VÅRE TANKER GÅR NÅ TIL UKRAINA

(Publisert 24.02.22 . Oppdatert 18:39) (Av Svein-H. Strand) Noen dager går inn i verdenshistorien, og slår inn så sterkt at det også kvalifiserer til å bli en nyhetssak å nevne i det lokale univers. Dette er en slik dag og en slik sak.

Nattens Ukraina-invasjon og folkerettslige brudd er et overgrep som ikke har sin like etter 2. verdenskrig – og en mulig trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Regissert og gjennomført av en dyster russisk president som lener seg til en rådgiverstab av nikkedukker.

I direkteoverførte taler sammenfatter Russlands president Vladimir Putin Ukrainas lange historie og tilknytning til Russland etter eget forgodtbefinnende. Og han oppdaterer den på samme måte – til en situasjon som i dag angivelig rettferdiggjør en full invasjon, via “fredsbevarende styrker” i to østlige provinser.

Han vil avsette den styrende “juntaen” (!) og skifte dem ut med russiskvennlige. Som om ikke det er nok, retter han utvetydige trusler mot ethvert land som måtte blande seg inn i sakene.

Men prisen for invasjonen kan bli høy selv om vestens økonomiske straffetiltak holdes utenfor. Ukrainas forsvarsvilje – og forsvarsevne, til tross for manglende flyvåpen – er stor, og styrkene forberedt.

Falne russiske soldater, og ukrainske soldater og sivile, var betydelige allerede da natten ble dag. Og den russiske befolkningens motstand mot invasjonen kan vise seg å være større enn antatt. En invasjonshær som kommer hjem med hundrevis og kanskje opptil tusen falne, vil være en pris som selv presidentens tilhengere mener er for høy.

Men hvordan får man avsatt en president som Putin i et land som Russland? Hva med sviktende helse og dømmekraft?

Visits: 352