Kategoriarkiv: Bokslipp

I Steinlens fotspor – Paris-Aulestad tur-retur

 

(Publisert 29.05.24) Har du sett plakaten fra kabareten Chat Noir i Paris? Kunstneren bak den, Théophile-Alexandre Steinlen, var en sveitsiskfødt fransk maler, grafiker og illustratør. Han ble kjent for sine kattemotiver og andre japansk-inspirerte kunstplakater i art nouveau-stil.

 (Redigert pressemelding) Sommeren 1901 kom Steinlen til Aulestad i Gausdal. Her var han gjest hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fra juli til oktober. Han malte og tegnet flere verk denne sommeren og høsten, og skrev daglig hjem til Paris. Brev og postkort. Dette besøket er likevel et lite kjent kapittel i hans biografi og kunstnerliv.

– Postkortene er en interessant kilde – og til nå ukjent i Norge – der man kan følge en franskmanns daglige betraktninger av opplevelser i Norge gjennom fire måneder i året 1901, sier sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

De private postkortene og brevene Steinlen sendte hjem til Frankrike, er en viktig kilde som ikke tidligere er kjent for offentligheten eller undersøkt vitenskapelig. Boka gir ny kunnskap som både er lokal og internasjonal.

I løpet av reisen og oppholdet i Norge skrev Steinlen så mange som 141 postkort til datteren Colette på tolv år. Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger.

KORTENE ER SOM EN REISEDAGBOK med små hilsener knyttet til det han tenkte og opplevde. Han skrev minst ett kort hver dag til datteren, men også noen titalls brev til kona Émilie. Postkortene og brevene gir et nytt perspektiv på kunstnerskapet, livet og forbindelsen han hadde til Norge.

Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger. 

– Jeg synes det er spesielt interessant at den gjengir alle postkortene Théophile-Alexandre Steinlen skrev fra sitt fire måneder lange opphold i Norge til datteren i Paris. Her formidler han natur og kultur, folk han møter, landskaper han ser og opplevelser han deltar i, sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

– Han sammenlikner ofte det norske landskapet med det sveitsiske, hans fødeland, og et landskap datteren også kjenner. På denne måten har han henne med på turen, tilføyer hun.

Museumsforlaget
ISBN 9788283051537

240 sider    Hard perm

Norsk og fransk tekst. Utgivelse: mai 2024

Bokas nettside: I Steinlens fotspor – Museumsforlaget

 

Views: 30

NY BOK: Om Stjerneguttene

Karsten Alnæs (i midten) var en dyktig og populær lektor på tidligere Norsk Journalistskole. I studieåret fra høsten 1970 til sommeren 1971 bygget han opp faget Språk og stil – i samhandling med studentene.

(Publisert 03.01.24) (Kommentar) Nesten alle fra kullet på Norsk Journalistskole 1970-1971 holder kontakten på epost – og nesten hvert år i sammenkomster i Oslo sommerstid. Det gjelder også vår dyktige lektor i faget Språk og stil, Karsten Alnæs.

Han er nå en allsidig forfatter som har skrevet en lang rekke interessante bøker. Nå om de såkalte Stjerneguttene, som i juletiden vandret rundt og sang for godtfolk i husene.

I en epost nå før jul forteller han at «Første gang det er notert i kildene er 6. januar 1653 (tror jeg det var), en skikk som ble forbudt omkring 1900 fordi det myndighetene så på det som en form for tigging.»

MER OM ALNÆS kan dere se og lese fra Menyen, der vi har lagt ut lenke i dag.

Red.

 

Views: 50

Kunstens «dekorative prinsipp»

(Publisert 19.12.23) Gjennom nærmere femti år var Jens Thiis (1870–1942) en markant skikkelse i det kunsthistoriske miljøet i Norge. Han ledet flere av landets fremste kultur-institusjoner – samtidig som han hadde et omfattende faglitterært forfatterskap.

Med et skarpt blikk for kvalitet og elegant språkføring preget han den norske kunstdebatten i første del av 1900-tallet.

 De siste tiårene har norsk museumsvesen gjennomgått store endringer ved at gamle institusjoner har blitt slått sammen til nye enheter.

