Alessandro og sønnen Wesley poserer for Lokalmagasinet.no i hjertet av gamle Son.

(Publisert 11.11.21) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Det er lenge planlagt, og snart skal det skje: Når dette året er slutt, da sier tidligere restauratør Alessandro Onorato (44) farvel til Son. Da skal han etablere seg med fast bopel i Telemark. Og der skal han opprette et aksjeselskap for å bygge opp sitt spennende prosjekt: En nettbasert turistportal. Ikke der, men i Sicilia hvor han har sin italienske hjemstavn.

Viktige føringer er på plass: Et romslig hus i Telemark der hele familien kan samles inne som ute, har han nylig kjøpt. Og boligen i Son regner han med kan skifte eier et stykke ut i det nye året.

Alessandros tidligere ektefelle Luisa Garofalo og deres to barn er allerede blitt for telemarkinger å regne; hjemmet sitt har de bare noen minutters kjørevei fra bygdesenteret Bø.

– LIKER Å LÆRE NOE NYTT

– Jeg liker å lære noe nytt, sier kokkeutdannede Alessandro. I over ti år drev han Ristorante 24 i Woldegårdens kjellerlokaler i Storgata. Både alene og sammen med Luisa.

– Mitt sosiale prosjekt, som ligger i bunnen for alt jeg vil og skal nå, det er å kunne være sammen med familien, sier han bestemt. Og speiler litt av hjemlandets kultur ved vårt kafébord på Solsiden.

Sønnen Wesley (17), elev på medie- og kulturlinja ved Drømtorp videregående skole i Ski, er også kommet til vårt treff.

Fem dager i uka kjører en snill mamma ham den lange veien til og fra skolen.

Å kunne avslutte utdanningen i Ski betyr mye for Wesley. Han satser på et yrkesliv i mediebransjen. Og en linje som denne finnes det ikke mange av i hele landet, kan han fortelle.

Snart har vi også fått selskap av yngstebarnet, Michelle (13). Hun går på skole i Bø, lærer nå om internasjonalt samarbeid, og er kommet for å være sammen med pappa og Wesley denne dagen i Son.

Hun skal fotograferes sammen med dem i det gamle Son-miljøet ved torget. Vel å merke med seg selv på bildene bare til privat bruk. Og slik ble det.

EN INTERNETTPORTAL FOR TURISTER

Så forteller Ale, som han gjerne kaller seg, om sitt prosjekt i Sicilia, nærmere bestemt på det lille stedet Segasta, fem mils vei fra Palermo. Bare ti minutter fra sjøen.

Sicilia er jo i utgangspunktet et av Italias fremste reisemål for turister, og i Segasta skal et feriehus restaureres og være base for nettportalen rettet mot turister.

Det blir en veiviser for mat, kultur, reiser og opplevelser. Portalen er planlagt å komme i drift i løpet av neste år.

Views: 494

OPPDATERT med bilder 09.11.21.

Bilder fra LM Arkiv hvis ikke annet er oppgitt.

Fra produksjonen av Birkelands sagnomsuste krydder-sursild og andre sildeprodukter. Trolig var ingen i verden raskere enn løkskrellerne hans.  (Foto: Bjørn Skovdal/Moss Avis, fra gamle Vestby Avis.)

Soons-ansjos og -gaffelbiter. Ogditto sardiner. Hva er nå dét? Ja, slik spør nok de aller fleste av dagens lokalbefolkning om du bringer temaet på bane. Og rart er vel ikke det, med tanke på at “den innfødte befolkning” er blitt i absolutt mindretall etter den store tilflyttingen gjennom de siste 15 år. Dessuten begynner det unektelig å bli mange år siden ansjos og gaffelbiter fra Soon Hermetikkfabrik var produkter som virkelig satte stedet på kartet.

Se bare om ikke selveste Charlie Chaplin i en av sine filmer spretter opp en boks med sardiner tydelig merket Soon. Det er i en scene ombord i et tog at komikeren inntar godsakene som reisemat.

Av journalist Asbjørn Kongsnes,

opprinnelig trykket i nedlagte Vestby-Kuréren, 1988.

Hver hermetikkfabrikk har sin hemmelighet. Og hvordan var det så med for eksempel den berømte ansjosen fra den bittelille bade- og kunstnerbyen ved Oslofjorden? En “hverdagsdelikatesse” fra Sons dominerende bedrift gjennom flere tiår.

