(Publisert 11.03.25) (Byjubileet/Del 4) Etterkrigstiden i byen midt i Norge ble i økende grad preget av at ulike offentlige institusjoner ble gjenreist. Først fra sommeren 1945 og fram til 1950, da de første etterkrigsbarna startet på folkeskolen.
Etter hvert kom nyreising av sentrale offentlige institsjoner og sosiale tiltak. Fram til 1958 som ble et historisk merkeår med produksjonsstart på aluminiumsverket i februar.
I EN MASTEROPPGAVE om okkupasjonstiden og frigjøringen kan vi lese:
«Mosjøen hadde på denne tiden rundt 2200 innbyggere og skulle bli senter for et enormt hjelpe- og helsearbeid. I moderne tid er tvangsevakueringen å betrakte som den største forflyttingen av mennesker i norsk historie.
Hele Finnmark fylke og de østligste delene av Troms fylke ble brent ned og lagt i ruiner da nazistene gjennomførte sin retrett fra fronten i nord mot Sovjetunionen.
Om lag 50 000 av de 70 000 menneskene som bodde i de tvangsevakuerte områdene ble tvunget ut av hjemmene sine og sendt sørover med fiskeskøyter, små kuttere, tyske lasteskip og noen reiste langs veiene. (Noen av disse var kort innom Mosjøen med sin store havn. red. anm.)
De resterende 20. 000 ble det som ble kalt huleboere eller overvintrere. Som navnene tilsier er dette folk som klarte å stikke seg unna tyskerne.»
Views: 9