Kategoriarkiv: Lokalforvaltning

Lokalforvaltning, Statistikk

Tett i tett med tettsteder

(Publisert 07.08.25) Visste du at et tettsted er et område som kan omfatte både byer og «mindre tettbygde områder» – uavhengig av kommunegrenser? Slik blir tettsteder i Norge definert av Statistisk Sentralbyrå (SSB).

MEN DET ER MER: Stedet skal ha minst 200 innbyggere. Og avstand mellom husene skal «normalt» ikke overstige 50 meter, som det presiseres i bestemmelsene.

LM har tatt et dykk ned i statistikken for å se hvor mange tettsteder vi har på større steder med velkjente navn i vårt nære distrikt – pluss noen atskillig mindre nære.

FØR Å STARTE med de største: I Østfold har vi to relativt store byer, Fredrikstad og Sarpsborg. Avstanden mellom dem er kort – så kort at SSB har gitt dem tettstedsnavnet Fredrikstad/Sarpsborg. Tettstedet har 120.332 innbyggere.

Så kommer vi til tettstedet Moss med 49.428 innbyggere, og ganske mange av dem bor faktisk i Vestby kommune. Dette fordi kommunegrensen går ved Søndre Brevik ca. 4 km fra Son.

Så følger en lang rekke på nesten like store tettsteder, alle på 8000-tallet. Mosjøen – i Vefsn kommune – har 8902 innbyggere og er nummer 59 i blant de 100 største tettstedene

VESTBY ER BÅDE et kommunenavn og et tettsted med 8334 innbyggere. Av de 100 største er Vestby nummer 69, og nummer 70 Namsos med sine 8280 innbyggere.

Hakk i hæl: 71 Lillesand, 8266 innbyggere; 72 Holmestrand med sine 8258.

Vi avslutter med to i det nære: Mysen 7026, nr. 83. Spydeberg 6562, nr. 90.

For ikke å glemme: Nr. 96 Sandnessjøen med sine 5949 innbyggere i tettstedet på Helgeland.

Views: 32

Aktuelt, Lederartikkel, Lokalforvaltning, Lokalpolitikk

Hva driver ordføreren med?

Her er ordfører Tom Anders Ludvigsen 1. mai-taler i Glenneparken i Son. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 07.09.2024. Oppdatert 18:59 og 22:15) En ordfører driver selvsagt med politikk. Og det vet alle. Men ikke alle vet at Tom Anders Ludvigsen (Ap) i Vestby – i egenskap av ordfører – også driver litt med andre ting. Rettet mot politikere fra det annet kjønn.

På en side i avisa VG 4. september kunngjøres det med krigstyper: Nytt varsel mot Vestby-ordføreren. På grunn av «uønsket oppførsel». Et advokatfirma arbeider med saken, som også er varslet til den sentrale ledelse i begge partiene.

I VG får vi først gjentatt historien fra 18. mars i år. Ute i gangen, etter et kommunestyremøte, tillot han seg å være litt for intim med Høyres gruppeleder Åshild Fagerjord. Slik:

Han drar henne inntil seg, «holder henne godt fast og gir henne et skikkelig smellkyss på hodet.»

Dette har MDGs Karen Moe Møllerop fortalt til VG. Hun så det som i avisa kalles «opptrinnet».

I FORVEIEN hadde det denne dagen vært en debatt mellom de to i kommunestyresalen, da en av sakene for dagen ble behandlet.

Til ledelsen i sitt parti opplyste Fagerli at ordføreren hadde bedt om unnskyldning «for å ha tråkket over mine grenser». Det skulle ikke skje igjen, klargjorde Ludvigsen.

Så skrev Vestby Avis om saken, den 8. mai. Noe som førte til at et varsel – på vegne av fire kvinner – ble sendt til både Vestby-rådmann Sjur Authen og lederen i kommunens kontrollutvalg.

ENDA ET VARSEL

VG har nå – etter først å ha blitt nektet – fått innsyn i et dokument som er sladdet. Der står det også om et nytt varsel.

