Aktuelt

Feil på Tyrihans-innlegg

(Publisert 16.09.25) (Aktuelt)) Det har oppstått en teknisk feil på vårt seneste innlegg. Om bladet Tyrihans. Innlegget lar seg dessverre ikke åpne med et klikk fra mobilappen eller på annen måte.

Alle andre innlegg som er publisert og opplistet i riktig rekkefølge kan åpnes med et klikk eller to på tittelen. Hva denne feilen skyldes, bruker vi nå mye tid på å finne ut av. Det er et lite mysterium og noe som aldri har skjedd før for LM på denne publisereren.

Og nå krysser vi fingrene for dette innlegget.

Views: 8

Litterært

Tyrihans – glemt skjemteblad

Aktuelt

118 stemte BLANKT i Vestby

(Publisert 12.09.25)

(Kommentar) I stortingsvalget hadde 13.923 personer i Vestby kommune stemmerett. 81,2 prosent av dem stemte. I den offisielle oversikten fra Valgdirektoratet står det også at 118 stemte blankt.

Hva er hensikten med å stemme blankt i et stortingsvalg? Det er egentlig ikke til å begripe. En protest? Mot hva? Og hvorfor og hvordan havner disse «stemmene» i valgurna?

Noe å sjekke for redaktøren – en annen dag, for her er resultatene fra Vestby, og de viser at Ap som vanlig fikk flest stemmer, 28,4 prosent. 1,2 prosent fram fra stortingsvalget i 2021.

Frp: 24,8 prosent, fram hele 14 prosent.

H: 16,6, tilbake 7,9 prosent.

MDG, overraskende på fjerdeplass, men nå er vi nede på femtallet: 5,7 prosent, fram 0,5 prosent.

Rødt: 5,2 prosent, fram 0,6 prosent.

SV: 4,7 prosent, tilbake 2,5 prosent.

V: 4,2 prosent, tilbake 1,5 prosent.

Sp: 3,3 prosent, 6,4 tilbake prosent.

KrF: 2,5 prosent, fram 0,7 prosent.

FRAMMØTEPROSENTEN må sies å være bra, men det er ikke opplyst hva den var i 2021. Enda noe sjekke for oss.

Views: 23

Aktuelt

Forutsigbart – og annerledes – stortingsvalg

(Publisert 11.09.25) (Sist oppdatert 19:14) (Kommentar) Tittelen på dette innlegget oppsummerer nok – for de aller fleste – hva som er helhetsinntrykket av årets stortingsvalg. Men det var jo også noen overraskelser når vi ser på enkeltpartienes resultater. Ikke minst for Høyre, som har gjort sitt dårligste stortingsvalg noen gang, med 14,6 prosent. Og For Miljøpartiet De Grønne, som nå kom over sperregrensen og vil få åtte representanter, mot tre i dag.

Høyre (14,7 prosent) måtte se seg forbigått av Fremskrittspartiet. Og som partileder Erna Solberg sa på NRKs sending:

– Vi har ikke gjort et godt nok valg – og er kommet i skvis mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Vi hadde fortjent et annet resultat, og det er lov å være skuffet.

I NRKs studio på valgnatta satt Torbjørn Røed Isaksen, tidligere aktiv i Høyre og nå kommentator i nettavisen E24. Han trodde dette var «begynnelsen på slutten» for Solberg som partileder.

På TV ble det sagt at Henrik Asheim framstår som den mest aktuelle til å overta etter Solberg.

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skinte som en sol.

– Utrolig bra for oss. Selv om det ikke ble det skiftet vi håpet på, som hun sa.

Men for Senterpartiet, regjeringspartner med Arbeiderpartiet fram til januar i år, så ble det virkelig «knall og fall». Slik flere meningsmålinger hadde vist. Overraskelsen var nok at de mister så mange som 19 mandater!

På borgerlig side ble Kristelig Folkeparti (4,2 prosent, pluss 0,3 prosent) større enn Venstre, landets eldste parti. De fikk 3,7 prosent av stemmene. Venstre kom dermed under sperregrensen på 4 prosent. Partiet manglet 10.800 stemmer og mistet 5 av 8 representanter.

Partiet Rødt gjorde et godt valg, 5,4 prosent. Partiet er noe overraskende blitt en konkurrent til Sosialistisk Venstreparti (5,6 prosent) på venstresiden i norsk politikk. Og det ble lagt merke til at Rødt fikk et mandat fra «det konservative Rogaland», som det ble sagt fra valgstudio. Det historiske mandatet gikk til Mimir Kristiansson.

