(Publisert 16.02.25) (Oppdatert senest 18:16) I anledning markeringen av 150 års-jubileet for redaktørens hjemby Mosjøen, publiserer vi gjennom året innlegg med fokus på «Byen midt i Norge», som den i perioder ble kalt.Her er noen verdifulle gamle bilder.
1932: Mosjøen Hornmusikk med 16 medlemmer oppstilt foran det som ser ut til å være bygningen til gamle Mosjøen folkeskole.
Kronprins Olav, midt i bildet, kommer til Mosjøen i juli 1945. Her fotografert på Jernbanekaia, der han blir tatt imot av representanter for det frigjorte lokalsamfunnet etter fem år med tysk tilstedeværelse.
Kinosalen med scene – 1950-tallets storstue i Mosjøen. (LM Arkivfoto)Ungdomstidens eneste sommerlige badeplass i Mosjøen, ved elva Skjerva. Der kunne du ta en veldig rask dukkert – i et bra kaldt vann. (LM Arkivfoto)Hopprenn i Haravollan øst for byflata, i riktig gamle dager. (LM Arkivfoto)Den tyske okkupasjonsmakten hadde standkvarter for ulike ressurser i Mosjøen under hele krigen. Det trengtes en god del brakker både til materiell og innkvartering av nødvendig mannskap. Dette bildet av brakker ved Håreksgate (som her slutter foran det gamle huset markert med en rød ring) gir en god pekepinn på behovet. Den siste av disse brakkene ble ikke revet før på 1950-tallet, etter at de hadde gjort tjeneste som bl.a. kommunal bolig og øvingslokale for et av byens musikkirps.
Kronprins Olav i militær uniform har inspisert en forlegning i Mosjøen i 1945. Det ser ut til å være en hel bataljon.
Som artikkelølge har vi funnet fram til noen av Sturla Strands fotografier på nettsteder i USA, Frankrike, Italia og England. Ovenfra: «Sea Mist», «Man in Coat», «Tree Avenue», «Cloud Study», «Sea Scape» og «Road and Trees». Gjengivelsene her yter ikke originalene full rettferdighet i oppløselighet.
(Fra LM 04.10.2007) (Republisert 10.02.25) Son-fotografen Sturla Strand (39) er blant 59 fotografer fra 11 land, og som eneste nordmann, valgt ut til å være representert i årets spesialutgave av det amerikanske CameraArts Magazine.
Blant 3500 innsendte fotografier til Åpen Klasse, får Strand inn sin enkle, men uttrykksfulle dokumentariske komposisjon «Green Door», fra et fotosveip i Moss. Se bildet via denne lenken:
Den årlige konkurransen er et samarbeid mellom Center for Fine Art og redaksjonen for magasinets spesialutgave, CameraArts Showcase Edition. Dette blir en dobbeltutgave for november-desember for fotomagasinet, som var blant de nominerte til Verdens beste i 2006.
Konkurransen regnes for å være en av de gjeveste i fotoverdenen. Ikke minst siden den gir både profesjonelle nykommere og amatører anledning til å konkurrere på like fot med etablerte utøvere – i farger som i svart-hvitt, og i flere klasser for ulike temaer.
Åpen Klasse, uten noen tematiske- eller andre føringer samler, naturlig nok, et stort spenn i uttrykk og temaer. Klassen er derfor en stor faglig utfordring for juryen, der det sitter representanter fra både Center for Fine Arts og magasinets egne medarbeidere.
SATSER MÅLRETTET INTERNASJONALT
Strand, som debuterte innen kunstfoto med egen utstilling i Birkelandgården i Son sommeren 2005, satser nå målrettet mot det store internasjonale markedet. Han synes dessuten at det etablerte norske kunstfotomiljøet i for stor grad framstår som snevert og selvbeskyttende. Er man ikke aktivt med i «det gode selskap», synes det som om veien til anerkjennelse og skikkelig eksponering hjemme, går via anerkjennelse ute.
Allerede i 2006 oppnådde han å være representert i den faste utsmykningen av et nytt kontorkompleks i downtown Hongkong, med sitt svart-hvitt-motiv «Morning Haze», som har motiv fra Son.
Hvordan jobber en frittstående fotograf i etableringsfasaen med en slik bestilling?
Jo – bildet ble bestilt med relativt kort leveringsfrist, etter at kjøperen hadde sett det på et av fotografens nettalbum.
Det ble så håndkopiert i stort format, i spesiallaboratorium i Oslo. Deretter postsendt i spesialemballasje til Hongkong, signert og merket som nummer 2 av inntil 20 eksemplarer.
Slike oppdrag har det ikke vært for mange av, men med den økende eksponering internasjonalt, øker også mulighetene .
«HONORABLE MENTIONS» FRA PARIS
Eksponeringen i det amerikanske fotomagasinet er andre gang Sturla Strand markerer seg internasjonalt i 2007.
I en konkurranse i Paris i sommer, Px3-Photo Competition, var han blant dem som ble tildelt merket «Honorable Mentions» (under).
♦ Ved påsketider var han blant finalistene i en tilvarende konkurranse i Roma med stor deltakelse fra hele verden, i nettutgaven til Art Rome Gallery.
♦ I løpet av året har han også passert vurdering for å være fast utstiller hos Saatchi Online Photographers i London.
SELVLÆRT «KLASSIKER»
Sturla Strand er cand.mag. fra Universitetet i Oslo, med historie, fransk og sosiologi i fagkretsen.
Som fotograf er han selvlært, med «dogmetrekk» og sterkt inspirert av klassisk, amerikansk svart-hvitt-fotografi fra 1920-tallet og fram til dagens store navn.
I vurderingen han fikk i konkurransen i Roma, blir bildene hans typisk nok framhevet for sitt enkle, distinkte og usminkete uttrykk, oppnådd uten bruk av spesialutstyr eller ekstra effekter, verken under eller etter opptak.
FARGESUKSESS FOR SVART-HVITT-ENTUSIAST
Men ingen ting slår den juryerte utvelgelsen av fargebildet «Green Door» til CameraArts Showcase Edition, forstår vi på fotografen selv – som paradoksalt nok legger hovedvekten på å uttrykke seg i svart-hvitt.
– Mange motiver, også noen som er tatt opp i farger, får et klart bedre kunstnerisk uttrykk i svart-hvitt, der formene i et motiv får virke uforstyrret, sier han.
– Men noen ganger, når et visuelt «komplett» motiv byr seg fram, er jo fargene altså bare ikke til å komme forbi i kunstfoto, smiler fotografen, før han legger ut på en av sine faste, lange turer til fots eller på sykkel. En aktivitet som både gir fine fotofangster og bidrar til å stå best mulig imot de kroniske revmatiske lidelser som i stor grad også er med på å prege fotografens hverdag.
(Foto av fotografen: Privat)
KAMERA MED FILM OG STATIV
Innimellom digitale opptak arbeider han fortsatt med analogt mellomformat kamera med film og stativ, som regel utendørs, uten annet enn naturens egen lyssetting. Det skjer når han ønsker full kontroll og ta et motiv eller en idé «helt ut».
(Over her er et eksempel på dét – fra Mosjøen, med Vefsnfjorden og mektige Øyfjellet en gråvakker februardag.)
TIDKREVENDE KREATIVT ETTERARBEID
Deretter sender han filmen til spesialframkalling og skanner så selv de beste opptakene med sitt eget utstyr. De digitaliserte råfilene bruker han til slutt dataverktøy til å arbeide kreativt videre med.
Time på time går gjerne med for at lys, kontrast og skarphet skal sitte perfekt, slik at motivet og fotografens tanker og følelser bak uttrykket kommer best mulig fram.
– Utvelgelsen til CameraArts Showcase Edition er en flott og stor stimulans. Å finne sitt eget bilde og navn blant tunge, etablerte «kanoner», blant dem noen som jeg respektfullt har beundret arbeidene til før jeg kom skikkelig i gang selv, er både rart og hyggelig.