Det er ordførerens og kommunens advokat Erling Høyte fra advokatselskapet Falkanger i Drøbak som opplyser om dette.

En kvinne har nemlig varslet om at ordføreren så sent som 8. mai – uten at hun ville det – sitat: «kysset henne på kinnet i kommunestyresalen, med ansatte og politikere til stede».

I dette dokumentet skriver advokaten også – om samme kvinne – at ordføreren ved en anledning skal ha «strøket henne på låret og fått beskjed om å slutte».

På toppen av det hele, blir det i advokatbrevet tatt opp at en av de aktuelle kvinnene «har opplevd utskjellinger fra ordfører med forsøk på å fordreie fakta i saker.»

Ingen i kontrollutvalget (fire av fem spurte) ønsker å si noe til VG. Utvalget behandlet saken i sitt møte torsdag. Dette kommer vi tibake til. «Ludvigsen-historien» er nå dekket med store oppslag også i Aftenposten, Moss Avis/Vestby Avis og Østlandets Blad.

Ifølge et av medlemmene i kontrollutvalget, har de undertegnet en taushetserklæring – et tiltak som er sjeldent brukt i offentlig forvaltning.

EN POLITISK VETERAN

Ludvigsen er litt av en politisk veteran både i Vestby-politikken og generelt. Han ble ordfører for første gang i 1999, og ble gjenvalgt for periodene 2003-2007, 2015-2019, 2019-2023 og 2023-2027.

LM følger opp denne saken – ikke minst for å få ordføreren i tale, noe ingen aviser har klart så langt, verken per epost eller telefon/SMS. Han har jo også tilsvarsrett i henhold til pressens Vær Varsom-plakat. Og han må hos oss gjerne ytre seg i form av et eget innlegg.

 

 

 

 

 

Views: 726

Aktuelt, Lokalforvaltning, Son sentrum

Har fått status som verneverdig trehusmiljø

(Publisert 21.03.24) Riksantikvaren har godkjent et forslag fra fylkeskommunen om å gi indre Son status som verneverdig trehusmiljø.

Parti fra Strandgata mellom Dørnbergerhuset i sør og Storgata ved Son Kro i nord. (LM Arkivfoto)

Innspill om dette kom fra Soon og Omegns Vel til Riksantikvaren allerede i mai i fjor, men formell forslagsstiller er Akershus fylkeskommun etter flere måneders saksbehandling om kriteriene som skal gjelde.

Området som nå er vernet går fra tidligere Klubben i Son i sør – der Brevikveien møter Storgata – og i nord til krysset ved Kapellveien der Storgata går over i Sonsveien.

I tillegg inkluderer vernet deler av Fjellstadbakken, Feierbakken, Skoleveien, Kolåsveien fram til Labobakken og eiendommene oppover denne.

Løkkeveien og Kleiva er, nær sagt selvfølgelig, også innenfor verneområdet.

 

Views: 61

Arkivsaker, Historisk, Lokalforvaltning, Minner, Stedsutvikling

Fra Såner ungdomsskole til Grevlingen skole og kultursenter

Foto fra wikipedia.org: Chris Nyborg

(Fra LM mars 2021) (Republisert 29.02.24) Planutvalget skal  behandle en søknad om dispensasjon fra reguleringskrav. Saken gjelder Såner ungdomsskole. Eier har langt fram en plan for hvordan en kan utnytte det gamle skolebygget.

Planen er å endre bygget slik at det kan brukes av diverse håndverksbedrifter. Det skal da deles opp og få installert garasjeporter.

Søknad har blitt avslått administrativt, men nå skal det behandles politisk. Planutvalget kan innvilge dispensasjon.

Vestby SV håper at dispensasjonen blir innvilget. – Helt siden Såner sluttet å være skole i 2006, har bygget stått til forfall. Det har vært ganske flaut å være vitne til. Nå må vi bruke denne sjansen til å få liv i den gamle skolen, uttaler SV.