– De forskjellige sorter krydder skulle stå til hverandre, og ingen spesiell kryddersort måtte stikke seg fram i smaken. Ansjos byr forresten på en lang rekke muligheter i framstillingsprosessen.

Dette sier den eneste som i dag kjenner skikkelig til hvordan det gikk for seg når denne gode spise så dagens lys, nemlig Odd Birkeland. Det var hans far, Hartvig Birkeland, som var ansvarlig for framstillingen av Soons-ansjos ved Soon Hermetikkfabrik. Med ansjos har det alltid vært slik at oppskriften er den enkelte fabrikks hemmelighet. I motsetning til sardiner, som produseres etter mer fastlåste resepter, understreker Odd Birkeland.

– Men hvilke kryddersorter benyttet din far i produksjonen av ansjos og gaffelbiter? prøver vi oss.

– Det spørsmålet kan du altså ikke få svar på, smiler han.

BYGGET I 1917

Soon Hermetikkfabrik lå ved brygga rett nedenfor tomta hvor Son Kro er i dag. Fabrikken ble bygget i 1917, og den første som drev den var var en mann ved navn Hurum. Som formann hadde han en svenske som het Lykke (Lycke?). Fabrikken var egentlig bygget for produksjon av sardiner, men med utviklingen fulgte også produksjon av ansjos og gaffelbiter.

Hartvig Birkeland kom fra Stavanger, og begynte ved fabrikken i slutten av 1918, som formann. Han var fagmann i bransjen, og ble senere bestyrer. Tilsammen var han knyttet til fabrikken i 43 år.

I begynnelsen av 1920-årene ble fabrikken ledet av en annen kjent mann i bransjen, Idsøe. Opprinnelig fra Stavanger, han også, men kom til Soon fra hermetikkvirksomhet i Koppervik. I begynnelsen av 1930-årene kom en ny eier, E. M. Nilsen Moe som da eide fire fabrikker, men fabrikken i Son var den eneste som drev med ansjos og gaffelbiter.

KOPERVIK-JENTENE

Med Idsøe fulgte det også kvinnelig arbeidskraft fra Kopervik. Den første tiden, fra 1923, jobbet Kopervik-jentene i Son bare i sommersesongen, men etterhvert slo flere av dem seg til på stedet. Mange ble gift i distiktet.

I brislingsesongen var det beskjeftiget fra 60 til 80 kvinner og menn ved fabrikken. Men om høsten og vinteren var det en fast stab på 18 stykker pluss noen hjelpearbeidere.

– Om sommeren var det utrolig mye overtid – så mye at det gikk på kreftene løs, forteller Odd Birkeland som begynte i fast arbeid under sin far som 16-åring.

– Fabrikken hadde også stor betydning for fiskerne i området. De leverte råstoff, og i en periode skal det ha vært syv notbruk fra Son og Kjøvangen igang. Ja, fabrikken fikk det fineste råstoffet av brislingen fra farvannene rundt Son. Når det ikke var nok, ble det supplert med større sild fra Gøteborg-distriktet. Denne gikk også til ansjos, såkalt apetitt-sild – renset ansjos, også kalt skinn- og beinfri. Pir i tomat hørte også til produksjonen.

I Stavanger-området lå sardinfabrikkene på rekke og rad, med Bjelland som den ledende. Men også Soon var så absolutt på bransjekartet.

Etter at Odd Birkeland i 1934 begynte i sin fars fotspor, utviklet han etterhvert sine egne oppskrifter.

ØDELAGT AV BRANN

Soon Hermetikkfabrik ble ødelagt av brann i 1964. Brannen oppsto i en stekemaskin for fiskekaker, og omkringliggende bebyggelse var lenge i faresonen. Heldigvis blåste vinden i en annen retning slik at katastrofen ble begrenset. På dette tidspunktet hadde forøvrig Oslo-bedriften Viking Canning Co. Ltd. A/S overtatt fabrikken.

Tilbake til de gylne hermetikkår:  – Det var en hektisk tid, forteller Odd Birkeland.

– Mye overtid og slit hørte liksom til dagens orden. Kvinnene måtte ha radar i fingertuppene for å skille brisling og sild.

