Kategoriarkiv: Samfunn og sikkerhet

Aktuelt, Kommentar, Samfunn og sikkerhet

Tekst-TV på nett: – Vi undersøker feilen nå

(Publisert 18.04.24) (Ill.: stock.exchng) Etter at vi nylig henvendte oss til NRK – om problemene med nettutgaven av Tekst-TV – så har vi i dag fått svar. Det er ikke særlig oppløftende.

I en tilbakemelding på epost fra pressevakt Marit Holmquist Fenne, opplyser produktopplysningssjef Audun Aas:

– Vi undersøker feilen nå, men så langt har vi ikke funnet noen effektiv løsning på problemet og kan heller ikke garantere at vi gjør det.

Aas tilføyer:

– NRK forsøker å opprettholde Tekst-TV som tilbud etter beste evne. Men det er dessverre stadig mer krevende å holde et så gammelt system feilfritt når det skal hente innholdet sitt fra digitale kilder som er i stadig endring og modernisering.

Da vet vi det. Men hvorfor ikke ta ned produktet med det samme?

Slik det er nå, spesielt på nyhetene – med blant annet en forlengst utdaterte sak (fra valget i 2023!) som alltid kommer opp når vi trykker på et det aktuelle tall i menyen – så er det helt formålsløst!

NRK Tekst-TV – 105 (skroll opp for å se valgmeldingen).

Ikke minst er det uheldig for institusjonens omdømme. Her i redaksjonen vil det bli vurdert om vi skal midlertidig avpublisere det vi har liggende.

Kom tilbake hvis og når dere finner «en effektiv løsning på problemet», NRK. I mellomtiden klarer vi oss godt med originalen i TV-ruta.

OG HVORFOR IKKE kontakte Sveriges Televisjon? Se her hva de klarer der – i en stor redaksjon, men likevel – så bra! https://texttv.nu/

Red.

 

 

 

Views: 49

Aktuelt, Samferdsel, Samfunn og sikkerhet

– Posten uforståelige miljøsvin

Illustrasjon: VA Arkiv foto / stock.exchng

(Publisert 03.03,24) (Fra Info Helgeland 01.03.2024) Posten er noen uforståelige miljøsvin. Når du leverer brev eller liknende på postkontoret, og det skal til noen andre her i byen, så blir det:

Sendt nedover til Oslo og sortert der, for så bli sendt tilbake til Mosjøen og utlevert her. Det tar også noen dager ekstra.

Dette skjer selv om mottakeren har postboks på samme postkontor der du leverte inn sendingen.

Dette er absolutt ikke miljøvennlig.

Dessuten skaper det flere arbeidsplasser i Oslo, mens servicen bygges ned her og andre steder.

Nok et eksempel på at Oslo lever av distriktene.

Øyvinn Hjorthen

Views: 43

Aktuelt, Bilde på bilde, Samfunn og sikkerhet

Bilder fra Skjærgårdstjenesten

(27.02.24) LM skulle i dag publisere en fersk oppdatering om status for Skjærgårdstjenesten. Dette i form av en «lang plakat» som Vestbys representant i det interkommunale samarbeidet mellom Moss og Vestby, Erik Røhne, Son, har sendt oss sammen med bilder fra Skjærgårdstjenestens arbeid. Men det lot seg dessverre ikke gjøre på grunn av plakatens pdf-format. I menyen vår har vi imidlertid lagt ut lenke til en internettside der det er godt med informasjon om denne fine og viktige tjenesten. Her er bilder som Røhne har stilt disposisjon for oss.

«Kråka» av Moss.
«Beta», Moss.
«Kråka» på Sauholmen i Son.
«Beta», Moss (2)

Views: 80

Byggesak, Kommentar, Landbruk, Samfunn og sikkerhet

Føljetong om «Ikea på jordet»

(Fra LM 16.03.14) (Republisert 25.02.24) Føljetongen om Ikea-saken i Vestby har trekk som spenner fra det normalt uspiselige til det alminnelig ulogiske.

Ill.: LM Arkivfoto/stock.exchng

Hvor langt er folkevalgte og opinionen villig til å senke lista for hva som skal aksepteres – bare karamellen er søt nok?

DET USPISELIGE dukket opp en mandag i form av et kompromiss fra møbelgigantens ledelse, målbåret via media. Foran møtet i fylkesutvalget samme dag lød det nemlig:

Får vi det ikke som vi vil i møtet, så trekker vi oss ut!

Hele saken sett i sammenheng, så er dette et utilbørlig press fra en internasjonal aktør overfor folkevalgte.

Ikea var i forveien plutselig kommet til at det var greit å bygge på bare ca tre firedeler av det omdiskuterte Delijordet. Og i en snedig framskyndet – eller overdrevet – enighet med bl.a Bioforsk, så skulle resten av matjorda, som tidligere, kunne flyttes.

