Artikkelen blir i formiddag jevnlig oppdatert på E24, som var først ute med nyheten. Men andre nettmedier ventes å følge opp gjennom dagen, siden det vel må sies å være en historisk hendelse.
Og for dem som ikke måtte vite – eller har glemt – det: Vinmonopolet finnes i Son også. Siden i mai 2015, da ordføreren i Vestby kommune fikk æren av å klippe over snora til inngangen. Ordfører var da som nå Tom Anders Ludvigsen.
(Publisert 08.09.2024 11:19) Domenenavn på internett som faller bort kan få store konsekvenser for kommunikasjon internt i virksomheter, kommunikasjon med andre virksomheter og kommunikasjon med publikum og offentligheten.
Systemet med domenenavn er en del av internetts grunnmur, men er generelt lite kjent.
Oppslag av domenenavn foregår i stor grad automatisk og i bakgrunnen av de aktive prosessene.
Det kan derfor være vanskelig å identifisere risikoer og potensielle sårbarheter som er knyttet til dette, leser vi på det offentlige nettstedet Altinn.no.
NORID er en organisasjon som samordner .no-domener, og har nå laget en veileder om dette for både private og offentlige virksomheter. Der hvor det domenenavnet spiller en rolle for å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet. Eller for å understøtte normal omsetning og drift.
Veilederen skal hjelpe IT-sikkerhetssjefer, risikoeiere og beredskapsansvarlige å vurdere hvor avhengig virksomheten deres er av domenenavnet som brukes. Og om hvilke tiltak som kan gjøres for å sikre egne leveranser.
Du kan lese mer om denne saken og finne veilederen til Norid her.
Kilde: Digitaliserings- og forvaltningdepartementet, 03.09.24.
Her er ordfører Tom Anders Ludvigsen 1. mai-taler i Glenneparken i Son. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
(Publisert 07.09.2024. Oppdatert 18:59 og 22:15) En ordfører driver selvsagt med politikk. Og det vet alle. Men ikke alle vet at Tom Anders Ludvigsen (Ap) i Vestby – i egenskap av ordfører – også driver litt med andre ting. Rettet mot politikere fra det annet kjønn.
På en side i avisa VG 4. september kunngjøres det med krigstyper: Nytt varsel mot Vestby-ordføreren. På grunn av «uønsket oppførsel». Et advokatfirma arbeider med saken, som også er varslet til den sentrale ledelse i begge partiene.
I VG får vi først gjentatt historien fra 18. mars i år. Ute i gangen, etter et kommunestyremøte, tillot han seg å være litt for intim med Høyres gruppeleder Åshild Fagerjord. Slik:
Han drar henne inntil seg, «holder henne godt fast og gir henne et skikkelig smellkyss på hodet.»
Dette har MDGs Karen Moe Møllerop fortalt til VG. Hun så det som i avisa kalles «opptrinnet».
I FORVEIEN hadde det denne dagen vært en debatt mellom de to i kommunestyresalen, da en av sakene for dagen ble behandlet.
Til ledelsen i sitt parti opplyste Fagerli at ordføreren hadde bedt om unnskyldning «for å ha tråkket over mine grenser». Det skulle ikke skje igjen, klargjorde Ludvigsen.
Så skrev Vestby Avis om saken, den 8. mai. Noe som førte til at et varsel – på vegne av fire kvinner – ble sendt til både Vestby-rådmann Sjur Authen og lederen i kommunens kontrollutvalg.
ENDA ET VARSEL
VG har nå – etter først å ha blitt nektet – fått innsyn i et dokument som er sladdet. Der står det også om et nytt varsel.
Det er ordførerens og kommunens advokat Erling Høyte fra advokatselskapet Falkanger i Drøbak som opplyser om dette.
En kvinne har nemlig varslet om at ordføreren så sent som 8. mai – uten at hun ville det – sitat: «kysset henne på kinnet i kommunestyresalen, med ansatte og politikere til stede».
I dette dokumentet skriver advokaten også – om samme kvinne – at ordføreren ved en anledning skal ha «strøket henne på låret og fått beskjed om å slutte».
På toppen av det hele, blir det i advokatbrevet tatt opp at en av de aktuelle kvinnene «har opplevd utskjellinger fra ordfører med forsøk på å fordreie fakta i saker.»
Ingen i kontrollutvalget (fire av fem spurte) ønsker å si noe til VG. Utvalget behandlet saken i sitt møte torsdag. Dette kommer vi tibake til. «Ludvigsen-historien» er nå dekket med store oppslag også i Aftenposten, Moss Avis/Vestby Avis og Østlandets Blad.
Ifølge et av medlemmene i kontrollutvalget, har de undertegnet en taushetserklæring – et tiltak som er sjeldent brukt i offentlig forvaltning.
EN POLITISK VETERAN
Ludvigsen er litt av en politisk veteran både i Vestby-politikken og generelt. Han ble ordfører for første gang i 1999, og ble gjenvalgt for periodene 2003-2007, 2015-2019, 2019-2023 og 2023-2027.
LM følger opp denne saken – ikke minst for å få ordføreren i tale, noe ingen aviser har klart så langt, verken per epost eller telefon/SMS. Han har jo også tilsvarsrett i henhold til pressens Vær Varsom-plakat. Og han må hos oss gjerne ytre seg i form av et eget innlegg.
Er dette en fugl? Det mente utolig nok en representant for organisasjonen UFO Norge om dette som jeg fotograferte på himmelen nord for Sonsbrua. Her i forstørret utgave. Originalbildet tatt på sørsiden ved brua ble også lastet opp fra bildebasen vår, men kom dessverre ikke med her.
(Publisert 06.09.2024) Klokken er 04.15 1. januar 1972. I Sarpsborg kjører drosjeeier Roald Stensrud en av nattens mange turer. Passasjerene er et ektepar. I Borregårdsbakken oppdager de et intenst lys over bilen. Så intenst som lyset fra et lyn!
Av Svein-H. Strand
Og plutselig skjer det noe merkelig:
På bilens dashbord begynner voltmeteret – måleren som viser batteristyrken – å oppføre seg besynderlig.
Nålen vipper kraftig nedover – helt ned mot nullpunktet. Det er som en fremmed kraft presser den dirrende måleren nedover.
Samtidig forsvinner billysene. Som om de ble blåst ut!
De stanser. Oppe i luften ser de nå to lysende gjenstander. De er like store, og detser ut som om de henger sammen. Side om side. Står stille over bilen – kanskje 150 meter oppe.
På siden har gjenstandene noe som likner vinduer. Ovale.
Men lysene – de merkelige lysskinnene! Foran objektene noe som likner en stor stjerne. Mellom denne stjernen og objektene er det et tomrom. I den andre enden, som et slep etter dem, noe som likner en varmesøyle.
Søylen er mellom 70 og 80 meter lang.
Den kvinnelige passasjeren begynner å gråte. Roald Stensrud og denandre passasjeren er også oppskaket. Stensrud går ut for å kunne observere fenomenet bedre.
Da begynner de mystiske farkostene å bevege seg. Sakte. Som om degår inn for landing et stykke borte. Stensrud kan anslå lengden på objektene til mellom 30 og 40 meter. Bredden til omtrent tre meter.
Han synes dette ovale han ser på sidene likner vinduene som de gamle luftskipene hadde.
Ja, luftskip, det er hva dette synet kan minne om, dersom han skal sammenlikne med noe kjent. Men likevel så annerledes. Stjernen, søylen bak…
Stensrud ser disse lysende merkverdighetene komme nærmere og nærmere bakken.
Skal de lande der borte ved karbidfabrikken på Borregård?
De forsvinner ut av syne for ham.
Da har Stensrud fått nok! Han hiver seg inn i bilen. Nå virker batteriene og lysene. Han kjører vekk med sine skrekkslagne passasjerer, og de ser aldri mer de utrolige gjenstandene.
Hele observasjonen hadde vart i tre-fire minutter.
– TRODDE DET VAR DOMMEDAG
På denne tiden var jeg journalist i Moss Dagblad. Framstillingen av det som drosjeeier Stensrud og hans to passasjerer opplevde er basert på et telefonintervju som jeg hadde med Stensrud, i forbindelse med at jeg fulgte opp de merkelige observasjonene som ble gjort flere steder denne natten.
Intervjuet fant sted 3. januar. Stensrud var fortsatt ganske oppskaket av det han hadde opplevd.
– Jeg trodde det var dommedag! Hadde jeg ikke hatt passasjerene i bilen som vitner, hadde jeg ikke turt å fortelle dette til en levende sjel. Jeg har ennå ikke kommet til meg selv, og jeg skulle ønske at dette aldri hadde hendt meg!
På dette stedet i intervjuet må Stensrud kjempe for ikke å gråte, kan jeg erindre.
Etter en stund spør jeg ham om hvor sterkt gjenstandene lyste.
– De lyste veldig, men ikke sånn at jeg ble blendet. På en merkelig måte var de pene å se på. Men det er som sagt det verste jeg har opplevd i hele mitt liv!
