“Kun” – ikke fullt så smittsomt lenger?

(Illustrasjon: LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 16.06.24) Feil eller overdreven bruk av adjektivet “kun” kan kanskje leses og høres litt mindre nå enn for ikke lenge siden.

Da kunne det periodevis se ut som at det var smittsomt. Noe det kanskje, i overført betydning, også var for enkelte medier og journalister som ikke hadde “vaksinert” seg.

For  eksempel ved å lese LMs verste eksempler. Som – i en ulykkesmelding på internett – at “hun ble kun 15 år”.

Uansett – det greie adverbet “bare” står fortsatt i bokmålsordlista, dere! Mens “kun” kan brukes som en ekstra sterk understrekning. For eksempel når det bare er den spesielle tingen, bestemmelsen eller prisen som gjelder.

Sistnevnte bruksområde er jo nærmest blitt fast innhold på plakater av mange slag i vår hverdag – i butikken og i reklame generelt. Greit nok.

Og så har vi vårt juridiske bokmålsspråk, der behovet så å si ligger i kortene.

NOEN EKSEMPLER FRA I ÅR

Men her er da noen eksempler fra i år; setninger der “bare” både kunne og burde vært brukt. I stedet for det som opprinnelig fant veien inn i det norske språk via danske “ikkun”. (Om nynorsk, se nedenfor.)

| Det er kun da vi gråter, vi menn. (Tidligere alpinist, i tilbakeblikk på OL i Lillehammer, NRK 02.03.24)

| Kun fire minutter igjen! (NRK TV-sporten, direktesending 11.02.24)

| En sykebil kan kun være ett sted av gangen. (NRK.no 09.04.24)

| Iran valgte den mildeste formen for straff mot Israel og gikk kun til angrep mot militære mål, (NRK.no 15.04.24)                                                                                                                                           P.S. På nynorsk finnes ikke adverbet; likevel er “kun” å høre i nynorsk talemål en sjelden gang. I ordlista deres står det i alle fall “berre” – og BARE det…

oopserver

Views: 28