Det sier Son-fotografen, som LMs lesere kjenner som nettstedets faste fotoleverandør siden starten.
Med sitt jevne besøk bidrar hans nettalbum vesentlig til den pene statistikken for sideoppslag i Lokalmagasinet.no.
VIKTIG RESSURSPERSON
BAK KULISSENE Under arbeid både for seg seg og for redaksjonen, har han opparbeidet en betydelig datakompetanse gjennom blant annet arbeid med å digitalisere bilder.
Sturla Strands spisskompetanse utenom kunstfoto er å optimaliere kvaliteten på bilder i ulike dataformater, samt for utkjøring av høykvalitetskopier på print.
Han utfører også tjenester med å restaurere gamle bilder ved hjelp av dataverktøy. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at han også er ressursperson nummer én bak kulissene i Lokalmagasinet.no.
Da lar vi Son-fotografen vandre ut av presentasjonen med en vignettversjon av «Silhouette» (ovenfor). Vi hadde dessverre ikke for hånden en større versjon av denne klassiske komposisjonen, som har kraft i seg til å kunne bli en galleri-kandidat når bildet senere foreligger i innrammet kopi.
Elva Vefsna (sørsamisk: Vaapstejeanoe) har sitt utspring i Børgefjell og grensefjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, og passerer her Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden.
Etter et langre opphold – og nå med nesten 5000 Facebook-venner “i ryggen”, derav hyggelig mange fra byen midt i Norge – prøver vi igjen å få liv i LM-seksjonen Mosjøen Magasin.
Grunnsteinen blir lagt med utvalgte gamle bilder, som vi håper og tror vil være av allmenn interesse.
Seksjonen ble opprettet allerede i 2003, på den første publiseringsløsningen vår. Også der ble den etter hvert for sjelden oppdatert.
Svein-Harald Strand, LM-redaktør
HER ER VI UTENFOR GAMLEKINOEN
HER er vi utenfor kinobrakka. Om vi tøyer begrepet litt – ja, så kan det vel ses å være et ikonisk bilde, rettere sagt motiv. Bildet er jo tatt i 1978, som det står nede i “ramma”, men motivet kanskje en hjertevarmer for alle som vokste opp på 1950-tallet og utover. Uten å gå i detaljer i en bildetekst som denne, så var det slik at brakka endte sine dager som flammenes rov – bare noen dager før den nye kinoen sto ferdig. Og til alle som ikke vet eller ikke husker: Før skiltet MOSJØEN KINO med store bokstaver kom opp, var det et skilt hvor det med atskillig mindre bokstaver sto: Mosjøen komm. kino. Noen småunger som ennå ikke var særlig språksterke lurte på hva det betød. Er det reklame? Kom på kino, liksom? Og så var det bare for å vise all verden at det var en kommunal kino. Men skiltet var så lite at det måtte forkortes. Sånn var det i gamle dager.
“KINOBRAKKA” – 1950-TALLETS STORSTUE
KINOLOKALENEi den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært “ei stor hending”: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)
AVSKJED – dét kunne vært en samlende beskrivelse av dette gamle bildet som det oser historie av! Et trettitalls mennesker, voksne og noen barn, samlet ytterst på den daværende kommunekaia. Trolig er det slekt og venner som venter på en båt. En som skal bringe en eller flere av dem langt avgårde. Kanskje helt til Amerika for å starte et nytt liv. Og kanskje ser de hverandre aldri igjen. (Fotograf: Ukjent.)
Så flott at noen tok fine og verdifulle bilder fra de første etterkrigsårenes begivenheter i Mosjøen. Som dette. Fra barnetoget i 1953. Klasse 1 B, Mosjøen folkeskole, anført av vår dyktige frøken Langseth i bunad. At man kan finne seg selv, gjør ikke attraksjons-verdien mindre.
TYSKERNE ÅPNER MOSJØEN STASJON
EN VIKTIG TILFØYELSE til beskrivelsen av dette bildet: Teksten ovenfor var bokstavelig talt fast følge til bildet som vi lastet ned. Og i overskriften vi laget, så sto det at den tyske krigsmaktens formelle åpning av stasjonen skjedde i 1942. Årstallet har vi nå tatt bort fordi dette ikke stemmer med opplysninger som finnes flere steder på internett: At stasjonen ble bygget i 1935 – og åpnet5. juli 1940. Det kan likevel være slik at tyskerne, som inntok byen i mai 1940, ventet til 1942 med “åpningstoget”. Generaloberst von Falkenhorst var kanskje en travel mann, for å si det sånn. (Fotograf ukjent. Men bildet er trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)
Mosjøen Skolekorps – før jentene kom
Litt lenge siden siste publisering. Men her noe som er virkelig lenge siden: Mosjøen Skolekorps – årgang 1957-1958! Likevel ikke lenger siden enn at mange vil kunne finne en smilende utgave av seg selv. 38 muskere, pluss dirigent (og klarinettist) Henrik Moe Jacobsen. Vi var jo en glad gjeng, får jeg si ettersom jeg var med selv. Ennå ikke fylt 12 år høsten 1957, da Henrik dirigent lærte meg de viktigste grepene for å spille 2.- (og 3.-) stemmen på Bb-klarinetten jeg fikk tildelt. Etter eget ønske. Fotografens navn har jeg ikke. Heller ikke hvor bildet er tatt. Men hvis året er 1958, ja så kan det jo være under Landsstevnet i Trondheim – en enestående begivenhet som samlet rundt 12 000 musikere og over 1000 ledere en helg i slutten av juni! Så stort og krevende var arrangementet, at det aldri ble kopiert hundre prosent.
Vinter i Øyfjellet og i byen
Et glimrende vinterbilde der Øyfjellet framstår i sin aller fineste skrud! Fint komponert med gata som viser rake veien til fjellet. Ingen informasjon følger dessverre med, men det er jo åpenbart fra nyere tid. Og snø og lys indikerer at det er senvinter – kanskje tidlig i mars. (Fotograf: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)
Her er Mosjøen Hornmusikk!
Et flott bilde av et flott musikkorps – landets tredje eldste janitsjarkorps, fra 1880, og fortsatt oppe og går. Med høy kvalitet på konsertframføringer som første bud. Har også status som Heimevernskorps, og stiller selvsagt i HV-uniformer når plikten kaller. En liten pjokk med et lite flagg går ved siden av sin klarinettspillende far. Hvem kan dét være, tro? På 17. mai 1949 eller 1950? Se også nedenfor, det aller første bilde av Mosjøen Hornmusikk. (Foto: Sigv. Johnsen?)
Trehusbyen har vokst på byflata
Et artig, gammelt bilde. Byen har i noen tiår vokst østover på byflata. Snø ligger flekkevis i Øyfjellet, så det er sen vinter eller tidlig vår. Årstall ukjent, kanskje 1910-1915. Her er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Vi ser nedover Peter Bechs gate og krysset med Kirkegata. T.h. det flotte toetasjers bolighuset som senere ble “Regimentsgården”, kontorer for dav. IR (Infanteriregiment) 14. (Foto: Holst Try AS)
Jacobsen og Elnans butikk
Et bilde noen av dere kanskje har sett før, fra Digitalmuseum: Fasaden på Jacobsen og Elnans butikk i Sjøgata 22-24. Bygget i år 1900, fotografert en sommerdag i 1940, den første krigssommeren. Hvem står foran trappa? Det hvite båndet på jakka kan tyde på at det er en vakt av noe slag. (Foto: Edvin Tverå / Helgeland Museum)
Bygårdperlen som gikk tapt
(Innkjøpt kopi i kortformat av originalfoto fra Helgeland Museum.)
Doktor Ravn-gården, relativt nyoppført. Nyplantede trær ved gjerdet. Det ene skal med tiden bli det som må ha vært Mosjøens flotteste tre. Rett over gata for inngngspartiet, i Peter Bechs gate, bodde jeg mine første fem år. Se på den tekniske kvaliteten og hvor godt fotografiet fanger tidsånden! En sommerdag rundt 1910? Mannen i gata med spaserstokk i silhuett; husrekka bakover, i kveldssol; to på altanen nyter stunden.