DET ULOGISKE da? Jo, her kommer vi til politikere og opinion. Hvem vil egentlig ikke ha IKEA til Vestby? Trolig bare noen promille av befolkningen.

Det har hele tiden vært andre – høyst akseptable – alternativer for en slik etablering et stykke lenger nord i kommunen.

Å binde opp den politiske debatt og prosess omkring en etablering på Delijordet med høyverdig dyrkbar mark, og midt i sentrumområdet med omfattende trafikale følger, har vært en kapital feil. Den har også bidratt til å forsinke et viktig reguleringsarbeid for området som det har hastet med.

Føringene for en Ikea-etablering i Vestby på Delijordet, og bare der, var i forveien lagt i en intensjonsavtale mellom de private grunneierne og Ikea-ledelsen.

DERETTER var veien kort til de uformelle «intensjonsjonsvtaler» med kommunens politiske og administrative ledelse.

Så startet «innsalget» av saken overfor opinionen.

Tanken om at matjorda kunne flyttes, lanserte daværende ordfører John A. Ødbehr (H) strategisk i et sommerintervju med Lokalmagasinet.no. Til følge av en kommentar om at Høyre er ET GRØNT PARTI. 

Svein-H. Strand – LM-redaktør

Views: 413

Aktuelt, Samfunn og sikkerhet

Vl du være meddommer eller skjønnsmedlem?

Ill.foto: Briller, klubbe og lovbok. (LM Arkivfoto)

(Publisert 23.02.24) Vestby kommune søker kandidater som er interessert i å være meddommer eller skjønnsmedlem (medlem av skjønnsutvalget, red. anm.) i perioden 2025-2028. Søknadsfristen er 17. mars.

Kommunestyret i Vestby skal velge meddommere til Follo og Nordre Østfold tingrett (med sete i Ski), samt Eidsivating lagmannsrett (med sete på Eidsvoll).

Det skal også velges personer til jordskifteretten og skjønnsutvalget. Krav til alder og kvalifikasjoner varierer noe. Mer informasjon finner du på nettstedet Domstol.no.

Skjema for innmelding finner du på kommunens hjemmeside: https://www.vestby.kommune.no

MEDDOMMERE er innbyggere som er med på å ta avgjørelser i rettssaker. En meddommer, lekdommer, er altså en ikke juridisk utdannet person. Som meddommer kan du regne med å bli innkalt flere ganger i året. De fleste rettssakene varer fra én til tre dager, selv om noen saker kan vare noe lengre.

Som meddommer i tingretten er du en av to lekmenn som skal dømme i rettssaker, sammen med en fagdommer.

Som meddommer i lagmannsretten er du en av fire meddommere som skal dømme i rettssaker, sammen med tre fagdommere.

Hvem kan være meddommer?

Som meddommer i lagmannsretten og tingretten kreves det ingen spesielle kunnskaper, men du må være mellom 21 og 70 år den 01.01.2025, ha god vandel og være bosatt i Vestby kommune.

Samme person kan ikke velges til både å sitte i utvalget til lagmannsretten og til tingretten, jf. dl § 68 siste ledd. Men for øvrig kan alle ulike kombinasjoner velges. For eksempel kan samme person være meddommer både i tingretten og jordskifteretten. Vedkommende kan i tillegg være skjønnsmedlem, altså medlem av skjønnsutvalget.

Du kan lese mer om hva det vil si å være meddommer hos Norges domstoler på nettstedet meddommer.no

Views: 99

Lokalpolitikk, Økonomi, Samfunn og sikkerhet

2012: Egen skjærgårdstjeneste – bedre og billigere?

Illustrasjonsfoto, fra Kjøvangen: Svein-H. Strand

(Fra LM 05.11.12) (Republisert 11.02.24) Kan Vestby forvalte sin skjærgård bedre enn den veldrevne interregionale Skjærgårdstjenesten som ligger under Oslofjordens Friluftsråd? Dette skulle politikerne ta stilling til i forbindelse med blant annet omorganisering av Skjærgårdstjenesten og med flere oppgaver.

Rådmannen var i tvil om dette var et godt alternativ for Vestby.

– Kanskje kan kommunen selv forvalte disse arealene rimeligere og mer effektivt, sier rådmannen i sitt saksframlegg.

Resultatområdet Kommunalteknikk har «en dialog» med Son havnekontor om assistanse med båt for å drifte friluftsområder.

– Dette ser ut til å kunne være en mer fleksibel ordning, heter det i saksframlegget fra plansjef Lars Grimsgaard.

I Plan- og miljøutvalget ble saken enstemmig oversendt kommunestyret uten realitetsvotering, etter et fellesforslag fra Pål Engeseth (H).

