Kategoriarkiv: Foreningsarbeid

Hvor ble det av «Windjammer»-prosjektet i Son?

(Fra LM 01.08.07) (Republisert 06.06.24) Foreningen Windjammer i Son arbeider ufortrødent videre med å få finansiert og bygget et skoleseilskip for funksjons-hemmede som skal ha base i Son.

Nå er foreningen igjen oppe og går med sin hjemmeside, melder sekretær Jon E. Angvik til Lokalmagasinet.no.

Lokalmagasinet.no arbeider på sin side med å få oppdatert Windjammer-seksjonen som du ser starten på nedenfor.

Redaksjonen ser fram til å videreføre et positivt samarbeid, som ble innledet da Windjammer-kontoret ble opprettet for tre år siden.

 Slik er skuta tenkt å skulle bli

Som første medium kan Lokalmagasinet.no vise skissetegningene av det planlagte seilskipet som skal bygges for funksjonshemmede. På et seminar  Foreningen Windjammer holdt på CatoSenteret, ble tegningene fra Rolls-Royce presentert av skipsingeniør Tormod Hegvik.

Jon E. Angvik ny sekretær  i foreningen

Jon E. Angvik har overtatt som sekretær i Foreningen Windjammer, som samler penger til en stor seilskute for funksjons-hemmede (tegningen). Han etterfølger Else Vivike, og har også overtatt hennes plass som bestyrer av kontoret i Sagaveien i Son. Kontoret har åpent hver uke tirsdag–torsdag.

Foreningen jobber jevnt og trutt for å få bygget et seilskip i «Christian Radich-klassen», etter mønster av to seilskip som er i drift i England.

Angvik overtar også oppgaven som redaktør for informasjonsbladet Foreningen Windjammer, som kommer ut fire ganger i året, og nettstedet www.foreningen-windjammer.no.

Prosjektet støttes av Lokalmagasinet.no og utgiverselskapte Strand Prinfo som samarbeidspartner på informasjonssiden. Det vil få sin egen seksjon når nettstedet på senvinteren kommer på ny publiseringsplattform.

Kostnadsoverslag 150-200 mill. kr

Det trengs vind i seilene fra både Extra-midler og mange andre store pengegaver for å få realisert planene om et stort seilskip for funksjonshemmede. Det Son-baserte «Windjammer»-prosjektet har foreløpig et grovt kostnadsoverslag på 150 – 200 millioner kroner.

Foreningen Windjammer arbeider blant annet for å skaffe nordiske midler til prosjektet. EU-midler kan også være en mulighet.

Det drøyt 200 fot store skipet kan stå ferdig i løpet av seks til åtte år, het det i de første overslagene for et par år siden.

Views: 46

Sooningprisen for 2023 til Knut Chr. Hallan

Knut Chr. Hallan på en messe ved Son torg. Der solgte han objekter fra en rikholdig samling med emballasje, opparbeidet i sin tid i Oslo.  (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 15.03.24) Sooningprisen 2023 ble delt ut etter årsmøtet i Soon og Omegns Vel 27. februar. Årets Sooning 2023 er: Knut Christian Hallan!

Slik ser prisen ut – laget av Ruben Nordahl, Son – og bygget på et humoristisk ordspill, opp mot “soning” i fengselsterminologien.  (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

JURYEN VISER TIL Hallans uegennyttige arbeid som gagner Sons befolkning – og her er et utdrag av hva han brenner for:

– Han låner ut treseilerne sine til seilerglad ungdom i nærmiljøet, slik at de kan få kjenne hvordan det er å seile en seilbåt i stedet for en glassfiberbåt.
– Han lærer velvillig bort knep som gjør at det blir lettere for ungdommen å mestre båtene.
– Gjennom Son Automobil Entusiaster deler han både opplevelser, en hjelpende hånd og nyttige tips om gamle biler.
– Han er en ildsjel med hensyn til å stoppe mer utslipp i Oslofjorden. Stoppes ikke dumpingen, vil også hele havneområdet rundt Son dø ut.
LES OGSÅ: Disse har fått Sooningprisen https://lokalmagasinet.no/?p=6242

Views: 97

A/L SOON SMÅRUSELAG

Det fiskes faktisk med både stenger og ruser. Og store ting kan skje med stanga hos Soon Småruselag. Her er Per Jørgen Wittusen i full konsentrasjon.


En reportasje av Edmund Schilvold. Bilder velvilligst utlånt fra lagets fotosamling.

(ARKIVSAK FRA 2011) I selveste hjertet av Son eksisterer det en forening som bare aksepterer menn som medlemmer, som ikke bryr seg om demokratiske spilleregler, og som – på toppen av det hele – ennå skriver navnet sitt med to o-er. Men la oss berolige leseren – den er ikke så skummel som den kanskje høres ut som. På baksiden av den T-skjorta er det et bilde av en stor og lang torsk, samt teksten ”Min er størst!”.