Når det gjelder Viking Canning skal vi her bare kort nevne at bedriften hadde sine beste år i Son i årene 1965-1973. I 1978 ble det konkurs. Etter konkursen hjalp Odd Birkeland til med å sette igang produksjonen ved AS Westsild i Haugesund, etter at en annen Haugesund-bedrift, K. Kolbeinsen & Co. hadde levert råvarer til Viking Canning gjennom 20 år. Også der kom hans bransjekunnskap til sin rett når det gjaldt reseptene.

– De svenske sildebord er velkjente. Ærlig talt, Birkeland, har du smakt noe bedre?

– Jeg har ikke smakt så mye på svenske sildebord. Men på tale om Sverige og sildeprodukter, så solgte vi på Viking Canning i perioder opptil 400 kartonger sursild i uka. Og det var til et snevert område ved Gøteborg, svarer Birkeland kjapt og megetsigende mens intervjueren forsyner seg av hans eget sildebord. Birkeland var leder av sursildavdelingen ved Viking Canning i alle bedriftens år i Son.

Oppskriften holder han klokelig for seg selv, en får bare nøye seg med å nyte det hele. Det er en uforglemmelig gastronomisk opplevelse.

HVA ARNE HESTENES SKREV  I DAGBLADET

Les forresten noen utdrag av hva den verdenskjente Dagblad-journalist og feinschmecker Arne Hestenes skriver om om en viss krydderfilet i spesialsaus etter en resept av Odd Birkeland (Dagbladet 25. april 1974):

“I mange variasjoner hadde vi tidligere smakt kryddersild, men dette var en liten sensasjon for vår gane. Vi har testet denne silda på våre eksperter rundt om i vår redaksjon, og begeistringen er pyramidal.”

Og: “Tekstreklame eller ikke – denne silda kan man ikke smake seg til gjennom annonser!”

Skrev Hestenes blant annet.

Tilføyd 09.11.21:

Views: 1075

Illustrasjonsfoto: LM Arkiv

(Søndag 07.11.21) Presis og pålitelig statistikk er blant egenskapene ved WordPress som er til å omfavne. Ikke minst når det er hyggelige tall som kommer opp. Ja, redaktøren har i dag startet med det hyggelige – som er at Lokalmagasinet.no har et relativt stabilt besøk på rundt 3000 per dag, litt over og litt under.

Dette er tall som ender opp i en million eller mer, i et estimat på årsbasis. Et besøk som tilsvarer årsbeste for Lokalmagasinet på den gamle publisereren.

Og hvordan skal kontrastene leses og forstås? Et tilbakeblikk på «nye Lokalmagasinet» ble en tankevekkende reise – bare måneder bakover. Måneder preget av problemer og utfordringer med WordPress-løsningen vi hadde fått «i skreddersøm».

Det var liksom ikke måte på, spesielt når det gjaldt mobilversjonen av nettavisa. Egentlig var det rart at vi hadde besøkstall i det hele tatt – opptil 200-300 per dag.

En ekstern gjennomgang i mai sa rett ut at vi hadde en publiserer som ikke duger. Og i juni oppsummerte jeg med denne overskriften: En ny løsning blir løsningen.

En overskrift så sent som i august: Fortsatt litt ugreie med mobilversjonen. Det gjaldt lenkene.

Ikke før i september begynte det å lysne, sånn i det store bilde. WP-spesialisten Nordic Hosting kom inn som vertskap for teknisk drift, og tilførte prosjektet den nødvendige trygghet og forutsigbarhet.

Jeg avslutter dette tilbakeblikket med å minne – også meg selv – om at det ikke var før i slutten  av februar i år at «nye LM» kom på nett.

Den gamle publisereren lå med brukket rygg etter en serverkrasj i USA, og alle de over 8000 datafilene var tapt! Sikkerhetskopier kunne angivelig ikke hentes ut «bakveien» fordi de hadde en dårlig teknisk kvalitet.

Situasjonen var kort sagt slik at det kunne blitt slutten for en av de lengstlevende lokale nettaviser i landet.

Nå gjelder det å stå løpet ut. Helt ut. Det vil koste litt, og hvordan dette kan finansieres er noe vi ser på nå.

Ha en fortsatt god søndag!

