Månadsarki: desember 2022

Historisk, Kulturminner

Johnnie and Kate – A LOVE STORY

 

 

 

 

 

 

(By Clare McComb) (Photo and editing: Svein-H. Strand) Johnnie Martin and Kate Iversen. I think we are looking at a love story here. Between a quiet english man who went to Eton and Oxford, but does not want an establishment career. Rather preferring to work building boats.

Johnnies parents have come to Norway for the salmon fishing many times.

And he goes to Soon – possibly to build his brother Georg’s boat with the Jac M. Iversen – and becomes Jac’s business partner. I think he is also British Vice Consul. even in 1908.

THEN HE MEETS Jac’s sister. They get married in England. Kate has to live within English upper class society where even the clothes are restricting, never mind all the rules.

In Soon she was free (I imagine) to swim and fish and live on a boat. Things in England are very different.

THE WAR COMES. Johnnie is British vice consul in Trondheim now, and children are born. Then Kate goes back to England, and they write many letters to each other which have survived until today…

At the same time Jac Iversen and George Martin, brother in law and brother, are becoming famous – so their stories are woven the love story…

This is how I see it.

IF WE CAN blow away the dust, we will see their story which is a beautiful one. And it will tell something quite deep about the relationship between Norway and England at that time.

ETTERORD:

Johnnie Martin (1884-1974) kan trygt sies å være den kjente båtbygger Jack M. Iversens glemte partner før konkursen rammet verftet i Son i 1926.

Sent på høsten i 2013 ble Johnnie så å si fløyet inn i Sons stolte båtbyggerhistorie – med en besøkende fra byen Durham i Nord-England. Det var Johnnie Martins barnebarn, historiker og frilansjournalist Clare McComb.

 

 

Views: 115

Aktuelt

EN GLØGG OPPFINNELSE

  

Han fant en gammel resept og fikk tips og råd fra en eldre kollega på Frogner. Nå er apoteker Are Egeland ved Apoteket i Son den eneste i Norge som lager essensen som brukes i den gamle norske juledrikken bisp. Den har røtter helt tilbake til 1700-tallet, da den var særlig populær blant embedsmenn og plankeadel. 

Reportasje: Svein-H. Strand og Sturla Strand (foto) 

Det ble lagt merke til da den nyetablerte unge apotekeren i Son i 2008 lanserte den opprinnelige norske varianten av julegløgg. Et produkt som bokstavelig talt var brygget sammen på laboratoriet i de bakre arealer ved Apoteket i Son, i den gamle Huitfeldtgården. 

Julesennepen var apoteker Are Egelands førstefødte på laboratoriet.  Siden da har Bisp’en vært et populært produkt på disken i det uavhengige apoteket fra midten av november hvert år. Side om side med Apotekerens Julesennep, Egelands førstefødte på laboratoriet.

Bisp-essensen er basert på kombinerte tinkturer (sprituttrekk) av tørket pomeransskall og kanel. Sent på høsten blir ”satsen” satt i det lille laboratoriet bak apotekutsalget. I månedsskiftet november-desember står så de første småflaskene til salgs i apoteket. Med etikett, varedeklarasjon og forslag til hvordan du tar essensen videre til ferdig drikk. 

TINKTURER MØTES

Vi var til stede en dag da tinkturene – væskene med smaksuttrekk – fra henholdsvis sitrusfrukten pomerans og kanel møttes for å bli blandet i den store kolben. 

Vi undres hvordan en ung apoteker som ble ferdig utdannet farmasøyt i 1997 fattet interesse for dette.

Et spørsmål fra en kunde var det som skulle til. Pluss interesse for den grunnleggende kjemi som ligger i farmasien og apotekerfaget, og altså at han hadde sitt lille laboratorium å gjøre det på.

Og se om han ikke også hadde en gammel tubefyller i metall som han kunne bruke som presse et visst sted i prosessen.

Han bare måtte legge i vei!

Are Egeland trekker fram en farmasibok fra apotekstudiet, med understrekinger for prosesser, tider, temperaturer og blandingsforhold som gjelder for tinkturer.

– Jeg synes rett og slett det er veldig morsomt, bedyrer Egeland borte ved den mørk brune væske med intens duft av, ja selvfølgelig Gammel Norsk Jul.

SPRIT MÅ TIL 

Vi skal her bare i korte trekk fortelle hvordan Bispe-essensen vokser fram mellom apotekerens fingre og glasskolber.