Views: 79

Presseetikk, Samfunn og sikkerhet

2005: LM påklager Nettavisen og Moss Avis 

(Fra LM februar 2005) (Republisert 09.02.24) ) To punkter i Vær Varsom-plakaten ligger til grunn når Lokalmagasinet.no klager TV 2 Nettavisen og Moss Avis inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha offentliggjort listene over deltakere i pyramideselskapet The 5 Percent Community:

Punkt 3.2: ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.”

Punkt 4.1: ”Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.”

– Publiseringen har ingen egentlig informasjonsverdi, og er bare egnet til å generere trafikk til nettstedets sider, samt at saken tas videre i andre medier i ulike varianter, skriver redaktør Svein-Harald Strand i klagen.

– Det er i tillegg interessant å speilvende punkt 1.5, som i utgangspunktet er myntet på andre enn pressen selv, og går på pressens samfunnsoppdrag:

”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.”

Et kriterium for hvem Moss Avis valgte å nevne fra listene, var bl.a. stilling, og deltakelse i politikk og frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, uten at knytningen har noen synlig relevans til konkurs- og den mulige svindelsaken som lå til grunn.

I én av dekningskommune ble for eksempel lederen i en velforening hengt ut med både navn og bilde. Andre som ble identifisert som pyramidedeltakere var en kommunal kultursjef og en kommunestyrerepresentant, heter det bl.a. i klagen.

Personene på deltakerlista er kun oppført med bosted (f.eks. «Son», «Hølen», «Vestby»), ikke fullstendig adresse som i ordinære aksjonærlister. Dette øker muligheten for at personer blir forvekslet.

Alene for lista over deltakere fra Son er det minst én person som kan forveksles med en annen person i lokalmiljøet, på grunn av navnelikhet.

Etter det Lokalmagasinet.no har fått opplyst, er det dessuten – alene for lista over deltakere fra Son – minst ett barn som er kommet inn som deltaker i T5PC-systemet uten at de har tatt noe initiativ selv, men har fått andelen i gave fra sine forelødre.

Det har vært trukket fram at loven tillater å offentliggjøre aksjonærlister. Men deltakerlista som TV 2 Nettavisen la ut på internett, er ingen ordinær aksjonærliste, bare en deltakerliste for et pyramideselskap, der personlige deltakere er kalt «freelancer», mens foretak er kalt «company».

Slike lister skal være tilgjengelige fra Verdipapirsentralen, og har helt andre krav til form og innhold enn denne. TV 2 Nettavisen ville ikke engang si hvor de har fått tak i lista, som en rekke aviser plukket ut lokale navner fra.

– I Moss Avis ga publiseringen støtet til at en rekke kjente personer i avisens dekningskommuner ble identifisert som deltakere, i avisens papirutgave og nettutgave 1. desember, uten at det var blitt innhentet samtykke fra de berørte, som heller ikke var varslet i forveien.

Noen få personer ble intervjuet i tilknytning til at avisen hadde identifisert dem som deltakere.

Redaktøren understreker at initiativet med å prøve denne saken for PFU også finner en god begrunnelse i punkt 1.4, der det bl.a. heter: ”Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.”

– Dette punktet er i dag nærmest et sovende punkt i pressens egen definisjon av sin samfunnsrolle. Systematisk kritisk reportasje- og kommentarvirksomhet på dette området er i enkelte lokalsamfunn fullstendig fraværende. Dette er et forhold som ikke bare kan forklares med den utgivermessige monopolsituasjon som hersker i mange distrikter, mener Strand. Han mener det i denne situasjonen ligger en spesiell forpliktelse for lokale og regionale nettredaksjoner som arbeider med nettaviser og -magasiner på selvstendig grunnlag.

Views: 41

Aktuelt, Brannsikring, Samfunn og sikkerhet, Son sentrum

Slik går forbudsgrensen for fyrverkeri

Vestby kommune vedtok i 1993 totalforbud mot fyrverkeri innenfor kjernen av den verneverdige bebyggelsen i gamle Son. Forbudet gjelder fortsatt, også med nye typer fyrverkeri. Men hvor går egentlig forbudsgrensen?

Kommunens vedtak forklarer ikke forbudssonen godt. Lokalmagasinet.no har laget en versjon som er bedre å forstå. Forbudet gjelder innenfor denne grensen, fra nord til sør:

LM arkivfoto: Sturla Strand

♦ Fra brua over Hølenselva og videre langs Kolåsveien.

♦ Videre oppover Kleiva til krysset med Storgata.

♦ Grensen følger så en linje som går «bak Son skole», altså den gamle skolebygningen, langs Skoleveien og til krysset med Feierbakken.

♦ Videre langs Feierbakken nedover til krysset med Storgata ved Son Kro.