– I en slik overgangstid er det viktig å undersøke det historiske utgangspunktet for våre museer. Thiis var en nøkkelskikkelse i norsk kulturliv gjennom et halvt århundre, og fikk avgjørende innflytelse på flere av Norges viktigste samlinger og institusjoner, forteller fagredaktør Morten Spjøtvold.

Antologien presenterer mindre kjente sider ved den mangfoldige kunsthistorikeren og museumsdirektøren.

ARTIKLENE HAR ET STORT SPENN:

Fra analyser av Thiis’ utstillings- og innkjøpspraksis ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Nasjonal-galleriet, til nærlesninger av hans kunsthistoriske publikasjoner. Slik som hans hovedverk om Leonardo da Vinci og artikkelsamlingen Fra Nilen til Seinen.

– Det som har vært interessant i arbeidet med boka, er å oppdage hvor relevant Thiis’ oppfatning av kunsten er – sett i lys av viktige tendenser i dagens kunstfaglige debatt, sier fagredaktør Tore Kirkholt.

– Dette skyldes nok at han var opptatt av estetiske og kunstneriske problemstillinger som var aktuelle i sin egen samtid, og som teoretikere i dag har grepet tilbake til. Det gjelder blant annet dagens interesse for det materielle i kunsten, og forståelsen av kunsten som noe som kan peke mot en økologisk sammenheng, tilføyer han.

BOKENS REDAKTØRER er førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU, Tore Kirkholt, og konservator Morten Spjøtvold ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Andre bidragsytere er Dag Solhjell, Dina Dignæs Eikeland, Ellen Lerberg, Ingrid Halland og Tom Normann Nilsen.

– Jeg tok i 2018 kontakt med Nordenfjeldske Kunst-industrimuseum i anledning museets 125-års-jubileum. Jeg ville høre om de var interessert i å ha et fagseminar for å belyse Jens Thiis’ betydning for museet. Og ikke minst hans innsats for å løfte fram interessen for kunst i Trondheim og resten av landet, sier Tore Kirkholt.

– Thiis var museets første markante direktør, og en svært begeistret formidler av samtidens kunst. Museet ville gjerne være vertskap for et slikt seminar, og høsten 2018 deltok flere fagfolk med spesiell interesse for Thiis’ faglige virksomhet på seminaret. Boken om Thiis er et direkte resultat av dette seminaret tilbake i 2018, oppsummerer Kirkholt.

– Det har ikke vært et mål å skrive en sammenhengende biografi om Thiis. Snarere har vi valgt å hente fram enkeltaspekter som kan kaste lys over ulike sider av hans virke som kunsthistoriker og museumsdirektør. Artiklene gir inntrykk av at han var en relativt mangfoldig og kompleks fagperson, som det er vanskelig å gi et enhetlig bilde av, sier Morten Spjøtvold.

(Redigert pressemelding fra Museumsforlaget.)

Bokas nettside: https://museumsforlaget.no/produkt/jens-thiis/

Views: 70

Selbuvotter slår an i Japan også

(Publisert 18.11.23) – Jeg synes det er fantastisk artig at vår lokale strikkekultur viser seg å være så interessant for folk langt utenfor Norge. Og at japanere med en sterk strikkekultur, kjøper bøker på norsk i flere år og så velger å oversette til japansk, er jo utrolig artig, sier forfatter Anne Bårdsgård.

(Redigert pressemelding) – På Bygdemuseet i Selbu kommer det asiatiske damer ens ærend for å se på strikkeutstillingen. Det er også utrolig morsomt! For ti år siden begynte jeg for alvor å samle på selbumønster. Da ante jeg ikke at det var en så rik kulturarv som det viste seg at det var. Jeg trodde ikke det var veldig mange som var interessert i dette. Men så fikk jeg anledning til å skrive en bok som jeg kunne ønsket og fått selv da jeg begynte å strikke, sier hun.

– Grafiske mønstre finnes jo overalt. Men at det treffer så mange, det var en stor og gledelig overraskelse for meg.

– Hvordan er de asiatiske turistene blitt kjent med Bygdemuseet i Selbu og strikkeutstillingen der?