Det var sommerferie, og nesten hele den store folkeskolebygningen kunne benyttes til jubileumsutstillingen, der lista var lagt høyt med litt ekstern hjelp fra fagfolk. Billig ble det nok ikke. Men deltakeravgift fra omtrent alt som fantes av store og små lokale bedrifter – de som hadde noe spesielt å vise fram – veide godt i balansen. (Foto: Schröder?)
JUBILEUMSSOMMEREN1950: Mosjøen markerer raust sine 75 år som bykommune. Selv de første etterkrigsbarn husker glimtvis det som ble opplevd som utrolige hendelser i en liten by. Opptog i gatene, en mann i dress og hatt som tråkket i vei på verdens rareste sykkel – en velociped. Eller “Veltepetter”, som de voksne kalte den. Et fantastisk tivoli øst i Midtbyen, der både voksne og barn koste seg “glugg ihjel”. Høydepunktet – i alle fall for oss barn: En tur med radiobilene, som de kalte dem – en moro-greie som fortsatt lever i store underholdningsparker. Kjør som du vil innenfor det relativt lille området – og kollidér gjerne med hvemsomhelst!
Skikkelig snyvinter i Sjøgata en gang tidlig eller midt på 1950-tallet. Vi ser nordover mot torget. Her har nok ikke kommunens brøytebil kjørt verken i full- eller halv fart med plogen. Et arbeidsmessig spleiselag mellom huseiere/næringsdrivende og kommunen – med traktor og spade(r)? La oss få høre fra dere som har noe å fortelle om dette! Også hvis det er noen som vet hvem som tok dette flotte bildet. Sigvald Johnsen?
Et aldri så lite lokalt klenodium fra 1950-tallets kulturliv i Mosjøen, der høstrevyene til Mosjøen Amatørklubb var et høydepunkt. Her er det sikkert nok av kjente navn for mange mosjøværinger. De andre sidene av progamheftet har ikke vært å oppdrive – så langt. Jeg mener at det var enda to sider – godt hjulpet av at “Fru Strand” (!), min bestemor som var ansvarlig for oppsetningen. Vi bodde i hver vår etasje i samme hus, så jeg så og hørte litt av hvert om både revyer og andre ting i oppveksten. Kanskje noen av leserne kan hjelpe? Bruk gjerne Messenger på min Facebook-side. https://www.facebook.com/sveinharald.strand.1
Eller send en SMS til mobil 979 38 621.
Et musikkhistorisk klenodium av et bilde fra en gang mellom 1880 og 1882: Mosjøen Hornmusikk ble stiftet 10. februar 1880. Som et av de første korpsene i landet. Her har alle ti fått seg et instrument, og de er i gang med å spille. Å bli foreviget hos en profesjonell fotograf – når det passet for alle parter – var et naturlig valg for dem, som for mange andre på den tiden. Og takk for det – og for den tekniske kvalitet som bildet har! Takk også for at Mosjøen Hornmusikk fortsatt lever, og ikke minst at den musikalske kvalitetsfanen holdes så høyt. Sist, men ikke minst: Å kunne smykke seg med å være offisielt HV-korps ved militære anledninger, er nok også noe som hjelper på økonomien.
Det er 17. mai, trolig et år midt på 1950-tallet. I Strandgata går Hornmusikken Fram først i folketoget. Et stort norsk flagg vaier på vimpel ut fra Kafé Tippen, eller Tipperary som kafeen egentlig het. En fin vårdag, og folk er kledd deretter. I gardintrappa blir øyeblikket foreviget – av “byfotograf” Sigv. Johnsen? Og hvem tok dette bildet da? Det bør være gode odds for at det var noen i Helgeland Arbeiderblad, fra en ypperlig standplass i redaksjonslokalene i 2. etasje. Vi mottar gjerne kommentarer/opplysninger til dette og andre gamle bilder som blir publisert i Mosjøen Magasin.
Gamlekinoen som forsvant sammen med tyskerbrakka den var i. Den brant ned til grunnen kort tid før den nye, flotte kommunale kinoen sto ferdig. Hvor mange filmer som ble vist her, hadde vært interessant å vite. Ikke minst fordi kinoen ble anlagt og brukt av personell fra den store tyske forlegningen som okkupasjonsmakten etablerte i midten av mai 1940. De rykket inn i byen 10. mai, etter oppholdende strid fra en lokal avdeling av IR 14 og frivillige ved riksveien litt sør for byen, der to norske soldater falt. Mosjøen var naturlig nok en av de få byene i Norge som ikke ble bombet under 2. verdenskrig.
Blant sjeldenhetene som fantes av butikker i bysentrum fram til siste del av 1950-tallet: Et drogeri! Kort forklart: Her kunne man få kjøpt datidens reseptfrie “droger”. En variant av dagens utsalg for kosttilskudd. Men det hjalp nok for omsetningen at de også førte diverse annet av remedier som man brått kunne trenge i hverdagen. Her hos firma Sig. Svendsen, som i andre “butikkhus” i Mosjøen, var det slik at innehaver(ne), hadde sin bopel i 2. etasje.
OPPDATERT: Mosjøen Drogeriforretning (eldre: Mosjøen Drogueriforretning) ble grunnlagt i 1909. Forretningen ble åpnet av cand.pharm. Alfred Svendsen, og i 1919 overtok broren Sigurd Svendsen. Foruten frie apotekerartikler, førte forretningen blant annet parfyme, toalettartikler, maling, oljer og lakk. (kilde: lokalhistoriewiki.no)
«Smeltende sne» – et av de mange glimrende maleriene med motiv fra vinter-Son som Karl Dørnberger laget.
Ved Mossefossen. (Foto: Sturla Strand)
Lita jente 17.mai i Son. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)Trokopien av den engelsken briggen Britannia of Cowes har ankommet Son etter sin lange seilas fra Arkhangelsk i Russland. (Foto: Sturla Strand).
Båter ved brygga – og folk på brygga – i Son en fin sommerdag. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
Kronprins Olav i Mosjøen, 26. juli 1945, visiterer soldater i byen. Fotograf: Sigvald Johnsen. Bildet eies av Helgeland Museum. (Fra digitaltmuseum.no)
(Publisert 11.06.24) (Oppdatert 12.06.24, senest 13:21) (Av Svein-H. Strand) Daværende kronprins Olav besøkte flere steder i Nord-Norge ikke lenge etter frigjøringen i 1945. Han reiste i sine militære tjenesteklær, slik vi kan se på disse unike bildene fra hans besøk i Mosjøen, der IR 14 (Infanteriregiment nr. 14), Helgelands-regimentet, var lokalisert.
Byen var standkvarter for tyske avdelinger fra mai 1940 – og etterlot seg en rekke brakker. De fleste av disse ble revet ikke lenge etter krigen, mens noen ble benyttet til bolig- og andre sivile behov.
Den siste tyskerbrakka ble ikke revet før tidlig på 1950-tallet. Der var det blant annet et par leiligheter og øvingslokaler for Hornmusikken Fram.
På bildet nedenfor ser vi at kronprins Olav har ankommet til «jernbanekaia» og blir tatt imot av representanter for lokale myndigheter og en militær avdeling.Fotograf: Sigvald Johnsen. Bildet eies av Helgeland Museum. (Fra digitaltmuseum.no)
Året er 1972. Sammen med den velkjente sangeren og revyartisten Elisabeth Grannemann startet Eva Stubberud, innehaver av Victoria Hotell i Son, puben Naustet i underetasjen.
Grannemann (t.h. ved bordet) var med i ett år før hun flyttet til Stord, der hun åpnet restaurant i Skrivargården.
Eva Stubberud (t.v.) drev Naustet videre for egen regning i flere år etterpå.
