(Publisert 18.05.23) (Oppdatert med 2. bilde 20:42) Ja, dagen var fin – ikke for kald, ikke for varm, og sola skinte hele dagen mellom de få pynteskyene som meldte sin ankomst så snart natta ble Nasjonaldag.
Det var redaktørens 54. (tro det eller ei) gang som 17. mai-reporter i Son. Men ikke bare begynner han å dra på årene, det gjør også fotoutstyret hans. I praksis mobilkameraer.
De «gammeldagse», ekte kameraene ligger ubenyttet og sutrer i skuffer og skap. Det er jo så mye som ikke er på stell, ikke minst batteriene som gir liv i hele stasen. Generasjonen før dem, med de helmanuelle produktene var bedre, sånn sett.
Men altså – dagen jeg hadde gruegledet meg til var kommet! Og barnetoget i Oslo – der jeg 17. mai i 1965 gikk og spilte i Gardemusikken – var sett foran tv-en i stua. Nå gjaldt det bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Som var at min mobil kort sagt ikke lenger var helt til å stole på.
Noen prøveskudd i forveien lovte bra. Jeg snakker her ikke om hvordan bildet ser ut i mobilen, men hvordan resultatet blir i neste ledd: Overført og lastet ned på eposten min.
Min «reserverte» standplass inntil gata nedenfor Spinnerigården sto og ventet på meg en snau halvtime før Hollenderstadens kombinerte barne- og voksentog skulle komme nedover Kroa-bakken mot torget.
Og toget kom helt på rutetid – med flaggborg og vårt flotte Såner skolekorps – for både Son og Hølen – i front. Noe Såner skole har det jo aldri vært, bare en ungdomsskole deroppe engang.
Av tre skudd som det usle mobilbatteriet tillot, ble ett ikke så aller verst. Det er bildet dere ser her. Som bildetekst får denne rapporten holde.
Da sier jeg bare takk for oppmerksomheten – og ha en fortsatt fin «dagen derpå» i den gode betydningen!
Svein Skriver
Views: 748