Kategoriarkiv: Debatt

– Hele saken besynderlig

Foto fra 15. september. Siden da er avgrensningen mot Backes private areal t.v. fullført med beplantning hele veien. LM-foto: Svein-H. Strand
 

(Fra LM 26.10.12) (Republisert 20.01.24 og 15.01.25) Etter onsdagens oppslag i LM om Otto B. Backes gangvei forbi tidligere Son skole, har vi mottatt nedenstående kommentar fra Ivar Gudmundsen. Gudmundsen er leder i Soon og Omegns Vel, som ennå ikke har behandlet denne saken, og til daglig bygnings- og reguleringssjef i Ås kommune.

– Jeg registerer at både Vestby kommune og eieren av tidligere Son skole innser at det er søknadsplikt og krav til nabovarsling i forbindelse med tiltak som er i strid med gjeldende reguleringsplan. Dette burde ha vært innlysende, i hvert fall for Vestby kommune.

Det er bra at noen nå har tatt til vettet og fulgt norsk lov, selv om det er i seneste laget.

Hele saken med salget av Son skole uten omregulering er i det hele tatt besynderlig.

Ikke minst er det besynderlig at kommunen behandler de andre byggesakene på denne viktige og sentrale eiendommen som dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan.

Vestby kommune må være alene i landet om en slik håndtering av bygge- og plansaker, en håndtering som etter mitt syn må ligge utenfor plan- og bygningslovens rammer, og altså ulovlig.

Vestby kommune bør kunne opplyse om hvilken hjemmel man har til slike unntak fra loven.

25.10.12
Ivar Gudmundsen

Views: 71

Vestby-politikkens underlige verden

(Fra LM 22.05.19) (Republisert 22.04.24) (Leserbrev) Tiden har faktisk endret seg. Politikere som er på nett oppnår kontakt med velgerne der og da. På mandag ble vi vitne til at politiker Bente Marie Bakke for åpent kamera ble kastet ut av byggekomiteen for Solhøy omsorgsboliger. Personlig kjøpte jeg ikke begrunnelsen, som var: Representanten var for aktiv på sosiale medier.


Nå må vi bare ta innover oss at kommunikasjonen med omverden foregår nettopp der. Før i gamle dager skrev man leserinnlegg i avisene og ga intervju til journalister.

Politikere som deler sine synspunkter, det seg være lokalt eller rikspolitisk, samt litt småhyggelige innlegg av personlig karakter, får presentert seg på en annen måte enn dem som unnskylder seg med at dette tar for mye tid. Slike politikere blir man kjent med på en annen måte enn bare ved å treffe dem på en valgstand.

Det står virkelig respekt av denne damen midt i 70 årene som er så kunnskapsrik og dyktig, og som har sine meninger. Og det skulle jo bare mangle at hun ikke skulle fronte politikken til det partiet hun representerer!

 

Hun har også forstått å snakke til sine velgere og potensielle velgere der folket er. Det er mange som har mye å lære av henne, men i stedet kastes hun ut. Uverdig behandling!

Venstres leder syntes dette var en lei sak. Og ja, Bente Marie Bakke kunne jo være bestemt, men å kaste henne ut fra komiteen syntes nå ikke han var riktig.

 

Nei, Bente Marie Bakke har aldri fremstått som noen «happ dame», og godt er det. Hvis man bare skal omgås mennesker som er enig med «meg», ja da blir det stakkarslig.

Vi rettet oss litt opp i stolene da Bård Vegar Solhjell fra SV snakket direkte til Høyre og Fremskrittspartiet med budskap om at: Nå må dere «manne dere opp» og komme med en begrunnelse for hvorfor Bente Marie Bakke skal ut av byggekomiteen!

Høyres representant Pål Engeseth tror jeg ikke var helt bekvem med situasjonen, snakket heller om Høyres representant som av ulike årsaker ikke ønsket å være i komiteen. Men ingen begrunnelse for hvorfor Bakke skulle kastes.

 

Litt merkelig, egentlig, siden Høyre og Fremskrittspartiet sto bak. Men de trodde kanskje at innbyggerne ville forstå hele settingen når Høyres John A. Ødbehr, tidligere ordfører, også entrer talerstolen for å fortelle om hvor hyggelig og koselig det skulle være i en slik komité uten politiske «hatter», som han sa.

Jeg var stum av beundring for hva de skal og hva de tror de har kunnskap om, fra valg av vaskeservanter og oppover.

 

Likevel: Etter et par setninger datt Ødbehrs forklaring rett nedi byggegropa; det var visst noen lover og forskrifter som skulle vært ivaretatt av noen andre. Men pytt, pytt, er det så nøye? Vi koser oss i komiteen uten brysomme damer.

Fremskrittspartiets gruppeleder som sendte mailer og var like aktiv i sosiale medier som den de ville kaste, sa ikke et ord til saken. Kanskje det var noe spennende på Twitter!

 

Men han kom inn i komiteen og godt var nå det. Da hører vi ikke mer fra den kanten, for på sosiale medier skal man ikke være. Forstå dette, den som kan!

Dette var en klein forestilling, men stor honnør til Vestby kommune som nå sender kommunestyremøtene live og i opptak. For de av oss som er interessert i politikk og hvordan lokalsamfunnet styres, så må det nå presenteres saker som tåler syretesten, ikke bare snakk om valgteknikk – det er snart kommunevalg.

M. SKJERSTAD

Views: 52

SAVNES: Lesernes leserbrev!!