BILEN SKIFTET FARGE
Hva Stensrud ikke fortalte om i intervjuet – men som senere kom fram i et intervju han hadde med en annen Østfold-avis – var at bilen hans skiftet farge etter møtet med de mystiske objektene!
Fargeendringen hadde funnet sted da de kjørte videre etter observasjonen, og det var ikke før neste dag at bilen fikk tilbake sin riktige farge.
Jeg intervjuet også en av Stensruds drosjekolleger i Sarpsborg. Også han var ute og kjørte på denne tiden. Han så et merkelig, blå-hvitt lys som beveget seg uhyre lavt over bebyggelsen. Men han så lyset bare et øyeblikk, og han så ikke noe fysisk objekt.
I KONGSVINGER OGSÅ!
Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med denne saken, er at et identisk objekt ble observert samtidig – i Kongsvinger. Når jeg skrivers samtidig i bokstavelig forstand, tar jeg det forbehold at øyenvitnene på et av observasjonsstedene kan ha rapportert tidspunktet litt galt i forhold til virkelig tid.
I alle fall: Observasjonen i Sarpsborg og den tilsvarende i Kongsvinger er begge tidfestet til kl. 04.15!
I Kongsvinger var det hele ti øyenvitner.
En av dem var Alfred Rundgren.
– Foran var det en glitrende stjerne, og bak var det en glitrende hale.Det virket som om den skulle stanse rett over oss, men så økte farten litt,fortalte Rundgren til lokalavisa Glåmdalen.
Rundgren og de ni andre øyenvitnene mente at gjenstanden befant seg om lag 150 meter fra dem. Lengden ble anslått til mellom 30 og 40 meter.
På begge disse punktene er altså dataene helt sammenfallende med det som ble oppgitt i rapporten fra Sarpsborg. Men øyenvitnene i Kongsvinger anslo bredden til syv-åtte meter, mot omlag tre meter som drosjeeieren i Sarpsborg mente at den var.
I Kongsvinger lyste objektet med en annen farge: Blå, ifølge Rundgren.
Han meldte forøvrig at objektet beveget seg lydløst.
Det ble også gjort observasjoner andre steder denne merkelige første natten i 1972, viste deg seg da jeg de nærmeste dagene gjennomgikk aviser fra andre deler av Sør-Norge. Jeg kom aldri over rapporter hvor objektet eller objektene liknet det som ble sett i Sarpsborg og Kongsvinger.
Men merkverdighetsgraden var høy nok også for noen av de andre rapportene som avisene kunne fortelle om. Se bare på denne fra Bergen:
Flykaptein Oddmund Karlsen i Braathens SAFE og hans bestning og pasasjerer ser sju lysende gjenstander rett før innflygingen til Flesland.
Kapteinen antar at de flyr i en høyde av mellom 70 000 og 100 000 fot.
De flyr i vifteformasjon, og flykapteinen anslår hastigheten til to ganger lydens hastighet.
I SØR-TRØNDELAG
For å vise variasjonsbredden i rapportene tar jeg med denne fra Sør-Trøndelag. En observasjon fra en bil på veien mellom Hovin og Støren.
Mannen i bilen ser to lysende objekter på himmelen, og de forsvinner etter kort tid. Men så ser han det han beskriver som en stasjonær, lysende prikk i samme retning som de to andre objektene var kommet fra.
Dette tredje objektet gjennomfører plutselig noen store svinger, forsvinner inn i et skydekke, kommer ut fra skyene og gjennomfører nye svinger.
Så forsvinner det igjen inn i skyene.
METEOREN OVER SØR-NORGE
Uansett hvilket fenomen det er, det jeg har beskrevet her, så var det beviselig også en meteor på farta over Sør-Norge denne natta. En spesiell type meteor som kalles bolid.
Var det den – eller deler av den – som fire personer observerte over Jeløya i Moss? Eller hadde også denne observasjonen sammenheng med fenomenet som ble sett i Sarpsborg og Kongsvinger?
Det er sannelig grunn til å spørre. Observasjonstidspunktet i Sarpsborg (og Kongsvinger) var som nevnt kl. 04.15. De fire personene som spaserte i Nesveien på Jeløya noterte tidspunktet for sin observasjon til kl. 04.17. (Det er ellers grunn til å merke seg at samtlige observasjoner i Sør-Norge ser ut til å ha vært mellom kl. 04.15 og 04.30.)
– Det var tre gjenstander som beveget seg ved siden av hverandre, fortalte et av øyenvitnene på Jeløya da jeg intervjuet henne.
– Alle gjenstandene hadde en lysende hale etter seg. Det hele gikk nokså fort for seg, men likevel så vi fenomenet helt tydelig. Gjenstandene fløy i sørøstlig retning. Ingen av oss har sett noe liknende før, og vi hadde alle en merkelig følelse av at dette var noe uforklarlig.
Kvinnen, som ville være anonym, fortalte videre:
– Det var helt stjerneklart, og gjenstandene må ha hatt en fantastisk hastighet. De var borte fra vår synsvidde etter et par minutter. Formen på dem virket heller avlang enn rund. Lyset var sterkt, og det var omtrent samme farge på gjenstandene som på halene de hadde etter seg. Lik sollyset. Og vi hørte ingen lyd.
TOK FARGEBILDER
Det var i alle fall en meteor sivilingeniør Einar Hotvedt i Moss så – og fotograferte – på denne tiden av natten.
Observator Rolf Brahde ved Astrofysisk institutt på Universitetet i Oslo betegnet fotografiene som sensasjonelle. Han mente at det aldri før var tatt så gode fargebilder av en bolid. Fargegjengivelsen hadde en enorm betydning forvitenskapen, ble det sagt.
En ekspert man konsulterte da, som i mange år etterpå, var sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg. Interessant nok fortalte han meg i et intervju for min avis:
Det kunne nok slås fast at det virkelig var to forskjellige fenomener som viste seg denne natten. Meteoren, eller meteoritten. Og ”dette andre”.
– De andre observasjonene minner mye om mange merkelige UFO-rapporter som er kommet tidligere. De kommer i den spesielle gruppen observasjoner som det ikke er gitt noen forklaring på. Disse kommer fra meget troverdige personer fra alle kanter av landet og verden forøvrig fra tid til annen, sa Tandberg.
Da jeg spurte om hva han mente fenomenet kunne være, sa han:
– Jeg nekter fremdeles å tro at det har noe med besøk fra andre kloder å gjøre. Men det kan jo være andre ting vitenskapen ennå ikke er i standtil å forklare, la han til.
– Og jeg er veldig imot at man setter likhetstegn mellom det som går under betegnelsen UFO-er – og besøk av intelligente vesener fra andre kloder. Dette er noe som blir gjort i altfor stor grad, konkluderte Erik Tandberg.
Et stort spørsmål blir stående igjen: Vardet en sammenheng mellom meteoren,eller meteoritten, og observasjonene av Uidentifiserte Flyvende Objekter denne natten?
Sammenfallet i tid taler jo sterkt for at det var en sammenheng.
Men hvilken?
Kan det rett og slett tenkes at den glødende kjempesteinen fra verdensrommet var av interesse for det andre fenomenet – de merkelige luftskipene som skremte sindige folk noe så styggelig kl. 04.15 den første natten i et nytt år?
Det får vi nok aldri vite. Og det kan tenkes at vi ikke engang får en svak indikasjon.
I den store mengden UFO-litteratur jeg har lest gjennom, i snart 50 år, har jeg nemlig aldri funnet noe sammentreff som dette: Mellom UFO-observasjoner og innslag av meteorer eller meteoritter i Jordens atmosfære.
En lang rekke andre likhetstrekk er ellers noe av det som er så påfallende vedUFO-rapportene som fortsetter å komme fra store deler av verden.
Vi behandler personopplysninger i samsvar med personvernlovgivningen. Dette betyr kort sagt:
– Du er i utgangspunktet anonym når du besøker nettstedet vårt.
– Det blir ikke registrert navn, epostadresse, e.l.
– Sist, men ikke minst: Det blir ikke lagt igjen spesielle informasjonskapsler (cookies) i nettleseren din.
– Det eneste som blir registrert er IP-adressen det kobles opp fra. Den gir ingen personlig identifikasjon, bare informasjon om nettleseren du bruker, samt tid og sider på nettstedet som besøkes. Dette benyttes bare til statistisk måling av hvordan nettstedet blir brukt.
(Republisert 04.09.2024) (Fra mosjøen.com) (Alle innleggene her er skrevet av Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland). Det går fint å drive med høyteknologi her i Mosjøen, men likevel flyttes flere tekniske tjenester i mange bransjer over til mer sentrale strøk. Internett-revolusjonen som startet for 20-30 år siden har snudd opp ned på det meste. Alt burde ligge til rette for å bygge opp lokale høyteknologiske miljø. Men det er det omvendte som skjer. Og ingen lokalt bryr seg.
