(Publisert 08.06.25) (Kåseri) Noen av oss – ikke minst de som har spilt i korps – er såpass gamle at vi husker den årlige juni-dagen som hette Sangens og Musikkens Dag. Fem uker etter en ofte hustrig Nasjonaldag, da var det blitt merkbart varmere der jeg vokste opp midt i Norge.

Sola sto atskillig høyere på himmelen, og det var rett og slett en trivelig dag. Selv om det ikke var noe tog som på den 1. og 17. mai. Bare korps som tok noen runder i gatene. Og kor som sang så det klang i paviljongen i Byparken, på torget, utenfor gamlehjemmet eller hvor det måte passe dette året.

Men så forsvant dagen. Og hvorfor det da?

For oss som spilte i korps, enten det var skole- eller voksenkorps, så var jo juni måneden for å delta på STEVNER. Kretsstevner og distriktsstevner.

Jeg vil alltid minnes disse som trivelige greier en HELG eller LANGHELG innenfor den musikkretsen vi tilhørte. For eksempel – og artig nok – HELGE-LAND Musikkrets.

Jeg har nå sjekket på nettet, og der står at det «er (!) et årlig arrangement i Norge som feires 21. juni, inspirert av den franske Fête de la Musique. Det fremmer både sang og musikk som en del av kulturen.»