(Publisert 04.03.24) Bare så det er sagt: Det er lov å skrive leserbrev også til «nye» LM! Ikke et eneste leserbrev er kommet.

En status som er så dårlig at det kaller på redaksjonell omtanke og omtale.

Vi ser da bort fra pressemeldinger og andre «rundskriv» som på redigeringsleddet ofte merkes som Leserbrev.

Men kan det være sånn at vi har lagt det dårlig tilrette – ja, at det rett og slett er uklart – hvordan et leserbrev hit skal sendes?

I menyen ligger valget Kontakt. Trykker du på det, kommer det et ferdig oppsett for Melding til redaksjonen.

Vi ser at det har vært mange visninger på dette, men derfra har faktisk ingen ting vært sendt – enda en melding kan være så mangt.

MEN HØR: Lokalmagasinet.no har en epost-konto: post@lokalmagasinet.com. (Altså «dått-com» her. Fordi vi måtte, siden det er en betalingstjeneste fra Gmail.) Denne lenka  har vi nylig plassert i høyre sidestolpe.

Den ligger jo også i vanlig epost-modus på nettet, sammen med redaktørens ulike kontoer. Derfra renner det inn likt og ulikt nesten døgnet rundt.

Men ikke innlegg fra lesere. Skal vi gjøre noe med det?

Leserbrev – både debattinnlegg og generelle synspunkter om ting i tiden vil – som alltid hos oss – bli publisert på framtredende plass. Mellom nyheter og reportasjer – med overgang til en innside.

SETT I GANG med å skrive! Det er ytringsfrihet i landet vårt, så skriv om det som opptar deg – her i det nære eller i det store bildet.

Stoff som kommer inn til oss blir rutinemessig gjennomgått før publisering. Også leserbrev.

Dette er vel å merke en kvalitetssikring med tanke på det rent språklige – pluss med et øye til presseetikken vi er underlagt som redaktørstyrt medium.

SVEIN-H. STRAND LM-redaktør

Redaktøren.

 

 

Views: 82

Bra for turister – bra for ALLE

Son har et betydelig potensial for turisme hele året, påpekte artikkelforfatter Hans Chr. Aakre, som gikk bort i 2016. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)

(Fra LM 17.09.12) (Republisert 09.02.24) I kraft av sin beliggenhet kan Son definitivt bli Oslofjordens hovedsete for sommerturisme, men da bør nok ordføreren jakte helt andre egenskaper enn bystatus. Da må ordføreren planlegge også for resten av året. Son som et tivoli – som åpner i mai og stenger i september – vil ikke generere turisme. Som i Drøbak, har Son galleri og spisesteder åpne hele året. Faktum er at ordføreren kommer langt om han feier foran den kommunale døren. Her er noen forslag:

♦ Bruk utgravningene på Labo og Son torg/Kiwi-parkeringen som konkrete utgangspunkt for historisk utstilling av utviklingen i Son, inkludert slippen i Glenneparken og båtbyggerperioden.

♦ Minneparken kan knyttes opp til tyskernes landgang på torget 9. april 1940, sprengningen av oljetankene på Laksa og krigens utvikling i distriktet.

♦ Siren Sundbys flotte OL gull er det heller ingen grunn til å forbigå  i stillhet.


HØLENBRUA OG HØLENSELVA

I tillegg til private initiativ innen kunst og sport (ridesenter) ligger jernbanesporet og Hølenbrua og ber om å bli bilfri sykkelvei. Fra Hølenbrua er det god utsikt til Hølenselva, med en orientering om elvas historiske rolle.

Havna vil være av avgjørende betydning dersom Son skal bli hovedsete for sommerturisme.

♦ En avgjørende forutsetning for havnas vedkommende er at ordføreren omplasserer ledelsen til kontorjobb i rådhuset, og at B-brygga flyttes til Laksalandet.

♦ Stikkord ellers: – Bru fra foran Son havn nord som knytter sentrum til småbåthavna (jfr. Nye Son havn). – Tilrettelegging for sportsfiske i samarbeid med Fylkesmannen (forbudt i elveoset). Båtutleie av kombinasjonsbåter seil/ro/motor.

PLASS FOR BOBÅTER

Plass for bobåter i gjestehavna utenfor sesongen. Bebodde båter skaper lys og liv i en ellers stille havn og sentrum. Med dagens mangel på boliger er bobåter et lite supplement som kommunene enkelt kan tilrettelegge for. Jeg har selv bodd i båt i flere år og det gir en flott nærhet til naturen, og så sover du såå godt om bord! Gjestehavna bør av samme grunn naturligvis være vinteråpen, som den alltid var før vi fikk ny havnesjef.


ØYENE EN UBRUKT RESSURS

I turistsammenheng er øyene utenfor Son en ubrukt ressurs som kan utnyttes med en badebåt som går kontinuerlig på fine dager. Tilrettelegging for fortøyning langs hele østsiden av Sauholmen vil trekke besøkende – og være enkelt å legge til rette for.

Sist – men ikke minst – bør gjesteavgiftene sees over. Dagens avgifter er relativt billigere jo større båten er. Dessuten bør det erindres at båteierne legger langt mer igjen i land enn det kommunen tar inn i gjesteavgift.

FJORDFISKET – ET PARADOKS

Den store (for stor?) jobben for utvikling av turisme hele året, og ikke bare i Son, er forbud mot yrkesfiske i Oslofjorden nord for Færder. Det er et paradoks at Kystvakten overvåker Barentshavet mot overfiske, mens Oslofjorden kontinuerlig fiskes på en minimumsbestand.

