(Publisert 06.06.23) Helse er i utgangspunktet en privatsak – om enn ikke fullt ut når du er redaktør, utgiver og eneste faste medarbeider i en nettavis som denne. Jeg har nå i en tre ukers tid slitt med en vond rygg som har begrenset arbeidet en god del på grunn av smertene.
Så det er vel bare rett og rimelig at jeg gir dere lesere en oppdatering om dette. I går var jeg til avtalt time for røntgen ved Moss sykehus. Som ventet viste bildene at smertene skyldes et brudd.
Men litt overraskende: At det er snakk om et gammelt brudd – etter et fall?
JEG HAR NÅ trykket på «minneknappen», og husker et falluhell i forbindelse med ryddearbeid på den delen av boligtomta vår i Son, der det er fjell i fallende terreng.
Det var ikke et høyt fall, men jeg landet sidelengs, og det førte til et håndleddsbrudd som måtte behandles.
Men en ryggskade på grunn av fallet? Å opponere mot radiologene er det siste jeg ville gjøre. I første omgang nøyer jeg meg med et spørsmålstegn mens jeg igjen holder «minneknappen» inne.
OG KAN DET VÆRE et enda eldre falluhell? Tja. Hvor langt tilbake, i så fall?
Spørsmålene blir mange etter som tidsreisen går. Til militærtjenesten? Kanskje, kanskje ikke. Men det må bli ikke. Størstedelen av tjenestetiden i 1964-1965 var jeg i Garden, som musikkgardist. Vi var ikke mye ute i skog og mark, for å si det sånn…
Så jeg må bare konstatere at det er som det er. Vondt som rakker´n mellom de smertestillende tabletter.
Og hva nå? Som det ble sagt da jeg ble presentert for hva røntgenbildene viser: Dette blir en oppgave for deg og fastlegen.
Eller blir det fastlegene? Ja, jeg har for tiden én og en halv, tror jeg. På ett og samme legekontor. Vi har det godt her i Son. Noen ganger også når vi har vondt.
Eller som min salig bestefar sa: Det viktigste er hvordan vi tar det!
Redaktøren
Views: 90