(Fra LM 16.03.14) (Republisert 25.02.24) Føljetongen om Ikea-saken i Vestby har trekk som spenner fra det normalt uspiselige til det alminnelig ulogiske.

Ill.: LM Arkivfoto/stock.exchng

Hvor langt er folkevalgte og opinionen villig til å senke lista for hva som skal aksepteres – bare karamellen er søt nok?

DET USPISELIGE dukket opp en mandag i form av et kompromiss fra møbelgigantens ledelse, målbåret via media. Foran møtet i fylkesutvalget samme dag lød det nemlig:

Får vi det ikke som vi vil i møtet, så trekker vi oss ut!

Hele saken sett i sammenheng, så er dette et utilbørlig press fra en internasjonal aktør overfor folkevalgte.

Ikea var i forveien plutselig kommet til at det var greit å bygge på bare ca tre firedeler av det omdiskuterte Delijordet. Og i en snedig framskyndet – eller overdrevet – enighet med bl.a Bioforsk, så skulle resten av matjorda, som tidligere, kunne flyttes.

DET ULOGISKE da? Jo, her kommer vi til politikere og opinion. Hvem vil egentlig ikke ha IKEA til Vestby? Trolig bare noen promille av befolkningen.

Det har hele tiden vært andre – høyst akseptable – alternativer for en slik etablering et stykke lenger nord i kommunen.

Å binde opp den politiske debatt og prosess omkring en etablering på Delijordet med høyverdig dyrkbar mark, og midt i sentrumområdet med omfattende trafikale følger, har vært en kapital feil. Den har også bidratt til å forsinke et viktig reguleringsarbeid for området som det har hastet med.

Føringene for en Ikea-etablering i Vestby på Delijordet, og bare der, var i forveien lagt i en intensjonsavtale mellom de private grunneierne og Ikea-ledelsen.

DERETTER var veien kort til de uformelle “intensjonsjonsvtaler” med kommunens politiske og administrative ledelse.

Så startet “innsalget” av saken overfor opinionen.

Tanken om at matjorda kunne flyttes, lanserte daværende ordfører John A. Ødbehr (H) strategisk i et sommerintervju med Lokalmagasinet.no. Til følge av en kommentar om at Høyre er ET GRØNT PARTI. 

Svein-H. Strand – LM-redaktør

Visits: 398