♦ Videre langs Strandgata og «til sjøen», som det upresist eller direkte misvisende står i vedtaket.

Hele Strandgata videre opp til krysset ved Wittustoppen, med verneverdig trehusbebyggelse, skal vel i praksis være med som ytre forbudslinje i sør.

REGN MED FJELLSTADBAKKEN

Og hva videre fra Wittustoppen og oppover langs Fjellstadbakken? En verneverdig bebyggelse så det holder. Men i vedtaket er området faktisk ikke nevnt, som den naturlige sørlige grense dette bør være.

Bakgrunnen for vedtaket i 1993 var flere tilfeller av branntilløp i Sons gamle bebyggelse, særlig på nyttårsaften på grunn av fyrverkeri.

DET GENERELLE FORBUD

For øvrig gjelder det landsomfattende generelle forbud mot fyrverkeri på offentlig sted uten at man på forhånd har gitt melding til politiet.

♦ Unntaket er da nyttårsmarkeringen 31. desember. Men merk dere at det generelle forbudet gjelder helt fram til kl 18.00 på nyttårsaften.

Med forhåndsmelding til politiet kan man fra da, på lovlig sted, bruke fyrverkeri. Men ikke lenger enn to timer over årsskiftet, altså til 1. januar kl 02.00.

Views: 647

Aktuelt, Næringsliv, Samfunn og sikkerhet, Stedsutvikling

Jordflytting: – Som å flytte en bløtkake

Skisse over en IKEA-lokasjon på Delijordet i Vestby sentrum.

(Publisert 20.06.23) (Republisert 21.12.23) NIBIO ved universitetet i Ås har sagt at jorda på Delijordet i Vestby kan flyttes. Men i debatten blir det påpekt at det er mye som må klaffe for å få oppført en IKEA-butikk.
Jorda består av et lag matjord øverst. Så kommer ulike sjikt av undergrunnsjord. Alt dette må flyttes separat og lagres.
– Dette blir som å demontere en bløtkake lagvis – for så å legge den perfekt på plass, som det blir sagt. Jorda (eller «kremen») skal ikke presses eller komprimeres, fordi den består av aggregater som skades dersom de blir komprimert.
Det må heller ikke være nedbør, og det må mellomlagres. Jorda må så legges lagvis ut. Sist, men ikke minst: Det trengs masse transport og anleggsvirksomhet.

Views: 113

Aktuelt, Samfunn og sikkerhet

Vestby Ap støtter gjenåpning av Rygge flyplass

(Fra LM 14.02.22) (Republisert 25.11.23) Årsmøtet i Vestby Arbeiderparti vedtok enstemmig å støtte gjenåpning av Rygge flyplass. Lokallaget vedtok også enstemmig å si nei til en tredje rullebane på Gardermoen, og å gå inn for at Viken fylke oppløses.

Ane Nordskar ble enstemmig valgt som leder etter Martin Ludvigsen. Fram til årsmøtet var Nordskar nestlederi to år. Nye i styret er Gunn Lyngvær (nestleder) og styremedlemmene Siri H. Eggen og Per Arne Jacobsen.

Gjenvalgt med ulike funksjoner: Marit Børstad, Audun Arly Lund, Tariq Eide, Martin Ludvigsen og Mona Ludvigsen.

Views: 350

Aktuelt, Samfunn og sikkerhet

Bare ett offentlig tilfluktsrom i hele Vestby

Det er relativt store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvor mange som har et tilfluktsrom å gå til hvis det skulle trengs. Vestby kommune med ca 19300  innbyggere (per 2. kvartal 2023), har bare ett offentlig tilfluktsrom, og det ligger i nordkommunen. Det er i Vestbyhallen, ved Bjørlien skole, og rommer 350 mennesker. Tilfluktsrommet blir kontrollert årlig og blir rutinemessig vedlikeholdt.

(Republisert 08.11.23) (Foto: Store norske leksikon) Dette framgår av en orientering på Vestby kommunes hjemmeside.

I sørkommunen, der rundt 80 prosent av befolkningen bor, finnes det – oppsiktsvekkende nok – altså ikke et eneste offentlig tilfluktsrom.

I TILLEGG kommer (se nedenfor) fire tilfluktsrom – også disse i nordkommunen – som Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) karakterisere rsom private.

De kalles private fordi de i sin tid ble bygget for å betjene dem som til daglig har tilhold i byggene der de finnes.

I en gitt situasjon vil disse tilfluktsrommene – i henhold til sentrale retningslinjer – kunne ryddes på 72 timer og åpnes for innbyggerne:

  • I kjelleren på Vestby rådhus,
  • I kjelleren på Vestby sykehjem; forbeholdt pasienter og ansatte der.
  • I kjelleren på gamle Bjørlien skole
  • I kjelleren på NAV-bygget i Vestby sentrum

Tilfluktsrom som er i kommunal eie rommer til sammen 840 mennesker.

