– Men husk: Størst av alt er kjærligheten!

(Publisert 03.05.22) (Reporter Svein-H. Strand) Det var tre år siden sist, og det skulle være tre talere. Bare to var kommet og hadde talt da ordfører Tom Anders Ludvigsen måtte avslutte årets 1. mai-markering i Glenneparken, der omtrent like mange var samlet som i 2019. Fra Ap, SV og Rødt i Vestby, også som da.

 

Og som sist: Etter et tradisjonelt 1. mai-tog med musikk og paroler som tok “runden” fra Son eldresenter, via Storgata og Kolåsveien og tilbake til Glenneparken, der dagen har vært markert i en årrekke.

Ina Libak, tidligere AUF-leder (bildet) holdt en poengtert tale, der hun understreket at “Arbeid til alle” er jobb nummer 1 for arbeiderbevegelsen.

– Solidaritet er ikke for solskinnsdager.

– Og vi skal være der for alle som ikke får føle fellesskapets stemme – og for alle som trenger hjelp mot urettferdighet fra “velferdsstaten”. Vi er ikke systemet – vi er hjelpere!

– Et arbeid skapt av nød. Slik ble vår ideologi skapt – i hodene og i hjertene våre. Men husk: Størst av alt er kjærligheten!

Innledningsvis minnet Libak om at “dagen markeres sammen med kamerater over hele verden”.

– Vi kommer aldri til å gi opp! Folkets lengsel etter frihet kan aldri forsvinne!

– Og måtte de ikke miste håpet, de fattige som sulter – men som står opp hver dag. Drømmen om rettferdighet er mulig!

Naturlig nok var den pågående krigen i Ukraina og solidaritet med flyktningene som kommer til Norge et deltema i talen.

– For dem skal vi være et trygt hjem, og de skal selv bidra med det de kan, sa Ina Libak.

Andrea Hermine Kjønsø, leder i Vestby AUF (bildet), tok utgangspunkt i corona-pandemien med tre millioner døde på verdensbasis – og “de som jobbet og sto på” i helsesektoren da pandemien herjet som verst.

– Over 400 tusen arbeidstakere i Norge har vært permittert eller oppsagt.

– Mange skoleelever har slitt under pandemien, fastslo Kjønsø.

Hun la til at yrkesfag-elevene, som hun selv tilhører, er “dritt lei” av å måtte betale for sin opplæring.

– Og én av fire på yrkesfag avslutter ikke utdanningen. Hvorfor?

– Noe må gjøres med dette, og vi klarer best å ta i det sammen, avsluttet Kjønsø.

Fra ordføreren vanket det blomster og gode ord til hver av talerne. Han benyttet også anledningen til å rette en stor takk til Såner Skolekorps, som alltid stiller opp på dager som disse.

Når det gjelder Kjønsø, kunne Ludvigsen fortelle – til stor applaus – at yrkesfag-eleven også jobber deltid på velkjente restaurant Statholdergården i Oslo. Dette så han som et tegn på besluttsomhet og viljestyrke.