Da vi strakk kjølen til en nettavis

(Publisert 20.05.22) (Av Svein-H. Strand) Måneden var mai, skjønne mai, og året var 2002. Nettaviser – og de første nettutgaver av papiraviser – hadde såvidt gjort sitt inntog på det nye mediet Internett: World Wide Web. Verdensveven. Eller “weben”, som snart ble det alminnelige kortnavnet. 

(Ill.foto: LM Arkiv)

Vi hadde bestemt oss for å starte et nettmagasin i det nære, min fotografsønn Sturla og jeg. Mitt enkeltpersonforetak hadde nettopp kjøpt en – etter datidens vurderinger – enkel publiseringsløsning. Fødselshjelp fikk vi i form av en hyggelig pris hos leverandøren, Info Helgeland, i min hjemby Mosjøen.

I handelen fulgte det med et gratis lynkurs om hvordan vi skulle overføre bilder fra Sturlas datamaskin og til serveren, som fysisk befant seg i Austin, USA. Og dette var ikke så enkelt som i dag, der du bare trykker på noen taster.

EN BYGGEHVERDAG MED KODER

Nei, vår leverandør, som var utdannet dataingeniør fra Trondheim, forsynte oss med en kode, eller var det to. Dette måtte det aktuelle objektet ha følge av for å kunne starte og gjennomføre ferden fra Nøtteløkka i Son og over dammen på et blunk.

(Foto: Sturla Strand)

Og objektet, rettere objektene, det var primært utvalgte fotografier fra Sturlas store beholdning med motiv fra det nære, i både farger og svart-hvitt.

Men artikler og notiser måtte vi jo også ha. Noen utkast til åpningssaker hadde jeg liggende, og en håndfull av disse ble gjennomgått og redigert før også de fløy avgårde til Austin. Også disse med nødvendig følge av kode(r).

FORSIDEN VAR UTKASTET

Alt som ble overført skulle på forsiden. Ja, den første tiden – kanskje hele sommeren og første del av høsten – var utkastet til Lokalmagasinet.no en forside.

Rent fysisk var et antall undersider også med i den første publiseringsløsningen. Det var bare å ta dem i bruk.

Men bruken går, ikke minst for leserne, naturlig nok via forsiden. Denne var og er jo åpningssiden på selve domenet, som det heter på fagspråket. Via klikk på såkalte lenker der, kom du videre til hele saken. Også i den nye næravisa på nett.

Men for å si det som det var: Det ble lagt ut endel lange artikler uten lenke, og som gjorde forsiden stadig lengre etter hvert som tiden og månedene gikk fram mot desember.

Dette var rammeverket i byggeperioden selv om jeg hadde fulltids jobb i Oslo, noe som også omfattet reisefravær i forbindelse med reportasjereiser for Arbeidsdirektoratets fagblad A-etaten.

Ikke sjelden, også senere i regulær drift, ble det litt nattarbeid – og en gang i blant etterfulgt av tidlig jobbstart med pressevakt i Oslo. Men det er en historie for seg. Den starter første søndag i advent i 2002.