Foto: Sturla Strand © Copyright
Alf Løvberg 1899 – 1986
Intervjuet ble opprinnelig publisert i gamle Vestby Avis, Høstmagasinet 1984, sammen med fotografier som ikke lenger er tilgjengelige i originalkopier.Intervjuet republiseres her med velvillig tillatelse fra journalist Einar Galaaen.
Ekteparet Ragnhild og Alf Løvberg døde begge i 1986.
Bildet til denne publiseringen er fra fotograf
Sturla Strands arkiv fra Son-miljøet på 1980-tallet.
Tilretteleggelse for Lokalmagasinet.no ved Are Strand
(Fra LM 22.04.09) (Republisert 14.12.22 og 02.07.23) (Tekst: Einar Galaaen) Hukommelsen glipper av og til. Men hva gjør vel det når man har to tykke bøker med avisutklipp om sitt eget liv og en livsledsagerske som husker det meste. Når man i tillegg kan fylle dagen med det som hjerte og hjerne brenner for akkurat nå, da er ikke 84 år det samme som å være gammel.
Den siste av de ekte norske bohemer, Alf Løvberg, maler fortsatt sine karakteristiske bilder, spiller piano, eller går tur i Son og omegn. Over jul flykter han og kona, danskfødte Ragnhild, fra norsk vinter til mildere klima og sydlandske miljø i Spania.
Løvberg står i telefonkatalogen oppført som maler. For en huseier kan det føre til ubehaglige misforståelser.
♦ – Det er få av oss som maler bilder som bruker tittelen kunstmaler. Vi kaller oss selv og andre for malere. En dag for noen år siden fikk jeg en telefon fra en mann som ville ha malt huset sitt. Jeg var ikke avvisende, men da han spurte om hvor mye jeg skulle ha for arbeidet, slengte han på røret uten å si adjø. Jeg antydet en pris på mellom 30 og 50 000 kroner, sier Alf Løberg med et underfundig smil.
MALERFRAKKEN
Det er en hvit, flekkete malerfrakk man først legger merke til når Løvberg ønsker velkommen i arbeidsrommet sitt med utsikt over Oslofjorden når høstgule blader faller av trærne i den frodige og lune hagen.
Personen Løvberg får en fort til å glemme antrekket. Malerfrakken blir til en detalj på notatblokken, stikk i strid med Løvbergs egen metode for sansing og senere skildring i farge og form.
– Jeg maler aldri det jeg ser, bare det jeg har sett. Skisseblokk bruker jeg ikke. Jeg stoler på hukommelsen. Dette gatebildet fra Palma, som jeg holder på med nå. er jeg sikker på gir et riktig bilde av stedet. Men mange uvesentlige detaljer har naturligvis falt bort, sier Løvberg.
SELGER GODT
Hans malerier har slått an. Løvberg selger godt, selv om han ikke maler for å selge. Hvor mange malerier det er blitt gjennom et langt liv aner han ikke. Men han har ikke produsert bilder en gross.
– Ville jeg, kunne jeg ha reist Europa rundt i min ungdom og levd av å male bondegårder og selge bildet til bonden på gården. Men det var ikke det jeg ville, sier Løvberg.
♦ Nei, Løvberg har skapt seg en stil som går på tvers av strømningene han har levd i. Maleriene hans står på egne bein.
DEN FØRSTE TEGNINGEN
Løvbergs karriere begynte 6. juni 1915. Den første tegningen hans henger på veggen i arbeidsrommet. Et forfallent lite hus, tegnet av en 16 år gammel gutt.
♦ – Far var fiolinist, men også en dyktig tegner. Han lærte meg perspektiv og likte den første tegningen min så godt at jeg fikk utdanne meg som maler, sier Løvberg.
AKADEMIET ETTER TEGNESKOLE
Etter to år på tegneskole kom Løvberg inn ved Akademiet under ledelse av Christian Krogh og Halfdan Strøm.
♦ Siden ble det Marcel Gromaire i Paris, utstillinger, stipendier og mange utenlandsreiser.
Han ble med i bohemgjengen, og husker Wildenvey som en personlig venn.
– Wildenvey var en morsom mann. Han og jeg byttet på å skrive en spalte i Stavernsposten. Der skulle vi være dristige. Vi skrev anonymt og hengte ut oss selv for publikum. En gang refererte jeg fra en kunstnerfest i denne spalten, som ble kalt “Brånytt”. Der skrev jeg at det bare var maleren Alf Løvberg som slapp unna; han var så omtåket at lensmannen ikke så ham.
Men desverre, Wildenvey døde. Jeg husker at han på dødsleiet forsøkte å smile. Det siste han sa var: Nå er jeg ikke morsom lenger. Han var den beste vennen jeg noen gang har hatt, sier Løvberg.
ÅRLIG TUR TIL UTLANDET
Som mange av de andre kunstnerne i bohemtida, klarte ikke Løvberg å holde seg i Norge. Hvert år bortsett fra under krigen har han oppholdt seg utenlands i lange perioder.
♦ – Samme hvor dårlig økonomien var, så klarte vi å komme oss en tur til utlandet. Det satser vi fortsatt på. Vi tar sikte på å ta buss fra Moss til Barcelona etter jul – eller før, om det lar seg gjøre, sier Alf og Ragnhild Løvberg.
(Tilføyd 14.12.22 – om et bilde som dessverre ikke følger med her, men kanskje i en senere versjon.)
På veggen i stua hos Ragnhild og Alf ser vi blant annet fire trykk som gjenkjennes blant Løvbergs hovedverk og rett som det er dukker opp på kunstauksjoner i Oslo. Og bildet til venstre er ikke et fotografi av bohemen himself, men et flott malt selvportrett. Bohemen – og skøyeren – med flosshatt! Foto: Sturla Strand © Copyright
Views: 635