(Publisert 16.03.24) Fredag er blitt lørdag, og vi runder av med et flott maleri som har motiv fra det nære.
Vi mer eller mindre snublet over det. På internett, naturlig nok.
Det nærmer seg påske, og neste søndag er det Palmesøndag.
Da skriver vi noen ord om hva vi legger opp til her i redaksjonen – denne 22. påsken med Lokalmagasinet.no.
God helg til dere alle!
Views: 53
(Fra LM 16.03.14) (Republisert 25.02.24) Føljetongen om Ikea-saken i Vestby har trekk som spenner fra det normalt uspiselige til det alminnelig ulogiske.
Ill.: LM Arkivfoto/stock.exchng
Hvor langt er folkevalgte og opinionen villig til å senke lista for hva som skal aksepteres – bare karamellen er søt nok?
DET USPISELIGE dukket opp en mandag i form av et kompromiss fra møbelgigantens ledelse, målbåret via media. Foran møtet i fylkesutvalget samme dag lød det nemlig:
Får vi det ikke som vi vil i møtet, så trekker vi oss ut!
Hele saken sett i sammenheng, så er dette et utilbørlig press fra en internasjonal aktør overfor folkevalgte.
Ikea var i forveien plutselig kommet til at det var greit å bygge på bare ca tre firedeler av det omdiskuterte Delijordet. Og i en snedig framskyndet – eller overdrevet – enighet med bl.a Bioforsk, så skulle resten av matjorda, som tidligere, kunne flyttes.
DET ULOGISKE da? Jo, her kommer vi til politikere og opinion. Hvem vil egentlig ikke ha IKEA til Vestby? Trolig bare noen promille av befolkningen.
Det har hele tiden vært andre – høyst akseptable – alternativer for en slik etablering et stykke lenger nord i kommunen.
Å binde opp den politiske debatt og prosess omkring en etablering på Delijordet med høyverdig dyrkbar mark, og midt i sentrumområdet med omfattende trafikale følger, har vært en kapital feil. Den har også bidratt til å forsinke et viktig reguleringsarbeid for området som det har hastet med.
Føringene for en Ikea-etablering i Vestby på Delijordet, og bare der, var i forveien lagt i en intensjonsavtale mellom de private grunneierne og Ikea-ledelsen.
DERETTER var veien kort til de uformelle «intensjonsjonsvtaler» med kommunens politiske og administrative ledelse.
Så startet «innsalget» av saken overfor opinionen.
Tanken om at matjorda kunne flyttes, lanserte daværende ordfører John A. Ødbehr (H) strategisk i et sommerintervju med Lokalmagasinet.no. Til følge av en kommentar om at Høyre er ET GRØNT PARTI.
Svein-H. Strand – LM-redaktør
Views: 412
(Publisert 28.02.23. Oppdatert 18:24) (Reporter Svein-H. Strand) Etter at et vedtak om avslag på dispensasjon ble stadfestet av Fylkesmannen, ble låvesaken på Engene gård i Vestby liggende lenge ubehandlet i kommunens system. Bygningsavdelingen hadde nemlig store restanser på innmeldte ulovlige byggetiltak. Men så ble det satt ned en prosjektgruppe. Engene-saken ble da tatt opp på ny, med en ny saksbehandler.
(Ill.foto: LM Arkiv/stock.exchg)
– Vi ønsket å se på saken med nye øyne, og ba om en redegjørelse innen 15. august, blant annet over hva låven blir brukt til i dag. Det skriver kommunens saksbehandler Kristine Rasmussen Pind i sitt brev 9. januar 2023.
Gårdeier Christel Flagestad har deretter tre ganger søkt om og fått utsatt fristen for å svare. Den siste fristen utløp 5. desember i fjor – uten at det var kommet noen redegjørelse.
DET BLE JANUAR 2023, og den nye saksbehandleren understreker at det trengs, sitat: «mer informasjon for å avklare hvordan vi skal gå videre med saken«.
En befaring på eiendommen bød seg da fram, og dette ønsket bygningsavdelingen å holde 25. januar. Og da sammen med Flagestad for å få tilgang til låvebygningen.
Men dersom denne datoen ikke passet, ba saksbehandleren om at hun snarest, og senest 23. januar, foreslo et nytt tidspunkt.
– Vår utfordring er nå å få økonomi i gårdsdriften. Det er helt maktpåliggende å få etablert tilleggsaktiviteter med inntekter som supplerer den eksisterende drift.
Dette skriver Flagestad i et forklaringsbrev til saken 6. oktober 2022, der hun viser til kommunens brev av 9. august 2922. Hun trekker her fram at gårdsdriften har hatt utfordringer knyttet til korona-epidemien og «negativitet knyttet til krigen» (i Ukraina, red. anm.). Og nå ikke minst med økte kostnader til energi og strøm.
– VI HAR BEBYGGELSE som er egnet både til landbruksdrift, dyrevelferd og vanlig bruk som lager, bolig og kontor. Det er derfor viktig at vi kan planlegge og budsjettere driften for å få forutsigbarhet. Men da må vi få beskjed om hva vi konkret har lov til å bruke eiendommen til innenfor formålet – og hva
det er naturlig å få dispensasjon fra, understreker Flagestad 6. oktober.
Hun ser at utfordringen videre blir å få eiendommen med bebyggelsen og utearealer inn under definisjonen «Tiltak som er nødvendig for driften av landbrukseiendommen«.
DET VIL SI virksomheten slik den er blitt godkjent – som såkalt stedbunden næring – innenfor begrepet Landbruk Pluss.
I Flagestads seneste henvendelse til kommunen ble det i et punkt 3 forespurt:
Basert på dagens reguleringssituasjon og Landbruk Pluss – hva har Engene Gård rett til å bruke bygninger og arealer til, med hensyn til aktiviteter?
– Vi er jo kjent med Fylkesmannens vedtak fra 2018 vedrørende låve/bolig. Og at andre gårder leier ut bygningsarealer til lager av produkter og gods som ikke er landbruksrelatert, skriver Flagestad.
– JEG KAN IKKE SE at kommunen konkret har besvart dette, tilføyer hun, og fortsetter: – Vi har også tatt kontakt med landbruksmyndighetene for å få deres konkrete svar på hva som kan aksepteres av virksomhet og aktiviteter på gården for å få regningsvarende drift. Vi har nevnt at bygningsdeler både kan brukes til bolig og/eller kontor – noe som det bør være mulig å definere innenfor formålet. Eller i hvert fall å få dispensjon for.
Når vi har fått svar på dette, og svar fra landbruksmyndighetene, er vi i stand til å konkretisere vår tilbakemelding til kommunen, avslutter Christel Flagestad sitt brev den 6. oktober i fjor.
Views: 168