Kategoriarkiv: Pionérvirksomhet

Stig Eyde i «fotsporene» til bestefar Sam

LM Arkivfoto / Svein-H. Strand

(Publisert 04.05.24)  79-åringen Stig Eyde (bildet) på Berg Gård i Vestby er en ualminnelig fyr, for å si det sånn. Men så har han også litt «å slekte på».

Hans fulle navn er forresten Stig Haakon Eyde. Og hans CV inneholder så mye at det burde rekke som grunnlag for mange innlegg, intervjuer og reportasjer.

Kommunepolitiker er han også – først for Høyre i mange år, og nå for det nye Industri- og Næringspartiet (INP).

Ved valget i 2023 fikk INP én representant i det nye og slankere Vestby kommunestyre (27 representanter mot 35 før). Eyde, som sto som nummer 3 på lista, ble da vararepresentant.

På internett ligger lenker om hans virke på rekke og rad. Blant annet til hans eget nettsted Eydecluster.com som du kan se HER – med et flott gruppebilde:

https://www.eydecluster.com/no/aktuelt/2019/foelger-i-bestefarens-fotspor/

Det kanskje mest interessante med mannen? Da skal vi «utenriks», der hans bestefar Sam (Samuel) Eyde utdanningsmessig la grunnlaget for sine historiske norske ingeniør- og entreprenørbragder.

Det var i Tyskland på 1920-tallet. Barnebarnet har på sine eldre dager funnet styrke og glede i prosjekter i Ungarn.

Der handler det om vin – og en gård som leverer råstoff til lokale produsenter i provinsen. Men ikke bare dét. Følg med!

Views: 253

Lindyrking og isproduksjon på Kolås

Foto: Sturla Strand

(Publisert 07.02.24) I dag er det vann i Kolåstjernet året rundt, men slik var det ikke for 100 år siden. Da var tjernet et jorde på sommertid. Sammen med området på nordsida ble det brukt til lindyrking. Om høsten ble tjernet demmet opp, slik at det kunne skjæres ut isblokker om vinteren. Isblokkene ble solgt til utlandet – og fraktet med store seilskip fra Son.

Tjernet het da “ Damjordet,” skriver Eli Nordlie i en hovedoppgave om edelløvskogen i Vestby.

Isproduksjon i kunstige dammer var vanlig i Oslofjord-området på denne tida – fordi det fantes så få innsjøer hvor det kunne brytes ut isblokker.

Når vannet ble tappet ut av tjernet, ble dessuten jorda automatisk gjødslet for sommeren.

Ifølge lokalhistorieboka “Bilder fra Son” kjøpte Son Iscompagni gården Kålås og “Damjordet” i 1884.

INNEHAVEREN AV SELSKAPET var Christian Tofte. Han fikk gleden av å drive geskjeften i iseksportens storhetstid. Det meste av isen ble eksportert til London, fortelles det.

Selskapet hadde ingen interesse av selve gårdsbruket, og solgte dette allerede i 1886.

Fire år senere ble også selskapet solgt – til skipsreder Alex Krogh. Han gikk konkurs i 1912. Da ble tjernet oppkjøpt av Son  kommune – som seinere brukte det til drikkevannskilde.

Og dette var også den offentlige drikkevannskilden i Son helt til den historiske overgangen da Vestby kommune på slutten av 1970-tallet kunne kople seg på levering fra Vansjø Vannverk i Moss.

Linproduksjon fortsatte en tid – men det er uvisst hvor lenge. Og området rundt tjernet “grodde til” etter andre verdenskrig.

Views: 103

Birger Lund Gottwaldt – dobbelt pionér

(Publisert 20.04. 23) I vår historie om naboene i Son som var brødre med ulike etternavn, Nærup og Gottwaldt, var det lagt opp til oppfølgende stoff. Her er en redigert versjon av det vi har funnet på nett om han som bodde i huset der Strandgata svinger sørover.
Lenke til tidligere artikkel: https://lokalmagasinet.no/?p=13992
Birger Lund Gottwaldt. Foto 1950. Av: Ukjent/NTB Scanpix. Lisens: Begrenset gjenbruk
BIRGER LUND GOTTWALDT. Oppr. Nærup (I Kirkeboken Også Gottwaldt) Gottwaldt. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo.
Familie – Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921). Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942). Navneendring til Gottwaldt i 1901.

B. L. Gottwaldt var en av Norges mest kjente og allsidige marineoffiserer. Både innenfor radiotelefoni og på polarflygingens område regnes han som en av pionerene.

GOTTWALDT VOKSTE OPP i Kristiania og dro til sjøs 15 år gammel. Høsten 1898 begynte han på Sjøkrigsskolen. Han ble sekondløytnant i 1901 og premierløytnant 1904.