Glemte jeg Arbeiderpartiet? Javel, de fikk 28,2 prosent (1,8 prosent fram). De får da 48 representanter, fem flere enn nå. Partiet har satt av en uke til å forhandle med hvert av partiene i den rødgrønne blokka, inkludert Senterpartiet.

En samarbeidsavtale må foreligge før det nye Stortinget konstitueres om en måned. Arbeider-partiet har faktisk ikke hatt rent flertall på Stortinget siden valget i 1961.

LM kommer kommer tilbake med tallene fra valget her i Vestby kommune. Det kan være interessant nok. Om to år er det jo kommunestyrevalg.

P.S. I målinger har du i oversikten sikkert sett, helt til slutt: ANDRE. Når du trykker der, får du se resultater fra de mer og mindre kjente «mikropartiene». Til sist i ettermiddag fikk vi på TV lest opp resultater fra disse.

DET ENE PARTIET, nevnt helt til slutt, hadde så få stemmer at det ble null komma null prosent. De fikk bare 79 stemmer, og partiet heter Norges Kommunistiske Part (NKP). Partiet har deltatt i hvert stortingsvalg etter krigen. Oftest i Innlandet.

Den siste representanten de hadde på Stortinget, fra 1973 til 1977, var valgt fra Hedmark og het Reidar T. Larsen.

Foran valget i 1973, etter seieren i EF-avstemmingen i 1972, gikk han inn i Sosialistisk Valgforbund og var parlamentarisk leder der.

Dette var en allianse foran det som ble dagens Sosialistisk Venstreparti. Men han meldte seg ut der i protest mot at partiet støttet Natos militære engasjement i Jugoslavia og bombingen av Serbia.

Views: 34

Kulturhistorie

Gavmilde foged Nærup

(Publisert 04.09.25) I årene rundt 1930 var det flere hus i Son som var til salgs. Men det var ikke alltid lett å finne kjøpere – selv for et hus i Strandgata som hadde strandrett. Men omsider kom det da en og banket på, en eldre mann. Det er her Nærup kommer inn i bildet, foged Nærup, Han bodde i det lille huset som ennå står der, nord i Strandgata, og som naturlig nok blir benevnt Næruphuset av soningene.

EN FOGD VAR en offentlig tjenestemann som hadde omtrent de samme oppgavene som en fylkesmann i moderne tid. Nærup i Son var den siste gjenlevende av fogdene og avsluttet sin tjeneste for det offentlige i 1928.

Etter en tid viste det seg at han både var bra formuende og gavmild. En ny folkeskole for ladestedet var under planlegging, som byggeprosjekt med ferdiggjøring i 1932. Og burde det ha et folkebad i kjelleren – selv om økonomien i kommunen mildt sagt var svak?

Så skjedde det at Nærup tok på seg å betale alle kostnader for badet. Senere opprettet han et legat på 15.000 kroner «til fordel for enker etter fiskere og sjøfolk og deres barn under 14 år.»

Nærup fikk to sønner, og de styrket farens legat slik at det ble på 25.000 kroner, etter at de hadde innbetalt 5.000 kroner hver.

GODTWALD, RADIO OG LUFTSKIPET NORGE

I disse dager blir det markert at det er 100 år siden vi fikk radio i Norge. Og en av Nærup-brødrene, som tok navnet Gotwaldt etter sin mor, var i 1925 både med i planleggingen av dette og utga boka Radioamatøren. Den ble faktisk oversatt til alle europeiske språk, puss på kinesisk og japansk.

Gotwald var også med i luftskipet «Norge», som radiooperatør, sammen med Roald Amundsen da det fløy over Nordpolen. Gotwaldt tok også over huset etter sin far, mens den andre sønnen overtok det som ble hetende Nærup-huset. Nærup ble boende i huset i Strandgata de siste årene av sitt liv.

Mange nålevende i Son vil nok huske Nærups sønn – som ble boende der helt til han kom på gamlehjemmet. Som innflytter i Son i 1967, husker jeg som det var i går den originale skikkelsen med stokk som gikk sin daglige tur gjennom gatene i Son.

MER KOMMER om foged Nærup. For sannelig er hans navn også å finne blant de som sørget for at Son fikk seg et lite musikkorps, som debuterte 17. mai 1927.