Såner ungdomsskole sto ferdig i 1964. Den lå på Såner utenfor Hølen. Skolen ble lagt ned etter skoleåret 2005/2006, og ble erstattet av Grevlingen ungdomsskole i Son.

Bygningsmassen var svært nedslitt da skolen ble lagt ned, og dens framtid var uviss inntil september 2007. Tønsberg Bolig AS kjøpte da bygningene med tanke på å pusse opp og starte et sykehjem eller hospice for personer i livets siste fase.

Retten opphevet senere  salget på grunn av problemer med regulering av området

^ Østlandets Blad: Retten hevet salget av Såner ungdomsskole

Views: 369

Historisk, Lokalforvaltning, Økonomi

2003: Avkastning i elverks-fond holdes hemmelig

(Fra LM desember 2013) (Republisert 09.12.23) Økonomisjefen i Vestby kommune vil ikke fortelle hvor stor avkastning det er på elverksfondet.

Dette er pengene etter salget av kommunens aksjer i det lokale elverket.

En grunnkapital på 110 millioner kroner står nå som ordinære bankinnskudd med flytende rente i ulike banker.

Hvor mye høyere rente enn du og jeg får i de aktuelle bankene, får vi ikke vite, melder Østlandets Blad..

Saken er av spesiell interesse for offentligheten nå som bankenes innskuddsrente synker i takt med utlånsrenten.

(Fra LM desember 2013)

 

 

Views: 104

Aktuelt, Kronikk, Lokalforvaltning

Om landskapet hos oss

Den eneste observasjon av denne svært sjeldne sommerfuglarten Humlevikler er gjort på Stavnessletta.

Uttalelse fra Naturvernforbundet i Vestby, datert 10. januar 2008

Først vil vi vektlegge temaet landskap som trolig ikke vil bli detaljert omtalt av de ulike temagruppene. Vi velger derfor å gjøre et nummer av det her, og vi minner samtidig om innlegget på diskusjonsforumet på nettet som også omhandler landskapets betydning for Sonsområdet.

1. LANDSKAPSVURDERINGER OG KRITISKE FAKTORER RELATERT TIL SONSOMRÅDET

SONSOMRÅDET er preget av en kraftig forkastningssone, med markante nord/sydorienterte åsrygger og mer forsiktig bølgende dalbunner i mellom. Det er viktig at Sonsområdets særegne landskapsforhold opprettholdes. Vi skiller mellom storskala- og småskalalandskapet. En definisjon er følgende: Småskalalandskapet er der vi er, mens storskalalandskapet er mer det vi ser på avstand.

Storskalalandskapet:

Det er viktig å se sammenhengen i landskapet, der åsryggenes kontinuitet ikke brytes ved vesentlige landskapsinngrep som flatehogst, etablering av boligfelt, næring med mer. Det er dokumentert at skogkledte områder, særlig forhøyninger, også demper støy.

ET SVÆRT VIKTIG eksempel på dette er høydedraget fra Grevlingen til fylkesgrensa mot Østfold. Ved en eventuell nedbygging av dette området, vil støypåvirkningen fra E6 mot deler av Sonsområdet, som for eksempel Store Brevik, bli øket i forhold til dagens situasjon. Den visuelle opplevelsen av åsryggen er heller ikke ubetydelig, og som aktivitetstilbud for beboerne er dette området helt klart med på å øke livskvalitetene.

Det er viktig at fylkesgrensa her også markerer en byggegrense for å hindre skadeomfanget ved nedbygging. Andre høydedrag som kan nevnes her er Laksa og områdene rundt Stavnes (Kolås).

LAKSA har en særlig stor visuell betydning for Son. Områdene rundt Stavnesforsenkningen er sårbare, fordi så mye av totalhøyden her utgjøres av skogens egenhøyde. Ved felling her, vil ca. 20 m høye trær kunne utgjøre opptil 50 % av høydedragets visuelle totalhøyde, og dette er kritisk i et landskap som trenger en klar definisjon.