Vi driver både utvikling og drift herfra. Og vi holder oss rimelig oppdatert faglig fordi verden er blitt så mye mindre via nett, desssuten er vi like nysgjerrige som før. Men fagfeltet har blitt så omfattende at man har måttet spesialisere seg for flere år siden for å holde følge.
ET EKSEMPEL på internasjonaliseringen er vår egen Linux-baserte webserver med alle portaler og kunder. Den står i Tyskland, men vi har satt den opp og drifter den herfra.
Da vår gamle server totalkollapset for et par år siden mens jeg var ei helg på Vega, trengtes det tyngre kunnskap. Så jeg surfet rundt etter ekspertise i USA, fant et konsulentselskap som kunne gå dypt ned i Linux-servere.
Vi betalte for noen konsulenttimer og fikk fikset serveren til neste dag uten å reinstallere noe. Alt ordnet via vanlig mobilnett fra Vega. Nå har vi en nyere server, også i Tyskland, den har gått uten en eneste stopp i over et år.
OG VÅRE PORTALER har i mange år kjørt med et malsystem fra et lite firma i Britsh Columbia. Vi har flere ganger fått hjelp til forbedringer fra dem.
Også andre standardmoduler vi bruker, kommer fra små leverandører verden over. Men de unike nyhetsmodulene har vi utviklet selv.
Og nylig kjøpte vi flere komplette mikrodatamaskiner fra Kina på størrelse med et kredittkort; de brukes til datainnsamling, styring og overvåking, programmerbar, for batteridrift, o.l. Pris rundt 50 kroner per stk. Og trenger vi avanserte løsninger, så finner vi fort hjelp i tunge utviklingsmiljø på nett.
SÅ VI SIER til yngre talenter i dag: Ikke brenn inne foran spillskjermen, men kom dere ut og ta utdanning! Vi hadde ikke slikt tilgjengelig da vi studerte, vi måtte utvikle spillprogrammer selv – og lærte masse.
Selvstudium er greit når man må, men verdien av et godt faglig skolemiljø der man har full fokus kan ikke undervurderes. Og få gjerne med litt praksis. Altfor mange tekniske produkter er utviklet av noen som ikke skjønner miljøet det skal brukes i.
——————————————————–——————————
Sabler ned næringsidé
[07.03.2024] MON er et kommunalt næringsselskap i Mosjøen som skal være rådgivere og tilretteleggere for etablerere og andre som har ideer, og som skal hjelpe dem videre på veien. Men arrogansen skremmer folk vekk.
Her er en kommentar lagt ut på Facebook i dag av en av MONs bedriftsrådgivere angående avisa Helgelendingens oppslag om en mulig etablering av Clas Ohlson på Nyrud-området i byen:
“Så bra – da kan vi kjøpe meir juggel og fjas til en dyr penge!”
Det er en arroganse som ikke hører heime noen steder.
I vår ungdom bestilte vi selv elektronikk fra Clas Ohlson, og puslet sammen ulike prosjekter. Dette er noe vi holder på med ennå her i Mosjøen, men nå med komponenter fra hele verden – for både elektronikk, programmering og internett.
Så stå på dere som kjøper juggel og fjas, ha det artig og lær masse på veien!
——————————————————–—————————–
Over 30 webkamera rundt Mosjøen
[02.03.2024] Vi har gjort en storjobb og lanserer nå en ny webkamera-tjeneste for hele Helgeland. Over 80 webkamera er samlet inn. Vi har også lagt til mange ekstra funksjoner som lokal værmelding, værstasjoner, veimeldinger, trafikk på sjøen, ferjeruter, kart, samt gamle arkiverte webkamerabilder. Vanskelige kamera med usikker oppkobling eller treg oppdatering har vi funnet tekniske løsninger for og fått dem synlig på nett.
Denne tjenesten har vi utviklet selv, det har ikke kostet noen ei krone. Men da sitter vi også igjen med kompetansen lokalt i Mosjøen og får enda bedre portal-tjenester til glede for mange.
Og det beste, det kommer mer. Vi holder på å utvikle en ny funksjon som vil oppgradere webkamera-bildene med spesielt nyttige data, en gammel ide vi har hatt i flere år. Så vi har nok å pusle med videre. Og vet dere om noen lokale webkamera som vi har oversett, så tips oss!
Dere finner webkamera i menyen, eller ved å klikke på bildet i værboksen.
[01.03.2024] Posten er noen uforståelige miljøsvin. Når du leverer brev e.l. på postkontoret, og det skal til noen andre her i byen, så blir det sendt nedover til Oslo og sortert der, for så bli sendt tilbake til Mosjøen og utlevert her. Det tar også noen dager ekstra. Dette skjer selv om mottakeren har postboks på samme postkontor du leverte inn sendingen. Dette er absolutt ikke miljøvennlig.
Dessuten skaper det flere arbeidsplasser i Oslo, mens servicen bygges ned her og andre steder. Dette er nok et eksempel på at Oslo lever av distriktene.
——————————————————–——————————-
Innvandring berger folketallet
[21.02.2024] Nye befolkningstall fra Statistisk Sentralbyrå viser at innvandringen betyr svært mye lokalt, nå er det i hovedsak ukrainere som flytter hit. Flere kommuner ville hatt nedgang i befolkningen uten innvandring, det viser de detaljerte tallene. Så det er ingen grunn for offisielle representanter å skryte av utviklingen, dette er for oss stabilt sideleie med god hjelp fra trengende flyktninger. Her er de offisielle befolkningstall ved årsskiftet, samt endringen siste år:
[12.02.2024] Vi holder på med et større løft av webkamera-systemet. Vi har funnet fram til de aller nærmeste i vårt område, samtidig som vi har med viktige meldinger fra veitrafikksentralen om Mjåvatn, Krutfjellet og Tosenfjellet under disse bildene.
Vær også klar over at de fleste kameraene vises med en app slik at man kan se historikk. F.eks ved å klikke på pila i nedre venstre hjørne får man spilt av et kort opptak av de siste 24 timer, da får man også med dagslys. Og ønsker man å se det siste bildet i stort rent format, klikk på Siste.
Nå har vi også med flere webkamera fra småbåthavna (4 stk). Dette er eldre usikrede kameraer som var vanskelig å få på nett, men vi har utviklet en teknisk metode for å komme rundt dette.
[05.02.2024] Kommentar: Nok en gang har transportbransjen og våre politikere bevist sin udugelighet. Tre tilfeller på Helgeland i dag av trailere som ikke kommer seg fram på vinterføre. De må f.eks ha hjelp til å komme seg over Helgelandsbrua fordi de ikke har dekk tilpasset norske vinterveier. Etter å ha fått hjelp til å komme seg over, blir de sendt videre på våre glatte vinterveier.
Neste gang er det noen av oss som møter en trailer med sleng på hengeren…
[01.02.2024] Vi har lang erfaring med å vurdere værinfo fra ulike aktører. I Norge er det kun Meteorologisk Institutt som har godkjente og sikre værmålinger. Resten av værtjenestene på nett bruker data fra dem eller er utenlandske aktører uten norske målestasjoner.
Nå har VG rotet seg bort og presenterer nå “vindmålinger” fra hver enkelt kommune i Norge. F.eks. har de tall fra Herøy og Dønna, to kommuner som ikke har en eneste offisiell værstasjon, selv ikke fra Meteorologiske. VG kan heller ikke bruke tall fra stasjoner på fastlandet med fallvinder fra Syv Søstre til å beregne vinden på øyer et godt stykke ut i havet.
Med bakgrunn i VG/E24s kildekritikk i Kirkol-saken, så bør VG faktisk rydde i egen redaksjon også. Når de presenterer løpende vinddata fra hver kommune i hele Norge, så må de opplyse at dette er beregnede data og ikke målte data. Og de bør opplyse hvordan de har kommet fram til disse fiktive “målingene”. Det gjør de ikke.
[31.01.2024] Her kan du sjekke de ti mest ekstreme vindstyrkene og temperaturene i Norge målt akkurat nå ved offisielle målestasjoner fra Meteorologisk Institutt. Vær klar over at mange steder her nord, f.eks. Herøy og Dønna, mangler målestasjoner, mens de har en ekstrem overdekning av slike målestasjoner i Oslo. Dessuten er det Dagbladet som fikser denne værtjenesten, ikke Meteorologiske.
[23.01.2024] Flertallet av MON-ansatte er medeiere i private selskap eller har nære relasjoner som kan skape habilitets-problemer, både ved behandling av søknader og arbeid med prosjekter. Og ikke minst, det gir problemer med tilliten til MON.
MON er Vefsn kommunes næringsetat. Da skal gründere og etablerte virksomheter være sikker på at rådgivning og søknader blir behandlet på et nøytralt grunnlag, og at de ansattes personlige interesser ikke kommer i veien.
Det er opp til ledelsen i MON og eier Vefsn kommune å rydde opp i dette.
I tillegg er MON-direktør Espen Isaksen gift med en prosjektleder i Helgeland Event, hun er ansvarlig for et større prosjekt de har fått tildelt av MON. Dessuten er en av de MON-ansatte deleier i Helgeland Event.