Det står å lese i Øyvind Ottersens bok «Son-prating», som også dette innlegget er basert på.

Svein-Harald Strand

TILFØYELSE – HENTET FRA INTERNETT

Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.

Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.

17. MAI 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på Gjøvik, og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen.

I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi Gjøvikbanen ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet.

Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på Nøtterøy i Vestfold.

Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet mjølkefabrikken på Kapp i Østre Toten. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til Ulrik Graff, som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av Norefallene i Numedal.

Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund (1849-1921), også hun fra Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnene Morten (1883-?) og Birger (1880-1968). Sistnevnte, som kalte seg B L Gottwaldt, var en kjent marineoffiser og en nær medarbeider av Roald Amundsen.

Views: 44

Aktuelt

Om en onkel og en tante

(Publisert 29.08.25) (Kåseri) (Minneord) Noen dager er bare triste og leie. Som når du på din mobil får en melding fra en kusine om at en tante er gått bort. En familiemessig ekte tante var hun ikke. Karin var gift med broren til min mor. Karle, eller Kalle, som vi sa. Han gikk bort i 1997. De hadde ingen barn, livsarvinger som det står i et brev vedlagt meldingen. Og nå skal boet gjøres opp.

Det blir et privat booppgjør, og vi er mange som skal ta del i dette.Ja, vi er såpass mange – og flere er yngre enn oss søskenbarn – at jeg har tatt på meg oppgaven med å lage «et lite skriv». Dette for å fortelle litt om hva Karin og Kalle var for oss. Som ektepar.

Intern rådslaging om hvordan jeg best kunne gjøre dette, endte med at at jeg her, mange ganger endret – legger ut det som ble et kåseri.

For meg selv var Karin og Kalle først og fremst et viktig holdepunkt da jeg to ganger bodde sammen med dem i en blokkleilighet i Oslo. Første gang var jeg kommet til Oslo for å få meg en jobb – helst i en avis. Husker at Karin ringte til et par mindre aviser for å høre om de kunne trenge en som meg.

Det ble mange trivelige – og ofte sene – kvelder, der vi pratet om mangt og mye.

Og det var ikke minst trivelig når de kom på besøk hos oss hjemme i Mosjøen. For Karins del var det kanskje bare èn gang, da de kom kjørende nordover med en Morris Minor. Da var vi også noen dager på hytta ved Fiplingvatnet, der jeg tror hun likte seg svørt godt.

Kalle var i en periode relativt ofte hjemme hos oss i Mosjøen. Han hadde da jobboppdrag med å inspisere vassdragsutbygging lengre nord. Han var ingeniør i Vassdragsvesenet, som det het den gang, utdannet ved ingeniørhøgskolen i Gøteborg. Da fikk han også anledning til å besøke sin mor på Lindset, kort vei som det var fra Mosjøen.

Da Eirin og jeg giftet oss i Son i 1967, så var Karin og Kalle blant de mange gjestene. Noen år senere var vi på besøk hos dem i Oslo, og det ble nok sent da også, for vi overnattet der og hadde mye å prate om på toget hjem etter samværet med tante og onkel.

Eirin og Karin hadde mange felles interesser innenfor blant annet tekstiler, design og klær. Karin var leder på Norsk Kunstindustriskole før hun gikk av med pensjon.

Siste gang vi var sammen, Karin og jeg, var i sammenkomsten etter Kalles begravelse. De hadde da i ganske mange år bodd i en stor og flott gammel trevilla på en tomt mellom Mosseveien og jernbanen – med raus utsikt til fjorden.

Karin hadde lagt opp til et minnesamvær av første klasse. Ikke minst med tanke på mat og drikke. Kalle var vinelsker og hadde en vinsamling opparbeidet gjennom mange år. Jeg er en vinelsker selv. Men noen samling er jeg nok ikke i stand til å ha, for å si det sånn. Det blir på det meste to-tre flasker av god årgang, til spesielle anledninger.

Da er jeg kommet til veis ende i mitt «lille skriv». Bare dette til slutt:

TUSEN TAKK FOR MANGE FINE MINNER – OG HVIL I FRED.

Svein-Harald Strand

Views: 54

Aktuelt, Musikk, Næringsliv

Mye mer om Martin Fröst

(Publisert 20.08.25) (Redigert fra Wikipedia) Martin Fröst er en svensk klarinettist, født i Sundsvall i nord-Sverige i 1970. Han begynte å spille klarinett da han var 9 år. Og da han var 15, flyttet han til Stockholm for å studerte musikk. Senere studerte han også i Hannover.

