Pressefoto.
(Publisert 06.10.23) Så kom dagen for en ny Nobel-pris, den viktigste av dem alle – Fredsprisen. Og det må sies, fra en som fulgte direktesendingen på TV i formiddag: Verdien av Nobels Fredspris har jo en ekstra dimensjon når den tildeles noen som er mer eller mindre ukjent for folk flest – i hvert fall i vårt eget land.
Ja, hva lærte vi ikke under og etter kunngjøringen – at det er en fortjenstfull heder for en fengslet kvinne – Narges Mohammadi – i det ytterst brutale iranske regime. Over 800 regimekritiske personer har de henrettet de siste årene.
I Norge bor en onkel som flyktning, og ble intervjuet på TV. Der så vi også et glimt av faren ved en PC der en utenlandsk TV-stasjon overførte det som skjedde på Nobelinstituttet i Oslo.
MAN VET JO ALDRI med ytterliggående islamske regimer, men det er kanskje grunn til å tro at Fredsprisen i alle fall fører til at Narges Mohammadi ikke blir henrettet. Hennes “forbrytelse” var bare at hun ikke hadde på seg riktig hodeplagg da hun var ute og gikk.
Fra fengselet kan hun ikke engang ringe, selv ikke til sine to døtre i London, eller bli ringt til, og hun vet ikke noe om dagens pristildeling. Iran var vel også det eneste landet i verden der innbyggerne ikke ble informert om Nobelprisen via egne medier.
JEG MERKER MEG også at det i den, som vanlig, omfattende listen over alle forslag til Fredspris-komiteen i år var én – ja, bare en eneste person som hadde foreslått henne. Og at det var en norsk stortingsrepresentant, MDG-veteranen Rasmus Hansson.
Se også Fredpris-lenka som nå ligger i menyen!
St.
Views: 40