Dette historiske bildet fra utelivets tilbud i det nære er bare ett i en rekke bilder med bildetekster som du kan se på denne siden.
Litt av både Labobakken og Løkkeveien i Son, ikke sant?
Kort sagt: GREBBESTAD!
Nær nok til ikke å måtte overnatte. Nær nok til å ta en biltur på sommer-sparket. Over riksgrensen, det er så. Likevel ikke mer enn 106 km fra downtown Son. Kort sagt: Vestkystperlen Grebbestad!
♦ Bare ca 1500 innbyggere (femtenhundre); likevel en rimelig komplett liten by i Tanum kommune. Ja, her er både kirke og pol, förståss. Og se nå på bildet under hva de har klart å favne i ett og samme etablissement.
Kreativ Vestkyst-vri a la Grebbestad: Restaurant og kino.
♦ Eller for å si det sånn: Når Strömstad føles litt for sommer-stor etter at du har ristet av deg en times biltur og kollat på nogra butiker – ja, da kjører du bare en halv time videre. Turen går langs en vei der du, ganske tett på, får se noen klynger med relativt skånsomt plasserte el-vindmøller som bonus.
Gangvei med sjarme noen få skritt bak den lange hovedgata.
♦ Unngår du å ta av til innlandstettstedet Tanumshede, kommer du så til det som de fleste førstegangsbesøkende nok vil oppleve som en svært hyggelig overraskelse.
Spisested med en tøtsj av Paris.
♦ Et sted som engang var en del av det norske rike er det jaggu også vi kommer til når jorder og skogkledte knauser for første gang siden Strömstad avløses av det helt havnære landskap. Det norske navnet var forresten Grebystø, etter den nærliggende gården Greby.
Et bilde fra havna med strandpromenaden og svenska flaggan måtte jo bare være med.
♦ Det skal nå alltid være noe nårrskt å sammenlikne med, og helst fra det noenlunde nære, så derfor: Litt Drøbak, dette her. Litt Son. Litt Svelvik. Litt av hvert.
Men ganske sikkert mest: Litt av et stykke jettetrevliga Bohuslänkusten!
Vestkysthus med en favn vestkystroser foran fasaden.Også et lite steinkast fra hovedgata.
Delicatesso både her og der i Grebbestad. For bare å nevne de fine fargene på hus som nesten alle ser ut til å være nymalte. Duverden; vi aner en systematisk stedsskjøtsel som styres av både hjerte og hode!
Så sannelig har de ikke også en skomakergate. Her er da skomakeriet.
Og skulle du bli så bergtatt av Grebbestad at du ikke vil hjem på flekken, så kan du sikkert få et «rum mitt i stan!»
Men vi setter oss i Volvo’n och åker hem. Hej då, Grebbesta’n!
(Publisert 17.05.22. 23:44) (Republisert 17.05.24) (Reporter Svein-H. Strand) Barnetoget i Son finner du nok ikke maken til mange andre steder i landet. Det lange toget som snor seg gjennom trange gater med gamle hus. Tilskuere som står som sild i tønne. Og fortroppen av godt voksne par som kommer – stadig flere og noen hånd i hånd – nedover fra eldresenteret etter hvert som klokka nærmer seg tiden for at barnetoget skal starte.
Prikken over i-en for 17. mai 2022 i Son – som på mange andre steder i vårt vakre land: Et velsignet godvær uten en sky i sikte etablerte seg solid gennom formiddagen, etter at Nasjonaldagen rant med bare noen få plussgrader. I alle fall i Son.
Går det an å si at barnetoget i Son på 17. mai også er litt folketog i fasongen? Her kommer i alle fall en gruppe speidere fra 1. Son Sjø Speidergruppe som danner en fin flaggborg. Musikk må det være i et så langt tog. Og instrumenter av mange slag. Her ser vi tuba, basun, saksofon, tenorhorn, skarptromme og stortromme.Ut fra tranga før Son Kro kommer her de eldste elevene – fra Grevlingen skole for 8. – 10. trinn, og med hele 340 elever. Flott fane har de også. Og her kommer Vestby og nabobygda Ås sitt felles janitsjarkorps, med fane som forteller om hjemstavnen. Om vi ikke husker feil, så skjedde denne «korpsfusjonen» etter at Follo Janitsjar på 1980-tallet ble nedlagt på grunn av sviktende medlemstall. Det går en bunadstrend over landet. Både bunader og folkedrakter er stadig oftere å se på Nasjonaldagen, blant både kvinner og menn. Og kan man egentlig ha på seg noe mer kle-delig enn dette? Se bare på disse kvinnene i sin ungdoms vår!Det var første 17. mai etter corona-tiden, og flere enn vanlig gikk i sitt første barnetog.
Utsikt fra Øyfjellet i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)
(Foto: Fjellanger Widerøe)
Elva Vefsna (sørsamisk: Vaapstejeanoe) har sitt utspring i Børgefjell og grense-fjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, og passerer her Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden.
(Oppdatert 14.04.24) Vi har bestemt oss for å få mer liv i LM-seksjonen Mosjøen Magasin. Og et eget domene er forlengst registrert. Planen er at innholdet i seksjonen skal integreres der, og da bli tatt ut av Lokalmagasinet.no.
Grunnsteinen her er lagt med nøye utvalgte gamle bilder – og med fyldige bildetekster der det har vært mulig. Vi tror at de er av interesse for mange flere enn mosjøværinger og helgelendinger generelt.
Dette bekreftes av tall fra vår WordPress-publiserer, som nå har registrert hele 5448 visninger av siden.
Seksjonen ble opprettet allerede i 2003, på den første publiseringsløsningen vår. Men den ble etter hvert for sjelden oppdatert. Denne nye utgaven er i så måte et betydelig framskritt.
Og om jeg må få si: Selve konseptet er jo blitt «noe for seg selv» – i alle fall i WordPress-familien.
(Publisert 23.04.23) GREIT Å VITE, greit å se: Ikke bare byen midt i Norge. Midt på Helgeland også – så nøyaktig det går an! At det kan se ut som om byen er større enn nabo Mo i Rana, får vi heller bære over med da. Og når anledningen byr seg: Mo i Rana vokste seg stor på en historisk statlig industrietablering (Jernverket, Koksverket) på 1950- og 60-tallet, senere strategisk lokaliserte statlige kontorer. I MOSJØEN KUNNE ALUMINIUMSVERKET STARTE i februar 1958, med privat eierskap (norsk og amerikansk), men særdeles godt tilrettelagt av statlige myndigheter – ikke minst med hensyn til lokaliseringen. Sistnevnte var også et produkt av nitid tilrettelegging fra kommunens side. Det store BEHOVET FOR ARBEIDSKRAFT ble i betydelig grad dekket ved «import», primært fra ytre Helgeland. Folketallet økte dermed merkbart de første årene. Men glemmes må det ikke at byen hadde mange arbeidsledige som nå bl.a. fikk smake på skiftarbeid ved smelteovnene. Og som man kunne vente: NYE LOKALE SMÅBEDRIFTER med spisskompetanse på ulike typer levering og vedlikehold kunne tilby sine tjenester. (Kart: Info Helgeland Øyvinn Hjorthen)
(Publisert 21.04.23) (Oppdatert 20.02.25) REKLAME: Kraftselskapets logomerke «hugget inn» i isen. Samtidig som et regulært reklamebanner for kraftselskapet innleder denne bildeserien.