STUDIER I UTLANDET: Han hadde flere studieopphold i utlandet. 1904–06 var han i Berlin, ved Technische Hochschule, Charlottenburg. Her studerte han elektroteknikk, telegrafi-telefoni, signalvesen og radioteknikk. i 1906 fulgte studier i skipsbygging og artilleri ved Armstrong Whitworth & Co., Newcastle.

Senere fulgte studiereiser i Tyskland og Nederland. I 1912 ble han utnevnt til kaptein. Og i  1914 var han nestkommanderende på torpedodivisjonsbåten Valkyrien.

Fra 1907 var Gottwaldt tilknyttet Marinens minevesens radioavdeling, først som assistent og senere som avdelingsleder, en stilling han hadde til 1918. Han hadde da vært delegat til den internasjonale radiotelegrafikonferansen i London 1912. I årene 1920–24 var han à la suite (utenfor nummer) i marinen.

GOTTWALDT VAR MED på å starte firmaet Norsk Marconikompani i Oslo 1918 og var teknisk direktør der i perioden 1919–25. Selskapet var en av pådriverne for innføring av trådløs telefoni i Norge, særlig med tanke på handelsflåten, og Gottwaldt var medarrangør av den første offentlige demonstrasjon av det nye mediet i Norge (overføring mellom Kristiania og Horten) 12. februar 1920.

Han utga også en håndbok for radioamatører og innså tidlig hvilke muligheter som lå i den nye teknologien. 25. januar 1923 deltok han i Norsk Radioklubs og Telegrafverkets første demonstrasjon av virkelig kringkasting (eller broadcasting, som fremdeles var den alminnelige betegnelsen) her i landet.

I 1926 deltok Gottwaldt som radiooperatør i Roald Amundsens polflyging med luftskipet Norge. Ferden gikk fra Roma til Svalbard og videre til Teller i Alaska. Etter dette fulgte en aktiv periode som offiser, blant annet som nestkommanderende på panserskipene Norge og Tordenskiold i 1927.

 

HAN VAR SJEF på kommandofartøyet Heimdal 1929–30. Deretter var han sjef for Oscarsborg torpedo- og mineforsvar 1932–36, sjef på oppsynsskipet Fridtjof Nansen 1937, mineleggeren Olav Tryggvason 1937–38, samt sjef på panserskipet Norge under rekruttøvelsene.

Som sjef på Fridtjof Nansen tjenestegjorde han i oppsynsavdelingen i Nord-Norge og fiskerioppsynstjeneste ved Island. Gottwaldt ble kommandørkaptein 1935 og kommandør 1938. i 1938–40 var han sjef for øvelsesavdelingen, som bestod av mineleggeren Olav Tryggvason og jageren Sleipner. Han ble sjef for kommanderende admirals adjutantstab 1939. Samme år ble han sjef for marinens eskadreøvelser.

UNDER KRIGSHANDLINGENE etter det tyske overfallet 9. april 1940 var Gottwaldt sjef for Romsdalsfjord Sjøforsvarsavsnitt. Her tjenestegjorde han under vanskelige forhold fra 13. april. Fra 10. mai 1940 tjenestegjorde han i Tromsø og i Forsvarets overkommando. Han tok avskjed fra marinen 30. august 1945.

Gottwaldt var en av Roald Amundsens nære venner og medarbeidere. Sjøoffiserene hadde stor respekt for ham, både som fagmann og radioekspert og som kjenner av ishavsforholdene.

Han hadde en utpreget humoristisk sans og var full av gode historier som han kunne fortelle med glimt i øyet. Og han hadde store evner som tegner, ikke minst var han i stand til å lage svært treffende karikaturtegninger, noe som trolig kunne ha skaffet ham et levebrød i datidens vittighetsblader.

For sitt radiotekniske arbeide, både i og utenfor marinen, fikk Birger Gottwaldt 1926 Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år ble han ridder av St. Olavs Orden for gjennomføringen av polflukten med luftskipet Norge. I tillegg hadde han Deltagermedaljen og flere utenlandske ordener.

Verker

  • Elementær radiotelegrafi. Haandbok for praktiserende radiotelegrafister, 1915
  • Radio-amatøren. Haandbok for nybegyndere, 1923
  • medarbeider i R. Amundsen: Den første flukt over Polhavet, 1926

Kilder og litteratur

  • B. Keyser Barth: Norges militære embedsmenn 1929,1930
  • Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964,1964
  • nekrolog i Aftenp.16.4.1968
  • nekrolog i Norsk tidsskrift for sjøvesen,1968
  • HEH 1964
  • Hvem Hva Hvor 1969, 1969
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo!, bd. 1 i NRKs historie, 1975/1999
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din:

Views: 80

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0