————————————————————————————-——————————
Ekstrem værfokus på Oslo
[06.01.2024] Når det er ekstremvær i Oslo, f.eks sidevind og kaldgufs, så blir det slått stort opp. Men i Oslo står de offisielle målestasjonene fra Meteorologisk Institutt uhyre tett. Det er 44 ganger tettere mellom målingene i Oslo enn her på Helgeland. Hadde vi hatt samme dekning her nord hadde f.eks. kulderekordene vært adskillig lavere mange steder enn hva de er, det viser mange uoffisielle målinger.
I Oslo kommune er det 38 offisielle målestasjoner fordelt på 426 kvadratkilometer, på Helgeland er det 37 slike målestasjoner på 18839 kvadratkilometer.
På Helgeland er det faktisk tre kommuner som ikke har offisielle målestasjoner, det er Herøy, Dønna og Bindal. Det er ikke tvil om at det er en helt annen og mer utfordrende natur og værsituasjon her oppe enn i Oslo. Og en stor del av befolkningen her er avhengige av været i jobben eller ved transport. Det er en oppgave for våre lokalpolitikere å trykke på for å få litt balanse i væroversikten fra statlige Meteorologisk Institutt, det bor faktisk over 83000 i 19 kommuner på Helgeland.
[25.12.2023] Nok en gang har såkalte eksperter blandet kortene, de konkluderer med at fraflyttingen her nord skyldes været, uten å ha sett på den sammensatte forklaringen. Misbruk av statistikk er velkjent. I Danmark er det mest stork utenfor byene, der er også fødselsraten høyere. Skyldes det storken?
F.eks. er det særdeles få høyteknologiske arbeidsplasser her nord. I Trondheim jobber det omtrent tusen stykker med utvikling av mikroprosessorer, mens her i Mosjøen er det svært få som vet hva det er. Men vi har råbillige fritidshus sammenlignet med Østlandet, og praktiske korte avstander i nærområdene uten parkeringsproblemer. Og et usedvanlig trivelig og frilynt folk.
Men det er ikke nok. Stadig flere av de yngre tar høyere utdannelse. Når det ikke er arbeidsplasser nok her nord, så øker skjevheten og utflyttingen.
Jeg var for mange år siden en måned på kurs på indre Østlandet. Dødskjedelige flate skogsområder, og samme kjedelige været hver dag. Og jeg var også en gang på jobbtur i Seattle, den kalles i USA for “The Rainy City”. Men jeg sjekket nedbørsstatistikken, den var omtrent som Mosjøen. Men Seattle er en høyteknologisk by med mye trøkk langt nord i USA, her ligger hovedkontorene til Microsoft, Amazon og Boeing. Været og temperatur har tydeligvis ikke noe å si.
De dagene den nord-norske sommeren slår til døgnet rundt i en spektakulær natur er magiske, det lever vi lenge på. Det er en viktig grunn til at vi at vi bor.
[16.12.2023] Nå skryter arkitektbyrået Snøhetta om sine klimabesparelser med sine nettsider ved å gjøre bildene mer uskarpe. Vi sier bare, velkommen etter. Vi har drevet med dette i ti år som en del av produksjonen av websidene, bl.a. mosjoen.com. Dette gjør vi i utgangspunktet for å gjøre sidene raskere, men med god nok kvalitet. Gir minst 10 ganger mindre plass/trafikk.
Vi har også alle websidene liggende på vår egen virtuelle server i Tyskland. Da deler vi den fysiske webserveren med mange andre kunder, så her sparer alle energi.
Og vi har forlengst sluttet med fysisk harddisk på webserveren, vi bruker SSD, dvs ren elektronikk til lagring. Også mer sparing. Også smart programmering med caching skaper mindre trafikk i nettet og mindre energiforbruk.
Så Snøhettas klimaskryt er et spill for galleriet, ren markedsføring. Dette er mikrobesparelser. De sparer mye mer på å reise mindre og bruke mer hjemmekontor når sjansen byr seg. Og vi mangler journalister som kan litt mer om miljøproblematikken som er i ferd med å blir et stort tema etter hvert.
[08.12.2023] Hos IKEA har man etterhvert fått mulighet for å bestille større varer på nett med levering i Mosjøen. Du må selv på terminalen på Nyrud og hente varen, og det er åpent bare et par timer pr uke.
Men transportprisene har IKEA ikke kontroll med ennå. Bestiller du f.eks. et klesskap på nett, så er totalprisen inkl transport 300 kroner dyrere ved to stk, enn om du hadde bestilt dem enkeltvis. Og transportprisen er den samme for ni stykk totalt som for to!
Og det kan lønne seg å bestille de med levering Fauske hvis du vil ha en liten tur nordover. Du vil da spare 1500 kroner i transportkostnader på samme varer i forhold til Mosjøen. Da får du finansiert en Bodø-tur med denne prisforskjellen.
Men galskapen fortsetter. De som bor et stykke ut i Lofoten, på Leknes, har 1300 kr mindre i transportkostnader enn Mosjøen som ligger ved E6 og jernbane.
Så ligg unna bestilling hos IKEA inntil de får ryddet opp i kaoset.
———————————————————
Togene svikter før jul
[06.12.2023] Nok en gang er det alvorlig materialsvikt hos SJ som drifter Nordlandsbanen. Mange togavganger i nærmeste uke mellom Trondheim og Bodø blir erstattet av buss på glattholka. Og prisen på buss er den samme som tog, selv om både standarden og sikkerheten er betydelig redusert. I tillegg mister du plassbillett og internett-forbindelse som du har på tog. Våre lokalpolitikere bør engasjere seg for å få gjort noe med det ustabile togtilbudet, men de bruker mest fly, så de merker ikke så mye til det vanlige folk sliter med.
[06.12.2023] Kommentar: Dagens ungdom blir nå “hengt ut” for at de har så dårlige mattekunnskaper i forhold til andre land. Jeg vil si det så sterkt at det er undervisningsopplegget det er noe feil med. Den videregående skolen er opphengt i gamle lærerplaner der matte er hauset opp til å være et hovedfag. I mens går verden videre der utregninger nå praktiseres av dataprogrammer med avanserte beregningsmodeller. Desverre er det dårlig forståelse i videregående for moderne fag som f.eks. kommunikasjon (menneskelig), datateknologi, og ikke minst kunstig intelligens.
Jeg er selv en gammel realfagelev der matte var hovedfag både på videregående og høyskole. Jeg berget ståkarakter i matte begge plasser, mens i datafag og elektronikk fikk jeg toppkarakterer. Men jeg har aldri hatt bruk for noe avansert matte i yrkesutøvelsen, hverken ved elektronikkdesign, programmering eller forskning. Desverre er det nå mange talenter som ikke får skikkelig skoleplass pga den ekstreme vektleggingen av matte. Og i dag hadde jeg ikke hatt gode nok matte-karakterer til å komme inn på noen ingeniørstudier. Desverre er det ikke mange snarveier rundt, så jeg anbefaler de som skal jobbe med utvikling å ta en skikkelig utdanning for å forstå bedre hvordan ting henger sammen.
Se positivt på det, jeg fikk 6 i matte, fysikk og fransk – til sammen.
Og jeg sto.
———————————————————
Ny værmåling på Øyfjellet
[01.12.2023] yr.no har nå kommet med en ny fast værmåling fra en ny målestasjon, Middagseidklumpen, bak på Øyfjellet, 652 moh. Dessverre er dette blitt den prioriterte målestasjonen for Mosjøen hos yr.no. Den er f.eks. i dag kl 2200 over 12 grader mildere her enn målingen på flyplassen som til nå har vært nærmeste og mest riktige målepunkt, dette skyldes at kaldlufta legger seg nederst i terrenget.
De temperaturene som yr.no profilerer på nett er ikke målte, men beregnede. Målte temperaturer for Mosjøen og omegn finner dere her:
[30.11.2023] Arrangementsselskapet SWOB som fire saksbehandlere i MON etablerte i høst, ser nå ut til å være under sletting. Facebook-siden de brukte til markedsføring er nå slettet. Men selskapet står ennå registrert i Brønnøysundregistrene, så de er ikke i mål ennå. Siden MON er et kommunalt foretak ble saken tatt opp i tidligere i høst i kommunale fora.
Etableringen høstet sterk kritikk lokalt fra andre i bransjen. Dette betyr at de som MON-ansatte kommer i konkurranse med andre arrangører hvis de skal hjelpe de med støtte og råd.
[28.11.2023] Litt for mange av oss stoler for mye på at teknologien gir oss alle løsninger. Men vi teknologer er ofte mer skeptisk og er vant til å se fallgruber. Så vi advarer mot å stole for mye på strømforsyningen, spesielt hvis det blir alvorlig krise. Krigen i Ukraina med fjernstyrte droner er en lærepenge for oss også.