I DAG ER HAN en av verdens ledende klarinettsolister. Frösts repertoar består ifølge ham selv av 80 prosent klassisk musikk, og resten samtidsmusikk og nye prosjekter.

Hvert år uroppfører han ett nyskrevet verk. Et av hans mest kjente prosjekter i Sverige, er «No Strings Attached».

Han har også satt sammen musikkkdramaet «B A C H» – Beyond All Clarinet History – som ble spilt i 2008 og 2009, og er en fusjon mellom Bach og nyskrevet musikk.

Martin Fröst har spilt inn flere CD-er siden debuten i 1994 med «French Beauties and Swedish Beasts» sammen med pianisten Roland Pöntinen. På disse finnes blant annet Mozart, Nielsen, Aho og Webers klarinettkonserter. I tillegg kommer en rekke verk for klarinett og piano.

NEDENFOR ER EN LENKE til YouTube, der han spiller fra Mozarts klarinettkonsert:

https://www.youtube.com/watch?v=DVXFONkLPan spiller Aaeonok

OG HER ER en lenke til, der han spiller Aaron Coplands Konsert med Det norske kammerorkester:

https://www.youtube.com/watch?v=9GnJBLwOjFo

Views: 51

Musikk

Mitt instrument: KLARINETTEN

Klarinetter hører selvsagt med når våre lokale korps bidrar til å gjøre barnetoget på 17. mai til en fin opplevelse her i det nære.

(Publisert 19.08.25) (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand) For alle som har spilt i korps og orkester – og dere andre også – tenker vi å skrive litt om de vanligste blåseinstrumentene som blir brukt der. Vi starter med klarinetten. Om det blir en serie av det her i LM, vil tiden vise.

MEN VI SKAL OGSÅ presentere noen utøvere som har gjort det stort som profesjonelle. En av dem er forlengst gått inn i historien, også som kompononist, mens den andre i høyeste grad er blant de aktives rekker.

Bernhard Henrik Crusell (1775–1838) var en finsk klarinettist og komponist. Hans musikerkarriere startet tidlig. Bare ti-tolv tolv år gammel (noen mener han var bare ni år) spilte han klarinett i Sveaborgs militærkapell.

I 1793 ble han hoffmusiker i Stockholm, og en periode fikk han undervisning av Franz Tausch i Berlin.

Fra 1803 studerte han klarinett og komposisjon ved Conservatoire de Paris, blant andre hos Georg Joseph Vogler og François-Joseph Gossec.

Etter at Crusell hadde returnert til hoffkapellet i Stockholm, ble han i 1818 musikkdirektør for første og andre livgrenadjär-regementet i Linköping.

I tillegg til å være en utmerket klarinettsolist, skrev han mange svært virtuose komposisjoner, fulle av originale tematiske innfall.

CRUSELLS MUSIKK – det meste skrevet for klarinett – blir fortsatt holdt høyt. Framfor alt gjelder det de tre klarinettkonsertene, men også klarinettkvartettene.

Klanglig ligger musikken hans nær det tidligromantiske idealet; stilistisk er det likheter med Carl Maria von Webers stil.

Crusell skrev både klarinettkonserter, en sinfonia concertante for klarinett, horn, fagott og orkester.

Og han skrev kvartetter for klarinett med strykeinstrumenter, klarinettduoer, en kvintett for obo, en strykekvartett, teatermusikk og sanger.

Hans komposisjon Lilla Slafvinnan, basert på Tusen og en natt, ble i årene 1824 til 1838 spilt 34 ganger på Kungliga Teatern, men forsvant deretter fra repertoaret.

ER HAN VERDENS BESTE?

DEN NÅLEVENDE store klarinettisten som skal profileres her i dag er en svenske som kan atskillig mer enn å spille klarinett. Her er hva vi fant på internett:

Det er vanskelig å si hvem som er «verdens beste» klarinettist, da det er subjektivt og avhenger av personlig smak og preferanser. Imidlertid er Martin Fröst ofte anerkjent som en av de ledende og mest nyskapende klarinettistene i verden.