– De sporer det opp på mange forskjellige måter. Senest var det en som hadde bestilt boka, på norsk, og fant ut at Selbu var et reisemål – så interessert er de faktisk.

Museumsforlaget inngikk avtale med det japanske forlaget Graphic-sha Publishing i fjor, og nå lanseres den japanske utgaven av Selbuvotter. Graphic-sha er et renommert forlag som utgir bøker innen blant annet design, kunst og arkitektur.

– Jeg synes det er fascinerende at det japanske forlaget har valgt å beholde de norske overskriftene og selbudialekten i boka, og satt inn japansk tekst i mindre skrift under. En grunn kan være at de ønsker å ta vare på selbuvottenes opprinnelse og originalitet, sier forlagssjef Laila Andreassen.

Boka Selbuvotter har vært en bestselger i Norge siden den utkom i 2016. Anne Bårdsgårds grundige presentasjon av vottetradisjonen i Selbu i tekst og mønster, gjorde at boka raskt ble en bibel for mønsterstrikkere.

Bårdsgård har siden da holdt en rekke foredrag. Nylig formidlet hun denne norske kulturarven for amerikanske strikkere på strikkecruise med Hurtigruten.

For noen år siden ble boka oversatt til engelsk for lesere i USA og Europa. En dansk utgave er det også blitt. Oppmerksomheten har også vært stor i andre land, og den norske utgaven har lenge blitt solgt i en japansk nettbutikk for strikkebøker.

Views: 50

Artiklar om handel i gamle dagar

(Publisert 24.10.23) Det andre Eidsborg-seminaret – om handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – blei arrangert i oktober 2022. Ei ny bok med ei samling artiklar er resultatet av dette. Framleis er det eidsborgbryne som er utgangspunktet. Men også andre handels-varer frå øvre Telemark.

Kva rolle spela utmarksressursane for øvre Telemark, og korleis påverka dei regionen når det gjeld handelsvegar, maktsenter og styresmakter? Dette er framleis hovud-spørsmålet. Men med fleire historiske kjelder kan ein teikne eit tydelegare bilete, og me kan få ei betre forståing av kva personar og motivasjonar som står bak.

Eidsborgseminaret vert arrangert av Vest-Telemark Museum, Vestfold og Telemark fylkeskommune og interesse-organisasjonen Vikinger i Vestfold og Telemark.

Det er ein del av satsinga Vikingvegen, der målet er å lyfte fram historia langsetter leia frå Hardangervidda til gravhaugane i Borre.

Litt om forfatterane:

Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Søraust-Noreg. Bandlien har skrive ei rekkje artiklar og bøker om vikingtida og mellomalderen. Han har særleg forska på kulturhistorie og sambanda mellom lokalsamfunna i Noreg og europeiske og globale nettverk.

Dag Rorgemoen er direktør ved Vest-Telemark Museum. Han har gjennom virket sitt arbeidd med mange sider av historia til regionen, også med eidsborgbryne. Dette har han fyrst og fremst gjort gjennom utstillingsarbeid,  formidling og føredrag, men også gjennom støtte til arkeologar og geologar. Interessa for denne historia er stor, og det er behov for å auke kunnskapen om denne innlandsressursen og den rolla øvre Telemark har spela.

Museumsforlaget

198 sider    Hard perm

Utgivelsesdato: Oktober 2023

Bokas nettside: Bandlien og Rorgemoen (red.): Handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – Museumsforlag

 

Views: 54

Kunsten viser oss nye måter å se på

(Publisert 20.10.23) Å sette ord på det man ser i et bilde, eller et kunstverk, er å lære seg å se og tolke. Kunsten viser oss nye måter å se på. Den stiller spørsmål, men det er ikke alltid vi får svar på det vi lurer på. Kanskje ser vi ulike ting?

 

– Vi har laget denne boka til alle som har lyst til å snakke om kunst, for de som vil dele opplevelsen sin med andre, og de som selv ønsker å utforske Trondheim kunstmuseums samling gjennom ulike oppgaver.

Det sier Christina Undrum Andersen fra Trondheim kunstmuseum. Sammen med kollegene Linn Halvorsrød, Øyvind Rongevær Kvarme, Elin Stømner og Ingunn Ystad står hun bak denne boka.

