(Publisert 29.05.24) Har du sett plakaten fra kabareten Chat Noir i Paris? Kunstneren bak den, Théophile-Alexandre Steinlen, var en sveitsiskfødt fransk maler, grafiker og illustratør. Han ble kjent for sine kattemotiver og andre japansk-inspirerte kunstplakater i art nouveau-stil.

 (Redigert pressemelding) Sommeren 1901 kom Steinlen til Aulestad i Gausdal. Her var han gjest hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fra juli til oktober. Han malte og tegnet flere verk denne sommeren og høsten, og skrev daglig hjem til Paris. Brev og postkort. Dette besøket er likevel et lite kjent kapittel i hans biografi og kunstnerliv.

– Postkortene er en interessant kilde – og til nå ukjent i Norge – der man kan følge en franskmanns daglige betraktninger av opplevelser i Norge gjennom fire måneder i året 1901, sier sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

De private postkortene og brevene Steinlen sendte hjem til Frankrike, er en viktig kilde som ikke tidligere er kjent for offentligheten eller undersøkt vitenskapelig. Boka gir ny kunnskap som både er lokal og internasjonal.

I løpet av reisen og oppholdet i Norge skrev Steinlen så mange som 141 postkort til datteren Colette på tolv år. Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger.

KORTENE ER SOM EN REISEDAGBOK med små hilsener knyttet til det han tenkte og opplevde. Han skrev minst ett kort hver dag til datteren, men også noen titalls brev til kona Émilie. Postkortene og brevene gir et nytt perspektiv på kunstnerskapet, livet og forbindelsen han hadde til Norge.

Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger. 

– Jeg synes det er spesielt interessant at den gjengir alle postkortene Théophile-Alexandre Steinlen skrev fra sitt fire måneder lange opphold i Norge til datteren i Paris. Her formidler han natur og kultur, folk han møter, landskaper han ser og opplevelser han deltar i, sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

– Han sammenlikner ofte det norske landskapet med det sveitsiske, hans fødeland, og et landskap datteren også kjenner. På denne måten har han henne med på turen, tilføyer hun.

Museumsforlaget
ISBN 9788283051537

240 sider    Hard perm

Norsk og fransk tekst. Utgivelse: mai 2024

Bokas nettside: I Steinlens fotspor – Museumsforlaget

Views: 77

(Publisert 03.01.24) (Kommentar) Nesten alle fra kullet på Norsk Journalistskole 1970-1971 holder kontakten på epost – og nesten hvert år i sammenkomster i Oslo sommerstid. Det gjelder også vår dyktige lektor i faget Språk og stil, Karsten Alnæs.

Han er nå en allsidig forfatter som har skrevet en lang rekke interessante bøker. Nå om de såkalte Stjerneguttene, som i juletiden vandret rundt og sang for godtfolk i husene.

I en epost nå før jul forteller han at «Første gang det er notert i kildene er 6. januar 1653 (tror jeg det var), en skikk som ble forbudt omkring 1900 fordi det myndighetene så på det som en form for tigging.»

MER OM ALNÆS kan dere se og lese fra Menyen, der vi har lagt ut lenke i dag.

Red.

Views: 76

(Publisert 19.12.23) Gjennom nærmere femti år var Jens Thiis (1870–1942) en markant skikkelse i det kunsthistoriske miljøet i Norge. Han ledet flere av landets fremste kultur-institusjoner – samtidig som han hadde et omfattende faglitterært forfatterskap.

Med et skarpt blikk for kvalitet og elegant språkføring preget han den norske kunstdebatten i første del av 1900-tallet.

 De siste tiårene har norsk museumsvesen gjennomgått store endringer ved at gamle institusjoner har blitt slått sammen til nye enheter.

– I en slik overgangstid er det viktig å undersøke det historiske utgangspunktet for våre museer. Thiis var en nøkkelskikkelse i norsk kulturliv gjennom et halvt århundre, og fikk avgjørende innflytelse på flere av Norges viktigste samlinger og institusjoner, forteller fagredaktør Morten Spjøtvold.

Antologien presenterer mindre kjente sider ved den mangfoldige kunsthistorikeren og museumsdirektøren.

ARTIKLENE HAR ET STORT SPENN:

Fra analyser av Thiis’ utstillings- og innkjøpspraksis ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Nasjonal-galleriet, til nærlesninger av hans kunsthistoriske publikasjoner. Slik som hans hovedverk om Leonardo da Vinci og artikkelsamlingen Fra Nilen til Seinen.

– Det som har vært interessant i arbeidet med boka, er å oppdage hvor relevant Thiis’ oppfatning av kunsten er – sett i lys av viktige tendenser i dagens kunstfaglige debatt, sier fagredaktør Tore Kirkholt.

– Dette skyldes nok at han var opptatt av estetiske og kunstneriske problemstillinger som var aktuelle i sin egen samtid, og som teoretikere i dag har grepet tilbake til. Det gjelder blant annet dagens interesse for det materielle i kunsten, og forståelsen av kunsten som noe som kan peke mot en økologisk sammenheng, tilføyer han.

