Da soningene trengte en «muddringskum» fra Moss

(Illustrasjon: LM Arkivfoto)
Vi kan i dag presentere en unik utskrift fra det lokale havneregime tilbake til 1777. Soons Havnevæsen lå da – slik det også har vært i vår tid – som en forvaltningsenhet i linjen under havnemyndigheten i Moss.
Dokumentet kom fra vår leverandør av lokal skipshistorie med mer, Reidar Johansen. Det er en avskrift av et utdrag fra møteprotokollen for Moss Havnecommission den 29. august 1777, og som gjelder en presserende havnesak i Soon.

Selve dokumentet er dessverre ikke lenger å finne i arkivet vårt. Men vi kan i alle fall fortelle litt om teksten: Budskapet møter oss i en tung språkdrakt. Ikke bare ble møteprotokollen ført i datidens offisielle terminologi, med begreper som i dag virker «snurrige». Her er også lange setninger – satt sammen som at det var om å gjøre å holde hovedbudskapet igjen så lenge som mulig.
Her er et kort sammendrag i nåtidens språk:

Ved utløpet av Hølenselva har strømmen gjennom årene «utskilt et stort stykke jord» som er blitt til hinder for skipenes innførsel og utskipning av trelast.

Vi er jo tidsmessig i Soons hollendertid. Den omtalte grunnen som har dannet seg, er åpenbart blitt et betydelig problem. En sak som den lokale havnemyndigheten tar opp med havnekommisjonen i Moss og ber om hjelp med.

Innsats med et mudringsapparat – en «muddringskum», som det hette – er hva som trengs i Soon. Men se: Kommisjonen innser rett nok at det er et problem som burde «avhjelpes». Svaret er likevel negativt. Mossingene trenger nemlig innretningen selv, «Til Elvens Oppmudring ved Moss».

Havnekommisjonen sier seg imidlertid villig til å vurdere saken igjen når mudringskummen kan «undværes» i Moss.

FORTSETTELSEN

Eventuelle innsigelser mot sammendraget mottas med takk! For ikke å glemme at det jo ganske sikkert finnes en fortsettelse. Med tid og stunder ble de nok ferdige med mudringsarbeidene i Moss. Og når de da omsider kunne hjelpe Soons Havnevæsen igjen, så satte også dét ganske sikkert sine spor i havnekommisjonens sirlige protokoller.

TIL SLUTT: Er overskriften «Soons Havnecommissions Forhandlingsprotocol» riktig skrevet av? Når vi sammenholder hele teksten, skulle en tro det riktige ville være «Mosse Havnekommisions Forhandlingsprotocol». Den underliggende myndighet i Soon er jo i selve teksten benevnt som «Soons Havnevæsen».

(Fra LM 11.12.09) (Republisert og litt endret 04.06.24) En fornyet takk til Reidar Johansen.

 

Views: 321

Nils Kjær – i en klasse for seg

Nils Kjær. (LM Arkivfoto)

(Publisert 04.06.24) Nils Kjær regnes som en av de fineste kåsørene og essayistene i den norske presse. Carl Just, grunnleggeren av norsk journalistutdanning, har i boka ”Avisen og journalisten” (Ernst G. Mortensens Forlag 1968) en kort, men svært dekkende omtale av Kjærs skrivekunst.

Just setter Kjær i en klasse for seg, sammen med Gunnar Heiberg, innen denne sjangeren i norsk litteratur. Begge arbeidet tidvis som journalist. Det gjorde også Sven Elvestad, som både var en mesterintervjuer og en fremragende essayist og kåsør.

Carl Just skriver:

”Kjærs kåserier, som han kaller epistler, har som Heibergs essayer en kjølig-klar form, men er mer underfundige, mer slentrende, de kaller sterkere på smilet og latteren. Han står bøyd over en maurtue og polemiserer filosofisk mot Salomos lære om at man skal gå til mauren for å  bli vis.

Han stirrer på en hummer gjennom en vannkikkert, skildrer dens forunderlige anatomi og meddeler oss sine iakttagelser av dens ”gemyttsliv”. På et ensomt sted røker han sin siste sigarett, og mens han betrakter den lette, blå, hvirvlende røken, spinner han ut av øyeblikkets situasjon de mest barokke betraktninger om livskunst og aktuell norsk politikk.»

Ikke lett å overgå dette! Det skal det vel heller ikke være. Men hvem har vært eller er jevngode i vår tid? Det ser vi litt på gjennom sommeren – og tips mottas gjerne.

oopserver

Views: 11