Kategoriarkiv: Indre Helgeland

Historisk, Indre Helgeland, Nordland

April 1940: Tyske flyvere visste ikke hvor de var

Vrakdeler fra det tyske flyet som denne historien handler om. Vrakdelene var å se like sør for Nordli gård, der rutebussen stopper, til sist på 1950-tallet, minnes LMs redaktør fra sommerferier på familiens hytte. (Fotograf: Ukjent. Lastet ned fra Digitalt Museum)

(Publisert 10.04.23) (Republisert 14.05.24) (Av Svein-H. Strand) Dette er en utrolig, men sann, historie fra aprildagene i 1940 da tyskerne invaderte Norge: Et tysk fly med to manns besetning måtte nødlande på et vann helt sør i Nordland fylke. Flyet går gjennom det øverste laget av dårlig våris og ruller over på ryggen. Men hvor er de hen?

Det får de snart vite. For bare noen titalls meter fra der det havarerte flyet ligger, er det en gård. Men hvordan er det mulig at mannskapet på et tysk krigsfly ikke vet hvor de er?

Jo – og dette er dagen før tyskerne bomber Namsos:

KARTET DE HAR med seg rekker bare til fylkesgrensen mellom daværende Nord-Trøndelag og Nordland!

Den 19. april har de nødlandet på Nedre Fiplingvatn. Nå sitter de inne i stua på Nordli gård. Men de forstår ikke norsk, og gårdsfolket forstår ikke dem.

Så de to går ut og legger i vei til fots nordover langs Fiplingdalsveien. De håper å få kontakt med tyske soldater.

MEN PÅ VEIEN er det mye snø, og snøen er bløt. Fem timer senere kommer de, temmelig utkjørte, tilbake til Nordli, og de setter kursen mot det havarerte flyet.

En gjest, en småbruker fra Finnmark som heter Stenvik, har vært inne i stua på Nordli mens tyskerne var der.

Nå ber han om å få låne en Krag-rifle som gårdbrukeren, Hans Kroken, eier.

Det får han, og han forsyner seg med flere patroner som har blyspiss, ammunisjon Kroken bruker når han skal skyte rev.

Stenvik legger seg med rifla under ei gran et stykke fra gården. Og han begynner å skyte mot de tyske flyverne når de kommer tilbake. Det tredje skuddet treffer og sårer en av dem.

NORSKE TROPPER hadde fått melding om nødlandingen og kom til Nordli fra nabobygdene Svenningdal og Susendal.

Som det står i det skriftlige sammendraget av et lydopptak fra 1977, et intervju med den da 83 år gamle gårdbrukeren på Nordli. Til bruk for Norsk Hjemmefrontmuseum:

– Stenvik, som var kommet bort til flyet, skjøt som en avsindig mot flyskroget i den tro at det var flere tyskere der. Han ble fort avvæpnet av de norske soldatene.

Den sårede flyveren ble båret opp til gården, og senere fraktet med hest og bil til Mosjøen. Her ble han operert og fikk fjernet kula. Men han døde neste dag.

– DEN ANDRE TYSKEREN ble sendt som fange til Bodø, og kom sannsynligvis til Kanada i forbindelse med evakueringen fra Nord-Norge, som det står i sammendraget. Og videre, sitat:

«Dette reddet utvilsomt livet til Stenvik, og sannsynligvis også til folkene på Nordli (kanskje flere).»

De norske militære tok på seg ansvaret for skytingen. Og tyskerne fikk ikke vite hvordan alt hang sammen. Dette enda den norske befalingsmannen flere ganger ble innkalt til forhør om skyteepisoden på Nordli.

BRØDRE VAR NAZISTER. I intervjuerens kommentarer til sammendraget går det blant annet fram at «3-4» av brødrene til Nordli-bonden var nazister.

– Han selv har ord på seg for være rettlinjet, og «han ønsket straff over sine nazibrødre» i 1945, skriver intervjueren. Hans kilde beskrives også som «vital og åndsfrisk».

Gammelt bilde av Nordli gård i nordenden av Nedre Fiplingvatn. (Foto fra Digitalt museum)

(Takk til min gamle venn Åge Kroken fra Nordli gård for hjelp med å skaffe sammendraget av Einar Grannes sitt lydbåndopptak for Hjemmefrontmuseet. Min artikkel bygger i sin helhet på dette sammendraget.)