Her i Mosjøen har vi ikke hatt et alvorlig strømbrudd siden verket ble bygd, for de tåler ikke mer enn få timers utfall før alle ovnene størkner, og det blir enorme kostnader å bygge opp igjen. I tillegg vil folk som ikke har vedfyring i boligen måtte flytte ut hvis det blir langvarig krise.
Vi ser at mange nye byggeprosjekter lokalt mangler mulighet for vedfyring. Det er merkelig at slike ekstremt dyre prosjekter kan settes opp uten denne sikringen. Så vi anbefaler sterkt at mulige kjøpere stiller krav om sikker oppvarming.
———————————————————
MON preget av politisk innavl
[15.11.2023] Kommentar: Vi har undersøkt hvordan det står til med næringsutviklingen i landets kommuner, og vi fikk våre erfaringer bekreftet. MON er det eneste næringsselskapet i Norge av en viss størrelse som fremdeles er et kommunalt foretak (KF), så og si alle andre er aksjeselskap med kommunalt eierskap og et fritt styre. Det er kun tre andre mindre næringsselskap som er organisert som KF, men disse har tungvektere fra næringslivet som styreledere, det har ikke MON.
Dette bekrefter det mange av oss opplever med MON, et næringsselskap uten nødvendig og reel forståelse av næringslivet og gründere. Det har en daglig leder uten relevant utdanning, og som ikke har jobbet i næringslivet. Og med en styreleder som kun har bakgrunn fra Alcoa, heller ingen spesiell utdanning og næringserfaring, men som nå er ordfører. Og et MON-styre som er plukket ut av kommunestyret, der flertallet i MON-styret er kommunepolitikere, og samtlige i styret er fra Vefsn. Den næringsmessige bakgrunnen i MON er syltynn.
MON drives av offentlige midler, ca 20 mill i året, og skal være en støttespiller lokalt. Desverre må det et kommunestyrevedtak til for å få endret strukturen og forbedret MON, men det skjer ikke de neste fire årene med dagens sammensetning. Og i mens dør kua.
Det lokale næringsliv fortjener et bedre og mer profesjonelt næringsselskap.
MON er rett og slett utgått på dato.
Oppslag i Brønnøysundregistrene
Søkeord og antall treff, AS=aksjeselskap og KF=kommunalt foretak:
[08.11.2023] Vefsn er som en del andre kommuner fulle av kreative stedsnavn, navn som er offisielt registrert i Kartverket. Rompstønghola ligger ved foten av Reinfjellet, ved Blanktjønna. Ikke langt unna ligger Kålsuppedalen. I Øyfjellet ligger Finnpesso, godt synlig rett over Kulstadlia. Og Tullmyra ligger i Drevja rett ved hovedveien. Ønsker du mer offisielt tull er det bare å zoome inn og lete på kartet:
[01.11.2023] Dette er et innlegg vi har hatt på den lokale Facebook-gruppen om kunstig intelligens der en del mosjøfolk diskuterer framtidens teknologi:
Begrepet kunstig intelligens (AI) har kommet over natta, alt som automatiseres kalles nå for kunstig intelligens, til og med vaskemaskiner. Så nå er jeg blitt nødt å framheve portalene jeg leverer med begrepet kunstig intelligens fordi alle andre bruker det. Men jeg vet at de er drevet av en-cellede program-moduler jeg har skrevet, og som gjør enkle teite rutiner. Eneste bruk av intelligens (min) er koblingen jeg har satt opp mellom disse, og at de kjører på gitte tidspunkt, altså automatisering.
Jeg laget noen enkle håpløse program for mange år siden, bl.a. en oppfinnergenerator som spyr ut meget kreative oppfinnelser. Den slår ut mange normale mennesker med begrenset fantasi. Men er det kunstig intelligens?
Og jeg har studert mye omtalte ChatGPT. Det ser ut til å være en tekstgenerator som legger ut flotte formuleringer som en talefør politiker, men uten relevant innhold. Og med fakta hentet fra Wikipedia uten noen ny bearbeiding eller vinkling.
Derfor, kan noen komme med konkrete eksempler på noe som kan minne om ekte kunstig intelligens? Hva har vi oversett?
Vår faste onsdagspils er et oppkomme av ulike bortforklaringer, her er noen som har dukket opp:
Gunstig intelligens: Passe smart (gjelder oss alle)
Placebo intelligens: Innbilt intelligens
Brunstig intelligens: Småkåte fettotere
For dere som liker å kødde og trolle med AI, så er denne bloggen et funn: aiweirdness.com
———————————————————
Nytt webkamera på Mjåvatn
[31.10.2023] Mjåvatn nord for Mosjøen er en spesielt utsatt veistrekning når det blåser fra øst, da kan det komme heftige fallvinder ned fra fjellet. Og det kan bli stopp i trafikken med omkjøring via Drevja. For 2-3 år siden ble den nye veitraseen åpnet, men problemene med kraftige fallvinder fortsetter.
[23.10.2023] Det er overraskende at MON-sjefen står fram i en reklamekampanje for et lokalt leilighetsprosjekt. Det er flere andre slike prosjekt av ulik størrelse i Vefsn under utvikling, så derfor har det kommet reaksjoner fra andre i den lokale entreprenørbransjen på MON’s handlemåte.
MON er en kommunal bedrift og skal opptre nøytralt, derfor er det viktig at man opptrer ryddig og greit ovenfor alle i bransjen.
[20.10.2023] Som kjent har det stoppet opp med byggingen av batterifabrikk i Rana. Så i sommer besøkte E24 Mo i Rana. E24 er landets største nettavis for finans, økonomi og næringsliv, og utgis av Schibsted / VG / Aftenposten.
Artikkelen gir et greit statusbilde. Men kommentarene til artikkelen er saftige. Det er 140 innlegg som kommer fra hele landet. Det er rett og slett slakt av hele satsingen, ingen positive innlegg. Heller ingen innlegg fra ranværinger ser det ut til. Og Rana Blad har heller ikke nevnt denne artikkelen.
Her i Vefsn har vi heller ikke noe å skryte av. Planene på Nesbruktomta er svært usikre, det minner mye om luftslott.
[19.10.2023] Kommentar: En av grunnene til at næringsutviklingen i Vefsn er langt nede i en bølgedal, er måten kommunens næringsselskap er organisert på. MON drives som et kommunalt foretak (KF), dvs heleid av Vefsn kommune. Slik har det vært i snart tjue år.
Dette fungerer svært dårlig. Når flertallet i styret i MON må være kommunestyre-medlemmer, valgt ut av kommunestyret, og samtlige i styret også er vefsninger, så blir det feil.
En virksomhet som skal jobbe med næringsutvikling trenger folk i styret som har tung kompetanse/erfaring fra næringslivet og som gjerne kommer utenfra og ser ting litt annerledes. Slik som i Rana:
Rana Utvikling (RU) er Ranas “MON”, der er det mer trøkk. RU er et frittstående AS, men med 60% kommunalt eierskap. Og med bare proffe næringslivsfolk i styret, flertallet kommer faktisk utenbys fra.
For å si det enkelt, næringsutviklingen i Vefsn har gått ut på dato for mange år siden.
[16.10.2023] Vi er rimelig fornøyd nå. Vi har fått til noe som mosjoen.com sannsynligvis er først med i Norge, nemlig automatisk oversetting av nyheter.
Dette kan du prøve selv: Finn fram til nyhetene fra svenske Ny Teknik på mosjoen.com og klikk på hovedtittelen eller på en av nyhetene. Så dukker nyheten opp ferdig oversatt til norsk. Og ønsker man den på originalspråket, så klikk på svensk øverst på den oversatte websiden. Dette systemet vil også komme på flere av våre spesialportaler, også for andre språk.
Vi har i flere år arbeidet med kunstig intelligens, og denne utviklingen fortsetter videre på portalene våre. Det kommer mer…
———————————————————
Ti ganger mer nedbør i september
[15.10.2023] Det er ikke ukjent at vi har et ustabilt vær her på Helgeland. I Mosjøen var det f.eks. ca ti ganger mer nedbør i september i år enn i september i fjor. I år 195.8 mm, i fjor 19.8 mm. Og i april i år var det omvendt, da var det hele 18 ganger mindre nedbør enn normalt.
Det ustabile været er det lite å gjøre noe med, slik har det vært i alle år. Noen av oss synes det er greit, men vi blir ekstra glade når det blir godt vær. Ingenting er så flott som Helgeland i maksvær.
Statistikken avslører også at det regner i snitt ca tre ganger mer på senhøsten enn i mai/juni.
[11.10.2023] Nok en gang ser det ut til at MON har rotet det til. De skal etter planen nå lage til en ny nettside om Mosjøen, noe de har bevilget en god del penger til. Så mye at de er lovpålagt å hente inn tilbud, spesielt fra lokale tilbydere, det kreves når prosjektet er over 100 000 kr.
Den største lokale aktøren på dette området er oss, Info Helgeland med mosjoen.com. Men vi ble ikke kontaktet for tilbud. De kontaktet fem virksomheter for å få tilbud; lokale Helgeland Event, samt to på Mo og to sørpå. Men Helgeland Event er et arrangementselskap, ikke en webleverandør slik de andre utenbys som fikk komme med tilbud.
