(Fra LM 09.09.2009) (Republisert lite synbart 07.02.21, og på nytt 11.02.22)
En lett og litt trist historieløshet er i ferd med å bre seg over Son – det særegne stedet med sin særegne historie, helt tilbake til hollendernes skipsfart og trelasthandel. Egen kommune; ladested til ut året 1963 – et av de minste ladesteder i landet. En ørliten enklave omgitt av Vestby herredskommune og Oslofjorden, tenk dét, dere!
Selv en god del mennesker som har bodd på stedet i noen år vet relativt lite dersom de ikke har noen forbindelseslinjer bakover. Gjennom for eksempel familie og venner.
Og hvor er lett tilgjengelige kilder som kan gi både soninger og besøkende en naturlig, korrekt og interessant videreføring av kunnskap om stedets tradisjoner?
Er de i sommerbrosjyrenes nedslitte, omigjen-kopierte fraser? Om sørlandsidyllen og de evinnelige kunstnerne som kom hit og var her?
Var ikke soningene her, og gjorde og skapte de ingen ting verdt å nevne i en glanset og stæsjet brosjyre på disken – utover finurligheter om hva en soning er?
Nææi, altså … Og hvor er gode lokalhistoriske bøker som vellets Sider fra Soon å få kjøpt i dag? På tide med nye opplag?
Okkesom, her er et ørlite visuelt bidrag:
På bildet sitter Hans Jacob Hansen – den siste “Hansen-eier” av Thornegården – tredje generasjon i en kjøpmannsslekt der, og kikker ut av vinduet i sin leilighet i andre etasje.
Mellom sommerlig blomstrete gardiner ser han ut og ned mot Son torg. Det er søndag, og Hans Jacob har slips og fin jakke på.
Om en stund skal han selv dit ned – til dagens sesjon på Jugerbenken – og bli en figur i torgets skiftende scener. I tilfeldighetenes regi.
Elghunden Klang fikk være med, hvis han ikke var i det verste gneldrehumøret.
Egentlig var de uatskillelige, Hans Jacob og Klang. Venner i tykt og tynt!
Det var bare det, at noen ganger så måtte medborgere nede ved benken få slippe klange-gnålet.
– Klang og jeg skal vandre sammen på de evige jaktmarker, betrodde han meg i dypeste alvor en gang fra stolen i hagen, ved siden av en – for anledningen – trygg og rolig hund.
Så det gjør de nok nå. Vandrer sammen på de evige jaktmarker. Med utsikt ned til oss.
Klang med et godt øye til hagen med omegn der han, med et langt og sterkt bånd, iltert passet sitt revir. Jo – lindetrærne står der, men…
Hans Jacob med et ekstra godt øye ned til torget anno 2009. Konserter med tusener av mennesker. Lydkaskader og øl som skummer ned i plast. Seilbåter med et annet ærend enn dem som bygget Soon.
Ser han sin kjære Jugerbenken der oppe fra? Er det bare jug alt sammen?
Svein-Harald Strand
Views: 363