Også mer ”flate” partier i landskapet har krav på en seriøs vurdering ut i fra kriteriene nevnt ovenfor.

EKSEMPEL HER er området ved Søndre Brevik gård, som i dag utgjør et av de fineste landskapsrommene vi har i Sonsområdet. Ved en nedbygging av dette området, vil de ordnede linjene/formene i landskapet (dyrket mark, skogbryn), brytes ned, og vi får en mindre harmonisk totalopplevelse.

Et annet eksempel er Stavnesbekken, som foreløpig er meget vakkert markert med sin randvegetasjon. Brudd på denne linjen vil ikke fungere bra her.

Småskalalandskapet:

NÆROMRÅDER har ofte stor visuell, pedagogisk og leksorientert betydning for barn, samt for bevaring av det biologiske mangfold. Dette er ofte områder som er knyttet opp mot de store landskapsdragene, men som likevel skiller seg litt ut.

Eksempler på dette er den vernede dammen på Husjordet og våtmarka innerst i Sonskilen. Dette omfatter også rett og slett alle enkelttrær som skiller seg ut ved sine spesielle visuelle, biologiske kvaliteter og som stedsdannere for mennesker og dyr.

Områdene på Søndre Brevik har spesielt mange edelløvtrær (eik, lind, ask) som bør sette dette området i en særstilling. I tillegg kommer vernesonen med svartor i Søndre Brevik-bukta som et eksempel på at det er mulig å sikre et småskalalandskap mot utbygging.

2. TRAFIKK

o Vi minner om gode erfaringer fra andre byer og tettsteder (eks. Kragerø) hvor gågater, enveiskjøring, innfartsparkering med mer er blitt en suksess både for innbyggere, turister og næringsliv.

o Tettsteder har alltid et nettverk av stier og tråkk som over tid har blitt dannet. Barnetråkk er relevant å se til da barn og unge har andre ønsker og preferanser enn oss voksne hva forflytning til fots eller per sykkel angår.

o Naturvernforbundet i Vestby støtter tunnel-alternativet og går imot forslagene om omkjøringsveier. Etablering av innfartsparkering er et godt forslag. Øra er relevant i så måte, men vi finner ingen grunn til å etablere boliger og næring på Ørajordet (innenfor RPR for Oslofjorden).

o Kollektivtilbudet må bedres (vi viser til våre tidligere innspill i sakens anledning). Forslag om en bysykkel-ordning bør følges opp.

o Flere gang- og sykkelveier bør etableres.

o Innføring av miljøgater (Kolåsveien m.fl.) og stenging av sentrum for trafikk i sommerhalvåret og på lørdager tvinger seg frem. Båtfolket og turister som kommer til Son er ikke spesielt opptatt av å ha med seg bilen inn i sentrum. Flere signaliserer at de vil ha fred og ro.

o Etablering av næring og boliger må legges nær trafikale sentre og knutepunkter hvor det samtidig er kollektivpunkter (RPR Samordnet areal og planlegging).

o Ny bydel Sjøhagen er uten trafikale kollektiv løsning bortsett fra til Kambo. Det holder ikke!

3. VERN/ESTETIKK/HISTORIE

o Viktige trær, grøntområder og grønn strukturer må bevares. Dette har relevans for boligbygging, næring og veier. Vestby kommune har påtatt seg et spesielt ansvar for å ivareta store eiker og edelløvskog. Dette inkluderer også viktige landskapsformer og kulturlandskap.

o Utarbeide en biologisk mangfold plan for Sonsområdet.

o Sonsområdet kan være ”flinkest” i Vestby kommune på utvalgte områder. Forslag til områder er:

o Bevaring av kulturlandskap

o Bevaring av grønnstrukturer og markaområder

o Vegetasjon og støyskjerming

o 100 m-skoger

o Bekker, elver og kantvegetasjon

o Eiker og edelløvskog

o Våtmarksområder

o Biologisk mangfold generelt (for eksempel er eneste observasjon av sommerfuglarten Humlevikler gjort på Stavnessletta). Son Golfklubb og Naturvernforbundet kan samarbeide om skjøtsel og oppfølging av mulige lokaliteter. Det kan sette Son på kartet.