HVA BETYR DET egentlig at noe er malerisk? Og hva med det gylne snitt?

I denne boka blir tolv slike ord og uttrykk forklart – med utgangspunkt i kjente kunstverk av blant andre Hannah Ryggen, Kitty Kielland, Aase Texmon Rygh, Peder Balke, Kjartan Slettemark, Inger Sitter og Christian Krohg.

– Denne boka er ikke tenkt som noe leksikon, men som en inngang til både voksne og barn – til det å se, oppleve og snakke om kunst sammen, sier Øyvind Rongevær Kvarme.

Snakk om kunst viser hvordan man kan se og tolke kunstverk gjennom enkle oppgaver du kan prøve deg på selv.

Boka er rikt illustrert med kjente og ukjente verk fra samlingen til Trondheim kunstmuseum.

Museumsforlaget

88 sider    Myk perm

Lanseres 28. oktober 2023
Bokas nettside: Snakk om kunst – Museumsforlaget

 

Views: 61

Tekstilar gjennom historia

(Publisert 12.10.23 – endra 13.10.23) Før som no kledde folk ute kulde og regn. Dei kledde seg for svettande arbeidsdagar etter kven dei ville vere. Klede kan gje sjølvtillit eller vise kven ein vil høyre saman med.

 

DEN NYE BOKA Trådar frå fortida handlar ikkje berre om korleis klede og sengeklede såg ut – om dei tøystykka ein skjulte kroppen med, var glatte, matte, lodne og blanke, grove, grøne, blå eller grå.

Boka handlar også om det krevjande tekstilarbeidet med nøye utrekningar, stor skaparglede og verkande armar og ikkje minst kva som låg bak vala av tekstilar.

I denne historia spelar kvinnene og arbeidet deira hovudrolla ettersom tekstilar først og fremst har vore eit feminint arbeidsfelt.

Den geografiske avgrensinga til Namdalen nord i Trøndelag gjer også at kystkulturen og fiskeria står sentralt i fleire av kapitla.

Forfattaren, Åsa Elstad, seier:

Eg vil skrive tekstilane inn i historia. Dei fortel ei historie som ikkje først fremst handlar om krigar, klassekamp eller konjunktur-svingningar, men også om det. Tekstilar kan utgjere skiljet mellom liv og daude, mellom å høyre til eller stå utanfor. Ved å undersøkje desse trådane vil eg prøve å komme inn på huda til menneske som levde før, undersøkje kva dei hadde på seg og rundt seg og prøve å lese noko om samtida deira ut frå det.

Med utgangspunkt i arkeologiske funn, dokument, foto og gjenstandar tar Åsa Elstad for seg tekstilbruk i Nord-Noreg gjennom tusen år.

Sjølv om desse eksempla er frå den nordlegaste landsdelen, er spørsmåla som blir tatt opp, allmenne.

Tekstilane er jo knytt til mange sider ved norsk historie, som arbeidsdeling, kjønnsskilje, økonomiske og sosiale forhold og system, ressursar, etnisitet og ideologiar.

Kvart kapittel i boka har ei oppskrift, ei praktisk øving for den som vil gå i spora til tekstilhandverkarar som har levd før oss.

Boka kjem i salg i desse dagar.

(Redigert frå pressemelding)

Views: 77

Boklansering: «SON: Het water op de Zoon»

Illustrasjon: Sonskilen i 1909, med vestlandsskøyter liggende utenfor dampskipsbrygga for levering av råstoff til Soon Hermetikfabrikk som vi ser litt av øverst t.v . (LM Arkivfoto)

