Renselsestorsdag – godt dokumentert

Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da allerede en gammel tradisjon. I Jerusalem feiret man denne dagen to messer, en i kirkene for å markere slutten på fastetiden, og en på Golgata. I Roma ble den fram til 600-tallet feiret som markering av slutten på fastetiden, men i løpet av det århundret ble den omtolket til å hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av nattverden.

Feiringen av to messer på denne dagen spredte seg ut over hele kristenheten. Den første av de to messene tjente til å forsone de botferdige syndere som var blitt ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette (bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske navn.

Liturgi

Lucas Cranach den yngres skildring av fortellingen om Jesu siste måltid med disiplene skjærtorsdag, kvelden før korsfestelsen. Jesus skal da ha innført nattverden til minne over seg selv og som kirkelig sakrament. I dette protestantiske maleriet fra 1565 er apostlene framstilt som ledende reformatorer i samtida, mens forræderen Judas har «jødenese», gule klær og judaspengene på ryggen.

I kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires den først og fremst som festen for innstiftelsen av nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet.

Den liturgiske fargen for skjærtorsdag er rød i katolsk, og protestantisk liturgi, fiolett i luthersk og hvit i ortodoks liturgi.

I den katolske kirke feires også normalt oljevigselsmessen på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt som en særskilt messe i 1955, velsigner biskopen de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet av det kommende år. Dette skjer i bispedømmets domkirke, med bispedømmets prester til stede. Ved samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter.

I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme. I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert sitt apostelnavn.

Dagen innleder påskens hellige triduum,[1] til minne om de tre siste dagene før Kristi oppstandelse. Strengt tatt viser dette triduum til de tre dager Jesus lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.

(Fra Dags dato / Som dagene går)

Visits: 19