La det først som sist være klart at sprit må til. Skikkelig 66 prosent etanolsprit fra Arcus.

Spriten trekker ut de eteriske oljene fra pomeransskallet og kanelen, oljene som lager den mektige smaken og aromaen som ligger i bunnen av drikken, nær sagt samme hva du selv legger i den etter hvert.

Spriten får fem dager på seg til å trekke ut godsakene fra tørrstoffene. Videre dekanteres uttrekket og drogen presses, slik at alt eterisk blir med.

Etter to dager med kald lagring blir uttrekket filtrert: Vi har nå fått to nydelige tinkturer som videre kan blandes til Bispe-essens.

Hva ellers når det skal være kort: Jo, apotekeren har ikke gjort det enkelt for seg. Det som går med til den minste av tinkturene, kanelen, har han nemlig egenhendig håndraspet fra stenger. I timesvis.

VIDERE FRA ESSENSEN 

Egeland har ingen sterke anbefalinger til hvordan du skal lage selve drikken. Men han understreker at det i bunnen bør være et oppkok av appelsinskall, sukker og vann.

Etterpå står du fritt til å lage din egen, varme bispedrikk, som dine gjester kanskje husker deg for helt til neste jul. Styrkegraden i forhold til alkohol bestemmes av om du bare bruker rødvin eller velger å toppe den med et aromatisk brennevin (f.eks. rom eller konjakk).

En passende alkoholfri væske kan sikkert også brukes, selv om de gamle embedsmenn og plankeadel på slutten av 1700-tallet nok holdt seg til den sterkere varianten.

 FALSEN DRAKK DEN – I ETASJEN OVER?

– Mon tro om gamle sorenskriver Christian Magnus Falsen (bildet) nøt sin bisp i apotekets 2. etasje da han holdt til her i Huitfeldtgården for over 200 år siden, undrer apotekeren.

– Visste du forresten at gløgg, slik vi nordmenn drikker den, egentlig er en svensk oppfinnelse, spør Egeland før vi tar farvel.

Selve navnet, og da rimeligvis en urtype av gløgg, har imidlertid sitt opphav fra tysk: Glühwein, nemlig. En kan bli god og varm bare av ordet.    Foto: Fra no.wkipediaHerison Her i Son Vestby kommune portal startside havn kyst kultur kystkultur opplevelser Oslofjorden Akershus

Tidligere publisert i Herison.no

 

Views: 106

Aktuelt

5600 pendler til jobb i annen kommune – 5100 pendler inn til Vestby

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Vestby kommune har passert 18500 innbyggere. Tallet vokste i 1. kvartal med 141 personer, til 18431. Så mange som 5687 pendler til jobb i en annen kommune, ifølge byråets tall for 2020. Samtidig pendlet nesten like mange til jobb i Vestby: Ialt 5115 arbeidstakere.

(Publisert 30.07.21) (Republisert 08.12.22)

SSB-grafen nedenfor viser hvordan alderssammensetningen var for kommunens innbyggere i 2020. Som man ser, så er det de to aldersgruppene fra 45 til 54 år som til sammen er størst. Den relativt lave andelen som er i 20-årene (20-24 og 25-29), vil kanskje være en overraskelse for de fleste.

Tilbake til befolkningsveksten, så forventer SSB at den i Vestby «flater ut» de nærmeste årene.

Innbyggertallet vil i 2030 likevel ha passert 20 000, nærmere bestemt 20 134, forventer SSB.

Byrået har også sett så langt fram som til 2050. Basert på en framskriving av regionale og lokale utviklingstrekk i dag, anslås det at Vestby da såvidt vil ha passert 23 000 innbyggere.

I fjor ble det født 164 nye Vestby-borgere, 99 døde og 182 flyttet ut av kommunen.

«FOLKEKIRKEN» TAPER TERRENG

En stadig færre andel tilhører «folkekirken», altså Den norske kirke. I 2020 gjaldt det 64,9 prosent av innbyggerne i Vestby. 12,8 prosent var tilknyttet en annen religiøs trosretning, ifølge SSB.

Av innvandrere kommer de langt fleste fra katolskdominerte Polen, fulgt av Sverige. Som det understrekes i grafen nedenfor, så er det ikke en komplett oversikt SSB har satt opp. Likevel: Et representativt bilde, kjenner vi byrået rett.

