Son-entusiast med kunnskap og vilje

(Tekst og foto: Edmund Schilvold)

Han er regnet for å være en betydelig kapasitet på by- og regionforskning og kommuneplanlegging. I 2008 bestemte den utflyttede soningen seg for å prøve å gjøre noe for å redde framtiden til tettstedet han vokste opp i. Dermed ble Vidar Vanberg sentral i arbeidet med å lage et best mulig grunnlagsmateriale for en kommune-delplan for Son – en delplan som det er betydelige forventninger til blant befolkningen i Son, for å si det forsiktig.

(Fra LM 28.03.08) (Republisert 21.08.23 og 31.01.24)

Mange håper at en juridisk bindende kommunedelplan skal bringe tettstedet ut av det uføret som førte til den beryktede Son Havn Nord-utbyggingen. Et prosjekt mer enn 3000 mennesker protesterte på via nettet – og som har skapt spenningsforhold mellom lokalbefolkningen og myndighetene som man normalt forbinder med helt andre land enn Norge.

MOT OG FAGLIG TYNGDE

Da Vidar Vanberg entret Son for å bidra til kommuneplanarbeidet, var det et lokalt klima av harme og oppgitthet. Fortvilte leserbrev var blitt skrevet og demonstrasjoner avholdt i gatene, og i de mer private sfærer var de som representerte makten i kommunen allerede blitt flådd levende.

Men de konkrete resultatene av protestene var heller få – inntil man samlet seg bak kravet om en egen kommunedelplan for Son.

Til slutt ga kommunen etter. Det ble etablert en plangruppe der de ulike interessene i Son var representert, en gruppe som skulle gi kommuneplanleggeren i Vestby et best mulig utgangspunkt for å lage en delplan som ivaretar stedets særpreg og lokalbefolkningens interesser.

Vanberg ble lederen for denne gruppen. Med seg brakte han en faglig tyngde som knapt noen har våget å bestride.

Foruten å ha hatt prosjektlederansvaret i prosjekter for blant andre Miljøverndepartementet, Næringsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet, Handelsdepartementet og Distriktenes Utbyggingsfond, har han store kunnskaper om Sons historie –  grundig tilkjennegjort ved en lang rekke kåserier.

Likevel, andre og mindre modige personer ville nok ha rygget tilbake ved tanken på en slik utfordring, som attpåtil involverte omfattende gratisarbeid på fritiden. Men Vidar Vanberg får det hele til å høres ut som en vanlig dag på jobben.

Han er ytterst diplomatisk i sine uttalelser, faktisk så diplomatisk at vi nærmest må lete etter uttalelser som kan egne seg som sitat i en artikkel.

STOR SPENNING


Idet vi setter oss ned på Son Kro, med utsikt til fjorden og friluftsområdene på Laksa og Vardåsen, er plangruppens rapporter nylig overlevert til kommunen.

♦ Vanberg sier det ikke direkte, men spenningen fram til det første utkastet til en kommunedelplan kommer på høring, vil være intens. Vil kommunen ta hensyn til det arbeidet plangruppen har gjort, eller vil det bli nok en runde med konflikter?

♦ Alle vet at det er nå framtiden til Son skal avgjøres. Vil Son bare bli en liten og neglisjert ”bykjerne” i en ny Vestby-metropol? Eller vil Son beholde i alle fall en del av de kvalitetene som har sjarmert så mange besøkende og gjort befolkningen så opptatt av sitt lokalmiljø?

IKKE AKKURAT SEDAT
Vidar Vanberg har fulgt utviklingen over svært mange år.

Han vokste opp i Son på 40- og 50-tallet, og har gode minner fra en trygg barndom på sted der ”alle kjente alle” og vennligheten var stor.

– Det var et sted man ble glad i, slår han fast.

På fritiden var han særdeles aktiv i den lokale idretten. Senere  ble det gymnas i Moss, og studier i realfag på Blindern, Universitetet i Oslo.

Så – midtveis i studiene – ble han tilbudt en stilling som forskningsassistent på NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning.

Vidar Vanberg har hovedfag i geografi og lektorkompetanse i geografi, matematikk og kjemi. I tillegg har han gjennomført en rekke videreutdanningskurs innen samfunnsplanlegging, herunder et ettårig studium på Nordisk institut for samhällsplanering, i Stockholm.