Rundt 1990 ble det gjort endringer som medførte lettelser i forhold til pålegget om å bygge tilfluktsrom.

– Det har aldri vært et mål for myndighetene å ha en 100 prosent dekning av tilfluktsrom for befolkningen, understrekes det.

I og med at situasjonen i verden gjennom de siste 30 årene har endret seg, er det blitt gitt mange dispensasjoner. Dekningsgraden har derfor vært jevnt synkende.  

DET ER I TILLEGG et antall andre tilfluktsrom i privat eie i kommunen. Disse er private i den forstand at de er bygget for å romme de som oppholder seg i bygget. Eierne av disse forholder seg bare til DSB når det gjelder vedlikehold og bruk.

Disse rommene kan i operativ tilstand romme ca 4000 mennesker.

– Kommunen er ikke kjent med tilstanden til disse tilfluktsrommene, og har heller ikke noe ansvar for oppfølging av dem, framgår det på kommunens hjemmeside.

DET ER DSB som har det nasjonale ansvaret for tilfluktsrom. Alle forhold som gjelder bygging, sanering og dispensasjon i forhold til pålegget om å bygge tilfluktsrom behandles av direktoratet.

(Kilde: Vestby.kommune.no)

Aktuelle lenker

 

Views: 432

Lokalpolitikk, Minner, Presse, Samfunn og sikkerhet

2010: Verken politikere eller lokalavisene gadd sjekke

(Fra LM 27.06.2010) (Republisert 28.10.23) Det viser seg nå at «siviløkonomen» Liv Løberg ofte var dårlig til å snakke økonomi – også i sitt politiske arbeid i Vestby kommune. Det var slik at flere politikere reagerte på det. Løberg ble på en måte et tilbakevendende samtaleemne i det politiske miljøet etter at hun høsten 2007 ble Fremskrittspartiets fremste representant i kommune-styret, samt leder av det viktige kontroll-utvalget med fem medlemmer.

Reporter Svein-H. Strand

♦ Ut fra det som sies i dag, ser det ut som om Løberg forlengst kunne vært avslørt lokalt.

♦ Noen hadde da måttet manne seg opp til å stille spørsmål. Eller foreta en enkel sjekk av bare et ledd eller to i den omfattende utdanningen hun har løyet på seg siden begynnelsen av 1990-tallet.

Dette gjelder ikke minst hennes lokallag Vestby Fremskrittsparti. Men det spørres: Har noen i partiet likevel snakket med henne om utdanningen?

♦ I så fall er det en intern hemmelighet som voktes skarpt inntil politiet måtte finne på å utvide etterforskningen til det politiske miljøet i Vestby og i Akershus fylkesting, der hun også var medlem.

Praten om den mistenkelige «siviløkonomen» nådde også den lokale fjerde statsmakt som følger det politiske miljøet tildels tett og med et opparbeidet kontaktnett bygget opp gjennom år.

♦ Men som det ofte er i lokalpressen: Noen gravende journalistikk ble det aldri før VG kom på banen og relativt enkelt plukket bort skallet av løgn og forfalskninger som hun har brukt til å skaffe seg den ene godt betalte administrative stillingen etter den andre i Oslo.

♦ Også i jobbsammenheng har Løberg framstått med en påfallende lav ballast av praktiske og teoretiske kunnskaper om økonomi og kalkulasjon, går det fram av bl.a. Dagbladet lørdag.

I ett tilfelle ble Løberg fortalt av arbeidsgiveren at arbeidsforholdet av slike grunner burde avsluttes, noe Løberg raskt tok konsekvensen av og leverte sin oppsigelse.

Views: 225

Aktuelt, Presse, Samfunn og sikkerhet

The Barents Observer

(Publisert 08.10.23) I dag introduserer vi en ny, fast nettlenke i menyen. Den går til avisa The Barents Observer. Fra no.wikipedia har vi lastet ned en orientering om hva avisa er basert på og står for. Vi har valgt å beholde både små og store lenker, siden de åpner for en god del relevant tilleggsinformasjon.

The Barents Observer[1] er en nettavis som publiserer nyheter fra Barentsregionen og Arktis, på engelsk, russisk og kinesisk. Den holder til i Kirkenes og eies av journalistene som skriver for den.[2]

The Barents Observer bringer nyheter om industri, samfunnsliv, miljø- og klima, sikkerhetspolitikk, urfolksspørsmål, sivilsamfunn og media fra Nordområdene og Russland til et internasjonalt publikum.

AVISENS INNTEKTER kommer for en stor del fra donasjoner – fra enkeltpersoner, bedrifter og stiftelser.