4. NÆRING/SENTERUTVIKLING

o Næring/senterutvikling bør ikke finne sted verken på Øra (kulturlandskap, Hølenselva), Laksa (Markaområde) eller på Brevik (kulturlandskap). På Sletta passer det best med trafikkbelastet næring. Mest egnet til næring er områdene som er eksponert for E6. For eksempel langs E6 ved deponi Grimsrud. Vi foreslår at dette utredes til erstatning for nye områder på Øra og Brevik.

5. MARKA/FRILUFTSLIV

o Vi viser til arbeidet til Bærekraftige Follo og etablering av Marakagrenser i Follo. Sonsområdet er en viktig del av Follomarka.

o Kvalitative nærområder må bevares, ref. 100 m-skoger og nærfriluftslivsområder. Eksempler er Vardåsen på Laksa, Kolås, Grevlingen, området mellom Deør Skog og Hølen m.fl.

o Kambo-bebyggelsen må stoppes før den går over i Vestby og ødelegger for nettopp denne typen nærfriluftslivsområder. Områdene er også viktige ut fra hensynet til støyskjerming.

o Fra Son til Ødemørk er det nå nødvendig å krysse fire (4) barrierer (veier, jernbane) før en er fremme i Mossemarka – det er hindre nok! Ødemørk er definitivt en del av Sonsområdet, noe eksisterende tur og løypenett bekrefter.

6. KULTUR/IDRETT

o Uorganisert idrett er viktig for å få folk ut i naturen. Lysløypa i Son er et godt eksempel på betydningen av dette. Det bør være en balanse mellom midler til friluftsformål og organisert idrett.

7. MARITIM UTVIKLING

o Maritim virksomhet er viktig i Son, men det må være i balanse med andre verdier. Eksempelvis verneinteresser som våtmarker, fugle og dyreliv og ikke minst fiske. Videre båtopplag og bensinstasjon inn mot Stavnessletta er forkastelig ut fra dette forholdet. Småbåter bør ha prioritet fremfor store båter i en kommunal båthavn så lenge det ikke kan være plass til alle.

8. SOSIAL/HELSE/BARN/UNGE/ELDRE/FUNKSJONSHEMMEDE

o Barn/unge/eldre/funksjonshemmede må ut i naturen. 100-meterskoger og uorganisert friluftsliv er viktig. Disse gruppene må også få tilgang til rike naturopplevelser i «Eventyrskoger» med rikt biologisk mangfold.

9. Boligutvikling/hytter BOLIGUTVIKLING

o Omregulering av hytter til boliger i strandsonen har en minusside ved at det blir vanskeligere å forflytte seg og å oppleve naturen. Sonsområdet trenger en periode med lavere boligbygging enn landsgjennomsnittet.

10. ANNET

o Sonsområdet kan bli best i kommunen hva bærekraft angår. Eksempelvis alternative energikilder som biobrensel, varmepumper i sjø med mer.

o Bevisst la være å bygge utenom knutepunkter for trafikk (ref. RPR Samordnet areal og transportplanlegging).

o Være best i kommunen på avfall. Det betyr innsamling av fraksjonen våtorganisk avfall alternativt hjemmekompostering, samt kildesortering i næringslivet (fraværende i dag).

Naturvernforbund i Vestby

Eirik Selmer Olsen, leder

Views: 92

Aktuelt, Lokalforvaltning

Norges viktigste sone for sjeldne og truede arter

(Foto av humlevikler: no.wikipedia.org) Humlevikler er en liten sommerfugl som lever på planten humle. Den er i Norge bare funnet i Son i Vestby kommune. Sommerfuglen krever mye sol og varme, og man antar at det er dét som gjør området i Vestby unikt. Ikke bare er arten sjelden i Norge, den er sjelden i hele Skandinavia. Arten trues av planlagte utbygginger i kommunen, og den er klassifisert som ”kritisk truet” i rødlista.