♦ Med en sterk sei- og torskestamme i fjorden åpner det seg et stort marked for turistfiske, som generer mye større inntekter for hele reiselivsnæringen enn dagens fiskesalg. Yrkesfiskerne vil få nye oppgaver som fiskeforvaltere, oppsynsmenn og veiledere for turistfiske. 

Omstilling er tidens mantra. Utfordringen er å ta omstillingen i gode tider.


♦ Ordføreren må ha lykke til med sitt turistprosjekt i Son. Det er viktig å huske på at det som er godt for turistene øker livskvaliteten for de fastboende. Dersom tidligere ordfører Tom Anders Ludvigsen hadde hatt samme målsetting, ville kommunen ikke byttet ut Snøhettas planer med kommunens spesialrådgiver Roald Haugbergs fantasiløshet.

HANS CHR. AAKRE

Views: 86

Om å selge strøm og å selge poteter

(Fra LM 17.04.22) (Republisert 04.01.24) Interessant kronikk i nettavisa forskersonen.no. Lenka har fram til i dag vært å finne i LM-menyen under menypunktet Debatt.

Men siden påsken 2022 ligger an til å bli en av de kjøligste på lenge, så flytter vi lenka hit. Her vil den nok få noen flere LM-lesere enn der den lå.

Kronikken er skrevet av professor i finans, Espen Gaarder Haug, handelshøyskolen ved NMBU.

(Ill.foto: LM Arkiv/stock.exchng)

 

Views: 59

Valgkrøll: Mosjøen kontra Vefsn

Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen / Info Helgeland)

(Publisert 21.10.23) Hvis man går inn på den offisielle statlige valgportalen valg.no og slår opp på Mosjøen for å finne informasjon om valglokaler og åpningstider i byen, så finner man ingenting.

Man kan ikke søke etter Mosjøen, bare Vefsn.

Til og med adressen til kommunen/rådhuset er feil; der står det 8657 Vefsn, mens det riktige skal være 8657 Mosjøen.

Kanskje det er på tide å rydde opp og kalle Vefsn kommune for Mosjøen kommune?

[10.09.2023] (Av Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)

TILTREDES. Svein-H. Strand, født og oppvokst i byen midt i Norge.

 

Views: 87

Hva vil politikerne med Son?

– Styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern, mener Trygve G. Nordby – her fotografert som 17. mai-taler i Son.

Nordby har bl.a. arbeidet som rådmann i Oppegård kommune, men er mest kjent som tidligere UDI-direktør og som generalsekretær i Norges Røde Kors.

(LM-foto: Sturla Strand)

(Innlegg fra LM i 2004) (Republisert 18.03.23 og 10.09.23 med forfatterens samtykke)

Av Trygve G. Nordby, Son

I en artikkel i Lokalmagasinet.no gjør regionforsker Vidar Vanberg seg noen betraktninger om befolknings-utviklingen i Son frem mot 2010. Han viser at eksisterende utbyggingsplaner vil kunne gi en befolkningsvekst langt ut over det som regnes som sunn utvikling.

Det er tankevekkende lesning. Ikke at Son kommer til å vokse. Som en del av hovedstadens utvidede arbeids-, bolig- og fritidsområde vil mye komme til å skje i Son. Det tanke-vekkende, og bekymringsfulle, er at tempoet ser ut til å bli svært høyt samtidig som det er vanskelig å se hva Vestbys politikere egentlig vil med Son.

Det kan være nyttig å komme med en egenerklæring her for ikke å bli parkert som museumsvokter, slik Son Leksikon karakteriserer en «Bevare-meg-vel-soning» som en som sier: «nå-bygger-vi-ikke-et-hus-til-før-vi-får-en-hehetsplan». Derfor følgende egenerklæring:

Jeg tilhører dem som faktisk ønsker en utvikling i Son, nå og for fremtiden. Jeg mener at styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern. Og jeg hilser både nye boliger, forretninger og overnattingsmuligheter velkommen.

Men jeg, og mange med meg, ønsker denne utviklingen på en måte som ivaretar miljøkvaliteter, kulturtradisjoner og estetikk, og som gjør noe med den elendige trafikk-situasjonen i Son. Dette klarer ikke politikerne i Vestby å overbevise meg om at de har kontroll på.

Jeg ser ikke forankringen. Jeg ser ikke helheten. Jeg ser ikke styringsviljen. Jeg ser ikke de konkrete tiltakene som signaliserer hvor man vil hen.

For mange ble «Prosjekt Son» i 2002-2003 et gjennombrudd som bar bud om vilje til godt forankret og styrt utvikling. På bakgrunn av innspill fra arkitektfirmaet Snøhetta samarbeidet kommunen med velforening, næringsforening og lokal-samfunnet for øvrig, og kom til enighet om visjoner og planer for Son sentrum.

Politikerne ble gitt et enestående tillitsvotum. Nå er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvordan denne tilliten er forvaltet.

Som medlem av prosjektgruppen, på vegne av Soon og Omegns Vel, ser jeg med stigende forbauselse at ledende politikere nå skyver enigheten om «Prosjekt Son» foran seg når det gjelder enkeltprosjekter, løsrevet fra helheten.

Det man fikk med seg Son-samfunnet på, var planer om fortau, trafikksikring, beplantning, opprustning av torget osv. Samt en skisse til planløsning som understreket miljø, kulturtradisjoner, småbypreg osv. Blant annet for Son havn nord.