HER ER VI en drøy mil nord for Mosjøen. Vefsnfjorden har svingt vestover, og bakerst kan vi såvidt skimte litt av fjellpartiet De syv søstre. Men vi er fortsatt i Vefsn kommune, og det flotte panoramabildet viser litt av bygda Holandsvika, der det planlegges stor, avansert industrivirksomhet. (Foto: Torbjørn Lindseth)(Publisert 22.04.23) LAKSFORSEN – med sin nærhet ved E 6 sør for Mosjøen – er en turistattraksjon. Her har veifarende i tusentall på sommerstid stoppet. For å se og høre elva Vefsna vise sin styrke – underveis til Vefsnfjorden. (Foto fra wikimedia.org)(Publisert 22.04.23) VEFSNFJORDEN – akkurat her starter den. Svart-hvitt bilde tatt av fotograf Sturla Strand, utenfor Bryggehuset (fint alternativ for korttidsleie) ved fjære sjø en grå februardag. Vi ser helt ut til Alterneset, der fjorden snur vestover. (Publisert 03.04.23) Spektakulær utsikt fra Øyfjellet. (Foto: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)(Publisert 03.04.23) 1950-tallets dominerende «byfotograf», optiker Sigvald Johnsen, i aksjon. Til daglig innehaver av en av byens viktigste butikker, sentralt beliggende midt i hovedgata.Her fotografert i Håreksgate, ved «Folkets Hus-tomta». (Foto/privat: Harald Strand)(Publisert 03.04.23) Et bilde som trolig er fra slutten av 1930-tallet. Å gå opp Øyskardet sommer som vinter var kanskje vel så vanlig da som nå. Og en påskrift som «Andersen nesten oppe» er ikke sjelden brukt i private bildealbum, som dette er hentet fra. (Foto/privat: Harald Strand)(Publisert 09.02.23) DEN TYSKE OKKUPASJONSMAKTEN hadde standkvarter for ulike ressurser i Mosjøen under hele krigen. Det trengtes en god del brakker både til materiell og innkvartering av nødvendig mannskap. Dette bildet av brakker ved Håreksgate – som her slutter foran det gamle huset markert med en rød ring – gir en god pekepinn på behovet. Gata bortenfor jordet bak huset er Tordenskjolds gate som på 1950-tallet ble utbedret til å bli hovedåre for nord-syd trafikk gjennom byen, senere med E 6-status. Ellers er det jo interessant å se hvor stort areal som var tilgjengelig for boligbyggingen som raskt skjøt fart i Midtbyen etter krigen. Og tilfeldighetene (?) vil det slik at i en ombygget utgave av bolighuset like til høyre for ringen, der bodde redaktøren i en av etasjene mesteparten av sin oppvekst. I den andre etasjen der, i Kirkegata 39, bodde farfar og farmor, som på sin måte bidro til et fint og trygt sosialt miljø å vokse opp i. (Foto fra digitalmuseum.no, trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)(Publisert 26.11.22) 3. juli 2015. NRKs Sommerbåt stevner inn mot Mosjøen havn ved 04-tiden om morgenen. En liten Nordlands-jekte fører an i kraftig morgendis. Aluminiumsverket i bakgrunnen. (Foto fra TV-skjermen: Svein-H. Strand)(Publisert 26.11.22) VI SER Skandfers Baatbyggeri ved Kulstadsjøen litt nord for Mosjøen. Bildet er tatt av Joh. J. Svendsen i 1908 og er lastet ned fra det flotte nettstedet lokalhistoriewikipedia.no.(Publisert 03.11.22) FLOTT PORTRETT av Byen midt i Norge – før vi går inn for landing fra nord! Her er «alt» med: Fra folkehøgskolen på Halsøy foran t.v. BORTENFOR DER – nye boligfelt under Dolstadåsen, og litt av Åsbyen på samme side. Så havneområdet med aluminiumsverket bak. OG BAKENFOR: Byflata, der vi såvidt ser at elva Skjerva renner ut fra øst og møter vannet fra Vefsna som omsider kan tømme seg i Vefsnfjorden etter mange mils ferd. LENGST SØR: Bydelen Gildevangen/Olderskog. På FLATA VESTENFOR Vefsna: Industri- og landbruksområdet Øya. DERFRA er det ikke lange veien til Kjærstad lufthavn Mosjøen. OG HELE MOTIVET «innrammet» av fjellmassiv i øst og Øyfjellet i vest! (FOTO: Rune Lund)(Publisert 24.05.22) Et historisk bilde av første klasse! Det er 17. mai 1945. Den tyske okkupasjonsmakten har nylig kapitulert. På torget i Mosjøen – trolig etter folketoget – er det tettpakket med folk for å delta i markeringen av den første nasjonaldagen i et fritt land etter fem krigsår. År med et betydelig nærvær av tyske spesialstyrker i byen. Den høyreiste talerstolen er dekorert med det norske flagg. Og over det hele: Banneret med de velkjente ord – ALT FOR NORGE. Midt i motivet, i hvite uniformsbukser, medlemmer av Hornmusikken Fram. (Fri digital kopi. Fotograf: Ukjent.)(Publisert 05.04.22) Året er 1940. Vi ser anleggsarbeid på jernbanen mellom Kvalfors og Mosjøen – siste del av den lengste strekningen på Nordlandsbanen: Fra Grong til Mosjøen. I bakgrunnen ruver Øyfjellet. (Foto fra Norsk Jernbanemuseum.)(03.02.22) Etter et altfor langt opphold med å oppdatere Mosjøen Magasin, har jeg i alle fall funnet fram et bilde som det må være lov å kalle spesielt. Tatt av meg og publisert i Helgeland Arbeiderblad da jeg var praktikant der noen måneder i min pure ungdom. Og for et kamera jeg hadde mellom hendene! Et Rolleiflex enøyd speilreflekskamera, der du kikket ned i søkeren og så motivet speilvendt. En super linse borget for teknisk sett knallbra resultater så sant du ikke hadde rotet med innstillingen, blenderåpning og lukkertid. Her var det bare å konsentrere seg om et godt komponert motiv før du trykket på utløseren. Til dette motivet – som vel alle mosjøværinger kjenner seg igjen i – må det også sies at jeg hadde god hjelp av vær og lysforhold. Svart-hvitt-bildet med utsikt fra anleggsveien opp til «teletårnet» – som var under bygging den gang – bare understreker at det er høst. Og vi ser nordover fra Halsøy og Kulstad – utover Vefsnfjorden til Alterneset, der vi mer enn aner at fjorden svinger vestover. Bildet er ellers skannet fra originalen som ble brukt i avisa. Litt skjemmet av flekker som er kommet til gjennom årene – men likevel blant favorittene i mitt private skattkammer fra gamle dager.
OG HER ER VI UTENFOR GAMMELKINOEN
(Publisert 06.11.21) OG HER er vi utenfor kinobrakka. Om vi tøyer begrepet litt – ja, så kan det vel ses å være et ikonisk bilde, rettere sagt motiv. Bildet er jo tatt i 1978, som det står nede i «ramma», men motivet en hjertevarmer for alle som vokste opp på 1950-tallet og utover. Uten å gå i detaljer i en bildetekst som denne, så vet jo alle at brakka endte sine dager som flammenes rov – bare noen dager før den nye kinoen sto ferdig. Og til alle som ikke vet eller ikke husker: Før skiltet MOSJØEN KINO med store bokstaver kom opp, var det et skilt hvor det med atskillig mindre bokstaver sto: Mosjøen komm. kino. Noen småunger som ennå ikke var særlig språksterke lurte på hva det betød. Er det reklame? Kom på kino, liksom? Og så var det bare for å vise all verden at det var en kommunal kino. Men skiltet var så lite at det måtte forkortes. Sånn var det i gamle dager.
«KINOBRAKKA» – 1950-TALLETS STORSTUE
(Publisert 28.10.21) KINOLOKALENEi den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært «ei stor hending»: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)
(Publisert 17.10.21) AVSKJED – dét kunne vært en samlende beskrivelse av dette gamle bildet som det oser historie av! Et trettitalls mennesker, voksne og noen barn, samlet ytterst på den daværende kommunekaia. Trolig er det slekt og venner som venter på en båt. En som skal bringe en eller flere av dem langt avgårde. Kanskje helt til Amerika for å starte et nytt liv. Og kanskje ser de hverandre aldri igjen. (Fotograf: Ukjent.)
