(Publisert 02.02.25) Å skrive noe om Ivar Gudmundsen (bildet), som døde på Vestby sykehjem i fjor, er ikke lett – så mye som han var og hadde gjort for Son gjennom livet.
Det sagt, så er det bare å sette i gang med å tegne et best mulig portrett av en idealist som bygget hele sitt livsverk på tanker, planer og kommentarer. Om stedet han var så glad i – alt basert på både personlige holdninger og faglige kunnskaper om, ikke minst, bygnings og reguleringslovgivning.
At Son siden midten av 1960-tallet var blitt en del av Vestby kommune, var jo noe som både han og alle andre soninger måtte forholde seg til. Og selv ble han jo, etter en tid som ansatt i Oslo kommune, bygnings- og reguleringsjef i Ås kommune.
Til jobben pendlet han hver arbeidag. Med tog, naturlig nok, selv da han disponerte egen bil. Og hør: I en årrekke gikk han fra sin bolig i Son og opp til Sonsveien togstasjon.
I 1995 jobbet jeg noen måneder på informasjonskontoret i Ås kommune. Det ble sagt at Ivar var både dyktig og streng i sitt arbeid.
At det ble i nabokommunen var kke tilfeldig. Da dette kom på tale noen ganger da vi snakket sammen, ga han klart til kjenne at det ikke hadde passet. Ikke når han var så involvert i arbeidet med – og i – Soon og Omegns Vel.
Med vellet som plattform ble utallige forslag, pressemeldinger og uttalelser til kommunale utspill skapt. Topp viktige uttalelser måtte selvsagt stå med styret som avsender enten han var sekretær eller styreleder, noe han var i flere perioder.
Hva er det viktigste som står igjen etter ham i velarbeidet? Kanskje arbeidet med den store reguleringsplanen på 1970-tallet som han laget sammen med arkitekt Michael Batchelor. Husker jeg ikke feil, så ble forslaget deres vedtatt med få endringer.
Senere grunleggende viktige forslag til styringsdokumenter var ikke minst den nye reguleringsplanen for Son torg. En sak som åpnet for stor og bred offentlig debatt i lokalpressen. Her deltok menigmann på like linje med offentlige myndigheter, som kommunen, fylkeskommunen og Riksantikvaren.
Når det gjelder Son torg, så må ikke glemmes de antikvariske utgravninger der man bokstavelig talt gravde seg ned til 1600-tallet.
Ivar Gudmundsen avleverte da denne spisskommentaren: – Dette er Sons Pompeii!
Ved en anledning etter at Ivar var blitt pensjonist, sto Vestby sentrum i debatt-fokus, også i Son. Hva det konkrete temaet var, husker jeg ikke. Bare at Ivar ved en anledning ble oppfordret til å komme og se.
Svaret var: – Hva skal jeg i Vestby å gjøre?
Ja, han kunne litt av ironiens kunst også. Et paradoks må del vel da sies å være at det var i Vestby han arbeidet og gikk bort, nær 79 år gammel.
At også Son og omegn bør få et sykehjem, er et ønske mange soninger deler.
Takk for det store og utrolig viktige arbeidet du nedla på frivillighetens basis – i en periode sammen med din kjære Kari-Anne som gikk bort altfor tidlig – og hvil i fred.
Svein-Harald Strand
Views: 7