CV-en hans er altfor omfattende til at det er mulig å nevne stort av den her, men han framhever at han har hatt ansvaret for en lang rekke forsknings- og planleggingsprosjekter i ulike deler av landet, og at han har drevet omfattende undervisningsvirksomhet ved flere av landets høgskoler.

Han har også fartet land og strand rundt som foredragsholder. At mannen er energisk, er det ingen tvil om.

19 BØKER OM LYDHISTORIE
Som om ikke det overnevnte var nok, har han også drevet betydelig forsknings- og forfattervirksomhet i forbindelse med norsk musikk- og lydhistorie.

Lydhistorie er Vanbergs store hobby og lidenskap, og han har gitt ut 19 forskjellige bøker om emnet i perioden 1982–2007.

– Det var et felt som det var gjort lite på, forklarer han. – Det eldste lydopptaket vi har, er faktisk så gammelt som fra 1879. Det eldste som er i så god stand at det kan spilles av, er fra 1889, kan han fortelle.

I sine foredrag og kåserier har Vanberg flere ganger benyttet historiske opptak for å gjøre personene han omtaler mer levende.

For noen år siden hadde han en serie kåserier som gikk for fulle hus på Klubben i Son – og av til var det så fullt at folk måtte nøye seg med å stå utenfor.

I 1999 fikk han Soningprisen for sitt arbeid som lokalhistoriker og folkeopplyser.

STYRKET VELFORENINGEN

Sin rolle som forsker og fagmann i forbindelse med planlegging og utvikling, forsøkte han imidlertid å holde atskilt fra besøkene i Son.

– Jeg ønsket ikke å opptre som fagmann her på hjemstedet, påpeker han.

Men gjennom sin rolle i plangruppen ble han det likevel. En av de utløsende årsakene var Son Havn Nord. Man kom til at velforeningen måtte styrkes, og i løpet av relativt kort tid klarte man å øke medlemstallet med flere hundre prosent!

Dermed fikk man et langt bedre grunnlag for å stille krav til kommunen, og et av resultatene ble altså vedtaket om at Son skal få en kommunedelplan.

Foto: Sturla Strand

– Vi er ikke imot endringer, men det må skje på en gjennomtenkt og helhetlig måte. Son er blitt utpekt som et av landets best bevarte tettsteder, og det medfører et ansvar, påpeker Vanberg.

Det er blitt laget planer også tidligere, men de var ikke av bindende karakter for kommunen. Dermed avstedkom arbeidet ingenting. En kommunedelplan, derimot, er juridisk bindende, slår han fast.

IMPONERT OVER ENGASJEMENT
OG RESULTAT

Prosjektets legitimitet er nært knyttet til dets bredde og grundighet. Nærmere 70 personer fra alle interessegrupper var med på et av fjorårets møter, og av disse gikk 35 til videreføring av arbeidet.

De fikk en måned på seg til å lage en handlingsplan for hva som bør gjøres, på kort og lang sikt.

Videre har plangruppen tatt imot innspill via en egen nettside, samt fra skolene og fra lag og foreninger. Momenter som er blitt vektlagt er alder, geografisk spredning og kunnskaper om de ulike emnene.

Vanberg kaller resultatet imponerende. Han anslår at kommunen på denne måten har fått mellom to og tre årsverk levert som gratis, frivillig innsats.

– Jeg er stolt av soningene. Det har vært en utrolig disiplin og arbeidsvilje her i Son. Et imponerende engasjement! Andre steder hører en ofte at folk gjerne skulle bidratt, men at de ikke har tid. Her i Son har folk nærmest stått i kø for å få være med. Resultatene av dette tar jeg med meg til NIBR, sier han.

FORTSATT OPTIMIST

Han er fortsatt optimist på vegne av Son, men mener at man nå må tenke seg svært godt om før man setter i gang flere storutbygginger.

– Framtiden til Son har alle muligheter til å bli bra. Men skal den bli det, må man nå senke tempoet, konsolidere og se på hva man vil med stedet. Skal det bli en drabantby, eller skal noen av kvalitetene som vi i dag forbinder med Son bevares?

♦ Noen hovedpunkter som Vanberg mener det vil være avgjørende at man tar hensyn til, er redusert befolkningsvekst (Vestby kommune hadde i 2008 en av landets høyeste, og tettstedet Son vokste med 30 prosent fra 1999 til 2006), en helhetlig trafikkanalyse, samt forsiktighet når det gjelder bruk av områdets knappe gjenværende arealer.

– Det er ikke for sent – ennå, konkluderer Vidar Vanberg.

Visits: 395