(Publisert 18.05.25) (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand) Med alt som trengtes på plass, ble det en super 17. mai-markering på verandaen til redaktøren med sin kranke rygg.
Ikke bare hadde han et fortreffelig selskap av familiær sort, men her på Nøtteløkka – noen steinkast ovenfor Storgata – hadde vi også selskap av lyd fra barnetoget og konserten til stedets eminente korps Soon Etter Frokost.
Ja, for å si det rett ut – som jeg i årrekke har skrevet om markeringen av nasjonaldagen vår: En dag som går inn i Minnenes bok. Og ikke minst for å minnes hvor heldige vi er. Vi som kan leve og bo i et land som vårt. Spesielt i et år som utenriks dessverre er sterkt preget av krig og uro. Og med fare for eskalering innenfor deler av det europeiske kontinent.
Russland-Putins angrepskrig mot Ukraina ser for øyeblikket ikke ut til å få en våpenhvile som var stilt i utsikt av både USA og Russland. Putin viste igjen sitt sanne jeg. Denne gang ved å gjøre om sin egen beslutning.
Sånn sett er Putin og Trump to alen av samme stykke. Og det eneste vi kan gjøre med det, er å tro og håpe at de har nære, kunnskapsrike rådgivere innenfor temaet krig og fred. Rådgivere som vet hvor skoen trykker og kan formidle dette på en overbevisende måte.
St.
Views: 0