Han er kjent for sin tekniske dyktighet, musikalske tolkning og evne til å bringe nyhet til klassisk musikk. Her er noen grunner til at Martin Fröst er anerkjent som en av de beste:

Teknisk dyktighet:

Fröst er kjent for sin eksepsjonelle tekniske ferdigheter på klarinett.

Musikalsk tolkning:

Han er en anerkjent fortolker av både standardrepertoaret og nyere verker.

Nyskapende:

Fröst har samarbeidet med dansere og komponister for å utvikle nye måter å formidle klassisk musikk på.

Internasjonalt anerkjent:

Han er solist med ledende orkestre og ensembler over hele verden og har spilt i de største konserthusene.

Kunstnerisk leder:

Han har vært kunstnerisk leder for Stavanger Internasjonale Kammermusikkfestival.

Blant andre framtredende klarinettister i dag er Sharon Kam, Sabine Meyer og Kari Krippner.

Valg av «beste» klarinettist er en personlig preferanse, men Martin Fröst er uten tvil en av de mest anerkjente og respekterte utøverne i dag, ifølge nettstedet Wikipedia.

Blant andre framtredende klarinettister i dag er Sharon Kam, Sabine Meyer og Kari Krippner.

Det var det for denne gang, men vi håper å få oppdatert innlegget med lenke til et eller flere musikkstykker med Fröst som solist.

Views: 55

Aktuelt

Son-dager kom for å bli

(Publisert 19.08.25) (Ill.foto/LM Arkiv): Konserten til gitarbandet Stingrays ble for mange godt voksne et høydepunkt i 2024.

Det startet for bare noen år siden, Kulturdøgn Son, og var et nytt og velkomment tre dagers innslag i den siste sommermåneden i Son. Som naturlig er, så ble det noen startproblemer å notere i arrangørens loggbok – og til å ta lærdom av til opplegget for neste år.

ÅRETS ARRANGEMENT ble muligens det beste som har vært – og med god hjelp av værgudene. Desto mer beklagelig er det at avisa i det nære ikke fikk dekket begivenhetene med reportasjebilder på grunn av sykdom.

Som mange vet er jeg blant de heldige som har kort vei – regnet i luftlinje – til de aktuelle arenaer for konsertframføringer. Og de har det vært mange av. Fra rockeband til visesang. Til tider har det vært svært høy lyd – så høy at vi hos oss etterhvert stengte verandadøra.

Lørdag nærmet det seg midnatt, da helligdagsregelen om støy gjelder. Ville de rekke fristen?Jada, men såvidt det var – for klokka på min mobil viste da 23:59. Og takk skal dere ha…

oopserver

Views: 41

Aktuelt

BOUVETØYA – NORSK BILAND

(Publisert 08.08.25) I disse tider med utenrikspolitisk fokus på bl.a. Grønland og Svalbard med russisk bosetning – i tillegg til den norske, som Svalbard-traktaten tillater: Norge har jo OGSÅ ET BILAND.

Et veldig lite biland, så langt du kan komme fra oss her i det nære, ja på den andre siden av kloden. Men likevel:

Her er mange interessante fakta som du sikkert ikke visste – i alle fall ikke jeg- om BOUVETØYA.

Flott skrevet og illustrert er det også. Klikk på lenka, så skal du se!

Bouvetøya

Fra denne lenka får du tilgang tl flere lenker – organisert etter tema som samlet gir deg omfattende og interessant kunnskap om dette norske bilandet. Anbefales – ikke minst for undervisning på både videregående- og høgskolenivå.

St.

Views: 66

Aktuelt

Vi kan nå forhåndsstemme

(Publisert 11.08.25) (Oppdatert 16.08.25) 11. august startet forhåndsstemmingen til stortings- og sametingsvalget mandag 8. september. Her i Vestby blir det igjen todagersvalg, altså også søndag 7. september, har de folkevalgte bestemt – i en kommune som har mange jobbpendlere.

SAVNER DU valgkortet? Forklaringen er at dette dokumentet som alle stemmeberettigede fikk tilsendt i posten, er gått inn i historien.

Men du må jo som vanlig dokumentere at du er den du er – med et ID-kort for dem som har det, eller ditt norske pass.

Tidligstemming er det noe som heter, og denne ble gjennomført 1. juli-8. august.

FORHÅNDSSTEMMINGEN i Vestby skjer i Kulturkvartalet, møterom 3. etasje mandag, onsdag og fredag kl. 09-15 fra 11. august.

