(Foto: Fjellanger Widerøe)

Elva Vefsna (sørsamisk: Vaapstejeanoe) har sitt utspring i Børgefjell og grense-fjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, og passerer her Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden.

(Oppdatert 14.04.24) Vi har bestemt oss for å få mer liv i LM-seksjonen Mosjøen Magasin. Og et eget domene er forlengst registrert. Planen er at innholdet i seksjonen skal integreres der, og da bli tatt ut av Lokalmagasinet.no.

Grunnsteinen her er lagt med nøye utvalgte gamle bilder – og med fyldige bildetekster der det har vært mulig. Vi tror at de er av interesse for mange flere enn mosjøværinger og helgelendinger generelt.

Dette bekreftes av tall fra vår WordPress-publiserer, som nå har registrert hele 5448 visninger av siden.

Seksjonen ble opprettet allerede i 2003, på den første publiseringsløsningen vår. Men den ble etter hvert for sjelden oppdatert. Denne nye utgaven er i så måte et betydelig framskritt.

Og om jeg må få si: Selve konseptet er jo blitt «noe for seg selv» – i alle fall i WordPress-familien.

Svein-Harald Strand LM-redaktør

«

(Publisert 23.04.23) GREIT Å VITE, greit å se: Ikke bare byen midt i Norge. Midt på Helgeland også – så nøyaktig det går an! At det kan se ut som om byen er større enn nabo Mo i Rana, får vi heller bære over med da. Og når anledningen byr seg: Mo i Rana vokste seg stor på en historisk statlig industrietablering (Jernverket, Koksverket) på 1950- og 60-tallet, senere strategisk lokaliserte statlige kontorer. I MOSJØEN KUNNE ALUMINIUMSVERKET STARTE i februar 1958, med privat eierskap (norsk og amerikansk), men særdeles godt tilrettelagt av statlige myndigheter – ikke minst med hensyn til lokaliseringen. Sistnevnte var også et produkt av nitid tilrettelegging fra kommunens side. Det store BEHOVET FOR ARBEIDSKRAFT ble i betydelig grad dekket ved «import», primært fra ytre Helgeland. Folketallet økte dermed merkbart de første årene. Men glemmes må det ikke at byen hadde mange arbeidsledige som nå bl.a. fikk smake på skiftarbeid ved smelteovnene. Og som man kunne vente: NYE LOKALE SMÅBEDRIFTER med spisskompetanse på ulike typer levering og vedlikehold kunne tilby sine tjenester. (Kart: Info Helgeland Øyvinn Hjorthen)

(Publisert 21.04.23) REKLAME: Kraftselskapets logomerke «hugget inn» i isen. Samtidig som et regulært reklamebanner for kraftselskapet innleder denne bildeserien.

HER ER VI en drøy mil nord for Mosjøen. Vefsnfjorden har svingt vestover, og bakerst kan vi såvidt skimte litt av fjellpartiet De syv søstre. Men vi er fortsatt i Vefsn kommune, og det flotte panoramabildet viser litt av bygda Holandsvika, der det planlegges stor, avansert industrivirksomhet. (Foto: Torbjørn Lindseth)

(Publisert 22.04.23) LAKSFORSEN – med sin nærhet ved E 6 sør for Mosjøen – er en turistattraksjon. Her har veifarende i tusentall på sommerstid stoppet. For å se og høre elva Vefsna vise sin styrke – underveis til Vefsnfjorden. (Foto fra wikimedia.org)

(Publisert 22.04.23) **VEFSNFJORDEN – akkurat her starter den. Svart-hvitt bilde tatt av fotograf Sturla Strand, utenfor Bryggehuset** (fint alternativ for korttidsleie) **ved fjære sjø en grå februardag. Vi ser helt ut til Alterneset, der fjorden snur vestover.**

(Publisert 03.04.23) **Spektakulær utsikt fra Øyfjellet.** (Foto: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)

(Publisert 03.04.23) **1950-tallets dominerende «byfotograf», optiker Sigvald Johnsen, i aksjon. Til daglig innehaver av en av byens viktigste butikker, sentralt beliggende midt i hovedgata.** **Her fotografert i Håreksgate, ved «Folkets Hus-tomta».** (Foto/privat: Harald Strand)

(Publisert 03.04.23) Et bilde som trolig er fra slutten av 1930-tallet. Å gå opp Øyskardet sommer som vinter var kanskje vel så vanlig da som nå. Og en påskrift som «*Andersen nesten oppe*» er ikke sjelden brukt i private bildealbum, som dette er hentet fra. (Foto/privat: Harald Strand)