The Barents Observer har sitt opphav i nettavisen BarentsObserver, som ble publisert av Barentssekretariatet fra 2002.

Høsten 2015 avsluttet avisens journalister sitt samarbeide med Barents­sekretariatet etter at sekretariatets fylkes­kommunale eier nektet BarentsObserver å følge prinsippene nedfelt i Redaktørplakaten for en fri og uavhengig presse.[3]

Den russiske sikkerhets­tjenesten FSB forsøkte samtidig å påvirke norske myndigheter til å bringe BarentsObserver til taushet.[4]

I november 2016 ble redaktør Thomas Nilsen erklært persona non grata i Russland. Nilsen ble oppført på russiske myndigheters sanksjonsliste etter at Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland i 2014.[7]

I februar 2019 ble The Barents Observer blokkert i Russland av sensurmyndighetene i det statlige medietilsynet Roskomnadzor.[8]

I mars 2022 skrev Vårt Land at flere norske lokalpolitikere i Finnmark hadde forsøkt å legge press på avisen for å hindre den i å skrive kritisk om Vladimir Putins styre i Russland.[5]

AVISEN DRIFTES I DAG som en uavhengig nettavis av non-profitselskapet The Independent Barents Observer AS.

Med støtte fra det norske Medietilsynet har The Barents Observer etablert en rekke tekniske løsninger som gjør det mulig å komme forbi russisk internettsensur.

The Barents Observer dekket begivenheter under Russlands invasjon av Ukraina 2022, på en måte som ikke passet med påstander fremmet av statlig kontrollerte russiske media. I samme periode hadde nettavisen en artikkel om en homofil person som hadde blitt diskriminert.

Dette førte til at russiske myndigheter krevet at avisen måtte fjerne innhold som strider mot russisk lov, basert på påstander om at nettavisen støtter «terrorisme», prøver å «destabilisere» Russland, og støtter «degenerering og forfall».

De krevet også at hvis ikke slikt innhold ble fjernet, måtte nettavisen stenges. The Barents Observer har ikke etterkommet de russiske kravene.[9]

The Barents Observer publiserer innhold på eget nettsted, i tillegg til å publisere på sosiale medier som vKontakte, Telegram, Twitter, Facebook og YouTube, pluss nyhetsbrev via e-post.[10]

——————————————————————————

DAGENS OPPSLAG: https://thebarentsobserver.com/en/2023/10/guess-what-vladimir-putin-and-barents-observer-have-common

FOR ORDENS SKYLD –  rettelse ift. habilitet i redaksjonen: Ansvarlig redaktør Thomas Nilsen i The Barents Observerer er sønn av mitt søskenbarn, og da tremenning med mine barn.

Svein-H. Strand, LM-redaktør

 

Views: 97

Helse, Historisk, Samfunn og sikkerhet

Vestbys mobbe-skam

Illustrasjon: VA Arkivfoto / stock.exchng

Vestby kommune ble i 2014 dømt til å betale en million-erstatning for en av de alvorligste mobbesakene det norske skoleverket har sett. Kommunen gjorde ikke nok, avgjorde Follo tingrett, for å få stanset uhyrlighetene som pågikk gjennom mange år. Først i barneskolen og så for alvor på ungdomsskolen.

(Fra LM 20.06.14) (Republisert og litt endret 18.08.23) Rettssaken satte et samlende lys på hendelser som må kunne karakteriseres som torturliknende, og som på uforståelig vis fikk pågå i årevis.

Kommunen gjorde åpenbart heller ikke nok da det kom til søksmål, må det være grunn til å føye til. Å la en sak som denne gå til retten, i stedet for å gjøre opp i et utenomrettslig forlik, må ha vært særdeles lite gjennomtenkt. Dette selv om vi holder idømte saksomkostninger på over tre hundre tusen kroner utenom.

Når vi så hørte i riksnyhetene på TV at kommunen ikke hadde bestemt seg for om dommen skulle ankes, da ante vi tenkemåter som på sitt vis kan forklare hvordan denne tragedien i det hele tatt kunne se dagens lys.

Årelang, målrettet grov mobbing skal jo ikke kunne skje i det som er blant verdens beste land å bo i . En av de viktigste faktorene i så måte er et storslagent formelt reisverk for trygghet rundt oss som bor her. Ned til de detaljerte forskrifter og departementale rundskriv.

Men hva hjelper all verdens skriftlighet og administrative rutiner når det svikter så katastrofalt som dette på det helt grunnleggende – i det en må kunne kalle skrøpeligheter i både i vurderingsvilje og vurderingsevne på ledernivå?

Denne saken gikk seg åpenbart vill i «den velmenende prosess» da gutten ennå var elev på daværende Risil ungdomsskole. Tingretten var klar på at det ikke på langt nær ble satt inn nok av tiltak –  eller riktige tiltak – for å stanse elendet.