Nå plukkes enkeltelementer ut av sammenhengen, forseres foran trafikksikrings- og miljøtiltak, og blåses opp ut over de dimensjonene det var felles forståelse for. Den forankringen og støtten man sikret seg i prosjektgruppen og i folkemøter hvor planene ble presentert og mottatt med til dels stor begeistring, er man i ferd med å skusle bort.

Dette er alvorlig. Men det behøver ikke være for sent å snu. Det er fortsatt svært viktig å få en skikkelig kvalitetssikring av det som skal skje videre, også i forhold til prosjekter som allerede har fått klarsignal.

For å sikre en videre utvikling av Son til gamle og nye innbyggeres beste, bør det legges til rette for og inviteres til en åpen prosess som, uavhengig av utbyggingsinteresser, kan utforme føringer og minimumsstandarder for så vel kommunen som private utbyggere.

Med alt som nå vil skje bør det utformes en godt offentlig forankret «planleggingsguide» som konkret beskriver hva som må gjøres fra og med 2005 for å få det Son vi ønsker i 2020.

I disse planforutsetningene bør det for eksempel defineres et tak for årlig vekst og rekkefølgebestemmelser. Alle faktiske forhold rundt samlede trafikk- og miljøkonsekvenser av ulike utbyggingsinitiativ må frem i lyset.

Nødvendig infrastruktur må være på plass senest på det tidspunkt nye prosjekter tas i bruk.

I praksis må det bety at hver gang taket for vekst i bolig-utbygging eller trafikk nås, må nye prosjekter vente inntil man på ny har sikret balanse mellom folketall, turisme, miljøtiltak og infrastruktur. Kommunens politikere må så følge opp dette i løpende planvedtak.

Videre bør det settes som et minimumskrav for videre detaljregulering og detaljutforming av sentrale utbyggingsprosjekter (også de som allerede er vedtatt) at utbyggerne viser sine planer i tredimensjonale modeller som plasserer planlagt bygningsmasse og veier i terrenget. Først da kan man være helt sikker på at estetikk, kultur og trivselskvaliteter kan ivaretas i de vedtak som skal fattes.

Mitt beste råd og sterke ønske til Vestby-politikerne er: Sørg for forankring i lokalmiljøet, gi oss sikkerhet for at dere har styringen på det som skjer, hold oss informert – og fortell oss hva dere vil med Son!

Trygve G. Nordby

Views: 154

Fordeler ved å ha bystatus

(Publisert 02.08.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) I sosiale medier spørres det om hva som er fordelene ved å ha bystatus. Dette med henvisning til LMs artikkel «Gi Son bystatus nå da!» https://lokalmagasinet.no/?p=9396.

Fordelene burde kanskje være åpenbare for de fleste, men jeg har googlet litt og funnet blant annet dette – fra Kommunal Rapport 05.09.1997:

«Å ha bystatus gir ingen fordeler eller flere penger fra staten. I de fleste sakene med ny bystatus er det næringslivet som er drivkraften, og bystatusen blir brukt i markedsføringen av stedet. Men Askims ordfører Hans Jacobsen mener det også har hatt andre effekter.

Bystatus en døråpner
– Vi var først ute med å få bystatus da dette ble fritt, og derfor fikk vi mye positiv omtale. Jeg mener bystatusen har vært en døråpner. Vi får være med i Østfold byoffensiv, vi blir hørt, spurt og nevnt mer, sier Jacobsen, men legger til at dette er en følelse han har og at målbare resultater ikke finnes.

Han mener kommunen kan opptre med mer tyngde, og at det er større aktivitet rundt Askim.

Etter Askim fulgte nye byer på rekke og rad. To kommuner har til og med fått to byer. Bamble kommune har fått Langesund og Stathelle, og Karmøy har fått Skudeneshavn og Kopervik.»

Og så dette – fra Store norske leksikon:

«Bystatus er en status som ved lov tidligere ble gitt tettbygde steder, som enten kjøpstad eller ladested, og som innebar særlige privilegier som for eksempel retten til å drive handel.

Med innføring av formannskapslovene i 1837 ble det adgang for at steder med formell bystatus kunne danne egne lokaladministrative enheter, bykommuner, og bli styrt etter formannskapsloven for byene.

Fra da av ble begrepet bystatus i første rekke knyttet til kommunale enheter som var styrt etter by-formannskapsloven.

Fra 1996 er det ikke lenger noe formelt skille mellom by- og herredskommuner, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler derfor ikke lenger noen kommune bystatus. Dette er overlatt til kommunene selv.»

Views: 102

Gi Son BYSTATUS nå da!

(Publisert 25.07.23) Bydebatten i 2012 tok åpenbart mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høringrunde om bystatus for Son kan ikke være noe tabu blant virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale, nå i 2023! Spesielt ikke nå i et valgår!

Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – og det ble bare trist. At opposisjons fremste representanter møttte ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.

AVISENE FULGTE forutsigbart opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet – at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.

Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, var inne på at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» hadde en befolkning på ca 1200.

Men hør: Det er i dag rundt 6000 mennesker som sokner til det som bl.a. i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Dette er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.


Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn.
(LM-foto: Svein-H. Strand)

ET EKSEMPEL: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med. Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder».

Son by som en liten enklave etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som er gått ut på dato. Og dét allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune i 1965. Her fantes det bokstavelig talt ikke rom for utvikling!

Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter har lagt et godt grunnlag for å ta ut videre. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å møte innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.

EN HØRING kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side. Selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.

Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av vår nabokommune Moss…

 

IKKE EN HELT NY TANKE

Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.

Det fantes tanker om Son som del av en storkommune langs kysten til Drøbak. Å bli en selvstyrt del av Moss – altså med egen bydelsforvalting – var er et interessant alternativ.