(Publisert 09.02.23) DEN TYSKE OKKUPASJONSMAKTEN hadde standkvarter for ulike ressurser i Mosjøen under hele krigen. Det trengtes en god del brakker både til materiell og innkvartering av nødvendig mannskap. Dette bildet av brakker ved Håreksgate – som her slutter foran det gamle huset markert med en rød ring – gir en god pekepinn på behovet. Gata bortenfor jordet bak huset er Tordenskjolds gate som på 1950-tallet ble utbedret til å bli hovedåre for nord-syd trafikk gjennom byen, senere med E 6-status. Ellers er det jo interessant å se hvor stort areal som var tilgjengelig for boligbyggingen som raskt skjøt fart i Midtbyen etter krigen. Og tilfeldighetene (?) vil det slik at i en ombygget utgave av bolighuset like til høyre for ringen, der bodde redaktøren i en av etasjene mesteparten av sin oppvekst. I den andre etasjen der, i Kirkegata 39, bodde farfar og farmor, som på sin måte bidro til et fint og trygt sosialt miljø å vokse opp i. (Foto fra digitalmuseum.no, trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)

(Publisert 26.11.22) **3. juli 2015. NRKs Sommerbåt stevner inn mot Mosjøen havn ved 04-tiden om morgenen. En liten Nordlands-jekte fører an i kraftig morgendis. Aluminiumsverket i bakgrunnen.** (Foto fra TV-skjermen: Svein-H. Strand)

(Publisert 26.11.22) **VI SER Skandfers Baatbyggeri ved Kulstadsjøen litt nord for Mosjøen. Bildet er tatt av Joh. J. Svendsen i 1908 og er lastet ned fra det flotte nettstedet lokalhistoriewikipedia.no.**

(Publisert 03.11.22) FLOTT PORTRETT av Byen midt i Norge – før vi går inn for landing fra nord! Her er «alt» med: Fra folkehøgskolen på Halsøy foran t.v. BORTENFOR DER – nye boligfelt under Dolstadåsen, og litt av Åsbyen på samme side. Så havneområdet med aluminiumsverket bak. OG BAKENFOR: Byflata, der vi såvidt ser at elva Skjerva renner ut fra øst og møter vannet fra Vefsna som omsider kan tømme seg i Vefsnfjorden etter mange mils ferd. LENGST SØR: Bydelen Gildevangen/Olderskog. På FLATA VESTENFOR Vefsna: Industri- og landbruksområdet Øya. DERFRA er det ikke lange veien til Kjærstad lufthavn Mosjøen. OG HELE MOTIVET «innrammet» av fjellmassiv i øst og Øyfjellet i vest! (FOTO: Rune Lund)

(Publisert 24.05.22) Et historisk bilde av første klasse! Det er 17. mai 1945. Den tyske okkupasjonsmakten har nylig kapitulert. På torget i Mosjøen – trolig etter folketoget – er det tettpakket med folk for å delta i markeringen av den første nasjonaldagen i et fritt land etter fem krigsår. År med et betydelig nærvær av tyske spesialstyrker i byen. Den høyreiste talerstolen er dekorert med det norske flagg. Og over det hele: Banneret med de velkjente ord – ALT FOR NORGE. Midt i motivet, i hvite uniformsbukser, medlemmer av Hornmusikken Fram. (Fri digital kopi. Fotograf: Ukjent.)

(Publisert 05.04.22) **Året er 1940. Vi ser anleggsarbeid på jernbanen mellom Kvalfors og Mosjøen – siste del av den lengste strekningen på Nordlandsbanen: Fra Grong til Mosjøen. I bakgrunnen ruver Øyfjellet.** (Foto fra Norsk Jernbanemuseum.)

