(Publisert 22.02.23) For noen – som for oss selv – blir det “over og ut” med postboks når tiden for fornyelse av avtalen kommer. Vi kan jo ikke kjøre eller gå i 4 kilometer for å se om det er kommet noe i kassa i dag.
(Ill.foto: LM Arkiv)
Da gjelder det å få en ordning med plassering av postkasse – som passer for Posten Norge.
Det er lenge siden det var mer og mindre “fritt fram”med dette. Felles naboløsninger med samling av postkasser er for noen en måte å løse dette på og som tilfredsstiller Postens krav.
FOR HUSREKKA hos oss nederst i Skoleveien i Son er det allerede en sånn. For nummer 4 og 6.
Men nå snart trengs det plass også til oss “postboksere” i nr. 2 – 30 meter fra veien. Det ideelle hadde selvsagt vært å ha kassa utenfor huset.
Men i den virkelige verden, som det heter, henger de idelle løsninger ofte høyt. Ja, sure kan de jo også være, ikke sant? Postmannen, eller postkvinnen – som måtte gå så langt fram og tilbake – ville nok mene det, skulle jeg mene.
Så dette “går nok veien”. Til Skoleveien i “Skolebakken”, som min nabo i nr. 1 har døpt denne nedre delen før krysset med Feierbakken – etter huset til gamle dagers Feier´n i Son.
HVOR MANGE 60-METERE det blir gjennom et postleveringsår, får jeg regne på fram til siste hentedag på Kiwi. Den nærmer seg dessverre med stormskritt – mens tankene går til gamle dagers raske levering. Som luftpost. Bokstavelig talt.
TV-programmet på NRK forleden, om brevduene som ales opp i Thailand, var både interessant og tankevekkende. Tankene går jo da også til Moss Brevdueklubb som gjennom mange tiår har gledet både seg selv og andre med sin flotte hobby – som nå også er en sport!
Dette ble jo en litt annerledes slutt. På kåseriet. Noe bedre kom jeg ikke på like før deadline.
St.
Views: 119