Habilitetskrise
Samtidig roter MON det ordentlig til. I Helgeland Event har samboer til sjefen i MON en sentral stilling. Og aksjeeier og styremedlem Thomas Bjørnå i Helgeland Event er faktisk ansatt i MON.
Overkjøring
At Mosjøen allerede har ei skikkelig og aktiv nettside ser ikke ut til å spille noe rolle for MON, de kjører sitt eget prosjekt uten noen tanker om samarbeid. Dette gjorde MON også for over tjue år siden, da hadde vi nettopp lansert mosjoen.com og vunnet Norges fremste internettpris, Gulltaggen. Men det brydde MON seg ikke om. De fikk utviklet en egen nettside, mosjoenby.com, som de hadde i drift i 4-5 år før de ga opp kampen mot mosjoen.com. Og MON brukte masse penger på dette, og vi fikk avslag på vår søknad om støtte da.
Dette skjer nå igjen til tross for at vi uten tvil har mest kompetanse og erfaring på dette området lokalt. Og vi har svært mange brukere av nettsidene våre.
Vi har utviklet portalene i over tjue år og har automatisert mye av prosessen. Og nå utvikler vi videre med mer kunstig intelligens. Da kan portalene oppdateres og driftes med enda mindre innsats og lavere kostnader sammenlignet med vanlige websider. Og da vi i vår søkte MON om støtte til å utvikle en egen spesialportal om kunstig intelligens, fikk vi avslag.
Klages inn til KOFA
Anbudssaken om en ny mosjø-side blir nå meldt til statlige KOFA, Klagenemda for offentlige anskaffelser. En lokal rådgiver som har jobbet med flere Kofa-saker, sier at MON har en meget dårlig sak på flere plan.
I stedet for å støtte og heie på lokale gründere, så går MON altså nå på ny i konkurranse mot oss uten at vi får delta. Som de har gjort før – uten hell.
For ordens skyld, vi synes det er viktig å få ryddet opp i en slik praksis her lokalt. Folk som satser skal kunne vite at de får en fair behandling. Det krever åpenbart en skikkelig kulturendring.
[04.10.2023] Nettstedet mosjoen.com har i over tjue år i praksis vært Mosjøens profil på internett. Vi har svært mange daglige brukere og har et meget nøytralt oversiktsbilde over hva som skjer i Mosjøen og omegn, godt hjulpet av alle som legger ut lokale nyheter og informasjon på ulike nettsteder. Både Vefsn kommune og MON er med i sidene våre, bl.a. som linker til info og tjenester lokalt.
Men da vi i fjor vår ba MON om å få en enkel link til mosjoen.com på MONs egne nettsider, ble det blankt nei. De har litt informasjon om Mosjøen på sine sider for å tiltrekkes etablerere, men likevel sa de nei til å linke til mosjoen.com. Vi tok dette opp med styreleder Rune Krutå i MON, men han nektet å ta inn link til mosjoen.com fordi vi er et kommersielt selskap.
Men vi påpekte at MON har en godt profilert link på sine sider til ledige stillinger fra Finn (Schibsted), et helkommersielt børsnotert milliardselskap, mens en lokal oppegående nettside om Mosjøen blir nektet. Da ble det stille – og har vært det siden.
Ledige stillinger i Mosjøen fra Finn blir fortsatt reklamert for av MON, mens stillinger fra NAV blir ikke nevnt, og vi lokale blir boikottet.
[26.09.2023] Fire saksbehandlere ved MON har startet et eget selskap, SWOB Production. I følge registreringen hos Brønnøysundregistrene skal de drive med “Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet” og “Planlegge og gjennomføre konsert- og festivalarrangement”.
Deres første arrangement er 13. oktober, konsert på Jakobsenbrygga med Inge Bremnes.
Denne etablering vil åpenbart bli et problem. Disse fire saksbehandlerne vil helt klart bli inhabil ved behandling av søknader og saker rundt arrangement, festivaler, stevner o.l.. Og det vil nok bli stilt spørsmål om habiliteten i andre saker som berører dette. Mer info:
[20.09.2023] En gruppe lokale personer har gått sammen om økt aktivitet og kunnskap rundt kunstig intelligens (AI). Noen av dem har jobbet med slike systemer i mange år og bruker det i egne produkter og tjenester. Men for flere er dette relativt nytt stoff, så her er det mye tips og erfaring å hente. Men dette er personer med solid kompetanse fra mange fagfelt, midt i blinken for å jobbe med slikt framover. En viktig faktor er å forstå teknologien og eventuelle konsekvenser det gir.
Det er en egen lokal Facebook-gruppe rundt dette, med tips, kunnskap og diskusjoner. Også egne utviklingsmøter er på gang.
Det skal bl.a utvikles en åpen nasjonal nyhetsportal rundt kunstig intelligens og framtidsforskning, noe ala mosjoen.com, basert på automatisk drift med kunstig intelligens. Man har meget god oversikt over hva som rører seg både nasjonalt og internasjonalt innenfor fagområdet.
Desverre ble det blankt avslag fra MON da det ble søkt om litt støtte til dette, så da tar det litt lengre tid. Nå er man er nødt å gå ut av kommunen for å finne støttespillere.
———————————————————
Mosjøen kontra Vefsn skaper valgkrøll
[10.09.2023] Hvis man går inn på den offisielle statlige valgportalen valg.no og slår opp på Mosjøen for å finne informasjon om valglokaler og åpningstider i byen, så finner man ingenting. Man kan ikke søke etter Mosjøen, kun Vefsn.
Til og med adressen til kommunen/rådhuset er feil, der står det 8657 Vefsn, mens det riktige skal være Mosjøen.
Kanskje det er på tide å rydde opp og kalle Vefsn kommune for Mosjøen kommune?
———————————————————
Nye befolkningstall, Rana kraftig ned
[23.08.2023] Befolkningstallene for andre kvartal i 2023 er nå klar fra SSB. Utviklingen fra forrige kvartal viser relativt små endringer, men for det siste året er det store forskjeller, spesielt Rana har mistet mange innbyggere.
Andre kvartal 2023:
Vefsn: +30 (siste år +93)
Alstahaug: +39 (siste år +73)
Brønnøy: -7 (siste år +39)
Rana: -6 (siste år -160)
For Rana må man faktisk tilbake til 1968 for å finne så lave befolkningstall. Men Vefsn har også lignende befolkningsutvikling de siste femti årene, ca 0% endring. Når Bodø i samme periode har hatt ca 70% økning i befolkningen, så skjønner man at Helgeland har store utfordringer.
Økningen i befolkningen nå skyldes mye flyktningestrømmen fra Ukraina, den vil nok justere seg etter hvert. Hadde vi ikke hatt flyktningene, ville befolkningen gått ned i Vefsn. Så noen lokalt bør være forsiktige å skryte på seg at økningen skyldes deres aktivitet.
Netto innvandring siden
1. apr 22 (Ukraina-krigen):
[14.08.2023] Stor tro på ny teknologi skyldes gjerne overdreven selvtillit kombinert med inkompetanse. Det kalles Dunning-Krüger-effekten.
Noen av oss som har levd en stund føler oss aldri utlært. Vi er smertelig klar over alt vi ikke kan. Men dette er heldigvis en styrke, vi er åpen for å lære hele livet i en verden som konstant endrer seg.
Men av og til støter vi på personer, noen ganger virksomheter, som er rimelig eplekjekk. Også lokalt, f.eks MON. Vi lurer ofte på hvordan de har tilegnet seg all påstått kompetanse, og hvor liten respekt de har overfor andre som åpenbart har mer kunnskap.
Kunstig intelligens (AI) er et offer for Dunning-Krüger-effekten. Men vi har såpass teknologisk bakgrunn at vi skjønner at AI er opphauset.
Nå kaller mange automatisering for kunstig intelligens. De har ikke peiling.
[02.08.2023] En virksomhet prøver å selge inn et byggeprosjekt i Mosjøen med å lokke med midnattssol. Men midnattssol er definert som sola du ser når den står rett nord. Dette er en definisjon det ikke er faglig tvil om.
Når sola er på sitt høyeste i nord, ca 21 juni, da er sola borte i minst 3.5 time hver kveld/natt i Mosjøen. Halsåsen, der prosjektet planlegges, er et av stedene med lengst kveldssol i Mosjøen, men midnattssol er det absolutt ikke, den seneste kveldssolen forsvinner her ca kl 23.15. Selv ikke toppen av Øyfjellet har midnattssol.
For å se midnattssola så langt sør som oss, må man se havhorisonten i nord. Det gjør man bare oppe på fjell utpå kysten der ingen fjell nordover er i veien. Toppen av Vega (800 moh) har midnattssol, men det lengste sørlige punktet den er observert, er på toppen av Heilhornet (1058 moh) ytterst i Bindal.