I Son: På Solhøy Omsorgsbolig, Husjordveien 11, tirsdager og torsdager kl. 09-15 – men kl. 12-19 torsdag 28. august og 12-20 torsdag 4. september.

ÅPNINGSTIDENE på de ordinære valgdagene er kl. 16-20 søndag 7. september. Og kl.09-21 mandag 8. september.

Når det gjelder hvor du kan stemme, så er det opprettet et eget nettsted der du kan finne et passende valglokale i din egen eller andre kommuner. Her er en lenke dit:

https://www.valg.no/valglokaler/valglokaler2/

VALGKRETSER i vår kommune er Bjørlien skole, Vestby kulturkvartal, Son/Solhøy – der du stemmer i Grevlingen flerbrukshall. Og Brevik, der du stemmer i Brevik skole og grendesenter.

Meningsmålingeen som foreligger fram til i dag kan tyde på at det blir et svært spennende valg. Og at minst to av partiene (MDG, KrF?) som er representert i Stortinget i dag, kan komme til å avgjøre regjeringsspørsmålet.

Det store spørsmålet i så måte er om de kommer over den såkalte sperregrensen, 4 prosent (ikke 3 prosent som vi skrev i en tidligere versjon). Dette gir flere representanter enn om de ender under grensen.

RØDGRØNT FLERTALL?

Senterpartiet (Sp) har i en stor del av inneværende periode vært i regjering sammen med Arbeiderpartiet (Ap). Meningsmålinger viser at Sp senere har hatt et stort fall i oppslutningen og kan bli en joker når valgnatta skal oppsummeres.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) regnes som et parti som ikke tilhører den borgerlige blokk med Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Kristelig Folkeparti (Kr.F) og Venstre (V).

Men er MDG – og alle som blir innvalgt derfra – grønne nok til å være med i en rødgrønn posisjon – om enn ikke i regjering?

SPØR DU MEG, så vet jeg ikke – bare at dette tegner til å bli et av de mest spennende stortingsvalg på flere tiår. Ikke minst når vi ser på framgangen til Frp med en smilende og hardtarbeidende partileder Sylvi Listhaug som kan være en statsministerkandidat på like linje med Høyres Erna Solberg.

SHS

Views: 59

Lokalforvaltning, Statistikk

Tett i tett med tettsteder

(Publisert 07.08.25) Visste du at et tettsted er et område som kan omfatte både byer og «mindre tettbygde områder» – uavhengig av kommunegrenser? Slik blir tettsteder i Norge definert av Statistisk Sentralbyrå (SSB).

MEN DET ER MER: Stedet skal ha minst 200 innbyggere. Og avstand mellom husene skal «normalt» ikke overstige 50 meter, som det presiseres i bestemmelsene.

LM har tatt et dykk ned i statistikken for å se hvor mange tettsteder vi har på større steder med velkjente navn i vårt nære distrikt – pluss noen atskillig mindre nære.

FØR Å STARTE med de største: I Østfold har vi to relativt store byer, Fredrikstad og Sarpsborg. Avstanden mellom dem er kort – så kort at SSB har gitt dem tettstedsnavnet Fredrikstad/Sarpsborg. Tettstedet har 120.332 innbyggere.

Så kommer vi til tettstedet Moss med 49.428 innbyggere, og ganske mange av dem bor faktisk i Vestby kommune. Dette fordi kommunegrensen går ved Søndre Brevik ca. 4 km fra Son.

Så følger en lang rekke på nesten like store tettsteder, alle på 8000-tallet. Mosjøen – i Vefsn kommune – har 8902 innbyggere og er nummer 59 i blant de 100 største tettstedene

VESTBY ER BÅDE et kommunenavn og et tettsted med 8334 innbyggere. Av de 100 største er Vestby nummer 69, og nummer 70 Namsos med sine 8280 innbyggere.

Hakk i hæl: 71 Lillesand, 8266 innbyggere; 72 Holmestrand med sine 8258.

Vi avslutter med to i det nære: Mysen 7026, nr. 83. Spydeberg 6562, nr. 90.

For ikke å glemme: Nr. 96 Sandnessjøen med sine 5949 innbyggere i tettstedet på Helgeland.

Views: 61

Aktuelt

– Bringsværd var en gigant!

(Publisert 05.08.25) (Foto: Johanna Siring) Så er enda enda en av landets store forfattere gått bort. Denne gang er det en her i det nære: Tor Åge Bringsværd, bosatt i Hølen siden 1990. Han døde 4. august, 85 år gammel, etter lengre tids sykdom.