(Republisert og litt endret 18.05.24) 7. juli 2017: En historisk boklansering finner sted i Gullikgården i Son. Betalende  medlemmer av Soon og Omegns Vel får boka gratis. «SON – Het water op te Zoon» skal selges i flere forretninger og institusjoner i sentrum. Her kan medlemmer hente sine bøker, dersom de ikke kan komme på lanseringen. Velleder Jon Warhuus skriver på vellets Facebook-sider:
Denne utgivelsen bygger på en svært velskrevet artikkel i Norsk Ukeblad (mars 1965) av Hans Faye Lund, med bl.a. intervjuer med folk i alle aldre, fra ymse yrker, med mange fotos av Son den gang. De som tror at Son er statisk, vil få se bilder og tekst som viser Sons dynamiske utvikling, frem til vår tid. I denne utgivelsen speiles 1965 mot 2016. Son på raske føtter inn i framtiden! Her følger noen små smakebiter:
LILLEPUTTBYEN Son, som har inspirert så mange kunstnere, er i dag en fredelig idyll mellom Moss og Drøbak, der Sonsbukten skjærer inn i Follo mot nordøst ved Mossesundets begynnelse i nord.
Her inne på østsiden av Sonsbukten ligger Norges nestminste by meget vakkert til i skråningen, med smale, krokete og delvis bratte gater – og en rekke stolte bygninger fra fordums glanstid. Før het byen Soon – med to «o»er, om vi må be – et navn den fikk i hollendertiden, den gang Soon var utskipningsby for trelast og virkelig tellet blant Christianiafjordens byer.
Forfatteren Nils Kjær, som i mange år bodde i Son og døde her i 1924, skrev i sin tid:
«Lige siden hine gamle dage, da trælasthandelen florerede og hollænderne kaldte Kristiania-fjorden for «het water op te Zoon», har det dobbelte o siddet i byens navn. Kofferne er forsvundne, glansen er tabt, og nu holder ogsaa det sidste minde om den, det ene o, paa at forsvinde … Men fremskridtet lader sig ikke stanse hertillands … Vi skriver altsaa Son.»
Trelastutskipning
«—–Sons betydning som utskipningssted ser vi lettest av tollregnskapene. I 1618 viser disse at Son eksporterer like mye som Drøbak, Emmerstad og Skiphelle tilsammen. Og i 1731 var Sons eksport av planker tre ganger så stor som fra Moss….»
Bestyrer Odd Birkeland om Viking Canning – i et ukeblad-intervju for mange år siden.
«………. – Dette er jo Sons eneste virkelige industribedrift, sier vi. – Hvor mange ansatte, og hva lages det her?
– Vi har 51 ansatte, hvorav størsteparten er kvinner, og vi lager fiskemat, salater og sursild. Opprinnelig begynte vi med salater, utvidet til sursild og tok så for et år siden opp fiskemat. I fjor hadde vi f.eks. en fiskematproduksjon på 2-300 kg i uken, mens vi nå er oppe i 10 tonn pr. uke! Og salatene går det 8 – 9 tonn av ukentlig. Vi eksporterer for øvrig våre produkter i stadig større grad. Videre har vi røkeri for laks, makrell og ål….»

Views: 110

Woldebråten ble Alicenborg

(Tekst og foto: Svein-H. Strand) Hun jobbet og jobbet, sjekket og sjekket – i folketellinger, kirkebøker, Statsarkivet, Byarkivet i Oslo og i emigrantlister. Blant annet. For ikke å glemme: Egne notater nedskrevet gjennom mange år. Det var mildt sagt mye fakta å ettergå – eller å finne – til boka hun skulle skrive.

(Fra LM 05.11.21) (Republisert og endret 07.02.23)

PERSONGALLERIET var ganske stort, alt i alt, selv om hovedpersonene ikke var flere enn to: En onkel og hans kone.

Berit Elisabet Botnedal (bildet) ville i tillegg fortelle historien om en stor, gammel eiendom – Alicenborg – som kneiser så fint på høyden rett øst for det sentrale Son. (Og uhuu – spøker det der?)

WOLDEBRÅTEN BLE ALICENBORG

Eiendommen het forresten Woldebråten fram til 1914, da Georg Wedel Jarlsberg (1865-1935) som fersk soning søkte og fikk vedtatt et formelt navnebytte, kan Berit fortelle. Og hvor mange vet dette i dag?

Vi sitter på en kafé i det nære. Berit har med seg et ferskt eksemplar av boka, og sier rett ut at hun ville forske litt – på menneskene i sin nære familie.