 

Views: 252

Ferieopplevelser, Indre Helgeland, Nordland

HIMMEL BLÅ – på INDRE Helgeland også

Alle bilder: Svein-H. Strand

 

Vi ser bilder fra sommeren 1995, en drømmedag i juli med godt over 30 grader i skyggen. Og dét enda vi er godt nord i landet og ca 360 meter over havet, ved de flotte «Fiplingvatnan» – det vil si de nesten sammenhengende innsjøene Øvre og Nedre (bildet) – Fiplingvatnet i Grane kommune. En lite kjent del av Norge – og Nord-Norge.

(Opprinnelig publisert 19.07.09. Endret 08.04.15 og 23.03.23) Ferieparadiset ligger ca 80 kilometers biltur fra Mosjøen, regionsenteret for kommunene Vefsn (med kommunesenteret Mosjøen), Grane og Hattfjelldal. Vi er i Helgeland-regionen, der det ikke bare er skjærgården og miljøer vi ble kjent med i TV-serien «Himmel Blå» som har raust med naturopplevelser å by på!

DETTE ER i innlandet helt sør i Nordland fylke, og med atkomstvei både sørfra, fra E 6 ved Majavatn, og nordfra, fra E 6 ved Trofors (betjent jernbanestasjon, og veidele til mellomriksvei over Krutfjellet til Sverige).

Vi er her kort vei fra den nordlige porten til Børgefjell nasjonalpark, som strekker seg et godt stykke innover i Nord-Trøndelag.

Noen av overgangsfjellene til nasjonalparken, med Simskardet, ser du i bakgrunnen (t.h.) på det øverste bildet. Vi ser østover.

Bildene er tatt med film. Fargen på sanden skyldes både at den var svakt rosa i det sterke sollyset, og et lite rødstikk i filmen.

 

BILDET OVENFOR viser Nedre Fiplingvatnet i hele sin lengde, og det er temmelig nøyaktig én mil. Her ser vi sørover. Den karakteristiske åsformasjonen i bakgrunnen ligger i avslutningen av et myr- og deltaområde som skiller de to innsjøene.

Det rare er at sukkertopp-formasjonen både virker annerledes og mindre desto nærmere du kommer! Et slags visuelt bedrag, med andre ord.

 

De høyereliggende delene av Grane, og nabokommunen Hattfjelldal i øst fram til riksgrensen (kort vei til den kjente «alpinlandsbyen» Tärnaby) er en lite kjent del av Norge og Nord-Norge. Her er det godt med plass for både fastboende og turister.

De heldige som har fått seg en hytte her, har et rekreasjonseldorado – med fiskemuligheter fra land og båt i både store og små vann. For ikke å glemme mulighetene for elvefiske med flue, ikke minst i Fiplingdalselva, som starter i nordenden av Nedre Fiplingvatn.

PÅ BÆRÅSEN (t.h. på bilde 2 og 3) ligger små fiskevann på rekke og rad og innbyr til en dagstur noe helt utenom det vanlige, selv for fjell- og fiskeentusiaster.

Gårdsbruk skapt av bureisingsmidler

En rekke av de relativt få gårdsbrukene i denne fjellregionen ble i stor grad etablert og ny jord ryddet og brøytet med mye slit, ved hjelp av såkalte bureisingsmidler som staten stilte til disposisjon på 1920-tallet.

DET GJALDT å ta i bruk mer av naturressursene, øke landets sjølbergingsgrad og befolke mer av distriktene omkring byene. Og det ble tildels svært bra resultater, selv med en kort vekstsesong som de har her.

På bildet over ser vi litt av jordene til gården Nordli ved Nedre Fiplingvatnet. Våren 1995 var eieren så uheldig at hele den relativt store driftsbygningen med redskaper brant ned til grunnen.

Men kjenner vi folket her rett, så er det ikke lenge før en ny driftsbygning står klar og gården igjen kan bidra med sin andel av landets sjølberging – i et nytt årtusen.  

 

Fra nordenden av Nedre Fiplingvatnet igjen. Robåten er ikke «plassert». Den bare lå der og ventet på fotografen.

Views: 151