(03.02.22) Etter et altfor langt opphold med å oppdatere Mosjøen Magasin, har jeg i alle fall funnet fram et bilde som det må være lov å kalle spesielt. Tatt av meg og publisert i Helgeland Arbeiderblad da jeg var praktikant der noen måneder i min pure ungdom. Og for et kamera jeg hadde mellom hendene! Et Rolleiflex enøyd speilreflekskamera, der du kikket ned i søkeren og så motivet speilvendt. En super linse borget for teknisk sett knallbra resultater så sant du ikke hadde rotet med innstillingen, blenderåpning og lukkertid. Her var det bare å konsentrere seg om et godt komponert motiv før du trykket på utløseren. Til dette motivet – som vel alle mosjøværinger kjenner seg igjen i – må det også sies at jeg hadde god hjelp av vær og lysforhold. Svart-hvitt-bildet med utsikt fra anleggsveien opp til «teletårnet» – som var under bygging den gang – bare understreker at det er høst. Og vi ser nordover fra Halsøy og Kulstad – utover Vefsnfjorden til Alterneset, der vi mer enn aner at fjorden svinger vestover. **Bildet er ellers skannet fra originalen som ble brukt i avisa. Litt skjemmet av flekker som er kommet til gjennom årene – men likevel blant favorittene i mitt private skattkammer fra gamle dager.**

OG HER ER VI UTENFOR GAMMELKINOEN

(Publisert 06.11.21) OG HER er vi utenfor kinobrakka. Om vi tøyer begrepet litt – ja, så kan det vel ses å være et ikonisk bilde, rettere sagt motiv. Bildet er jo tatt i 1978, som det står nede i «ramma», men motivet en hjertevarmer for alle som vokste opp på 1950-tallet og utover. Uten å gå i detaljer i en bildetekst som denne, så vet jo alle at brakka endte sine dager som flammenes rov – bare noen dager før den nye kinoen sto ferdig. Og til alle som ikke vet eller ikke husker: Før skiltet MOSJØEN KINO med store bokstaver kom opp, var det et skilt hvor det med atskillig mindre bokstaver sto: Mosjøen komm. kino. Noen småunger som ennå ikke var særlig språksterke lurte på hva det betød. Er det reklame? Kom på kino, liksom? Og så var det bare for å vise all verden at det var en kommunal kino. Men skiltet var så lite at det måtte forkortes. Sånn var det i gamle dager.

«KINOBRAKKA» – 1950-TALLETS STORSTUE

(Publisert 28.10.21) KINOLOKALENE i den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært «ei stor hending»: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)

(Publisert 17.10.21) AVSKJED – dét kunne vært en samlende beskrivelse av dette gamle bildet som det oser historie av! Et trettitalls mennesker, voksne og noen barn, samlet ytterst på den daværende kommunekaia. Trolig er det slekt og venner som venter på en båt. En som skal bringe en eller flere av dem langt avgårde. Kanskje helt til Amerika for å starte et nytt liv. Og kanskje ser de hverandre aldri igjen. (Fotograf: Ukjent.)

Så flott at noen tok fine og verdifulle bilder fra de første etterkrigsårenes begivenheter i Mosjøen. Som dette. Fra barnetoget i 1953. Klasse 1 B, Mosjøen folkeskole, anført av vår dyktige frøken Langseth i bunad. At man kan finne seg selv, gjør ikke attraksjonsverdien mindre.

TYSKERNE ÅPNER MOSJØEN STASJON

EN VIKTIG TILFØYELSE til beskrivelsen av dette bildet: Teksten ovenfor var bokstavelig talt fast følge til bildet som vi lastet ned. Og i overskriften vi laget, så sto det at den tyske krigsmaktens formelle åpning av stasjonen skjedde i 1942. Årstallet har vi nå tatt bort fordi dette ikke stemmer med opplysninger som finnes flere steder på internett: At stasjonen ble bygget i 1935 – og åpnet 5. juli 1940. Det kan likevel være slik at tyskerne ventet til 1942 med «åpningstoget». Generaloberst von Falkenhorst var kanskje en travel mann, for å si det sånn.

(Publisert 11.08.21. Endret 17.10.21 ) IKKE BARE LITT, MEN ALTFOR LENGE siden forrige oppdatering! Vi har lenge slitt – mer enn godt er – med å få Lokalmagasinets nye publiserer så fint opp å stå som det er mulig med de ressursene vi rår over. Fotobasen på den nye publisereren teller nå over 800 bilder som er manuelt lagt inn. Og mer kommer. (Fotograf ukjent. Men bildet er trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)