Men Vestby kommune var ikke enig! Det er fristende å si at dette var det alvorligste ved hele den tragiske saken.

Svein-H. Strand
LM-redaktør

TILFØYD 18.08.2023: Risil ungdomsskole var en ungdomsskole som lå på boligfeltet Pepperstad Skog. Skolen hadde elever fra 8. til 10. trinn og som kom fra barneskolene Bjørlien, Vestby og Garder. Høsten 2015 ble skolen erstattet av Vestby ungdomsskole for å rives. (Fra no.wikipedia)

Views: 106

Historisk, Pionérvirksomhet, Samfunn og sikkerhet

Birger Lund Gottwaldt – dobbelt pionér

(Publisert 20.04. 23) I vår historie om naboene i Son som var brødre med ulike etternavn, Nærup og Gottwaldt, var det lagt opp til oppfølgende stoff. Her er en redigert versjon av det vi har funnet på nett om han som bodde i huset der Strandgata svinger sørover.
Lenke til tidligere artikkel: https://lokalmagasinet.no/?p=13992

Birger Lund Gottwaldt. Foto 1950. Av: Ukjent/NTB Scanpix. Lisens: Begrenset gjenbruk

BIRGER LUND GOTTWALDT. Oppr. Nærup (I Kirkeboken Også Gottwaldt) Gottwaldt. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo.
Familie – Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921). Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942). Navneendring til Gottwaldt i 1901.

B. L. Gottwaldt var en av Norges mest kjente og allsidige marineoffiserer. Både innenfor radiotelefoni og på polarflygingens område regnes han som en av pionerene.

GOTTWALDT VOKSTE OPP i Kristiania og dro til sjøs 15 år gammel. Høsten 1898 begynte han på Sjøkrigsskolen. Han ble sekondløytnant i 1901 og premierløytnant 1904.

STUDIER I UTLANDET: Han hadde flere studieopphold i utlandet. 1904–06 var han i Berlin, ved Technische Hochschule, Charlottenburg. Her studerte han elektroteknikk, telegrafi-telefoni, signalvesen og radioteknikk. i 1906 fulgte studier i skipsbygging og artilleri ved Armstrong Whitworth & Co., Newcastle.

Senere fulgte studiereiser i Tyskland og Nederland. I 1912 ble han utnevnt til kaptein. Og i  1914 var han nestkommanderende på torpedodivisjonsbåten Valkyrien.

Fra 1907 var Gottwaldt tilknyttet Marinens minevesens radioavdeling, først som assistent og senere som avdelingsleder, en stilling han hadde til 1918. Han hadde da vært delegat til den internasjonale radiotelegrafikonferansen i London 1912. I årene 1920–24 var han à la suite (utenfor nummer) i marinen.

GOTTWALDT VAR MED på å starte firmaet Norsk Marconikompani i Oslo 1918 og var teknisk direktør der i perioden 1919–25. Selskapet var en av pådriverne for innføring av trådløs telefoni i Norge, særlig med tanke på handelsflåten, og Gottwaldt var medarrangør av den første offentlige demonstrasjon av det nye mediet i Norge (overføring mellom Kristiania og Horten) 12. februar 1920.

Han utga også en håndbok for radioamatører og innså tidlig hvilke muligheter som lå i den nye teknologien. 25. januar 1923 deltok han i Norsk Radioklubs og Telegrafverkets første demonstrasjon av virkelig kringkasting (eller broadcasting, som fremdeles var den alminnelige betegnelsen) her i landet.

I 1926 deltok Gottwaldt som radiooperatør i Roald Amundsens polflyging med luftskipet Norge. Ferden gikk fra Roma til Svalbard og videre til Teller i Alaska. Etter dette fulgte en aktiv periode som offiser, blant annet som nestkommanderende på panserskipene Norge og Tordenskiold i 1927.

 

HAN VAR SJEF på kommandofartøyet Heimdal 1929–30. Deretter var han sjef for Oscarsborg torpedo- og mineforsvar 1932–36, sjef på oppsynsskipet Fridtjof Nansen 1937, mineleggeren Olav Tryggvason 1937–38, samt sjef på panserskipet Norge under rekruttøvelsene.

Som sjef på Fridtjof Nansen tjenestegjorde han i oppsynsavdelingen i Nord-Norge og fiskerioppsynstjeneste ved Island. Gottwaldt ble kommandørkaptein 1935 og kommandør 1938. i 1938–40 var han sjef for øvelsesavdelingen, som bestod av mineleggeren Olav Tryggvason og jageren Sleipner. Han ble sjef for kommanderende admirals adjutantstab 1939. Samme år ble han sjef for marinens eskadreøvelser.