Dette bestemte hun seg for å gjøre etter at hun i 2015 bokdebuterte med «SON – barndommens paradis».

– Det var – og ble – et veldig spennende arbeid, som hun sier.

Blant annet viste det seg at hennes svigermor faktisk var født ett år tidligere enn familien trodde. Fødselsåret står også feil på gravstøtta hennes.

Her er baksiden av bokomslaget.

– Etterslekten bør jo vite hva som er sant om sånne ting, bemerker Berit, som i boka har ofret et eget kapittel om denne merkverdighet.

HOVEDPERSONEN I BOKA var jo heller ikke «hvemsomhelst», må det kunne tilføyes.

– Georg Wedel Jarlsberg, greven, var mildt sagt en fargerik person – ja, en eventyrer! 23 år gammel reiser han til Argentina og er bare en snartur hjemme i løpet av fire år.

Senere i livet er han i ti år norsk konsul og sekretær i Wien.

Men så var det hun som var gift med fetteren Fritz – Alice. Hvem var hun egentlig? Hun som ble hetende Alice Wedel Jarlsberg (1861-1913).

Hvor mye kunne faktisk spores – så langt tilbake som til siste del av 1800-tallet?

DET BLE SÅ MYE sporingsarbeid at det også speiles i tittelen på den 136 siders boka: «På sporet av Alice», og med undertittelen «Historien om Alicenborg».

Men noen kunstneriske friheter har forfatteren tillatt seg.

– Jeg har latt Georg «fortelle» litt da, bemerker hun fort over kafébordet i Hagestua.

ALICE-FJELLET PÅ SYDPOLEN

For å si det som i tittelen til denne reportasjen: Boken ble et innskudd på historiens store konto. Og ikke bare lokalt.

Ja, se – på Sydpolen har Alice sannelig fått oppkalt et fjell etter seg: Mount Alice Wedel Jarlsberg.

Oversikten over litteratur og andre kilder forfatteren har lagt til grunn, den spenner over en hel side – og avslutter det som må kunne sies å være en bemerkelsesverdig historiefortelling.

GEORGS FETTER FRITZ Wedel Jarlsberg var på den tiden eier av velkjente Skaugum gård i Bærum. Men hans nye kone ønsket ikke å bo på denne gården langt utpå landet.

Fritz bestemte seg da for å gi gården som bryllupspresang til kronprinsparet Olav og Märtha.

Men kronprinsen insisterte på at det skulle betales! Dette gjaldt kongefamiliens anseelse og renommé, må vite. Eiendomsverdien var jo satt til 550 000 kroner.

Det endte med et kompromiss: Fritz måtte akseptere å motta en firedel av dette.

 

LES OGSÅ: #lm20 Red.valg 7: Alice på Alicenborg som hun var

 

 

 

 

 

 

 

Views: 676

Historien og anna bak stadnamn langs Orkla-vassdraget

Eit interessant døme på kva stadnamn mellom anna kan bære i seg av lokal historie. Her er bokas nettside.

Elva Orkla utgjer sjølve livåra i eit gammalt kulturlandskap, og stadnamna omkring elva gjev oss verdifulle innblikk i dei fellesskapane som har levd og verka her gjennom tidene.

Denne boka byr på ei reise i tekst og bilde nedetter Orkladalen, frå Orkelsjøen på høgfjellet til osen i Orkdalsfjorden. Undervegs stoppar vi opp og ser nærare på noko av det store namnemangfaldet.

STADNAMNA er merkelappane folk har bruka for å orientere seg i landskapet. Med utgangspunkt i eit utval namn av mange slag – bygder, gardar, elvar og mindre stader – greier forfattarane ut om opphav og tyding og set namna i samband med allmennhistoria.

Lesaren kan møte kjende og ukjende stader og lære meir om dialekt, kvar namna kjem frå, og korleis norsk heng saman med andre språk.

BÅE FORFATTARANE har vakse opp nokre steinkast frå Orkla og arbeider som professorar i nordisk språkvitskap på Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i Trondheim.

Ivar Berg (fødd i Meldalen i 1982) har arbeidd særleg med eldre språkhistorie, mens Stian Hårstad (fødd i Rennebu i 1977) har skrive mest om språkforhold i moderne tid.