– Vi er fire som vi kaller ”røde”, som bestemmer alt. Og så er det 16 ”grønne”. De har talerett, men ikke stemmerett. Kommer det fra den andre siden av bordet. Så bryter latteren løs. Hva i alle dager er det de snakker om?

Vi sitter og drikker kaffe med to representanter for A/L Soon Småruselag, Jan Skogen og Øivind Engh. To godt voksne herrer som begge sitter i foreningens styre. Hvilket innebærer, blir vi forklart, at de er ”røde”.

De er enige i at foreningen må sies å ha en noe original oppbygning. For er man først blitt ”rød”, det vil si medlem av styret, ja, så er man ”rød” til sin død. Med mindre man melder seg ut av foreningen, eller blir utvist.

Så de ”grønne”, de vanlige medlemmene, kan risikere å måtte vente en stund på å få bestemmelsesrett. For noen kan nok ventetiden bli for lang. For dette er et lag for dem som har levd en stund.

TAK PÅ 20 MEDLEMMER

Det er ikke lett å slippe inn i ruselaget heller. For det første opererer den med et tak på 20 medlemmer, og for det andre er det allerede en venteliste. Gjennomtrekken er dessuten minimal. De som først er kommet inn, går sjelden ut igjen. Når det fra tid til annen blir en ledig plass, er det gjerne fordi et av medlemmene har takket for seg, i mer enn én forstand.

Jan Skogen og Øivind Engh forsvarer imidlertid den strenge innmeldingspolitikken ved å henvise til plassproblemer.

Det er begrenset med plass på båten, sier de, og når damene til herrene i ruselaget én enkelt gang i året får lov å slippe til på et møte, er det også begrenset med plass på verandaen de pleier å benytte.

Båten? Ja, laget har faktisk en «egen» båt – den ombygde passasjerferja «Rongevær», som stilles til disposisjon for laget av medlemmet ”skipper Tom”.

Med denne 41-foteren drar ruselaget fire ganger i året ut på fisketur på fjorden – vanligvis til kjente og kjære fiskeplasser i området sør for Bile vest for Nordre Jeløy.

Dermed er vi inne på det som utgjør mye av foreningens eksistensberettigelse, nemlig fiske. Foreningen fisker med både stenger og ruser, og stiller i den forbindelse klare krav til sine medlemmer.

– Det er flere kriterier du må oppfylle. At du liker fisk – hvis ikke kan du bare glemme å være med – at du kan være med på fire fisketurer i året – noe som må bekreftes skriftlig av frue eller samboer – og at du kan ta deg fri når vi skal sette og ta opp ruser, sier Engh.

FÅR FRI NÅR PLIKTEN KALLER

Hørte vi riktig? Ja, bekrefter han, medlemmets bedre halvdel må faktisk signere høytidelig på et skjema der hun bekrefter at hun er villig til å gi mannen sin fri når ruseplikten kaller.

Møter man ikke opp, nytter det i hvert fall ikke å skylde på håpløse kvinnfolk, med andre ord.

Hjemover i full fart etter nok en storartet dag i småruselaget.

Men hva er det egentlig som skjer på disse fisketurene? Er det virkelig bare fisk det fiskes etter?

I ORDNEDE FORMER

Når tjue karer i flere år har dratt på fisketurer sammen, forventer man nesten at de i hvert fall har noen saftige historier å fortelle.

Men Skogen og Engh bedyrer at turene alltid har funnet sted i ordnede former, og at de mange karene aldri har funnet på noen sprell det er verdt å fortelle om. Vi vet ikke helt om vi skal tro dem eller ikke.

– Fisket begynner alltid klokka ni om morgenen, og varer til halv to, og så er det møte, og middag kl. tre.

– Dere er siviliserte sånn sett?

– Utad så sier vi det, smiler Skogen. (Fortsettes under bildet.)

På landjorda igjen, med dagens fangst fra ruser og stenger. Bytter ledertrøya bærer i dag?

Det er et element av konkurranse på fisketurene. I så henseende finnes det to kategorier – ”Største fisk” og ”Flest fisk”. Den av karene som får den største fisken, får retten til å bære en særskilt T-skjorte inntil han eventuelt blir slått av en annen på neste tur.

DE DOBLE BETYDNINGER

Dermed er vi inne på et ganske vesentlig aspekt ved ruselagets kultur, nemlig bruken av ord og utrykk med doble betydninger. Vi overlater tolkningen av eksempelet over til leserens fantasi, og går videre til lagets navn.

– Vel, det heter jo Soon Små-ruuuse-lag, da, sier Engh antydende.