Så flott at noen tok fine og verdifulle bilder fra de første etterkrigsårenes begivenheter i Mosjøen. Som dette. Fra barnetoget i 1953. Klasse 1 B, Mosjøen folkeskole, anført av vår dyktige frøken Langseth i bunad. At man kan finne seg selv, gjør ikke attraksjonsverdien mindre.
TYSKERNE ÅPNER MOSJØEN STASJON
EN VIKTIG TILFØYELSE til beskrivelsen av dette bildet: Teksten ovenfor var bokstavelig talt fast følge til bildet som vi lastet ned. Og i overskriften vi laget, så sto det at den tyske krigsmaktens formelle åpning av stasjonen skjedde i 1942. Årstallet har vi nå tatt bort fordi dette ikke stemmer med opplysninger som finnes flere steder på internett: At stasjonen ble bygget i 1935 – og åpnet5. juli 1940. Det kan likevel være slik at tyskerne ventet til 1942 med «åpningstoget». Generaloberst von Falkenhorst var kanskje en travel mann, for å si det sånn.
(Publisert 11.08.21. Endret 17.10.21 ) IKKE BARE LITT, MEN ALTFOR LENGE siden forrige oppdatering! Vi har lenge slitt – mer enn godt er – med å få Lokalmagasinets nye publiserer så fint opp å stå som det er mulig med de ressursene vi rår over. Fotobasen på den nye publisereren teller nå over 800 bilder som er manuelt lagt inn. Og mer kommer. (Fotograf ukjent. Men bildet er trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)
Skolekorpset – før jentene kom
(Publisert 15.06.21 (Oppdatert 03.04.23) Litt lenge siden siste publisering. Men her noe som er virkelig lenge siden: Mosjøen Skolekorps – årgang 1957-1958! Likevel ikke lenger siden enn at mange vil kunne finne en smilende utgave av seg selv. 38 muskere, pluss dirigent (og klarinettist) Henrik Moe Jacobsen. Vi var jo en glad gjeng, må jeg som LM-redaktør kunne få si ettersom jeg var med selv. Ennå ikke fylt 12 år høsten 1957, da Henrik dirigent lærte meg de viktigste grepene for å spille 2.- (og 3.-) stemmen på Bb-klarinetten jeg fikk tildelt. Etter eget ønske. Fotografens navn har jeg ikke. Heller ikke hvor bildet er tatt. Men hvis året er 1958, ja så kan det jo være under Landsstevnet i Trondheim – en enestående begivenhet som samlet rundt 12 000 musikere og over 1000 ledere en helg i slutten av juni! Så stort og krevende var arrangementet, at det aldri ble kopiert hundre prosent.
Vinter i Øyfjellet og i byen
(Publisert 25.05.21) Et glimrende vinterbilde der Øyfjellet framstår i sin aller fineste skrud! Fint komponert med gata som viser rake veien til fjellet. Ingen informasjon følger dessverre med, men det er jo åpenbart fra nyere tid. Og snø og lys indikerer at det er senvinter – kanskje tidlig i mars. (Fotograf: Øivinn Hjorthen, Info Helgeland)
Her er Mosjøen Hornmusikk!
Et flott bilde av et flott musikkorps – et av landets eldste janitsjarkorps, fra 1880, og fortsatt oppe og går. Med høy kvalitet på konsertframføringer som første bud. Har også status som HV-korps, og stiller selvsagt i HV-uniformer når plikten kaller. En liten pjokk med et lite flagg går ved siden av sin klarinettspillende far. Og ja – det er redaktøren. Se også nedenfor, det aller første bilde av Mosjøen Hornmusikk. (Foto: Sigv. Johnsen?)
Trehusbyen har vokst på byflata
Et artig, gammelt bilde. Byen har i noen tiår vokst østover på byflata. Snø ligger flekkevis i Øyfjellet, så det er sen vinter eller tidlig vår. Årstall ukjent, kanskje 1910-1915. Her er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Vi ser nedover Peter Bechs gate og krysset med Kirkegata. T.h. det flotte toetasjers bolighuset som senere ble «Regimentsgården», kontorer for dav. IR (Infanteriregiment) 14. (Foto: Holst Try AS)
Jacobsen og Elnans butikk
Et bilde noen av dere kanskje har sett før, fra Digitalmuseum: Fasaden på Jacobsen og Elnans butikk i Sjøgata 22-24. Bygget i år 1900, fotografert en sommerdag i 1940, den første krigssommeren. Hvem står foran trappa? Det hvite båndet på jakka kan tyde på at det er en vakt av noe slag. (Foto: Edvin Tverå / Helgeland Museum)
Bygårdperlen som gikk tapt
Innkjøpt kopi i kortformat av originalfoto fra Helgeland Museum.
Doktor Ravn-gården, her relativt nyoppført. Nyplantede trær ved gjerdet. Det ene skal med tiden bli det som må ha vært Mosjøens flotteste tre. Rett over gata for inngangspartiet, i Peter Bechs gate, bodde LM-redaktøren sine første fem år, sånn cirka. Se på den tekniske kvaliteten og hvor godt fotografiet fanger tidsånden! En sommerdag rundt 1910? Mannen i gata med spaserstokk i silhuett; husrekka bakover, i kveldssol; to på altanen nyter stunden.
Det var sommerferie, og nesten hele den store folkeskolebygningen kunne benyttes til jubileumsutstillingen, der lista var lagt høyt med litt ekstern hjelp fra fagfolk. Billig ble det nok ikke. Men deltakeravgift fra omtrent alt som fantes av store og små lokale bedrifter – de som hadde noe spesielt å vise fram – veide godt i balansen.(Foto: Schröder?)
JUBILEUMSSOMMEREN1950:Mosjøen markerer raust sine 75 år som bykommune. Selv de første etterkrigsbarn husker glimtvis det som ble opplevd som utrolige hendelser i en liten by. Opptog i gatene, en mann i dress og hatt som tråkket i vei på verdens rareste sykkel – en velociped. Eller «Veltepetter», som de voksne kalte den. Et fantastisk tivoli øst i Midtbyen, der både voksne og barn koste seg «glugg ihjel». Høydepunktet – i alle fall for oss barn: En tur med radiobilene, som de kalte dem – en moro-greie som fortsatt lever i store underholdnings-parker som Tusenfryd. Kjør som du vil innenfor det relativt lille området – og kollidér gjerne med hvemsomhelst! For enkelte ble det nok med én tur…
Skikkelig snyvinter i Sjøgata en gang tidlig eller midt på 1950-tallet. Vi ser nordover mot torget. Her har nok ikke kommunens brøytebil kjørt verken i full- eller halv fart med plogen. Et arbeidsmessig spleiselag mellom huseiere/næringsdrivende og kommunen – med traktor og spade(r)? La oss få høre fra dere som har noe å fortelle om dette! Også hvis det er noen som vet hvem som tok dette flotte bildet. Sigvald Johnsen?
Et aldri så lite lokalt klenodium fra 1950-tallets kulturliv i Mosjøen, der høstrevyene til Mosjøen Amatørklubb var et høydepunkt. Her er det sikkert nok av kjente navn for mange mosjøværinger. De andre sidene av progamheftet har ikke vært å oppdrive – så langt. Jeg mener at det var enda to sider – godt hjulpet av at «Fru Strand» (!), min bestemor, var ansvarlig for oppsetningen. Vi bodde i hver vår etasje i samme hus, så jeg så og hørte litt av hvert om både revyer og andre ting i oppveksten. Kanskje noen av leserne kan hjelpe? Bruk gjerne Messenger på min Facebook-side. https://www.facebook.com/sveinharald.strand.1
Eller send en SMS til mobil 979 38 621.
