| Solveig Lystad, gift Johansen, f. 23.03.1916, d. 22.01.2000, med ballblom i favn. Faren, Parelius Lystad, var fra husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn. Bildet er tatt ca. 1955 og gitt av datteren Siv. |
(Publisert 17.03.25) Norges krigshistorie er først og fremst blitt viet mennene. Mindre kjent er det at blant motstandsfolkene var det også også mange kvinner som gjorde motstandsarbeid side om side med menn. Mange av disse kvinnene fikk verken medalje eller annen heder.
En av dem er Solveig Lystad (født 23. mars 1916 i Arendal, død 22. januar 2000 i Oslo). Hun var aktiv i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og satt både på Grini i Oslo og i Ravensbrück, Tyskland.
Solveig vokste opp med foreldre og tre søsken. Faren, Parelius Lystad, var fra husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn. Han var eldste sønn i en søskenflokk på ti.
Moren, Johanna Kristine Lystad, var fra Arendal. Hun var enebarn. Johanna Kristine giftet seg med Ivar Hagbart Johansen i 1957. Paret fikk datteren Siv (f. 1958).
Da Lystad reiste til Australia sammen med tidligere motstandsfolk i 1990, ble hun tatt ut fra paraden. Fordi «det ikke sømte seg» å ha kvinner med i en prestisjefylt parade på ANZAC-dagen som er 25. april.
Lystad kom til Grini i juli 1942 og ble fange nummer 3597. Hun jobbet som nykommer i vaskeriet.
HARD MEDFART FIKK HUN i Ravensbrück, med fangenummer 24139. Da hun ble frigitt, veide hun 36 kilo fordelt på sine 161 cm.
Lystad fikk i 1999 tilkjent erstatning fra Siemens på 5000 DM (da om lag 22 000 kroner) som kompensasjon for at hun under sitt krigsfangenskap arbeidet i Siemensfabrikken i Ravensbrück.
28. mars 2001, året etter at hun døde, kom erstatningen fra den tyske stat, den også på 5000 DM. Datteren Siv overførte umiddelbart beløpet til Norges Røde kors.
Pensjonert oberst Britt Tove Berg Brestrup brukte egne midler til å gi ut boka om Solveig Lystad i 2020; Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad.
Boka beskriver den introverte og tause kvinnen som mente hun bare gjorde det enhver ville ha gjort. Kvinnen som underkommuniserte sin egen krigsinnsats. Og som fikk Deltakermedaljen sendt i posten 50 år etter krigen.
Ingen seremoni, ingen reell hyllest av å drive den farlige motstanden som sendte henne til tortur, fangenskap på Grini og så til kvinneleiren Ravensbrück.
HUN BLE BISATT 27. januar 2000 fra Vestre Aker kapell i Oslo, med bare få personer til stede.
(Kilde: no.lokalhistoriewiki)
Views: 7