(Fra LM 02.07.05) Det vokser og gror i Sons handelsstand. Ikke før har vi fått Son Sko i Spinnerigård-kjelleren, og venter på at et ekte apotek skal åpne i Huitfeldtgården i neste måned, så åpner i dag en fargedeilig liten utstyrs- og gavebutikk i uthuset i Woldegården. Badiart, nemlig.

(Reporter Svein-H. Strand, foto Sturla Strand)

Ja, det er det evig nordlandske kreative menneske Badi Batchelor (64) som overrasker alle – vel, de fleste da – med å tilby både seg selv og kunder et lite estetisk gledesgys i ”det nye, røde uthuset”.

Altså det tidligere hos myndighetene noe omstridte «erstatningsuthuset». Rett ved siden av familieaksjeselskapets flott restaurerte eiendom Woldegården i Storgata.  

HER FINNER du Badis egne ting, men først og fremst fargerike ting hun selv har plukket ut og tatt med hjem fra Vietnam.

Badi har vasket og renset gamle etniske tekstiler som hun så har brukt til å sy puter og tepper i de aller fornydeligste farger. Hvem andre kunne funnet på dét?

Eller hva sier du til håndvasket hamp med applikasjoner og broderier?

Og se om hun ikke også har fått puter brodert av hyggelige kvinner i Vietnam – etter egne tegninger.

ANTIKKE KINESISKE møbler har hun kjøpt inn fra en interiørarkitekt som har bodd i Kina.

Hver dag i sommer skal hun ha åpent for de som vil se og de som vil kjøpe.

Og for deg som ikke finner akkurat din ting å kjøpe: Det vil stadig være noe på tur til den lille butikken i Son, bedyrer hun på den improviserte mottakelsen for Lokalmagasinet.no mens klokka sprinter mot natt.

– Hvorfor gjør du dette; du er jo ikke så veldig ung lenger, og halvannet år etter at du gav opp 20 års-prosjektet med klesbutikk i Drøbak?

– Jeg er ikke pensjonst ennå da, og bare må holde på med noe kreativt hele tiden. Det er jo så morsomt, smiler hun lykkelig, nestenferdigtrøtt med brillene et bra stykke nedpå nesa.

Aldri stort lenger enn en hjelpende armlengde unna, denne hektiske kvelden før åpning: Hennes gode venninne gjennom 40 år, designer med mer: Berit Düring fra Oslo.

TRE BUTIKKER hver har venninnene hatt gjennom skapende år.

– Du er den du er, du, innskyter Berit. – Kreativ.

Sånn er det bare. Badiart var selvfølgelig ingen tilfeldig innskytelse.

Og rundt omkring svinser arkitekt-håndverker-ektemann Michael Batchelor og gjør de siste grep innenfor sitt domene.

Det er blitt ”Er-klokka-virkelig-så-mye-stemning” i det toetasjers lille røde. Så vi takker for oss og returnerer til et aldri så lite nattskift, vi også.

(Bildet vi har brukt her er av nyere dato. Det opprinnelige lot seg ikke laste ned til denne republiseringen. Red.)

Views: 120