Skolekorpset – før jentene kom

(Publisert 15.06.21 (Oppdatert 03.04.23) Litt lenge siden siste publisering. Men her noe som er virkelig lenge siden: Mosjøen Skolekorps – årgang 1957-1958! Likevel ikke lenger siden enn at mange vil kunne finne en smilende utgave av seg selv. 38 muskere, pluss dirigent (og klarinettist) Henrik Moe Jacobsen. Vi var jo en glad gjeng, må jeg som LM-redaktør kunne få si ettersom jeg var med selv. Ennå ikke fylt 12 år høsten 1957, da Henrik dirigent lærte meg de viktigste grepene for å spille 2.- (og 3.-) stemmen på Bb-klarinetten jeg fikk tildelt. Etter eget ønske. Fotografens navn har jeg ikke. Heller ikke hvor bildet er tatt. Men hvis året er 1958, ja så kan det jo være under Landsstevnet i Trondheim – en enestående begivenhet som samlet rundt 12 000 musikere og over 1000 ledere en helg i slutten av juni! Så stort og krevende var arrangementet, at det aldri ble kopiert hundre prosent.

Vinter i Øyfjellet og i byen

(Publisert 25.05.21) Et glimrende vinterbilde der Øyfjellet framstår i sin aller fineste skrud! Fint komponert med gata som viser rake veien til fjellet. Ingen informasjon følger dessverre med, men det er jo åpenbart fra nyere tid. Og snø og lys indikerer at det er senvinter – kanskje tidlig i mars. (Fotograf: Øivinn Hjorthen, Info Helgeland)

Her er Mosjøen Hornmusikk!

Et flott bilde av et flott musikkorps – et av landets eldste janitsjarkorps, fra 1880, og fortsatt oppe og går. Med høy kvalitet på konsertframføringer som første bud. Har også status som HV-korps, og stiller selvsagt i HV-uniformer når plikten kaller. En liten pjokk med et lite flagg går ved siden av sin klarinettspillende far. Og ja – det er redaktøren. Se også nedenfor, det aller første bilde av Mosjøen Hornmusikk. (Foto: Sigv. Johnsen?)

Trehusbyen har vokst på byflata

Et artig, gammelt bilde. Byen har i noen tiår vokst østover på byflata. Snø ligger flekkevis i Øyfjellet, så det er sen vinter eller tidlig vår. Årstall ukjent, kanskje 1910-1915. Her er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Vi ser nedover Peter Bechs gate og krysset med Kirkegata. T.h. det flotte toetasjers bolighuset som senere ble «Regimentsgården», kontorer for dav. IR (Infanteriregiment) 14. (Foto: Holst Try AS)

Jacobsen og Elnans butikk

Et bilde noen av dere kanskje har sett før, fra Digitalmuseum: Fasaden på Jacobsen og Elnans butikk i Sjøgata 22-24. Bygget i år 1900, fotografert en sommerdag i 1940, den første krigssommeren. Hvem står foran trappa? Det hvite båndet på jakka kan tyde på at det er en vakt av noe slag. (Foto: Edvin Tverå / Helgeland Museum)

Bygårdperlen som gikk tapt

Innkjøpt kopi i kortformat av originalfoto fra Helgeland Museum.

Doktor Ravn-gården, her relativt nyoppført. Nyplantede trær ved gjerdet. Det ene skal med tiden bli det som må ha vært Mosjøens flotteste tre. Rett over gata for inngangspartiet, i Peter Bechs gate, bodde LM-redaktøren sine første fem år, sånn cirka. Se på den tekniske kvaliteten og hvor godt fotografiet fanger tidsånden! En sommerdag rundt 1910? Mannen i gata med spaserstokk i silhuett; husrekka bakover, i kveldssol; to på altanen nyter stunden.

Det var sommerferie, og nesten hele den store folkeskolebygningen kunne benyttes til jubileumsutstillingen, der lista var lagt høyt med litt ekstern hjelp fra fagfolk. Billig ble det nok ikke. Men deltakeravgift fra omtrent alt som fantes av store og små lokale bedrifter – de som hadde noe spesielt å vise fram – veide godt i balansen. (Foto: Schröder?)

JUBILEUMSSOMMEREN 1950: Mosjøen markerer raust sine 75 år som bykommune. Selv de første etterkrigsbarn husker glimtvis det som ble opplevd som utrolige hendelser i en liten by. Opptog i gatene, en mann i dress og hatt som tråkket i vei på verdens rareste sykkel – en velociped. Eller «Veltepetter», som de voksne kalte den. Et fantastisk tivoli øst i Midtbyen, der både voksne og barn koste seg «glugg ihjel». Høydepunktet – i alle fall for oss barn: En tur med radiobilene, som de kalte dem – en moro-greie som fortsatt lever i store underholdnings-parker som Tusenfryd. Kjør som du vil innenfor det relativt lille området – og kollidér gjerne med hvemsomhelst! For enkelte ble det nok med én tur…

Skikkelig snyvinter i Sjøgata en gang tidlig eller midt på 1950-tallet. Vi ser nordover mot torget. Her har nok ikke kommunens brøytebil kjørt verken i full- eller halv fart med plogen. Et arbeidsmessig spleiselag mellom huseiere/næringsdrivende og kommunen – med traktor og spade(r)? La oss få høre fra dere som har noe å fortelle om dette! Også hvis det er noen som vet hvem som tok dette flotte bildet. Sigvald Johnsen?