Når man er 800 meter over havet, ligger horisonten ca 100 km unna, derfor kan man se midnattssola på toppen Vega. Men står man i fjæra så ligger horisonten bare ca 5 km unna, og midnattssola må stå høyere for å se den.
Husk at det er sommertid nå, da står sola i nord kl 01:08 i Mosjøen (ved midtsommer).
Det er også viktig å få tatt livet av slike tulle-påstander før de får festet seg i folks tro. På Mo tror faktisk en del ranværinger ennå at man kan stå på toppen av Mofjellet (ca 500 moh, rett sør for Mo i Rana) og se midnattssola. Dette påsto gammelordføreren for noen år siden. Men da må man altså se gjennom Svartis-området som er ca 1500 meter høyt…
Så salgsannonsen er en total sol-skivebom.
———————————————————
Enkel parkeringshjelp – unngå bot
[05.07.2023] Plutselig innførte Vefsn kommune ekstra tidskontroll på gratis parkering i byen. Hvis du nå mangler informasjon i frontruta om når du parkerte bilen, blir det bot. For oss pre-demente kan det gå litt fort i svingene, og vi har ofte annet å tenke på enn å stille ei parkeringsklokke i frontruta. Da er automatisering løsningen. Vi som jobber med slikt trenger ikke alltid å finne opp kruttet på nytt, men vi vet hvor vi skal lete. Og det var enkelt, her er det nok av hjelpemidler.
Vi anbefaler ei klokke i frontruta som stopper når du parkerer bilen, og som også justerer klokka for sommer/vintertid. Alt helt automatisk og superenkel montering. Batteriet må tidligst byttes etter to år, men det finnes også solcelledrevne som går i mange år. Pris ca 150-400 kroner i Norge. Fikser du en slik dings kan du bare glemme ordningen som kommunen innførte, alt blir som før. Til info, Biltema har ikke slike dingser.
[29.06.2023] Nå på forsommeren har den offisielle kraftprisen vært helt nede i null for kilowatt-timen (kWh), det er den du ser på forsiden av mosjoen.com (under Kurser). Uansett, i tillegg kommer nettleie og andre avgifter på ca 40 øre pr kWh, samt faste avgifter på 3-400 kr pr måned. Selve strømforbruket utgjør nå på sommeren bare en liten del av strømregningen.
Vi har prøvd å regne ut hva strømmen egentlig koster fra vår lokale leverandør Helgeland Kraft til oss vanlige forbrukere (standardavtale Helgelendingen). Slik ser et forenklet regnestykke ut:
Forbruk: Offisiell kraftpris pr kWh (kilowatt-time) brukt
Avgifter: ca 40 øre pr kWh brukt + ca 300-400 kr pr måned i faste avgifter
Legg sammen forbruk og avgifter, så får man beløpet på strømregningen.
Husk at faste avgifter er noe man må betale selv om man ikke bruker strøm, f.eks. en hytte i delvis bruk. Og at avgiftene utgjør en stor del av strømregningen.
Så gratis strøm kan man bare glemme.
———————————————————
Byens nye fjell: Mon Everest
Foto: mosjoen.com
[23.06.2023] På Nesbruktomta har det siden i fjor pågått et omfattende gravearbeid for å fjerne grunn med bark, olje, o.l.. Her planlegges det ulike virksomheter som MON prøver å pushe fram. Noen større planer har allerede falt fra, bl.a. karbonfabrikken Bergen Carbon Solutions. Hva som blir det endelige resultatet på tomta, er uvisst.
Men her har det iallefall kommet et fjell, dvs et svært grustak. På folkemunne er det allerede blitt kalt Mon Everest.
———————————————————
Kunstig intelligens er kunstig
[12.06.2023] Begrepet kunstig intelligens (AI) har blitt misforstått den siste tiden, og har greide å skremme opp folk til å tro at revolusjonen er nær. Nå får vi bekreftet fra eksperthold det vi lenge har ment, det er kun snakk om avansert automatisering.
ChatGPT o.l. verktøy er ikke noe annet enn en ekstra god tekstgenerator som pakker inn fakta fra Wikipedia o.l. i en flott språkdrakt. Her finner man ingen smarte analyser og konklusjoner. Det er som en god selger med snakketøyet i orden, og litt fakta som krydder. Det minner om det meget enkle programmet LISA som dukket opp for over 50 år siden og lurte folk til å tro at de kommuniserte med datamaskinen.
Et annet populært verktøy som har dukket opp nå er Midjourney. En fantastisk automatisert grafisk tjeneste, men uten noe intelligens.
Så når flere og flere prøver å selge sine varer og tjenester ved å påstå at de er basert på kunstig intelligens, så kan mange andre påstå det samme. F.eks. er det nærliggende å påstå at mosjoen.com er basert kunstig intelligens, men vi vet at det er basert på godt programmert automatisering.
Når man etter 70 års forskning og milliardsatsing ikke greier å få til automatisk oversetting av kjente språk, da har man et godt stykke igjen. De som tror at man har løst det, har misforstått. Til privat bruk rimelig OK, men til profesjonelt bruk må oversettingen vaskes av mennesker. Og selvkjørende biler er fremdeles en saga blott, her er det ekstreme utfordringer igjen.
Da er det godt å ha Kontoret for Håpløse Oppfinnelser som er basert på kunstig dumskap.
[09.06.2023] Vi har i flere år hatt våre egne arrangementskalendere Hva skjer? på våre byportaler, de ser ut til å være Helgelands mest oppdaterte. De vedlikeholder vi selv, vi får ingen støtte til dette. Vi har programmert systemet selv, da får vi til et enkelt halvautomatisk system.
Selv om det er flere slike kalendre rundt omkring på Helgeland, så er kvaliteten lav med svært mangelfult innhold. F.eks. har Vefsn kommune en slik en på sine nettsider, nå har de bare ett arrangement registrert der! Vi anbefaler sterkt kommunen å legge ned denne funksjonen, de har aldri greid å vedlikeholde den. Og Helgelands sentrale reiselivsorganisasjon, Visit Helgeland, har kun fem arrangement registrert for hele 2023!
Vi er ganske restriktiv hva vi registrerer, kun arrangement/hendelser som har allmenn interesse blir med. Og vi viser det kun på kalendre i det aktuelle området. Hvis man registrerer og viser alt, så drukner innholdet. Vi mottar minimalt med tips, men vi vet hvor vi skal hente info om planlagte hendelser. Så da bruker vi ikke mye tid på dette.
Men for å beskytte arbeidet vårt, har vi dessverre måtte begrense visningen til kun de nærmeste hendelser. Da blir det vanskelig for andre å utnytte arbeidet vårt i egne kalendre.
For er det en ting vi er dårlig til her på Helgeland, så er det samarbeid.
Vi skal gjøre alt selv.
———————————————————
Totalkollaps for bekymringsmeldinger
[05.06.2023] Det kommer nå fram at kommunale systemer for bekymringsmeldinger ikke har fungert i de fleste norske kommuner. Dette systemet er levert av Visma, en stor norsk dataleverandør med overskudd i milliardklassen.
Vi har jobbet med lignende systemer i mange år, både i industrien og med egne it-systemer. Overvåkning og varsling har vært sentral i dette. Men disse kommunale systemene som nå har kollapset, utvikles av sentrale IT-konsulenter som ikke har vært ute en vinterdag før, og som ikke skjønner problemstillingene og miljøene.
Når viktige meldinger gis, skal det gis automatisk respons på at meldingen er sett av mottaker. Hvis ikke det skjer innen en gitt tid, skal det gis meldinger tilbake til avsender eller andre ansvarlige at meldingen ikke er registrert. Verre er det ikke, det er ikke komplekst som leverandøren nå prøver å unnskylde seg med.
Vi har tidligere utviklet slike systemer i industrien her i Mosjøen. Støyp og oppblanding av aluminium skjer etter kundens spesifikasjoner, dette blir målt underveis. Når dette avviker blir det automatisk sendt meldinger til ulike ansvarlige underveis for korrigeringer. Dette utviklet vi for over tjue år siden.
Selv mosjoen.com blir overvåket. Vi bruker en uavhengig tjeneste ute på nett som sender oss en SMS med en gang hvis serveren går ned. Det koster oss ingenting.
Viktig: Når man har slike systemer, så krever det at man kjører relevante tester med jevne mellomrom. Så ikke legg all skylden på leverandøren, brukeren har også et ansvar for å ha faste kontrollrutiner. Det er like skremmende at ingen av de 244 kommunene som er rammet har oppdaget systemfeilen. Som teknolog ser man at de som stoler for mye på teknologien, har tapt.
Ikke grisvær overalt
[30.05.2023] Du trenger ikke reise til syden når du blir lei grisværet. Noen av oss bruker å ta en tur til Umeå når man vil ha litt forandring og litt mer stabilt vær.
[16.05.2023] Befolkningstallene for første kvartal i 2023 er nå klar fra SSB. Utviklingen fra forrige kvartal fortsetter, de viser en klar økning for bykommunene på Helgeland, men unntatt Rana som fortsetter nedgangen.