Views: 327

(Søndag 24.10.21) Hei, her er vi igjen! Og neida – vi har ikke hatt noen dager med høstferie. Tvert imot, så har vi stått på og hatt mer enn fulle arbeidsdager. De siste dagene: Med betydelige utfordringer.

Utfordringene har kort sagt vært knyttet til det produksjonstekniske.

Eller om du vil: Summen av det å måtte arbeide med en ny PC og å mestre alle de sterke føringer som ligger i datamaskinen og innstillingene der.

Kanskje er det ikke noe teknisk område der endringene har vært så mange og har gått så fort som på dette som i det daglige kalles IKT – for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Redaksjonens laptop – av samme merke som den nye – var ikke eldre enn knapt fem år da den nylig takket for seg. Likevel har den nye så mange egenskaper og menyer for ulike valg, at et minikurs kunne vært på sin plass.

KONFIGURERT er den forsåvidt, som tidligere meldt. Men la meg si det sånn: Dét var åpenbart bare i det helt grunnleggende. Å få en ny PC i «Konfigurert 2»-modus er det vi har drevet med de siste dagene.

Utgangspunktet var og er at laptop-en er nettavisas produksjonsmaskin. Den skal som sådan samhandle med helt nødvendige redaksjonelle hjelpemidler, der ulike passord er – ja et nøkkelord.

Først og fremst gjelder dette vår primære epost-konto post@lokalmagasinet.com. («Dått-com» fordi det er en betalingstjeneste som gir full driftssikkerhet.) Pluss to andre epost-kontoer – redaktørens private og en for interne og eksterne tips med ulik dokumentasjon som vedlegg.

Ekstern hjelp var innen rekkevidde – i alle fall før helgen satte inn. Men kostnadene ville blitt uforholdsmessig høye for en oppgave som denne.  Valget ble derfor å bite i det sure eple.

Forhåpentligvis ligger det ikke mange sure epler til og venter. Men jeg avslutter med et beklagelig faktum: Konkurransen mellom de dominerende nettleserne Microsoft Edge og Mozilla Firefox arter seg mildt sagt ugreit for brukerne. Mer om det en annen gang.

Svein-H. Strand

Ansvarlig redaktør og utgiver

Views: 1112

(Søndag 10.10.21) Det var mye å sette seg inn i og mye til å misforstå. Og på lørdagskvelden fikk både redaktøren og vår nye laptop hvile. Men i dag løsnet det, og vår «Acer 2» er konfigurert – på det nærmeste. Det som gjenstår er ikke mer og ikke viktigere enn at det er innstillinger som kan gjennomføres i det løpende arbeid.

(Og besøkstallene flyr opp… Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)

Når det gjelder nettavisa, så har vi allerede etter kort tid hatt god nytte av samarbeidet med Nordic Hosting – fra hastehjelp med passord til gjennomførte og planlagte  synlige endringer.

I tillegg kommer tryggheten dette skaper i det daglige arbeid.

Høyere og mer stabile besøkstall reflekterer nok også at vi har løpende tilgang på profesjonell bistand. Variasjonene som registreres fra dag til dag har endret seg svært mye i løpet av kort tid, og det er nå snakk om variasjoner på et høyt nivå.

For de siste 7 dager ligger nå besøkstallet på 3864 i gjennomsnitt per dag.

Det er ny rekord på ukebasis, og framskrevet på årsbasis: Nesten 201.000. Men vi skal høyere.

WordPress-systemet genererer nøyaktig statistikk på et bredt nivå siden brukerne er alt fra næringsliv og handelsvirksomhet til private blogger.

Når det gjelder Lokalmagasinet.no finnes også annen statistikk enn besøkstall som er verdt å ta en titt på fra tid til annen.

Views: 379

Foto: Svein-H. Strand (nabo som kom litt forsent).

Sensommeren 2021:

Stikkord for denne mini-reportasjen: En hage. Gode naboer. En hagekonsert som premie i en inntektsbringende konkuranse arrangert av Krapfoss Hornorkester.

Spilte mange flotte marsjer:

Korpsets leder Per Berg – en ildsjel gjennom over 40 år, i korpset såvel som i musikkmiljøet i Moss.

Krapfoss Hornorkester, brassorkester forankret i bydelen Krapfoss i Moss – med instrumenter fra det forlengst nedlagte korpset i Son! (Bildet nedenfor.) Stiftet 1. februar 1945, debuterte i det offentlige rom 17. mai 1945 da Norge igjen var et fritt land etter fem år med tysk okkupasjon.