DET NYE VAR at vi hadde fått en ordfører med blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.

Daværende ordfører John A. Ødbehrs innspill til administrasjonen hadde bare den irriterende haken at den ikke var forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.

Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet, der det ble mer enn antydet at en by i Vestby kommune eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!

INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING!

Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.

Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!

Da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.  

 

SVEIN-H. STRAND
LM-redaktør
     

 

 

Views: 300

Vi HAR satt oss inn i IKEA-saken, ordfører!

(Publisert 27.06.23) (Leserbrev) Av Guro Randem Hensel, kommunestyrerepresentant og lokallagsleder, Vestby Senterparti
I artikkel i Vestby Avis den 21. juni sier ordfører Tom Anders Ludvigsen at det hadde vært fint om kritikerne til utbyggingen på IKEA jordet «gadd» å sette seg inn i hva dette egentlig dreier seg om. Videre mener han at mye av kritikken som har kommet etter siste kommunestyremøte begynner å bli «pinlig».

 

Reguleringsplanen for IKEA ble vedtatt i juni 2015. At det å sette seg inn i saken kun dreier seg om å forstå at denne reguleringsplanen fortsatt er gyldig, er jeg ikke enig i.

Da IKEA ikke ville bygge, vedtok kommunestyret i mars 2019 at det startes umiddelbart en begrenset rullering av kommuneplanen med sikte på å tilbakeføre «Ikeajordet» til LNF. Samtidig bes rådmannen fremme sak om bygge- og deleforbud for samme område.

Plan- og miljøutvalget vedtok i april 2019 bygge- og deleforbudet, mens den umiddelbare rulleringen av kommuneplanen ikke skjedde.

I juli 2021 informerte kommunen på sin nettside at det er startet opp planarbeid for å oppheve reguleringsplanen for IKEA. Dette fordi det ble vurdert mer hensiktsmessig å oppheve reguleringsplanen enn å foreta en begrenset rullering av kommuneplanen for å tilbakeføre IKEA-jordet til LNF (Landbruks- og næringsformål).

Høringsfrist på dette var 15. juli 2021, men reguleringsplanen ble ikke opphevet. Når IKEA så kommer på banen i forbindelse med høring på ny kommuneplan, kan arealet utvikles i henhold til den gjeldende reguleringsplanen.

Selv om vi har brukt mye tid på å sette oss inn i IKEA saken, er vi kritiske til at IKEA-jordet skal bygges ned og gå fra produktiv matjord til handlesenter. IKEA-jordet ble ikke tilbakeført til LNF slik kommunestyret vedtok. Reguleringsplanen ble ikke opphevet som varslet.

Uavhengig av dette mener vi i Senterpartiet at det er bedre at jorda får lov å ligge der den er. Jordflytting er mulig, men det er mange faktorer og forhold som skal ivaretas i prosessen for at det skal bli vellykket. Det er også noe de faglige ekspertene påpeker, ikke bare at det kan gjennomføres.

IKEA og annen næring er velkommen til Vestby, men på andre arealer enn dyrka og dyrkbar mark.

Selv med god innsikt i saken, mener Vestby Senterparti at det i 2023 blir helt feil å bygge ned dyrka mark til fordel for et bilbasert handlesenter. Dette til tross for en gyldig reguleringsplan. Vi synes ikke det er pinlig!

Views: 60

Ytringsfrihet: For sterkt for Instagram!

Under en gjennomgang og opprydding i LM-redaksjonens store bildebeholdning tok jeg i bruk nettsamfunnet Instagram. Der delte jeg enkelte utvalgte reportasjebilder fra egen produksjon.

(Republisert senest 06.12.22)

Dagen etter kom det opp følgende melding om et bilde fra sommerutstillingen på Son Kystkultursenter i 2013:

«Vi har fjernet innlegget ditt fordi det ikke fulgte våre Retningslinjer.»

Instagram har millioner av bruker fra mange ulike kulturer som deler bilder. Og regler må det selvsagt være.

Men å fjerne et reportasjebilde – og uten henvisning til konkret årsak – er et uakseptabelt sensurinngrep som ikke gagner noen!

Et bilde fra en utstilling med gjenstander og fotografier som dokumenterte ferie- og badeliv i Son på 30-tallet og fram til 60-tallet. En utstilling besøkt av tusener.

Det vakte stor oppmerksomhet da denne historien ble fortalt på redaktørens Facebook-side i 2018.

På høy tid at saken blir tatt opp med Instagram, som eies av Facebook…

Og hør dette: Nylig delte jeg her på Facebook en VG-reportasje fra Russland. Om grove overgrep mot fengselsinnsatte menn.

Et delvis sladdet reportasjebilde av nakne overkropper – og hender – ble for mye for «overredaktørene» på Fb.

I meldingen jeg fikk fra dem, kunne jeg krysse av for ett av flere ulike tilbakemeldinger: Om hvorfor jeg, eventuelt, var uenig i fjerningen.

Jeg valgte å krysse av der det sto at de ikke har forstått konteksten. Altså bildets sammenheng med de faktiske hendelser som VG-rapporterte om.

I et intetsigende svar som trolig var autogenerert sto det at de skulle se på saken en gang til, eller noe sånt.

Men ikke har jeg hørt noe mer, og samme kan det være. De har sikkert for mye å gjøre, de også…

Hva man deler av andres publiseringer på sosiale medier er selvsagt i dag også en rettighet som favnes av ytringsfriheten. Den må vi bruke – og forsvare når den er under angrep!