DET LILLE BILDET øverst er tatt under feltarbeidet i området, og hentet fra notatet.

Stiftelsen BioFokus, Oslo, kartla i 2017 – på oppdrag for Frost utvikling – et 40 daa stort område i Son for biologiske kvaliteter. Det ble totalt registrert seks små naturtyper og gjort funn av flere rødlistede arter av karplanter og biller.

(Tidl. publisert 05.10.21) Området ved Saltbuveien ble vurdert til å ha betydelige naturverdier. Disse naturverdiene er diskutert i lys av planlagt ny bebyggelse av området, går det fram av notatet.

Oppsummering og konklusjon

Det er registrert betydelige naturverdier innenfor undersøkelsesområdet. Men det kan forventes at området inneholder langt flere sjeldne og trua arter enn det som er påvist i forbindelse med undersøkelsene.

Det påpekes at området ligger i Norges viktigste «hot-spot» sone for sjeldne og truede arter, og at den helhetlige naturverdien av området slik det framstår i dag, er meget stor.

SEKS AVGRENSEDE NATURTYPER

– Det bør vurderes om fortetting av de vestre delene er forenelig med å ivareta de naturverdiene som finnes i området. Det bør i hvert fall diskuteres om graden av fortetting og hvordan husene kan spres i området, skriver forfatterne.

Fragmentering og nedbygging av arters leveområder er både globalt og lokalt den største trusselen mot biologisk mangfold i dag.

– Det bør derfor legges vinn på å spare så mye sammenhengende areal som mulig i viktige naturområder, understrekes det.

– I så måte vil det være bedre med en tettere utbygging i en mindre del av området, slik at øvrige arealer i størst mulig grad forblir som i dag.

BioFokus-notat, Stiftelsen BioFokus. Oslo. Terje Blindheim og Stefan Olberg. 22. juni 2017. 19 sider: «Naturverdier i tilknytning til Saltbuveien-Saltodden i Son, Vestby kommune».

Publisering: Notat-serie som er tilgjengelig via BioFokus sine hjemmesider.

Views: 837

Bystatus, Debatt, Lokalforvaltning, Stedsutvikling

Gi Son BYSTATUS nå da!

(Publisert 25.07.23) Bydebatten i 2012 tok åpenbart mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høringrunde om bystatus for Son kan ikke være noe tabu blant virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale, nå i 2023! Spesielt ikke nå i et valgår!

Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – og det ble bare trist. At opposisjons fremste representanter møttte ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.

AVISENE FULGTE forutsigbart opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet – at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.

Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, var inne på at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» hadde en befolkning på ca 1200.

Men hør: Det er i dag rundt 6000 mennesker som sokner til det som bl.a. i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Dette er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.


Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn. (LM-foto: Svein-H. Strand)

ET EKSEMPEL: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med. Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder».

Son by som en liten enklave etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som er gått ut på dato. Og dét allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune i 1965. Her fantes det bokstavelig talt ikke rom for utvikling!

Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter har lagt et godt grunnlag for å ta ut videre. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å møte innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.

EN HØRING kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side. Selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.

Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av vår nabokommune Moss…

 

IKKE EN HELT NY TANKE

Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.

Det fantes tanker om Son som del av en storkommune langs kysten til Drøbak. Å bli en selvstyrt del av Moss – altså med egen bydelsforvalting – var er et interessant alternativ.

DET NYE VAR at vi hadde fått en ordfører med blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.

Daværende ordfører John A. Ødbehrs innspill til administrasjonen hadde bare den irriterende haken at den ikke var forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.

Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet, der det ble mer enn antydet at en by i Vestby kommune eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!

INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING!

Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.

Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!

Da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.  

