(Publisert 05.01.24) (Oppdatert 22:36) Vinterens kaldeste dag. 19 minus i Son i formiddag. Det er varslet spreng-kulde over hele Østlandet i noen dager. Ville vi få opp 20-tallet her?
Ja, det fikk vi bare noen timer senere.
I KVELD viser gradestokken 23 minus. Og for en nettavis med innhold «Fra fortid og nåtid» er det relevant å minne om at vi engang på 1980-tallet faktisk hadde 30 – tretti – kuldegrader.
Den dagen tok redaktøren på seg sine tykkeste votter og tok gradstokken med seg den korte veien ned til torget. Der var det 29.
Men over Sonsbrua sto frostrøyken opp. Så hvorfor ikke sjekke der også?
Som tenkt, så gjort. Og ja: Der kom 30-tallet opp!
Hjemme igjen hos familien vanket det rykende varm sjokolade. Og det spurtes:
– Var det virkelig tredve grader?
Ja, det var. Nøyaktig tredve. Det er veldig kaldt til å være ved fjorden. Selv de eldste jeg snakket med kunne ikke huske en så kald dag på hjemlige trakter.
Vi hadde flyttet fra «Sør-Son» – Storgata ved Wittustoppen, der vi leide en leilighet – og til et eldre hus på Nøtteløkka i Skoleveien som ennå ikke var restaurert. Vinduene var gamle og trakk inn kulde på en dag som denne.
Kulda satt liksom i kroppen også de neste dagene. Ikke minst da jeg på Sonsveien stasjon sto og ventet på forsinket tog til Vestby, der jeg jobbet på Journalistlinja ved Follo folkehøgskole.
Kan ikke minnes at det noen gang var så kaldt som dette da jeg vokste opp i Mosjøen. Bare midt i Norge, langt sør i Nordland – men likevel. Og kalde januar- og februardager langt opp på 20-tallet var det nok.
Husker at vinterværet i min hjemby ofte kunne skifte temmelig fort. Kom det mildvær og regn, var det plutselig speilglatt i gatene – til kommunens strøbiler rykket ut.
Sånn er det ikke i Son – så langt. Ha en fin dag i kulda!
St.
Views: 69