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

Views: 3131

Ordfører fikk ikke dokument-innsyn

(Fra LM 27.01.12) (Republisert 11.11. 22) (Reporter Svein-H. Strand) – Som ordfører så jeg faresignalene for Vestby Næringsselskap AS og datterselskapet allerede i 2010. Men jeg fikk ikke innsyn som kunne gi et konkret grunnlag for å gripe inn fra eiersiden, sier John A. Ødbehr (H) til Lokalmagasinet.no. – I dag er jeg både skuffet og sjokkert, tilføyer han.

♦ Ødbehr ser en rekke feil han mener er årsaken til den dramatiske økonomiske situasjon de to kommunale selskapene er kommet i. Han nevner på strak hånd:

– Ingen informasjon om den økonomiske ubalansen som hadde bygget seg opp.

– Ingen signaler til eier om den løpende utvikling.

– Ingen helhetlig strategi for morselskapet og datterselskapet.

– Ingen risikoanalyse.

– Ikke levering av forventede tomtesalg.

– Ikke utarbeidelse av likviditetsbudsjett.

– Ikke utarbeidelse av investeringsbudsjett.

– For lite samarbeid med kommunens administrative og politiske ledelse.

BRUDD PÅ AKSJELOVEN?
Kommunale selskaper er underlagt samme lovgivning som den som gjelder for andre aksjeselskaper, med et stort ansvar for styreledere og daglige ledere. Med så mange unnlatelsespunkter som du nevner, ligger det noe inni dette som kan være brudd på aksjeloven?

♦ – Det er det for tidlig å si noe om.

– I dokumentene til formannskapets møte mandag står det at administrasjonen fikk vite om den alvorlige situasjonen «underhånden» 5. desember. Er det slik å forstå at det var et rykte eller tips som nådde rådhuset?Nei, det var et notat fra ledelsen i morselskapet.

♦ – Og når ble du orientert?

♦ – Det skjedde samme dag, og da reagerte den administrative og politiske ledelse svært raskt, som dokumentene viser. 

LUDVIGSEN HELT UTE
– Der går det også fram at engasjementet som prosjektleder i datterselskapet Vestby Fjernvarme AS skulle inndras fra 1. januar. Prosjektlederen, Tom Anders Ludvigsen, gikk jo av som styreleder i morselskapet, i protest mot deg, i november i fjor. Kan du bekrefte at han ikke lenger har noen tilknytning til de to selskapene?

♦ – Ja, når prosjektlederstillingen nå er borte, så har han ingen oppgaver i eller for selskapene.

– Betyr det at din forgjenger i ordførervervet står uten fast arbeid?

♦ – Det vet jeg ikke.

Views: 75

Lar deg SNAKKE LENGE – men skriver lite

(Fra LM 30.09.10) (Republisert 08.11.22) Når lokalavisene ringer – ikke for å samle opplysninger til en komplett reportasje, men for å oppfylle tilsvarsretten – da vet du straks at de har strukket kjølen til en negativ sak om deg. Og de lar deg gjerne snakke lenge, men skriver lite. Deretter legges du som åte til gribbene i kommentarspaltene på nett – uten at noen ringer deg om «tilsvarsretten».

(Ill.foto: LM Arkivstock.exchng)

INNSENDT til Moss Avis:

Jeg ber om at dere snarest publiserer dette tilsvaret til Rolf Larsens innlegg hos dere den 15.09.10, som jeg først i dag (natt) kom over på moss-avis.no. Jeg ber om at innlegget tas inn både i nettutgaven og i papirutgaven, og legger da til grunn at jeg antar Larsens innlegg har stått begge steder.

Mvh
Svein-H. Strand
Lokalmagasinet.no
Tlf. 64 95 73 48


På ytringenes «mentale skylapper»

Jeg ser først i dag 24.09. at Rolf Larsen, Son, i et innlegg i Moss Avis 15.09. har tildelt meg «mentale skylapper» med mer. Dette for at jeg som LM-redaktør angivelig ukritisk tar inn hva som helst av kritikk mot kommunale tjenestemenn.

For å gjøre gjengivelsen av klagesangen kort, så nedgraderer han meg også faglig, og gjør meg alt i alt til en syndebukk for elendet med at havnesjefens båt ble senket.

Dette er vel å merke et leserbrev. Altså ikke lagt inn via nettutgavens selvbetjening, men berørt av redaksjonell menneskehånd.

JEG HAR VÆRT så lenge i pressen at jeg tør si dette er en lokal urimelighetshøydare i sin sjanger. Så overdrevet at det bare er til å bli opphisset av en liten stund.

I den grad jeg fortsatt er fortørnet, er det over at Rolf Larsen uvennligst ytrer seg såpass om meg et annet sted enn i LM. Og bare der.

En praksis som i tidligere tider, ikke minst tider da jeg selv var ansatt i avishuset, var et tabu. Velkommen med kritikken din til oss også, Larsen, og så får du følge med på fortsettelsen.

Med det samme: Når det gjelder avishusets ansvarlige redaktør Pål Enghaug, Son, viser jeg til mitt åpne brev, med faglig interessante og relevante spørsmål, som er publisert i Lokalmagasinet.no. BM. Svar imøteses.

OG LYKKE TIL med årets utgave av graveprosjektet Kommunalreportasje Vestby. En internt spennende og prestisjefylte konkurranse innenfor Østfold Journalistlag.

Et prosjekt som for Moss Avis sin del i noen grad også har bestått i å slå inn åpne dører i Vestby rådhus, ifølge min pålitelige informant. Som jeg selvsagt beskytter.