HJEMBYEN HANS var Skien. Men han vil for alltid bli husket som en – på mange måter – produktiv og kreativ innbygger i Sons «nabolandsby» sammen med sin kone, forfatteren Else Færden. Der klarte han også i noen år å skape et superlokalt sommer-arrangement, som vi får komme tilbake til ved en annen anledning.

Bringsværd er kanskje mest kjent for å ha skrevet bøkene om Karsten og Petra. De er blant Norges største barneboksuksesser og er også filmatisert.

Noe av det spesielle ved hans tidligste bokutgivelser var innretningen mot spennende, fantasifulle historier for – og om – barn. Mange av oss godt voksne vil huske bøker som Karsten og Petra.

RIKT OG MANGFOLDIG

Forlegger og forfatter Ander Heger i Cappelen Damm forlag sier til NRK at Bringsværds forfatterskap er så rikt (over 350 bøker, red. anm.) og mangfoldig at det er vanskelig å oppsummere.

– Først og fremst har familien og hans venner mistet kanskje det varmeste mennesket jeg noen gang har truffet. Det litterære Norge har mistet en gigant. Så stort må det faktisk sies, framholder Heger og legger til:

– Hans produksjon lar seg nærmest ikke fatte, den er på mange hundre bøker – og i alle sjangre.

– Først og fremst har familien og hans venner mistet kanskje det varmeste mennesket jeg noen gang har truffet. Det litterære Norge har mistet en gigant. Så stort må det faktisk sies.

I 2008 mottok han Alf Prøysens Ærespris. Og to år senere: Kulturrådets Ærespris.

Bokserien om Ruffen var blant de første bøkene som Kultur- og likestillings-minister Lubna Jaffery (Ap) leste.

– Hans mangfoldige, spennende og fantasirike forfatterskap har vært med meg og veldig mange andre nordmenn gjennom hele livet, sier hun til NRK.

NRKs kulturkommentator Inger Merete Hobberstad tror mange kjente et stikk i hjerte ved nyheten om Bringsværds død.

LEKEN OG FABULERENDE

– Han var den store eventyrfortelleren, en leken og fabulerende mann som gjennom hele sitt forfatterliv fikk lesere til å se for seg helt andre verdener enn den de hadde foran seg, sier Hobberstad.

– Bringsværd slukte internasjonal science fiction-litteratur og åpnet den for nordmenn, tilføyer hun.

Bringsværd ble i 2024 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt fremragende forfatterskap.

Han har vunnet en rekke priser, deriblant Brages hederspris i 2009. Og to år senere: Norsk kulturråds ærespris.

Forfatteren Jon Bing og Tor Åge Bringsværd skrev flere bøker sammen.

– Han var den store eventyrfortelleren; en leken og fabulerende mann som gjennom hele sitt forfatterliv fikk lesere til å se for seg helt andre verdener enn den de hadde foran seg, sier hun.

– Bringsværd slukte internasjonal science fiction-litteratur og åpnet den for nordmenn, fortsetter hun.

Bringsværd var det aller første medlemmet i Venn av Nøff-foreningen, som har som formål å inspirere hverandre til å tenke med hjertet. – Han har fulgt oss i 30 år og har betydd veldig mye for oss, sier foreningens leder Harald Lunde.

Forlagssjef i Cappelen Damm sier det er vanskelig å oppsummere Bringsværds forfatterskap.

Han har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap, og ble i 2024 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt fremragende forfatterskap.

Andre priser han har fått er Brages hederspris i 2009 og Norsk kulturråds ærespris i 2010.

Han har også laget flere radiohørespill hos NRK. En av dem er «Den himmelske stresskoffert». Den ble tildelt Nordisk Hørespillpris 1989.

HAN DEBUTERTE i 1967 med boken Det står skrevet. Mange bøker har han skrevet sammen med Jon Bing, som gikk bort i 2014. Tospannet opererte innen sjangeren science fiction og har skrevet serien «Blindpassasjer» som ble populære på 1970- og 80-tallet.

HANS SISTE BOK – framtidsfabelen «Magnoliadamen» – ventes å ankomme fra trykkeriet denne uken.