(Oppr. publisert 25.10.21) (Republisert 14.06.23)

 

Views: 44

Kunstnere og kunst-prosjekter i kommunale prosesser

(Publisert 16.01.23) (Redigert fra pressemelding) Hvilken rolle kan kunstnere og kunstprosjekter ha i kommunale prosesser? Fra 19. januar kan interesserte få et innblikk i muligheter som byr seg fram i så måte. Da lanseres boka Kunsten å utvikle et sted.

Det skjer i Kristiansand Kunsthall. I forbindelse med lanseringen inviterer Kristiansand kommune, Kulturbyrået Mesén og Museumsforlaget til et frokostseminar i Kunsthallen. Om kunst og stedsutvikling.

BILDET: – Vi opplevde raskt at det vi egentlig ønsket, oppsto når vi dyrket prosessen med kunstnerne og dialogen med alle involverte. Fokuset måtte flyttes fra resultat til prosess. Veien ble målet, sier kurator Kristine K. Wessel. (Foto: Museumsforlaget)

De siste tiårene har vi sett en framvekst av tiltak og ordninger som stimulerer kunstnere til å arbeide med kunst i lokalsamfunn.

Denne utviklingen åpner for nye samarbeidsformer i stedsutvikling. Både på tvers av sektorer og mellom kunstfeltet og lokale myndigheter.

I KRISTIANSAND var kunstprosjekter i offentlige rom en viktig del i 2020 – året da Søgne, Songdalen og Kristiansand ble til én kommune. For å sitere kommunens arkitekt Christina Rasmussen, slik hun er gjengitt i boka:

– Vi var opptatt av å bli kjent med stedene i den sammenslåtte kommunen og nysgjerrige på hvordan kunsten kunne ta opp og formidle planfaglige temaer. Og hvordan kunsten fostrer dialog på andre måter enn vi er vant med i planprosesser.

Arkitekten oppsummerer:

– I flere norske kommuner pågår det spennende arbeid og utforskning i skillet mellom kunst i offentlig rom og stedsutvikling. Jeg oppfatter at det er et stort potensial i slike prosesser.

– For meg som planlegger var prosessen med kunstnerne og arbeidet med kunstprosjektene i SNART Kristiansand en unik mulighet for å bli bedre kjent med deler av kommunen.

FORFATTERNE av boka har intervjuet både lokalbefolkning og kunstnere som deltok i prosjektene. Kunsten å utvikle et sted er et engasjert portrett av hva som kan skje i møtet mellom sted, kunst og publikum.

– Vi opplevde raskt at det vi egentlig ønsket, oppsto når vi dyrket prosessen med kunstnerne og dialogen med alle involverte. Fokuset måtte flyttes fra resultat til prosess. Veien ble målet, sier kurator Kristine K. Wessel.

BIDRAGSYTERE: Eivind Hofstad Evjemo, Cecilie Nissen, Tiril Flom, Kristine K. Wessel og Christina Rasmussen.

KUNSTNERE: Christina Leithe Hansen, Ilona Valkonen, Jon S. Lunde, Jo Ravn Abusland, Pia Eikaas, Sandra Norrbin, Signe Solberg, Sigurd Tenningen, Shwan Dler Qaradaki, Trond Nicholas Perry og Åsmund Solberg.

REDAKTØRER: Kristine K. Wessel (f. 1970) har hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Bergen og driver Kulturbyrået Mesén, som utvikler kunstprosjekter i offentlige rom. Wessel har siden 2019 vært engasjert som kurator og kunstfaglig prosjektleder for SNART Kristiansand.

Christina Rasmussen (f. 1986) er utdannet arkitekt fra arkitekturhøyskolen Saint-Luc i Brüssel og byplanlegger fra Universitetet i Aalborg. Hun jobber som planrådgiver i areal- og transportenheten i Kristiansand kommune, og har vært kommunens prosjektleder under prosjektet SNART Kristiansand.

Boka er utgitt med støtte fra Kristiansand kommune, samt Finsk-norsk kulturinstitutt, Fritt ord og KORO (Kunst i offentlig rom).

 

Views: 66