Et musikkhistorisk klenodium av et bilde fra en gang mellom 1880 og 1882: Mosjøen Hornmusikk ble stiftet 10. februar 1880. Som et av de første korpsene i landet. Her har alle ti fått seg et instrument, og de er i gang med å spille. Å bli foreviget hos en profesjonell fotograf – når det passet for alle parter – var et naturlig valg for dem, som for mange andre på den tiden. Og takk for det – og for den tekniske kvalitet som bildet har! Takk også for at Mosjøen Hornmusikk fortsatt lever, og ikke minst at den musikalske kvalitetsfanen holdes så høyt. Sist, men ikke minst: Å kunne smykke seg med å være offisielt HV-korps ved militære anledninger, er nok også noe som hjelper på økonomien.
Det er 17. mai, trolig et år midt på 1950-tallet. I Strandgata går Hornmusikken Fram først i folketoget. Et stort norsk flagg vaier på vimpel ut fra Kafé Tippen, eller Tipperary som kafeen egentlig het. En fin vårdag, og folk er kledd deretter. I gardintrappa blir øyeblikket foreviget – av «byfotograf» Sigv. Johnsen? Og hvem tok dette bildet da? Det bør være gode odds for at det var noen i Helgeland Arbeiderblad, fra en ypperlig standplass i redaksjonslokalene i 2. etasje. Vi mottar gjerne kommentarer/opplysninger til dette og andre gamle bilder som blir publisert i Mosjøen Magasin.
Gamlekinoen som forsvant sammen med tyskerbrakka den var i. Den brant ned til grunnen kort tid før den nye, flotte kommunale kinoen sto ferdig. Hvor mange filmer som ble vist her, hadde vært interessant å vite. Ikke minst fordi kinoen ble anlagt og brukt av personell fra den store tyske forlegningen som okkupasjonsmakten etablerte i midten av mai 1940. De rykket inn i byen 10. mai, etter oppholdende strid fra en lokal avdeling av IR 14 ved riksveien litt sør for byen, der to norske soldater falt. Mosjøen var naturlig nok en av de få norske byene som ikke ble bombet under 2. verdenskrig.
Blant sjeldenhetene som fantes av butikker i bysentrum fram til siste del av 1950-tallet: Et drogeri! Kort forklart: Her kunne man få kjøpt datidens reseptfrie «droger». En variant av dagens utsalg for kosttilskudd. Men det hjalp nok for omsetningen at de også førte diverse annet av remedier som man brått kunne trenge i hverdagen. Her hos firma Sig. Svendsen, som i andre «butikkhus» i Mosjøen, var det slik at innehaver(ne), hadde sin bopel i 2. etasje.
OPPDATERT: Mosjøen Drogeriforretning (eldre: Mosjøen Drogueriforretning) ble grunnlagt i 1909. Forretningen ble åpnet av cand.pharm. Alfred Svendsen, og i 1919 overtok broren Sigurd Svendsen. Foruten frie apotekerartikler, førte forretningen blant annet parfyme, toalettartikler, maling, oljer og lakk. (lokalhistoriewiki.no)
(Republisert og endret 31.03.24) Tilfeldigvis er det i dag MOSS som er temaet i Meny-lenka Dagen i dag her i LM.
Vi henger oss på og republiserer en fotoserie fra noen år tilbake.
Son og Moss er nære naboer og venner – kommunegrense, fylkesgrense og dialektgrense til tross. Fra helt tilbake til seilskutetiden, da naboskapet også hadde et konkurranseelement gjennom havnene.
Flere sider kunne skrives om dette. Men altså først en samling bilder fra vår kjære, nære by.
Her er vi like over kommunegrensa. I Kulpe nedenfor nordre del av boligfeltet Sjøhagen. Røykende fisker i aksjon godt uti der mossefisken bor. Sturla Strand tok dette bildet i november 2015. Tankanleggene på Kambo i bakgrunnen. (Foto: Sturla Strand)
Midt i sentrum. En sommerprydet gågate. (Foto: Svein-H. Strand)
Lerke bod – en pryd i den gamle Møllebyen som mossingene klarte å blåse nytt liv i. Bygningen ble oppført i tilknytning til Lerke mølle (1835), ble restaurert i 1980-årene og er nå forretning. (Foto: Svein-H. Strand)
Hei dere, jeg er «Høyvekta på Moss» og bukker for alle som kommer og tar bilde av meg! Jeg er i alle fall en skulptur av gamle dagers berømte, unøyaktige høyvekt (1903-1962), og du finner meg midt i sentrumskjernen av den gamle industribyen. I bakgrunnen ser du det stilige Tårnhuset. Tårnene får dere heller se en annen gang, denne gang var det meg det gjaldt. (Foto: Svein-H. Strand)
Røyken stiger ikke lenger opp av skorsteinspipene «på cellulosen» hos Peterson. Godt da å ha et bilde som dette i arkivet. (Foto: Svein-H. Strand)
Denne bokstavelig talt talende plakaten står på Vincents Buddes Plass. Men hvor er denne plassen? Der plakaten står, er alt vi sier i denne omgang. Dra til Moss – og bruk bussen!
Vi tar på spanderbuksene (!) og refunderer billettkostnaden tur/retur Moss med bussen. Vel å merke: For den første som ikke kjenner til denne plassen – og finner fram uten å spørre lokalkjente. (Foto: Svein-H. Strand)
Fra Sturla Strands fotosveip 3. desember 2014, i en tiltakende mørketid. Kommet til «campingen» på Nordre Brevik, ble han møtt av dette motivet mot Jeløy.
Første bilde i samlingen ble unnfanget 4. november 2014, og vi klarer oss godt uten noen nærmere bildetekst her, ikke sant? (Foto: Sturla Strand)
Det samme motivet i svart-hvitt, bare standplassen er litegrann forandret. Kult å se hvor ulikt de to uttrykksmåtene speiler motivet. (Foto: Sturla Strand
(Publisert 29.03.24) Det er påske i 2024, og vi starter publiseringsdagen godt i tråd med vårt slagord gjennom alle år: Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Det gjør vi med en førsteklasses fotoserie fra 2008, signert Badi Batchelor, Son. Fra LM i januar 2013. Fortsatt god påske!
(Fra LM 02.01.14.) (Republisert 22.03.24) Med 2014 er vi også kommet til grunnlovsjubileet, som skal markeres solid og relevant også her i det lokale. I den forbindelse er LM blitt tilbudt å publisere eksklusivt en serie med unike minnebrosjer som norske gullsmeder laget i den norske nasjonalromantiske perioden.
♦ Vi har takket ja, samtidig som det endelige opplegget for presentasjon og informasjon rundt objektene ikke er klart. Det er snakk om et stort antall brosjer, og veien må nok bli litt til mens vi går.
♦ Eieren av den aktuelle samlingen har et overordnet ønske om en prosess der leserne deltar med kommentarer eller på annen måte, og at læring blir en del av utbyttet. Det understrekes at det ikke ligger noen som helst kommersielle hensyn bak publiseringen, og at ingen av objektene er for salg.
♦ Da har vi i alle fall sluppet nyheten. Og illustrasjonen ga seg selv. Et bilde fra samlingen, selvfølgelig! Med noen mynter som gir et inntrykk av størrelsen. Detaljene i slike brosjer er viktig informasjon, og vi publiserer bildet her med største oppløselighet til vårt design.
Litt av både Labobakken og Løkkeveien i Son, ikke sant?
Kort sagt: GREBBESTAD!
Nær nok til ikke å måtte overnatte. Nær nok til å ta en biltur på sommer-sparket. Over riksgrensen, det er så. Likevel ikke mer enn 106 km fra downtown Son. Kort sagt: Vestkystperlen Grebbestad!
Tekst og foto: Svein-H. Strand (Fra LM 18.07.12.)
Smug med åpen port mot strandpromenaden.
♦ Bare ca 1500 innbyggere (femtenhundre); likevel en rimelig komplett liten by i Tanum kommune. Ja, her er både kirke og pol, förståss. Og se nå på bildet under hva de har klart å favne i ett og samme etablissement.
Kreativ Vestkyst-vri a la Grebbestad: Restaurant og kino.
