Gamle Folkets Hus i Moss. Her begynner historien som mitt kåseri handler om.
(Publisert 31.03.22) Jeg er på handletur tur i Moss, og har god tid. Beina styrer meg, som så ofte før, ned til det gamle bygningsmiljøet i Møllebyen. I enden, nær dagens høyreiste mølleanlegg, står jeg ved det gamle og godt bevarte Folkets Hus. En dag i mars for 54 år siden banket jeg på døra der, for å tilby mine journalistiske ambisjoner til Moss Dagblad.
I VESKA HADDE JEG attest fra min praktikanttid i Helgeland Arbeiderblad heime i Mosjøen. Pluss dokumentasjon for påbegynt brevkurs i journalistikk.
En tid som fabrikkarbeider ved daværende Trio-Ving i Moss (som blant annet laget lengdeløpsskøyter) kunne jeg også vise til.
GREIT NOK – i en dagsavis som var godt forankret i den lokale arbeider- og fagbevegelse.
Jeg kom til en redaksjon der ambisjonene nok var et hakk større enn bemanningen, for å si det sånn. Og Son og Vestby generelt var et særskilt satsingsområde, viste det seg.
Så det var bare å stemple inn neste dag, for å pløye gjennom kommunale dokumenter fra Vestby! Ikke lenge etter debuterte jeg som referent i Vestby kommunestyre, der ordføreren da som nå hette Ludvigsen og var fra Arbeiderpartiet.
I APRIL SA VI FARVEL til de gamle lokalene – og flyttet inn i nye Folkets Hus borte ved Kirkeparken. Der ble jeg “fast ekstrahjelp” – fortsatt på full tid. Helt til jeg fikk tilbud om et årsvikariat i Horten-avisa Gjengangeren, fram til sommeren 1969.
Og rosinen i pølsa: Jeg kunne komme tilbake til Moss Dagblad; der ville det bli en fast stilling ledig i redaksjonen. Den fikk jeg!
Men det hører med at jeg også kunne fått en en fast stilling i Horten. Han jeg vikarierte for hadde nemlig – etter et år på journalistlinja ved Skjeberg folkehøgskole – kapret en topp infojobb i en landsdekkende organisasjon med kontor i Oslo.
SÅNN VAR DET dengang, dere. Fra midt på 1960-tallet og til litt utpå 70-tallet. Hadde du evner, vilje og muligheter til å stå på, så kunne veien være kort til starten på en fin yrkeskarriere.
Men først og fremst: Bare det å få seg en jobb for kortere eller lengre tid, for det som gjerne ble kalt moneymaking, var lett match!
MANGE FAG hadde stor mangel på arbeidskraft. Deler av industrien måtte hente svært tiltrengt arbeidskraft der den var å finne – blant annet i Pakistan. Det kom båtlaster med arbeidstrengende menn, mange for å jobbe på Moss Glassverk.
Selv tok jeg toget fra Oslo til Moss en tidlig vårdag i 1967. To timer etter at jeg gikk av toget, så hadde jeg fått jobb på Trio-Ving. Og hybel fulgte med.
SveiS
Visits: 89