Hva med å la det drysse litt også fra hverdagsgraving i kommunalreportasjen fra Vestby kommune generelt – og Son spesielt? Og gjerne med litt sunn – og for begge parter sikkert også litt lærerik – turnus blant reporterne.

Svein-H. Strand
LM-redaktør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Views: 69

Møteplass, handleplass, festplass

Fra åpningen av «Middelaldertorget». (Illustrasjonsfoto: LM Arkiv / Svein-H. Strand)

(Fra LM 22.11.12) – Soon og Omegns Vel støtter forslaget til opprusting av Son torg, men ønsker minst mulig parkering på denne unike plassen i Son. Det framgår av en uttalelse fra velleder Ivar Gudmundsen til Plan- og miljøutvalget. Torget bør først og fremst være en møteplass, handleplass og festplass for tettstedet, påpekes det. Uttalelsen gjengis i sin helhet nedenfor.

Soon og Omegns Vel viser til sak som skal behandles i plan- og miljøutvalget 26.11.2012 om opprusting av Son Torg. Planforslaget er utarbeidet av Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS og tar hensyn til kulturminnene som er funnet på torget i år. Planen er et resultat av sterkt engasjement fra Riksantikvaren, Akershus fylkeskommune, lokal- og fylkespolitikere og fra lokalbefolkningen.

Planen viser kulturminnene integrert i torget, og at torget ellers får et dekke av storgatestein. Torget og Storgata forbi Thornegården senkes til opprinnelig nivå. Demonterbare pullerter gir mulighet for å dele inn torget i ulike «rom» etter behov. Det gis mulighet for 11 parkeringsplasser.

Soon og Omegns Vel støtter forslaget, men ønsker minst mulig parkering på denne unike plassen i Son. Torget bør først og fremst være en møteplass og handleplass – og festplass – for tettstedet.

Det er gledelig at Vestby kommune nå – for første gang – standardhever det offentlige rommet i Son Sentrum, dvs. Storgata og Son Torg, som gjennom flere år har fått en stemoderlig behandling.

For Soon og Omegns Vel
Ivar Gudmundsen
Leder

Kopi til:
Riksantikvaren
Akershus fylkeskommune
Fortidsminneforeningen
Son Næringsforening
Vestby Historielag

Views: 75

Fiks ferdig flyplass bare står der

Foto: NTB

(Publisert 25.06.22. Kommentar.) (Av Svein-H. Strand) Den ligger ikke i Son, ikke et annet sted i Vestby eller Follo-regionen heller. Den ligger i vår nabokommune i sør, Moss, og heter Moss lufthavn Rygge. Og alle skjønner at den har et stort og viktig omland å betjene.

Likevel bare står terminalen der og venter på en ny eier som kan være fødselshjelp for et nytt liv med kommersiell sivil drift  – med potensielle reisende fra den svenske Strömstad-regionen i sør til Stor-Oslo i nord og indre Østfold i øst.

En eventuell rullebane nummer tre på Gardermoen er blitt en slags joker. Blir ikke disse planene gjennomført, så vil man trenge en erstatning for å møte framtidens behov.

Selv fra regjeringshold blir det pekt på Rygge som et naturlig alternativ til en ny rullebane på vår hovedflyplass.

På Facebook-siden for gjenåpning av lavpris-flyplassen –  som en Venstre-statsråd i praksis fikk nedlagt i 2017 gjennom å innføre en norsk flypassasjeravgift fra 2016 – der er det nå 55.400 medlemmer.

Avgiften ble blant annet oppgitt som grunn da lavprisselskapet Ryanair la ned all sin trafikk fra Rygge.

– Det går ikke an å se på at en slik flyplass står som et monument over hvor galt det kan gå når politikerne baller det til med famøse vedtak.

DENNE KRAFTSALVEN – som det ikke faller vanskelig å slutte seg til – kommer fra Tor Magnus Seglsten, administrator i Facebook-gruppen «Vi som ønsker Rygge flyplass gjenåpnet».

I september 2021 ble Moss lufthavn Rygge lagt ut for salg. Jotunfjell Partners (eiere siden 2017) vil selge hele den fysiske pakka – terminalbygg, parkeringshus og flyoppstillingsplasser. Men ennå har ingen interesserte meldt seg.

En flyplass er et typisk samarbeidspsrosjekt, enten den skal være privateid eller ligge i den offentlige Avinor-folden.

SETT FRA DENNE SIDE av kommunegrensen får man dessverre et grelt inntrykk av at det i Østfold finnes store og kanskje «nedarvede» samarbeidsproblemer både på person- og etatsnivå. Litt avhengig av hva temaet er, men likevel.

Selv folkevalgte på «østfoldbenken» sier lite om flyplass-saken som er på manges lepper i sosiale medier. I alle fall hvis de ikke blir spurt av Moss Avis eller fylkesledende Fredriksstad Blad.

Avslutningsvis hører det med at samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, tilfeldigvis er fra Østfold og tidligere ordfører i Fredrikstad.

Ap-statsråden er selvsagt fagminister for hele landet. Men han får neppe smake pisken dersom han engasjerer seg klart, konstruktivt og personlig for å få ny kommersiell drift av flyplassen.

For å si det sånn: Samferdselsminister Nygård har mye å gå på, å dømme etter hva vi leser både i sosiale- og tradisjonelle medier.

 

Views: 148

– Men husk: Størst av alt er kjærligheten!