 

SVEIN-H. STRAND
LM-redaktør
     

 

 

Views: 300

Lokalforvaltning, Næringsliv

Noen hadde snakket sammen

(Fra LM 27.02.2013) (Republisert 25.07.23) (Reporter Svein-H. Strand) Igjen har det skjedd: Private  anleggstiltak som gir varige endringer i Son-miljøet er utført uten tilfredsstillende prosess med det offentlige. Denne gang gjelder det en rekke tiltak som Sonskilen Båthavn AS i fjor høst gjennomførte på og rundt garntørka i Sonskilen. Alt basert på uformelle samtaler og e-poster. Etter at Laksa Velforening grep inn, kom en rekke myndighetspersoner i rådhuset til at tiltakene likevel, sitat: «samlet er så omfattende at de faller inn under plan- og bygningslovens kapittel om søknadsplikt.»

Forholdet er summarisk nevnt i velforeningens uttalelse til reguleringsendringer for deler av Sonskilen. Uttalelsen er gjengitt i sin helhet i Lokalmagasinet.no og er blitt lagt mye merke til.

LM har fått innsyn i dokumenter som viser at det nå er gitt frist til 31. januar i år med å sende en formell søknad i etterkant – for ombygging av garntørka og utskifting og flytting av brygger/molo. Med tiltak som forlengst er gjennomført, så kan dette være en ren formalitet.

Tiltakene ble varslet til kommunen på e-post 25. oktober i fjor og satt i gang bare to dager senere.

VELFORENINGEN AKSJONERER

Velforeningen sendte et langt brev til bygningssjef Hans Chr. Fæste den 25. november, men hadde da allerede hatt uformell kontakt i rådhuset med spørsmål om dette ikke var søknadspliktige tiltak.

14. november sender nemlig rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg en e-post til velforeningens leder Bente Heuch der «alt som er» av rådhusets administrative myndighetspersoner i slike saker får kopi. Det gjelder juridisk konsulent Nils Anders Søyland i rådmannens stab, plansjef Lars Grimsgaard og bygningssjef Hans Chr. Fæste

Kopi går også til havnesjef Roger Finstad på Son havnekontor og daglig leder Tor Gundersen i Sonskilen Båthavn AS.

Haugberg viser her først til, sitat «samtale med plansjef Lars Grimsgaard om hvor vidt den nye bryggen ved Gælja er søknadspliktig eller ikke.» E-posten fortsetter:

«Nedenstående melding er så vidt jeg er kjent med, akseptert av bygningssjefen som søknadsfri utskiftning av eksisterende molo som skal flyttes inn i opptaksområdet og benyttes som bukserplass (eller kasseres)».

Og videre:

«Eventuell videre diskusjon om saken må tas direkte med bygningsavdelingen. Havnesjefen, Søyland og jeg har uttalt oss kun om at løsningen er innenfor aktuell plansituasjon (godkjent kommunedelplan og bryggepremissene for denne) og ikke i strid med havneloven. samt at saken må meldes til bygingsavdelingen.»

NESTE DOKUMENT i saken er et brev fra bygningssjefen til Son Båthavn AS, datert 30. november. Det er her det kommer beskjed om at tiltakene likevel er søknadspliktige, og at en fullstendig søknad må være sendt innen 31. januar 2012.

– En søknad om godkjenning i ettertid skal forestås av et firma som enten er sentralt godkjent eller som kan godkjennes av kommunen etter søknad om lokal ansvarsrett, understrekes det i brevet fra bygningssjefen.

– HEI HANS CHRISTIAN

Siste dokument er datert 4. desember. Noen har nemlig også snakket med en politiker, nemlig Pål Engeseth (H), leder i plan- og miljøutvalget. Engeseth skriver til bygningssjefen, sitat:

«Hei Hans Christian. Regner med at du kan orientere litt om denne saken i forbindelse med 1. gangs behandlingen av reguleringsplanen. For meg ser det ut som en har godkjent på e-post et tltak som er søkepliktig og det kan jo ikke være rett. Antar at du kan komme med en bedre forklaring.»

Views: 74