Hvordan er egentlig brannberedskapen i verneområdet i Son? Hvor lang er utrykningstiden om natten på glatt vinterføre – i en uvarslet prøve?
(Fra LM 19.01.14.) (Republisert og litt endret 21.07.22.) Rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg forsøkte i sin tid å få omklassifisert Son fra “meget brannfarlig område” til “brannfarlig område”. Dette for å kunne akseptere lengre utrykningstid.
I forbindelse med overgang til Mossedistriktets brann- og redningsetat ble det foretatt en utrykningsprøve. Prøven ble gjennomført på godt sommerføre.
Utrykningstiden tilfredsstilte da det som tilsvarer kravet for “brannfarlig område”. Det hele var “en solskinnshistorie”, som prøven ble kalt av Ivar Gudmundsen, leder i Soon og Omegns Vel. (Mer under bildet.)
Foto frå Lærdalsøyri: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen
Bygningsmiljøet frå 1700- og 1800-talet som blei ramma av den katastrofale brannen i natt inngår i verdsarvstaden “Vestnorsk fjordlandskap”.
Foto frå Lærdalsøyri: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen
Verneområdet Gamle Lærdalsøyri hadde 161 bygningar. To av dei er freda. Ei av desse blei totalskadd i brannen, medan tre bevaringsverdige hus gjekk tapt.
Lærdalsøyri er tettstad og administrasjonssenter i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane med om lag 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).
Staden ligg ved botnen av Lærdalsfjorden, der Lærdalselva renn ut i fjorden. Han var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på Austlandet og sjøbygdene på Vestlandet.
I 1830- og 1840-åra var det planar om å gje Lærdalsøyri status som ladestad, og i 1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, Haugesund og Namsos.
Men dette vart avvist i Odelstinget. Haugesund og Namsos fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri.
Kilde: lokalwikipedia.no
Visits: 36