(Publisert 03.05.22) (Reporter Svein-H. Strand) Det var tre år siden sist, og det skulle være tre talere. Bare to var kommet og hadde talt da ordfører Tom Anders Ludvigsen måtte avslutte årets 1. mai-markering i Glenneparken, der omtrent like mange var samlet som i 2019. Fra Ap, SV og Rødt i Vestby, også som da.

 

Og som sist: Etter et tradisjonelt 1. mai-tog med musikk og paroler som tok «runden» fra Son eldresenter, via Storgata og Kolåsveien og tilbake til Glenneparken, der dagen har vært markert i en årrekke.

Ina Libak, tidligere AUF-leder (bildet) holdt en poengtert tale, der hun understreket at «Arbeid til alle» er jobb nummer 1 for arbeiderbevegelsen.

– Solidaritet er ikke for solskinnsdager.

– Og vi skal være der for alle som ikke får føle fellesskapets stemme – og for alle som trenger hjelp mot urettferdighet fra «velferdsstaten». Vi er ikke systemet – vi er hjelpere!

– Et arbeid skapt av nød. Slik ble vår ideologi skapt – i hodene og i hjertene våre. Men husk: Størst av alt er kjærligheten!

Innledningsvis minnet Libak om at «dagen markeres sammen med kamerater over hele verden».

– Vi kommer aldri til å gi opp! Folkets lengsel etter frihet kan aldri forsvinne!

– Og måtte de ikke miste håpet, de fattige som sulter – men som står opp hver dag. Drømmen om rettferdighet er mulig!

Naturlig nok var den pågående krigen i Ukraina og solidaritet med flyktningene som kommer til Norge et deltema i talen.

– For dem skal vi være et trygt hjem, og de skal selv bidra med det de kan, sa Ina Libak.

Andrea Hermine Kjønsø, leder i Vestby AUF (bildet), tok utgangspunkt i corona-pandemien med tre millioner døde på verdensbasis – og «de som jobbet og sto på» i helsesektoren da pandemien herjet som verst.

– Over 400 tusen arbeidstakere i Norge har vært permittert eller oppsagt.

– Mange skoleelever har slitt under pandemien, fastslo Kjønsø.

Hun la til at yrkesfag-elevene, som hun selv tilhører, er «dritt lei» av å måtte betale for sin opplæring.

– Og én av fire på yrkesfag avslutter ikke utdanningen. Hvorfor?

– Noe må gjøres med dette, og vi klarer best å ta i det sammen, avsluttet Kjønsø.

Fra ordføreren vanket det blomster og gode ord til hver av talerne. Han benyttet også anledningen til å rette en stor takk til Såner Skolekorps, som alltid stiller opp på dager som disse.

Når det gjelder Kjønsø, kunne Ludvigsen fortelle – til stor applaus – at yrkesfag-eleven også jobber deltid på velkjente restaurant Statholdergården i Oslo. Dette så han som et tegn på besluttsomhet og viljestyrke.

 

 

Views: 106

HVA ER DRIVEREN I DEN KOMMUNALE UKULTUREN I VESTBY?

(Publisert 21.02.22. Endret 23.02.22) (Av Svein-H. Strand) (Foto Vestby rådhus: LM Arkiv) Trenger Vestby kommune krisehjelp? En oppsiktsvekkende debattkultur ser ut til å ha satt seg blant de folkevalgte i kommunestyret. Her er et sterkt vitnesbyrd om dette. Er det konkrete årsaker? Eller er det bare «blitt sånn» – gjennom de seneste valgperiodene, i Tom Anders Ludvigsens ordførertid?

BYGNINGSAVDELINGEN «VERSTING»?

Bygningsavdelingen kan se ut til å ha mest å rette på akkurat nå – i dobbelt forstand. Dette ble avdekket i en reportasje i Vestby Avis nylig. Der ble Knut Chr. Hallan intervjuet om sine erfaringer med ulike henvendelser angående «vinterstatus» for deler av bryggeområdet i Son.

Avisas oppfølgende reportasje i administrasjonen avdekket et betydelig etterslep for planlagte utbedringer i bryggeområdet med de offentlige gangbryggene, men også et enkelttiltak som er «i startgropa» til å bli utført.

RAMMER DE UNGE SPESIELT?

Tilbake til kommunestyrets møter og en debattkultur som kan se ut til å ramme de yngste spesielt og som til tider har vært karakterisert som mobbing. Dette er det all grunn til å følge med på.

Middelaldrende og eldre bør ikke være overrepresentert blant våre fremste folkevalgte på kommunenivå. Akkurat dette kan fort skje dersom politisk interesserte unge kandidater i økende grad faller ut av partienes nominasjonsprosesser på grunn av vegring mot en slett debattkultur.

Det er grunn til å minne om at kommunestyret er et arbeidende organ! Dette er til og med forankret i nasjonale bestemmelser.

Rett nok bygger arbeidet i hovedsak på forberedende saksbehandling og vedtak i formannskapet og lavere organer. Men kommunestyret er og blir øverste folkevalgte organ, der også såkalte benkeforslag som framsettes under en debatt skal stemmes over.

Den første tiden på WordPress hadde LM en lenke til bildestrømming av møtene mens de pågikk. Fra et arkiv kunne man også få avspilt et antall tidligere møter. Av ulike grunner ligger ikke denne lenka i menyen lenger, men det skal bli rettet opp snarest mulig.

Så kan alle som vil – blant de stadig flere LM-lesere – følge med på kommunestyret i arbeid. Alltid på mandager.

 

 

 

 

Views: 409

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
1
0
0