 

Views: 1292

Aktuelt

2005: Omsorgsboliger uten branntilsyn

(Fra LM 23.10.05) (Republisert 08.12.22) Vestby er en av tre Follo-kommuner som ikke fører branntilsyn med omsorgsboligene sine. De to andre kommunene er Frogn og Ås, melder Østlandets Blad.

Årsaken er at kommunene som eiere ikke har oppført dem som særskilte brannobjekt, men som ordinære bygg.

– Først når dette skjer, vil vi begynne å føre tilsyn, sier brannsjef Terje Rosén ved Søndre Follo Brannvesen til avisen.

– VI HAR ÆRLIG TALT ingen oversikt over brannsikkerheten ved omsorgsboligene i de tre kommunene, sier Rosén.

Hans Kristian Rauand i eiendomsavdelingen i Vestby kommune vil ikke gi Østlandets Blad kommentarer til hvorfor omsorgsboligene i kommunen ikke er registrert som særskilte brannobjekt før ”han har satt seg nærmere inn i saken”.

SKI OG OPPEGÅRD har ført kontinuerlig oppsyn med omsorgsboligene i mange år, og brannsikkerheten er lagt på et betydelig høyere nivå enn det som kreves for andre typer bygg. Blant annet er alarm- og sprinkleranlegg på plass.

Det opplyser Knut Erik Martinussen, avdelingsleder for forebyggende arbeid ved Nordre Follo brannvesen, til avisen.

Views: 41

Aktuelt

Igjen: SLIK skal det skrives!

Til stede – som i uttrykket å være til stede – skal skrives i to ord, akkurat som å være på plass. 

Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse. 

Å tilstede er noe helt annet enn til stede. Tilstede er et verb (å tilstede) som betyr ‘tillate’, og som brukes lite i dag.

DET ER ALTSÅ ikke noe som heter å være tilstede. Derimot er det noe som heter å komme til stedet.

Oppsummert: Da A kom til stedet (f.eks. ulykkesstedet), var B allerede til stede. (Kilde Språkrådet)

 

Views: 115

Gamle bilder, LM 20 år

Navn funnet i gammel epost

(Publisert 07.12.22) Markeringen av LMs 20 års-jubileum i desember var på langt nær planlagt i detalj. Noe kom faktisk «rekande på ei fjøl». For eksempel mens redaktøren holdt på med noe annet redaksjonelt.

I en gjennomgang av de eldste og minst brukte av de i alt fem (!) epost-adressene vi disponerer, så dukket det opp en melding fra Liv Kolby.

Fra epostadressen til mamma Kristine Kolby skriver Liv: 

Hei!

Dere har kanskje fått svar for lenge siden på hvem det er bilde av utenfor Soon Manufaktur. Allikevel vil mamma prøve seg. Hun mener personene er (fra venstre) Finn Fredriksen, Rolf Jacobsen (Juffen), usikker på han med frakken, og den siste er han de kalte for «Ola Kimblad» – han bodde på gangen i Spinnerigården. Han bodde sammen med «Tor på Tomta» og moren hans.

Vennlig hilsen
Kristine og Liv i Løkka

Redaktørens svar må bli dette:

Hei igjen! Her har dere kanskje tatt redaktøren med buksa nede! For han kan ikke huske verken eposten eller at vi fra noen andre har fått – og publisert – disse navnene. 

Men mye er skrevet og lagt ut gjennom 20 år. Så det er selvfølgelig mulig. Og skulle det være sånn, så er det vel ingen som vil grine på nesa av at vi legger ut navnene en gang til.

Republisering av utvalgte saker jo blitt et markert trekk ved jubileet, ikke sant?

Vennlig hilsen

Svein-Harald Strand, LM-redaktør. Her fotografert som pressevakt en dag i Arbeidsdirektoratet.

 

 

Views: 46

Aktuelt

På nett igjen siden i går

(Publisert 07.12.22) Ja, da er vi på nett igjen, etter å ha ligget nede fra fredag kveld til tirsdag formiddag. Årsaken er at vi brått mistet tilgang til selve databasen under arbeid med å oppdatere en artikkel.

Lenke til redigeringsfunksjonene fikk vi på plass først om ettermiddagen, altså i går. Vi måtte da prioritere private oppgaver for resten av dagen. Men i forvissning om at telleverket på serveren viste hyggelige besøktall.