Han forteller at laget har en annen fin T-skjorte også, en som alle medlemmene i utgangspunktet er pålagt å bruke når laget har møte – hvilket de gjerne har i andre etasje på Son Kro. På baksiden av den skjorta er det et bilde av en ruse. Det er ”Bakrusen”, får vi høre.

Symbolbruken trekkes bokstavelig talt enda lenger når møtene innledes og ruselaget heiser sitt flagg og synger sin nasjonalsang. ”Flagget” er nemlig en liten ruse. Når møtene begynner, går rusen til værs, med andre ord.

Men Skogen bedyrer at forholdene er like siviliserte på møtene på kroa som på turene på blåmyra – det offisielle programmet avsluttes alltid klokka fem, slik at ingen skal kunne skylde på at de ikke kommer seg hjem fordi laget holder på til langt på kveld.

Likevel blir det visstnok en del tid å fordrive for medlemmenes damer – nok til at de har startet sin egen lille klubb, som de ganske enkelt har døpt Soon Småtruselag!

FÅR DAMEBESØK ÉN GANG I ÅRET

Som nevnt tidligere er det imidlertid én enkelt dag i året der ruselaget aksepterer damebesøk – det skjer på sommeren en gang, og da byr karene på selvlaget fiskesuppe.

2010 var for øvrig et år litt utenom det vanlige for ruselaget – 8. april fylte foreningen 15 år, og senere på våren var karene på jubileumstur til feriestedet Bergsholmen ved Håøya – den store øya ved Drøbaksundet.

– Blir det bare ”små ruser” da også?

– Selvfølgelig. Vi er kultiverte og skikkelige mennesker, lover Engh. Med et aldri så lite glimt i øyet.

Vi takker for det artige innsynet i en artig forening, ønsker lykke til videre, og avslutter med noen lagsfakta:

A/L Soon Småruselag

Stiftet i 1995 av:

Frank Aaberg

Jan Skogen

Øivind Engh

Per Olav Person

Styre:

Frank Aaberg

Jan Skogen

Øivind Engh

Per Wiik

Største fisk:

Torsk på 6,8 kilo

Views: 78

Sooningprisen til Anstein Spone. Disse har fått den

(Publisert 10.03.23) Anstein Spone har fått Sooningprisen 2022 for sitt mangeårige arbeid med den maritime kultur. Prisen er innstiftet av Soon og Omegns Vel, og gis til personer, foreninger og andre som har gjort en innsats for Son og Sons befolkning. Prisen ble første gang gitt til smalfilm- og arrangement-skaper gjennom et langt liv, Odd Birkeland, for året 1978.

BILDET: Slik ser prisen ut – laget av Ruben Nordahl, Son – og bygget på et humoristisk ordspill, opp mot «soning» i fengselsterminologien. (LM Arkivfoto)

Sooningprisen deles ut på årsmøtene i Soon og Omegns Vel. Hvert år får styret forslag til kandidater. Den tildeles på bakgrunn av langvarig, uegennyttig innsats for Sonsmiljøet.

Gjennom 44 år er det bare sju år at prisen ikke er blitt utdelt. Her er en oversikt over alle tildelingene:

1978: Odd Birkeland
1979: Kari Fronth Stene og Sigurd Stene
1980: Soon Sparebank
1983: Ivar Gudmundsen
1984: Johan Johansen («Johan på brygga»)
1986: Guri Haveråen og Erik Grønhaug
1988: Soon Theaterlag
1992: Soon Idrettsforening
1993: Ada Eckhoff (Johansen)
1994: Styret i Son Poesidager
1995: Soon Seilforening
1996: Gerd Wennerhag
1997: Alex og Bjørg Johannessen
1999: Vidar Vanberg
2000: Kari-Anne Slettjord
2001: Shaker Sabetzadeh
2002: Bengt og Elin Knoll
2003: Alf Knudsen
2004: Astri Schie
2005: Marianne og Knut Helle
2006: Eva Stubberud og Strømbråten Kapells Venner v/Tove    Mangård og Bjørg Paulsen
2007: Inger Brich Hammer
2008: Son Slalomklubb
2009: Edith Blix Brevik
2010: Son Blandede Kor
2011: Nils Thorsen
2012: Janitsjarkorpset Soon Etter Frokost
2013  Thove Hov Eggen
2014: Tiltakskomiteen ved Son Eldresenter
2015: Tom Braaen
2016: Renathe Stubberud
2017: Reidar Jensen

2018: Arrangørene av Kulturdøgn Soon

2019: Restaureringen av Dørnberger-huset v/prosjektleder Tove Lissner

2020: Ingen utdeling grunnet corona

2021: Jørn Svendsen

2022: Anstein Spone

 

 

 

 

Views: 1152