Redigert av Svein-H. Strand

Views: 149

Aktuelt

Epler, frukttrær og nøtter på Nøtteløkka

(Publisert 01.08.25) Jeg er så heldig at jeg har bodd på Nøtteløkka i Son siden på 1980-tallet. Det var da bare huset vårt, registrert som verneverdig objekt i den nasjonale oversikten, som sto her. Pluss et relativt stort uthus der det i gamle dager hadde vært dyrehold i miniformat, og med et utedo. Noen år senere ble det satt opp to bolighus mellom oss og Skoleveien.

Nøtteløkka var opprinnelig ei relativt stor løkke rett nedenfor gamle Son skole – med adkomst da som nå fra Skoleveien. Men hvorfor fikk den dette navnet?

Jo – det ga seg jo nesten selv. For det første: Fra Skoleveien og ned til torget og Thornegården går det ei gangsti nedenfor løkka som heter Olla. Der vokste det en gang hasselnøtter. Og få meter fra nordsiden av huset vårt vokser det eikenøtter.

Det var nøttene. Men glemmes må ikke frukttrærne: To morelltrær og et plommetre vokser på den vestre siden av tomta.

PRIKKEN OVER I-EN er det flotte, gamle treet ved plenen der det vokser epler av sorten Filippa. Velsmakende epler som noen år bare blir bedre etter hvert som det lir utpå høsten. På slutten av oktober kan du da sette tenna i dem og få godt med saft i munnen.

Når det gjelder hvor mange epler som kan høstes, så kan det variere endel fra år til år. Og hvis vi leser om eplehøsten i Hardanger og deromkring, så er det sånn at den som regel er hos oss som den er der.

EN GAMMEL SORT med svært gode norske epler som jeg ikke husker navnet på i farten, de vokser på et ganske lite og gammelt tre ved grenselinja til naboen. Tomtegrensen tangerer stammen på vår side før den drar seg videre i retning trappa ned til Olla.

Epletreet står unektelig på naboens grunn. Men hva med eplene – som allerede har begynt å falle ned? Det gjør de i hovedsak på vår grunn, der naboen står og legger dem i kurven.

Fruktig millmeter-jus er ikke min greie, så jeg hjelper gjerne til hvis det blir aktuelt. Honoraret kan jo bli noen eksemplarer av de erkenorske epler.

P.S. Halvparten av det gamle epletreet så inntil for et år eller to siden ut til å ville trekke sin siste pust; at det ville falle av hovedstammen. I alle fall med litt menneskelig hjelp. At det i stedet kom styrket ut av krisen er ikke til å begripe.

Leve naturen!

oopserver

Views: 101

Arkivsaker, Kunst, Portrettintervju

DEN SISTE BOHEM

Alf Løvberg – her i arbeidsantrekk – var både en dyktig maler og en skøyer. (LM Arkivfoto/Sturla Strand)

(31.07.25) Etter ikke så rent få forespørsler, republiserer vi journalist Einar Galaaens flotte portrettintervju med Sons store kunstmaler Alf Løvberg.

Kan dette være en av sakene i Lokalmagasinet.no som har hatt flest visninger gjennom årene? Ja, det tror vi det kan være. Og ikke minst fordi den lå lenge med henvisning og lenke på forsiden i vårt tidligere design.

Intervjuet – med en innledende orientering om sakens bakgrunn – ble sist republisert i februar i fjor.

Alt i alt har vi funnet det mest hensiktsmessig å legge ut en lenke til denne publiseringen. Og lenka finner du nedenfor her:

https://lokalmagasinet.no/?p=21875

Views: 106

Aktuelt

Nils Øybakken lanserte Åge Aleksandersen og Halvdan Sivertsen

BILDET: Nils Øybakken t.h. sammen med Bruce Welch, rytmegitaristen i legendariske The Shadows. De møttes under Norges første Shadows-festival som ble arrangert på Ekebergsletta.

(Republisert 26.07.25) (Fra LM 2002) 10. januar 2001 gikk en institusjon i Mosjøens og nordnorsk musikkliv, Nils Johan Øybakken, bort bare 54 år gammel. Med det første studio nord for Trondheim lanserte han Åge Aleksandersen, Halvdan Sivertsen og en rekke andre artister på det norske platemarkedet.

EN DYKTIG GITARIST, gitarbandleder og plateprodusent får her endelig såpass omtale som livsverket fortjener, etter at selv lokalavisa ikke engang klarte å få på trykk en notis om at han var gått bort.

Svein-H. Strand

Views: 104

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.