BOKENS REDAKTØRER er førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU, Tore Kirkholt, og konservator Morten Spjøtvold ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Andre bidragsytere er Dag Solhjell, Dina Dignæs Eikeland, Ellen Lerberg, Ingrid Halland og Tom Normann Nilsen.

– Jeg tok i 2018 kontakt med Nordenfjeldske Kunst-industrimuseum i anledning museets 125-års-jubileum. Jeg ville høre om de var interessert i å ha et fagseminar for å belyse Jens Thiis’ betydning for museet. Og ikke minst hans innsats for å løfte fram interessen for kunst i Trondheim og resten av landet, sier Tore Kirkholt.

– Thiis var museets første markante direktør, og en svært begeistret formidler av samtidens kunst. Museet ville gjerne være vertskap for et slikt seminar, og høsten 2018 deltok flere fagfolk med spesiell interesse for Thiis’ faglige virksomhet på seminaret. Boken om Thiis er et direkte resultat av dette seminaret tilbake i 2018, oppsummerer Kirkholt.

– Det har ikke vært et mål å skrive en sammenhengende biografi om Thiis. Snarere har vi valgt å hente fram enkeltaspekter som kan kaste lys over ulike sider av hans virke som kunsthistoriker og museumsdirektør. Artiklene gir inntrykk av at han var en relativt mangfoldig og kompleks fagperson, som det er vanskelig å gi et enhetlig bilde av, sier Morten Spjøtvold.

(Redigert pressemelding fra Museumsforlaget.)

Bokas nettside: https://museumsforlaget.no/produkt/jens-thiis/

Views: 119

(Publisert 18.11.23) – Jeg synes det er fantastisk artig at vår lokale strikkekultur viser seg å være så interessant for folk langt utenfor Norge. Og at japanere med en sterk strikkekultur, kjøper bøker på norsk i flere år og så velger å oversette til japansk, er jo utrolig artig, sier forfatter Anne Bårdsgård.

(Redigert pressemelding) – På Bygdemuseet i Selbu kommer det asiatiske damer ens ærend for å se på strikkeutstillingen. Det er også utrolig morsomt! For ti år siden begynte jeg for alvor å samle på selbumønster. Da ante jeg ikke at det var en så rik kulturarv som det viste seg at det var. Jeg trodde ikke det var veldig mange som var interessert i dette. Men så fikk jeg anledning til å skrive en bok som jeg kunne ønsket og fått selv da jeg begynte å strikke, sier hun.

– Grafiske mønstre finnes jo overalt. Men at det treffer så mange, det var en stor og gledelig overraskelse for meg.

– Hvordan er de asiatiske turistene blitt kjent med Bygdemuseet i Selbu og strikkeutstillingen der?

– De sporer det opp på mange forskjellige måter. Senest var det en som hadde bestilt boka, på norsk, og fant ut at Selbu var et reisemål – så interessert er de faktisk.

Museumsforlaget inngikk avtale med det japanske forlaget Graphic-sha Publishing i fjor, og nå lanseres den japanske utgaven av Selbuvotter. Graphic-sha er et renommert forlag som utgir bøker innen blant annet design, kunst og arkitektur.

– Jeg synes det er fascinerende at det japanske forlaget har valgt å beholde de norske overskriftene og selbudialekten i boka, og satt inn japansk tekst i mindre skrift under. En grunn kan være at de ønsker å ta vare på selbuvottenes opprinnelse og originalitet, sier forlagssjef Laila Andreassen.

Boka Selbuvotter har vært en bestselger i Norge siden den utkom i 2016. Anne Bårdsgårds grundige presentasjon av vottetradisjonen i Selbu i tekst og mønster, gjorde at boka raskt ble en bibel for mønsterstrikkere.

Bårdsgård har siden da holdt en rekke foredrag. Nylig formidlet hun denne norske kulturarven for amerikanske strikkere på strikkecruise med Hurtigruten.

For noen år siden ble boka oversatt til engelsk for lesere i USA og Europa. En dansk utgave er det også blitt. Oppmerksomheten har også vært stor i andre land, og den norske utgaven har lenge blitt solgt i en japansk nettbutikk for strikkebøker.

Views: 83

(Publisert 24.10.23) Det andre Eidsborg-seminaret – om handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – blei arrangert i oktober 2022. Ei ny bok med ei samling artiklar er resultatet av dette. Framleis er det eidsborgbryne som er utgangspunktet. Men også andre handels-varer frå øvre Telemark.

Kva rolle spela utmarksressursane for øvre Telemark, og korleis påverka dei regionen når det gjeld handelsvegar, maktsenter og styresmakter? Dette er framleis hovud-spørsmålet. Men med fleire historiske kjelder kan ein teikne eit tydelegare bilete, og me kan få ei betre forståing av kva personar og motivasjonar som står bak.

Eidsborgseminaret vert arrangert av Vest-Telemark Museum, Vestfold og Telemark fylkeskommune og interesse-organisasjonen Vikinger i Vestfold og Telemark.