Et aldri så lite lokalt klenodium fra 1950-tallets kulturliv i Mosjøen, der høstrevyene til Mosjøen Amatørklubb var et høydepunkt. Her er det sikkert nok av kjente navn for mange mosjøværinger. De andre sidene av progamheftet har ikke vært å oppdrive – så langt. Jeg mener at det var enda to sider – godt hjulpet av at «Fru Strand» (!), min bestemor, var ansvarlig for oppsetningen. Vi bodde i hver vår etasje i samme hus, så jeg så og hørte litt av hvert om både revyer og andre ting i oppveksten. Kanskje noen av leserne kan hjelpe? Bruk gjerne Messenger på min Facebook-side. https://www.facebook.com/sveinharald.strand.1

Eller send en SMS til mobil 979 38 621.

Et musikkhistorisk klenodium av et bilde fra en gang mellom 1880 og 1882: Mosjøen Hornmusikk ble stiftet 10. februar 1880. Som et av de første korpsene i landet. Her har alle ti fått seg et instrument, og de er i gang med å spille. Å bli foreviget hos en profesjonell fotograf – når det passet for alle parter – var et naturlig valg for dem, som for mange andre på den tiden. Og takk for det – og for den tekniske kvalitet som bildet har! Takk også for at Mosjøen Hornmusikk fortsatt lever, og ikke minst at den musikalske kvalitetsfanen holdes så høyt. Sist, men ikke minst: Å kunne smykke seg med å være offisielt HV-korps ved militære anledninger, er nok også noe som hjelper på økonomien.

Det er 17. mai, trolig et år midt på 1950-tallet. I Strandgata går Hornmusikken Fram først i folketoget. Et stort norsk flagg vaier på vimpel ut fra Kafé Tippen, eller Tipperary som kafeen egentlig het. En fin vårdag, og folk er kledd deretter. I gardintrappa blir øyeblikket foreviget – av «byfotograf» Sigv. Johnsen? Og hvem tok dette bildet da? Det bør være gode odds for at det var noen i Helgeland Arbeiderblad, fra en ypperlig standplass i redaksjonslokalene i 2. etasje. Vi mottar gjerne kommentarer/opplysninger til dette og andre gamle bilder som blir publisert i Mosjøen Magasin.

Gamlekinoen som forsvant sammen med tyskerbrakka den var i. Den brant ned til grunnen kort tid før den nye, flotte kommunale kinoen sto ferdig. Hvor mange filmer som ble vist her, hadde vært interessant å vite. Ikke minst fordi kinoen ble anlagt og brukt av personell fra den store tyske forlegningen som okkupasjonsmakten etablerte i midten av mai 1940. De rykket inn i byen 10. mai, etter oppholdende strid fra en lokal avdeling av IR 14 ved riksveien litt sør for byen, der to norske soldater falt. Mosjøen var naturlig nok en av de få norske byene som ikke ble bombet under 2. verdenskrig.

Blant sjeldenhetene som fantes av butikker i bysentrum fram til siste del av 1950-tallet: Et drogeri! Kort forklart: Her kunne man få kjøpt datidens reseptfrie «droger». En variant av dagens utsalg for kosttilskudd. Men det hjalp nok for omsetningen at de også førte diverse annet av remedier som man brått kunne trenge i hverdagen. Her hos firma Sig. Svendsen, som i andre «butikkhus» i Mosjøen, var det slik at innehaver(ne), hadde sin bopel i 2. etasje.

OPPDATERT: Mosjøen Drogeriforretning (eldre: Mosjøen Drogueriforretning) ble grunnlagt i 1909. Forretningen ble åpnet av cand.pharm. Alfred Svendsen, og i 1919 overtok broren Sigurd Svendsen. Foruten frie apotekerartikler, førte forretningen blant annet parfyme, toalettartikler, maling, oljer og lakk. (lokalhistoriewiki.no)