UNDER KRIGSHANDLINGENE etter det tyske overfallet 9. april 1940 var Gottwaldt sjef for Romsdalsfjord Sjøforsvarsavsnitt. Her tjenestegjorde han under vanskelige forhold fra 13. april. Fra 10. mai 1940 tjenestegjorde han i Tromsø og i Forsvarets overkommando. Han tok avskjed fra marinen 30. august 1945.

Gottwaldt var en av Roald Amundsens nære venner og medarbeidere. Sjøoffiserene hadde stor respekt for ham, både som fagmann og radioekspert og som kjenner av ishavsforholdene.

Han hadde en utpreget humoristisk sans og var full av gode historier som han kunne fortelle med glimt i øyet. Og han hadde store evner som tegner, ikke minst var han i stand til å lage svært treffende karikaturtegninger, noe som trolig kunne ha skaffet ham et levebrød i datidens vittighetsblader.

For sitt radiotekniske arbeide, både i og utenfor marinen, fikk Birger Gottwaldt 1926 Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år ble han ridder av St. Olavs Orden for gjennomføringen av polflukten med luftskipet Norge. I tillegg hadde han Deltagermedaljen og flere utenlandske ordener.

Verker

  • Elementær radiotelegrafi. Haandbok for praktiserende radiotelegrafister, 1915
  • Radio-amatøren. Haandbok for nybegyndere, 1923
  • medarbeider i R. Amundsen: Den første flukt over Polhavet, 1926

Kilder og litteratur

  • B. Keyser Barth: Norges militære embedsmenn 1929,1930
  • Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964,1964
  • nekrolog i Aftenp.16.4.1968
  • nekrolog i Norsk tidsskrift for sjøvesen,1968
  • HEH 1964
  • Hvem Hva Hvor 1969, 1969
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo!, bd. 1 i NRKs historie, 1975/1999
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Engdal, Odd: B.L. Gottwaldt i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 18. april 2023 fra https://nbl.snl.no/B.L._Gottwaldt

Views: 80

Havna, Presse, Samfunn og sikkerhet

– Olje og dritt bare tøt opp

Fra anleggsstarten på Son Havn Nord i 2005. Personer med fotoutstyr ble voktet nøye på. Kroppsspråket til bistre anleggsledere fortalte at nærmere enn dette skulle du helst ikke komme med kamera. (LM Arkivfoto/Sturla Strand)

LM illustrasjonsfoto nedenfor,  fra februar 2008: Nye Son Havn Nord.

(Fra LM 01.03.08.) (Reporter Svein-H. Strand) – Olje og dritt bare tøt opp enkelte steder da grunnarbeidene startet på Son Havn Nord, forteller en kilde til Lokalmagasinet.no.

Grunnforholdene på den gamle båthavna fra slutten av 1940-tallet var godt kjent i det lokale havnemiljøet, da Coop kjøpte «indrefileten» for 20 millioner kroner.

Coop Øst, ved Son Brygge AS, krever nå å få refundert inntil tre mill. kr av utgiftene.

Hva som er en rettferdig fordeling av kostnadene, er spørsmålet som ligger i bunnen av det som etter hvert i praksis framstår som et rent erstatningskrav.

Partene har for øvrig vært i hemmelig kontakt gjennom lengre tid, viser det seg.

Kommunen synes den har strukket seg langt nok, og formannskapet avviste tirsdag kravet slik det foreligger fra Son Brygge AS. Coops krav kan dermed ende i retten.

I møtet dissenterte ett av de ni medlemmene, men det er ikke opplyst hva vedkommende stemte for.

Kommunens hemmelighold av saken for offentligheten betraktes som lovbrudd og kan få et etterspill.

RÅDMANNEN VALGTE BORT TILLEGGSLISTA

Ordfører John A. Ødbehr (H) sier til Østandets Blad at saken sto på sakskartet – på en tilleggsliste. Denne listen ble ikke publisert.

Men det fikk ordføreren kjennskap til først «i ettertid», hevder han til ØB, og beklager hendelsen. Den er et klart brudd på kommuneloven og offentlighetsloven.

– Av praktiske årsaker valgte (red. uthevn.) vi å gjøre det slik. Det hender vi sender ut en tilleggsliste, sier rådmann Knut Haugestad (bildet; foto fra Vestby.kommune.no) til ØB/Østlandets Blad.

Dermed står rådmannen som «den utøvende» for lovbruddet, selv om ordføreren, som kommunens øverste ansvarlige leder, har det formelle ansvaret. Til ØB forklarer han glippen med «praktiske forhold».

Prosjektgjennomfører Trond Gran i eiendomsselskapet Profier AS bekrefter til ØB at Son Brygge AS har en dialog med Vestby kommune «i forbindelse med salget i 2005».

Views: 171

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0