Vi ser bilder fra sommeren 1995, en drømmedag i juli med godt over 30 grader i skyggen. Og dét enda vi er godt nord i landet og ca 360 meter over havet, ved de flotte «Fiplingvatnan» – det vil si de nesten sammenhengende innsjøene Øvre og Nedre (bildet) – Fiplingvatnet i Grane kommune. En lite kjent del av Norge – og Nord-Norge.
(Opprinnelig publisert 19.07.09. Endret 08.04.15 og 23.03.23) Ferieparadiset ligger ca 80 kilometers biltur fra Mosjøen, regionsenteret for kommunene Vefsn (med kommunesenteret Mosjøen), Grane og Hattfjelldal. Vi er i Helgeland-regionen, der det ikke bare er skjærgården og miljøer vi ble kjent med i TV-serien «Himmel Blå» som har raust med naturopplevelser å by på!
DETTE ER i innlandet helt sør i Nordland fylke, og med atkomstvei både sørfra, fra E 6 ved Majavatn, og nordfra, fra E 6 ved Trofors (betjent jernbanestasjon, og veidele til mellomriksvei over Krutfjellet til Sverige).
Vi er her kort vei fra den nordlige porten til Børgefjell nasjonalpark, som strekker seg et godt stykke innover i Nord-Trøndelag.
Noen av overgangsfjellene til nasjonalparken, med Simskardet, ser du i bakgrunnen (t.h.) på det øverste bildet. Vi ser østover.
BILDET OVENFOR viser Nedre Fiplingvatnet i hele sin lengde, og det er temmelig nøyaktig én mil. Her ser vi sørover. Den karakteristiske åsformasjonen i bakgrunnen ligger i avslutningen av et myr- og deltaområde som skiller de to innsjøene.
De høyereliggende delene av Grane, og nabokommunen Hattfjelldal i øst fram til riksgrensen (kort vei til den kjente «alpinlandsbyen» Tärnaby) er en lite kjent del av Norge og Nord-Norge. Her er det godt med plass for både fastboende og turister.
De heldige som har fått seg en hytte her, har et rekreasjonseldorado – med fiskemuligheter fra land og båt i både store og små vann. For ikke å glemme mulighetene for elvefiske med flue, ikke minst i Fiplingdalselva, som starter i nordenden av Nedre Fiplingvatn.
PÅ BÆRÅSEN (t.h. på bilde 2 og 3) ligger små fiskevann på rekke og rad og innbyr til en dagstur noe helt utenom det vanlige, selv for fjell- og fiskeentusiaster.
Gårdsbruk skapt av bureisingsmidler
En rekke av de relativt få gårdsbrukene i denne fjellregionen ble i stor grad etablert og ny jord ryddet og brøytet med mye slit, ved hjelp av såkalte bureisingsmidler som staten stilte til disposisjon på 1920-tallet.
DET GJALDT å ta i bruk mer av naturressursene, øke landets sjølbergingsgrad og befolke mer av distriktene omkring byene. Og det ble tildels svært bra resultater, selv med en kort vekstsesong som de har her.
På bildet over ser vi litt av jordene til gården Nordli ved Nedre Fiplingvatnet. Våren 1995 var eieren så uheldig at hele den relativt store driftsbygningen med redskaper brant ned til grunnen.
Men kjenner vi folket her rett, så er det ikke lenge før en ny driftsbygning står klar og gården igjen kan bidra med sin andel av landets sjølberging – i et nytt årtusen.
Views: 146