♦ Eller for å si det sånn: Når Strömstad føles litt for sommer-stor etter at du har ristet av deg en times biltur og kollat på nogra butiker – ja, da kjører du bare en halv time videre. Turen går langs en vei der du, ganske tett på, får se noen klynger med relativt skånsomt plasserte el-vindmøller som bonus.
Gangvei med sjarme noen få skritt bak den lange hovedgata.
♦ Unngår du å ta av til innlandstettstedet Tanumshede, kommer du så til det som de fleste førstegangsbesøkende nok vil oppleve som en svært hyggelig overraskelse.
Spisested med en tøtsj av Paris.
♦ Et sted som engang var en del av det norske rike er det jaggu også vi kommer til når jorder og skogkledte knauser for første gang siden Strömstad avløses av det helt havnære landskap. Det norske navnet var forresten Grebystø, etter den nærliggende gården Greby.
Et bilde fra havna med strandpromenaden og svenska flaggan måtte jo bare være med.
♦ Det skal nå alltid være noe nårrskt å sammenlikne med, og helst fra det noenlunde nære, så derfor: Litt Drøbak, dette her. Litt Son. Litt Svelvik. Litt av hvert.
Men ganske sikkert mest: Litt av et stykke jettetrevliga Bohuslänkusten!
Vestkysthus med en favn vestkystroser foran fasaden.Også et lite steinkast fra hovedgata.
Delicatesso både her og der i Grebbestad. For bare å nevne de fine fargene på hus som nesten alle ser ut til å være nymalte. Duverden; vi aner en systematisk stedsskjøtsel som styres av både hjerte og hode!
Så sannelig har de ikke også en skomakergate. Her er da skomakeriet.
Og skulle du bli så bergtatt av Grebbestad at du ikke vil hjem på flekken, så kan du sikkert få et «rum mitt i stan!»
Men vi setter oss i Volvo’n och åker hem. Hej då, Grebbesta’n!
(Publisert 19.03.24) En aldri så liten merkedag i dag: Ved 16-tiden ble innlegg nummer 800 på vår WordPress-plattform publisert.
For ikke å glemme: Databasen for bilder, eller elementer som det heter på dataspråket her, har passert 1600-tallet og står i dag på 1625.
Trenger vi så mange bilder i basen? Godt spørsmål – som vi også har spurt oss selv, sist ved nyttår i forbindelse med årsrevisjonen for 2023.
Svaret er nok at det klarer seg lenge. Eller mer presist: En full gjennomgang vil ganske sikkert vise at vi har så det dekker de aller fleste illustrasjonsbehov. I alle fall rent tematisk.
Men opptil flere av tema-bildene bør skiftes ut. Og for all del, når redaktøren skal være revisor: Altfor mange har blitt for lite brukt.
ET GRUNNFJELL i nettavisas første år var de mange flotte bildene til vår egen fotograf, Sturla Strand. Ikke minst i den perioden da han deltok i noen av de mest krevende nettbaserte konkurransene som finnes i svart-hvitt-sjangeren.
I en av dem kom han nesten «på pallen», som det heter i idrettsspråket. For ham selv var denne fjerdeplassen i sin temagruppe noe ekstra å minnes for livet. Her «møtte» han nemlig sitt store forbilde gjennom mange år.
Bildebasen vår er i dag relativt lite preget av Sturlas bilder. Han har også tatt noen «hvileskjær» til fordel for andre gjøremål. Men det kan jo være en anledning til litt gjenbruk – ikke minst for den yngre generasjon lesere.
(27.02.24) LM skulle i dag publisere en fersk oppdatering om status for Skjærgårdstjenesten. Dette i form av en «lang plakat» som Vestbys representant i det interkommunale samarbeidet mellom Moss og Vestby, Erik Røhne, Son, har sendt oss sammen med bilder fra Skjærgårdstjenestens arbeid. Men det lot seg dessverre ikke gjøre på grunn av plakatens pdf-format. I menyen vår har vi imidlertid lagt ut lenke til en internettside der det er godt med informasjon om denne fine og viktige tjenesten. Her er bilder som Røhne har stilt disposisjon for oss.
«Kråka» av Moss.«Beta», Moss.
«Kråka» på Sauholmen i Son.«Beta», Moss (2)
Den stolte prismottaker Jorun Johnsrud viser sitt diplom sammen med en nesten like kry ordfører Tom Anders Ludvigsen. Men så er de også gamle kjenninger fra bridge-bordet.
Det var ikke bare-bare å jobbe på Telegraf- og telefon-sentralen – DEN sentrale institusjon i Son fram til nedleggelsen i 1975, da automatikken kom.
De mange frammøtte på Hallanderiets begrensede uteareal fikk høre både interessante taler og artige historier knyttet til den spesielle arbeidspassen. Historiene ble framført av både hovedpersonene og andre i dagens andre lokale kulturhendelse på museale føtter. Her er det Knut Chr. Hallan som får fart på smilebåndene.
TEKST OG FOTO: Svein-H. Strand
Ålesund-jenta Jorun Blindheim Johnsrud (78) jobbet der i 20 år etter at hun kom til Son og traff sin ekte soning, Frank Johnsrud. Jorun var blant de sju-åtte damene som delte på den døgnkontinuerlige skiftordningen.
Ikke sjelden ble det dobbeltskift, som «sovende nattevakt» på arbeidsplassen i Meierigården, der Galleri Soon nå holder til.
For dette fikk hun 21. juni 2016, som den tredje – alle kvinner – Hallanderiets Ærespris med diplom utdelt av ordfører Tom Anders Ludvigsen.
Knut Chr. Hallan benyttet anledningen til å fortelle at æresprisvinneren var blant de aller første som kom med lokale gjenstander da det tidligere Norsk Emballasjemuseum i Oslo etablerte seg i Son og spisset konseptet med gjenstander fra lokale foretak. Her holder han et historisk verdifullt bilde fra telesentralen i Meierigården. T.v. Nelly Dolonen Jacobsen som også jobbet på sentralen i mange år.
1932: Mosjøen Hornmusikk med 16 medlemmer oppstilt foran det som ser ut til å være bygningen til gamle Mosjøen folkeskole.
Kronprins Olav, midt i bildet, kommer til Mosjøen i juli 1945. Her fotografert på Jernbanekaia, der han blir tatt imot av representanter for det frigjorte lokalsamfunnet etter fem år med tysk tilstedeværelse.
Kronprins Olav i militær uniform har inspisert en forlegning i Mosjøen i 1945. Det ser ut til å være en hel bataljon.
Som artikkelølge har vi funnet fram til noen av Sturla Strands fotografier på nettsteder i USA, Frankrike, Italia og England. Ovenfra: «Sea Mist», «Man in Coat», «Tree Avenue», «Cloud Study», «Sea Scape» og «Road and Trees». 
Den årlige konkurransen er et samarbeid mellom Center for Fine Art og redaksjonen for magasinets spesialutgave, CameraArts Showcase Edition. Dette blir en dobbeltutgave for november-desember for fotomagasinet, som var blant de nominerte til Verdens beste i 2006.
Allerede i 2006 oppnådde han å være representert i den faste utsmykningen av et nytt kontorkompleks i downtown Hongkong, med sitt svart-hvitt-motiv «Morning Haze», som har motiv fra Son.
Slike oppdrag har det ikke vært for mange av, men med den økende eksponering internasjonalt, øker også mulighetene .
♦ Ved påsketider var han blant finalistene i en tilvarende konkurranse i Roma med stor deltakelse fra hele verden, i nettutgaven til Art Rome Gallery.
Som fotograf er han selvlært, med «dogmetrekk» og sterkt inspirert av klassisk, amerikansk svart-hvitt-fotografi fra 1920-tallet og fram til dagens store navn.
KAMERA MED FILM OG STATIV
Sturla Strands spisskompetanse utenom kunstfoto er å optimaliere kvaliteten på bilder i ulike dataformater, samt for utkjøring av høykvalitetskopier på print.
KINOLOKALENE i den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært “ei stor hending”: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)