Det er ein del av satsinga Vikingvegen, der målet er å lyfte fram historia langsetter leia frå Hardangervidda til gravhaugane i Borre.

Litt om forfatterane:

Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Søraust-Noreg. Bandlien har skrive ei rekkje artiklar og bøker om vikingtida og mellomalderen. Han har særleg forska på kulturhistorie og sambanda mellom lokalsamfunna i Noreg og europeiske og globale nettverk.

Dag Rorgemoen er direktør ved Vest-Telemark Museum. Han har gjennom virket sitt arbeidd med mange sider av historia til regionen, også med eidsborgbryne. Dette har han fyrst og fremst gjort gjennom utstillingsarbeid,  formidling og føredrag, men også gjennom støtte til arkeologar og geologar. Interessa for denne historia er stor, og det er behov for å auke kunnskapen om denne innlandsressursen og den rolla øvre Telemark har spela.

Museumsforlaget

198 sider    Hard perm

Utgivelsesdato: Oktober 2023

Bokas nettside: Bandlien og Rorgemoen (red.): Handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – Museumsforlag

Views: 88

(Publisert 20.10.23) Å sette ord på det man ser i et bilde, eller et kunstverk, er å lære seg å se og tolke. Kunsten viser oss nye måter å se på. Den stiller spørsmål, men det er ikke alltid vi får svar på det vi lurer på. Kanskje ser vi ulike ting?

– Vi har laget denne boka til alle som har lyst til å snakke om kunst, for de som vil dele opplevelsen sin med andre, og de som selv ønsker å utforske Trondheim kunstmuseums samling gjennom ulike oppgaver.

Det sier Christina Undrum Andersen fra Trondheim kunstmuseum. Sammen med kollegene Linn Halvorsrød, Øyvind Rongevær Kvarme, Elin Stømner og Ingunn Ystad står hun bak denne boka.

HVA BETYR DET egentlig at noe er malerisk? Og hva med det gylne snitt?

I denne boka blir tolv slike ord og uttrykk forklart – med utgangspunkt i kjente kunstverk av blant andre Hannah Ryggen, Kitty Kielland, Aase Texmon Rygh, Peder Balke, Kjartan Slettemark, Inger Sitter og Christian Krohg.

– Denne boka er ikke tenkt som noe leksikon, men som en inngang til både voksne og barn – til det å se, oppleve og snakke om kunst sammen, sier Øyvind Rongevær Kvarme.

Snakk om kunst viser hvordan man kan se og tolke kunstverk gjennom enkle oppgaver du kan prøve deg på selv.

Boka er rikt illustrert med kjente og ukjente verk fra samlingen til Trondheim kunstmuseum.

Museumsforlaget

88 sider    Myk perm

Lanseres 28. oktober 2023
Bokas nettside: Snakk om kunst – Museumsforlaget

Views: 94

(Publisert 12.10.23 – endra 13.10.23) Før som no kledde folk ute kulde og regn. Dei kledde seg for svettande arbeidsdagar etter kven dei ville vere. Klede kan gje sjølvtillit eller vise kven ein vil høyre saman med.

DEN NYE BOKA Trådar frå fortida handlar ikkje berre om korleis klede og sengeklede såg ut – om dei tøystykka ein skjulte kroppen med, var glatte, matte, lodne og blanke, grove, grøne, blå eller grå.

Boka handlar også om det krevjande tekstilarbeidet med nøye utrekningar, stor skaparglede og verkande armar og ikkje minst kva som låg bak vala av tekstilar.

I denne historia spelar kvinnene og arbeidet deira hovudrolla ettersom tekstilar først og fremst har vore eit feminint arbeidsfelt.

Den geografiske avgrensinga til Namdalen nord i Trøndelag gjer også at kystkulturen og fiskeria står sentralt i fleire av kapitla.

Forfattaren, Åsa Elstad, seier:

Eg vil skrive tekstilane inn i historia. Dei fortel ei historie som ikkje først fremst handlar om krigar, klassekamp eller konjunktur-svingningar, men også om det. Tekstilar kan utgjere skiljet mellom liv og daude, mellom å høyre til eller stå utanfor. Ved å undersøkje desse trådane vil eg prøve å komme inn på huda til menneske som levde før, undersøkje kva dei hadde på seg og rundt seg og prøve å lese noko om samtida deira ut frå det.

Med utgangspunkt i arkeologiske funn, dokument, foto og gjenstandar tar Åsa Elstad for seg tekstilbruk i Nord-Noreg gjennom tusen år.

Sjølv om desse eksempla er frå den nordlegaste landsdelen, er spørsmåla som blir tatt opp, allmenne.

Tekstilane er jo knytt til mange sider ved norsk historie, som arbeidsdeling, kjønnsskilje, økonomiske og sosiale forhold og system, ressursar, etnisitet og ideologiar.

Kvart kapittel i boka har ei oppskrift, ei praktisk øving for den som vil gå i spora til tekstilhandverkarar som har levd før oss.

Boka kjem i salg i desse dagar.

(Redigert frå pressemelding)

Views: 100