Vi benytter anledningen til å etterlyse noen som måtte sitte med dokumenter eller kunnskap – gjerne i form av muntlige overleveringer – om dette aller første musikkorpset i Son. Med i alle fall én synlig klarinett blant de 11 medlemmene (eller er det 12?) som lot seg avbilde denne dagen, var det jo å regne som et janitsjarkorps. Tid: En gang på 1930-tallet? 1. mai?

Views: 533

(Oppdatert senest 03.10.21 19:50) Berit E. Botnedal (bildet) har stilt et sentralt utdrag fra sin bok «På sporet av Alice» til disposisjon for Lokalmagasinet.no. Om da Wedel Jarlsberg-familien omstilte seg fra et liv i den store hovestaden og til den lille Hollenderstaden ved fjorden. Dette gjengis i sin helhet nedenfor.

Foto: Svein-H. Strand, 01.10.21

Familien Wedel Iarlsberg flytter fra Kristiania for å bosette seg i Soon hvor Georg nettopp har kjøpt en stor tomt med flott utsikt over fjorden. Det vil ta sin tid før huset står ferdig, så imens leier de husvære hos fru Langerud i Storgata. Datteren skal snart begynne på skolen, og en av kameratene, som hun ofte leker med om ettermiddagene, heter Alf og bor i meieriet, de er jevngamle.

Året etter flytter de inn i sitt nye hus, verken kona eller datteren til Georg har noensinne bodd i et så stort hus, tenk, to store stuer, romslig kjøkken og flere soverom og alkove i annen etasje. Alkoven er selvsagt beregnet på en tjenestejente, for det trenger en jo i et så stort hus til rengjøring og matlagning.

Verken Sigrid eller Ella forstår hvorfor Georg absolutt vil kalle eiendommen for Alicenborg, hva har «tante» Alice med det å gjøre? Men Georg er så hemmelighetsfull.

Familien stortrives, Georg har mange jern i ilden, blir valgt inn i mange komiteer og styrer. Han blir høyt respektert, og mange Soninger går til siden og tar av seg luen når han passerer. Georg derimot, vil gjerne bli betraktet som en av dem, men det skal mye til. Der er Soningene strenge, du skal ha røtter i flere generasjoner for å kunne kalle deg en EKTE Soning. Hvis du derimot oppfører deg som dem og forstår koden, får du til nød kalle deg Soning, men du blir aldri en EKTE!

Georg gjorde så godt han kunne, for eksempel sendte han gratulasjonstelegrammer til de fleste husstander, akkurat som sine sambygdinger, når det var bryllup, konfirmasjon eller andre begivenheter.

Man kan lett se for seg at de alminnelige Soningene hadde stor respekt for denne fine familien som hadde råd til å bygge et så stort og staselig hus.

Herr Wedel Jarlsberg var en beleven mann etter å ha reist mye i den store verden og vanket i elegante kretser før han giftet seg i 1907. Han kjente ministere og diplomater, snakket flere språk, og ikke minst hadde han dette ærverdige navnet. Nei, han var nok ingen «hvermannsen», men Soningene var vant til litt av hvert av originaler og kunstrere, så de taklet nok dette også.

Views: 617

Vi ligger dessverre litt på etterskudd med publisering – denne gang på grunn av problemer med redaksjonens ordinære PC. Det ble å finne fram en mini-pc som alltid ligger i reserve.

Denne er imidlertid ingen sprinter, for å si det sånn. Men vi kom da på nett og fikk unna noen løpende rutineoppgaver rundt økonomi i går. Bare ikke en oppdatering av Lokalmagasinet, på grunn av diverse basis-data som ikke ligger i mini-pc-en.

For ikke å forlenge denne historien mer enn nødvendig, så er vår ordinære PC akkurat nå oppe og går igjen.

Og på det såkalte styringspanelet i WordPress-løsningen ser vi at besøkstallet er på rekordnivå – i alle fall for «nye LM»: Godt over 5000 allerede ved 11:30-tiden.

Super start på en lørdag der det ligger en hyggelig og interessant nyhetssak og venter på å bli skrevet. Om en bok skapt i det nære og om det nære – men med sterke forgreninger langt utover dette. Følg med!

St.

Views: 472