Takk til vår faste hjelper hos WordPress-spesialisten Nordic Hosting. Alltid rask, god og hyggelig samhandling der i gården – enten det gjelder feilretting eller noe som skal endres.

Red.

Views: 34

Debatt, Kronikk, LM 20 år, Presse

Ytringsfrihet: For sterkt for Instagram!

Under en gjennomgang og opprydding i LM-redaksjonens store bildebeholdning tok jeg i bruk nettsamfunnet Instagram. Der delte jeg enkelte utvalgte reportasjebilder fra egen produksjon.

(Republisert senest 06.12.22)

Dagen etter kom det opp følgende melding om et bilde fra sommerutstillingen på Son Kystkultursenter i 2013:

«Vi har fjernet innlegget ditt fordi det ikke fulgte våre Retningslinjer.»

Instagram har millioner av bruker fra mange ulike kulturer som deler bilder. Og regler må det selvsagt være.

Men å fjerne et reportasjebilde – og uten henvisning til konkret årsak – er et uakseptabelt sensurinngrep som ikke gagner noen!

Et bilde fra en utstilling med gjenstander og fotografier som dokumenterte ferie- og badeliv i Son på 30-tallet og fram til 60-tallet. En utstilling besøkt av tusener.

Det vakte stor oppmerksomhet da denne historien ble fortalt på redaktørens Facebook-side i 2018.

På høy tid at saken blir tatt opp med Instagram, som eies av Facebook…

Og hør dette: Nylig delte jeg her på Facebook en VG-reportasje fra Russland. Om grove overgrep mot fengselsinnsatte menn.

Et delvis sladdet reportasjebilde av nakne overkropper – og hender – ble for mye for «overredaktørene» på Fb.

I meldingen jeg fikk fra dem, kunne jeg krysse av for ett av flere ulike tilbakemeldinger: Om hvorfor jeg, eventuelt, var uenig i fjerningen.

Jeg valgte å krysse av der det sto at de ikke har forstått konteksten. Altså bildets sammenheng med de faktiske hendelser som VG-rapporterte om.

I et intetsigende svar som trolig var autogenerert sto det at de skulle se på saken en gang til, eller noe sånt.

Men ikke har jeg hørt noe mer, og samme kan det være. De har sikkert for mye å gjøre, de også…

Hva man deler av andres publiseringer på sosiale medier er selvsagt i dag også en rettighet som favnes av ytringsfriheten. Den må vi bruke – og forsvare når den er under angrep!

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

Views: 3129

Aktuelt, Lederartikkel, LM 20 år

ORD FOR DAGEN

(Publisert 02.12.2022) DA ER DAGEN KOMMET. Det er 20 år siden Lokalmagasinet.no – etter et halvt års samarbeid med Info Helgeland i Mosjøen – ble sluppet løs på intetanende internettbrukere her i det nære.

REDAKTØREN er den samme, og skriver fortsatt innlegg i «tredjeperson» når det trengs. Som nå. Han sitter vel og legger siste hånd på programmet for markeringen.

Tror du.

MEN SANNHETEN er at han, for det første, ikke stemplet inn på hjemmekontoret før sent i går ettermiddag. Sånn måtte det bare bli etter en dårlig natt med hans #RestlessLegs. Og etterpå: Diverse indretjeneste.

FOR DET ANDRE er han kommet til at jubileet kan og bør markeres enkelt og greit. Og at han på sett og vis har holdt på en stund allerede – med republiseringer merket #lm 20 først i tittelen, ikke sant?

SÅ HVORFOR IKKE fortsette julemåneden ut? Å ha vært i jubileumsmodus en måneds tid allerede, har faktisk vist seg å være litt fruktbart – i alle fall stimulerende – for redaktørens kreativitet. Om han skal si det selv.

NESTE JUBILEUM er rett nok allerede om fem år. Men la oss nå markere og feire LMs første milepæl fram mot jul og nyttår. I tillegg til jubileumsrelatert stoff, vil det selvsagt bli litt nyheter og reportasjer.

KANSKJE, men bare kanskje, skifter vi i løpet av måneden også utseende på noen av sidene. Men uten å skifte WordPress-tema. Om dette lar seg gjøre – og uten at det koster for mye – er noe vi vil vite i løpet av neste uke.

St.

Views: 44