Første kvartal 2023:
Vefsn: +36
Alstahaug: +72
Brønnøy: +36
Rana: -15
For Rana må man faktisk tilbake til 1968 for å finne så lave befolkningstall. Men Vefsn har også lignende befolkningsutvikling de siste femti årene: 0%. Når Bodø i samme periode har hatt ca 70% økning i befolkningen, så skjønner man at Helgeland har store utfordringer.
Økningen i befolkningen nå skyldes mye flyktningestrømmen fra Ukraina, men det vil nok fordele seg rimelig jamt blant kommunene etter hvert.
[17.04.2023] Det har vært en flott vår i Mosjøen, men det er ingen tilfeldighet. Ser på man på nedbørs-statistikken lokalt så er det normalt 3-4 ganger mindre nedbør på våren/forsommeren enn seinhaustes. Men mange høytrykk gir også litt lavere temperaturer natters tid, så snøen smelter saktere.
Uansett, det går raskt mot lysere tider, og det hjelper at klokka er stilt en time fram. Rundt 17. mai blir det lyst her hele døgnet hvis det er blå himmel.
Kjemsåsen stengt denne påsken også
Nok snø og masse sol 2. påskedag 2023 – og ingen folk. Foto: Webkamera
[10.04.2023] Kjemsåsen var stengt både i påsken i år og i fjor. De andre alpinanleggene i nærheten kjørte full åpning i finværet, både Hemavan, Tärnaby, Kittelfjäll, Grong og Mo i Rana. Selv lille Tärnaby med tjue ganger mindre innbyggere enn Mosjøen greier å holde oppe heisen hver dag i over et halvt år hver vinter.
Drifta i Kjemsåsen har vært svært redusert siden 2015 da dagens drivere overtok, f.eks. har de ikke hatt drift i toppheisen de siste åtte årene etter at den gamle ivrige dugnadsgjengen med høy kompetanse ble erklært uønsket. Og mange andre rutiner har kollapset.
Det trengs hjelp utenfra for å få ryddet opp i dette. Vi foreslår at kommunen som har vært en nøytral økonomisk støttespiller til Kjemsåsen gjennom mange år, samt andre engasjerte sponsorer, tar initiativ til å få en opprydding og kommet seg videre.
Noe må gjøres.
[21.03.2023] I helga fikk endelig jentene lov å hoppe skiflyging, over nitti år etter at gutta begynte med dette i Planica. Vår egen Anette Sagen tok for 15-20 år siden opp kampen om å få lov å hoppe med samme opplegg som gutta i vanlige hoppbakker, og nå er man et godt stykke på vei med både World Cup og OL-deltakelse for hoppjentene. Anette Sagen greide også for mange år siden å “lure” til seg noen hopp i skiflygingsbakken i Vikersund, der satte hun den uoffisielle norgesrekorden på 174.5 meter som ble slått nå i helga.
I idrettens internasjonale organisasjoner råder fremdeles gubbeveldet, stokk konservative gubber sentralt i FIS mener at skiflyging fremdeles ikke er for jenter. Men svaret fikk man på helgas TV-sending. Mange flotte laaange hopp – og jenter med et glis som gikk helt rundt. En ekte idrettsglede!
[06.03.2023] Vi holder nå på å oppgradere vår webkamera-tjeneste på alle våre portaler, bare i regionen rundt Mosjøen har vi nå samlet 25 webkamera fra ulike leverandører. Og det kommer flere! Vis alle webkamera: mosjoen.com/webkamera
Webkameraene på våre portaler finner dere ved å trykke på bildet “webkam” i værboksen på forsiden, eller via menyvalget Webkam.
Velg så mellom:
Vis i full skjerm: Klikk på pilene i nedre høyre hjørne i bildet.
Historikk/billedshow: Klikke på 24 timer, 30 dager, 12 måneder og Livstid – eller tidsuret i bildet på mobilversjon.
For det ferskeste og største bildet: Klikk på hovedtittel under bildet.
Kom gjerne med tips om flere lokale webkamera.
Nye befolkningstall, Vefsn opp, Rana ned
[21.02.2023] Befolkningstallene for siste kvartal i 2022 fra SSB er nå klar. Tallene for hele 2022 viser en klar økning i Vefsn og en klar nedgang i Rana.
For Rana må man faktisk tilbake til 1968 for å finne så lave befolkningstall. Men Vefsn har også en lik befolkningsutvikling de siste femti årene: 0%. Det vitner om en region med store utfordringer.
[14.02.2023] Nok en gang har en person omkommet på våre vinterveier. To-barns faren Preben-Andre Bergseng Lind (32 år) omkom mandag da drosja han kjørte ble meid ned av en trailer-henger som fikk sleng på vinterføre ved Harstad. Han var søskenbarn til velkjente Ramona Lind som mistet sønnen sin i en tilsvarende ulykke i 2019.
Vi har i flere år foreslått noen enkle hjelpemidler for å få orden på ukontrollert kjøring av tungtransport på glatta. F.eks. ved å innføre en grøftavgift på 300 000 hvis man mister kontrollen og havner i feil veibane eller i grøfta med traileren (selv om ingen blir skadet), da vil trailersjåførene og selskapene bli nødt å kjøre og sko seg etter forholdene, det vil bli for kostbart å kjøre på grensen slik de gjør nå. Et slikt grep kan innføres nesten over natta og få umiddelbar effekt.
Det er på tide at våre sløve politikere, også lokalt, våkner og gjør noe.
Nå må vanlige folk få veiene og tryggheten tilbake!
[02.02.2023] For tretten år siden, i 2010, var det en god gammeldags kuldeperiode i januar. Vi målte -37 i Marka ved heisstasjonen til Vardefjell, bare fem min kjøring fra byen (se bildet). Allerede da var vi redd klimaendringene som var på gang, så jeg tok også ungene med på en kjøretur rundt Marka slik at de skulle få oppleve minus tredve mens det ennå var mulig.
Hvis det regner mye om vinteren istedenfor snø, så reagerer folk, selv om det bare er noen få graders forskjell det står om. Men i dag synes folk det er dritkaldt med minus 12 og ser ikke faresignalene mht klimaendringer, selv om det er opptil 25 grader mildere i dag enn “gammelkulda”.
Husker også at vi var på bygdefest i Toven i romjula i vår ungdom. Ute var det -36 grader, og inne trollfyrte de slik at det ikke var varan inne i varmen…
Det er helg: Vinterkveld i byen
Foto: mosjoen.com
[20.01.2023] Noen få skritt ut fra torvet renner Vefsna rolig forbi mens snøen laver ned. Tips: Kom deg ut på en liten kveldstur før mildværet kommer.
2013: Selvkjørende biler snart klar
[18.01.2023] Vi som har lang erfaring med automatisering har sett oss lei på enkelte som i årevis har kommet med ulike lovnader om selvkjørende biler. Ta det med ro, vi trenger fortsatt mennesker til å frakte oss rundt. Se for deg en kjøretur i en selvkjørende bil på smale vinterveier med høge brøytekanter en vindfull vinterdag med mye kov. Tipper at mange av oss ligger under torva før dette blir en realitet.
Selv med 70 års intens forskning bak oss greier vi ikke å lage en automatisk oversetter-robot til enkle tekstfiler. Vi er kanskje kommet ned i 2% feilrate til slikt, mens til bilkjøring kreves det 0% – og der er det et ekstremt komplekst førermiljø å forholde seg til og som krever mange sensorer og tung databehandling.
Også AI, såkalt kunstig intelligens, er opphauset. Vi har prøvd moderne verktøy som Midjourney og ChatGPT, og er blitt skremt på en annen måte. Slike verktøy er gode på design og struktur, men takler ikke virkeligheten så godt.
Da moderne digitalkamera og mobilen kom inn overalt ble fotokunsten vannet ut. Og nå er design og grafikk en truet kunstform som kommer til å slite med oppmerksomheten etterhvert. I tillegg vil nye automatisk tekstverktøy vanne ut publiserte tekster. Vi tror at de sterke stemmene, bl.a kunstnere og politikere som samfunnet trenger av og til, vil forsvinne i en verden full av masseproduserte inntrykk publisert i alle kanaler.
Noen av oss er faktisk mer redd for “information overflow” enn kunstig intelligens. Det førstnevnte er her allerede – og det ser vi ikke.
[14.01.2023] Etter det litt krevende debut-albumet “Kaukofoni”, slipper nå Hylekoret sitt andre album, The Dark Side of the MON, et meditativt makkverk om livet i en nord-norsk småby. Hylekoret vil etterhvert opptre med konserten “En Hylaften”, der vil de servere de mest upopulære låtene, bl.a. Tenners Gnizzel, Dått i Øran og Stukken Gris. Mens andre grupper starter karrieren som oppvarmingsband, har Hylekoret spesialisert seg som avkjølingsband. – Vi får ryddet ethvert lokale på no-time når vi drar i gang, sier vokalist Rad Brekke. Koret retter samtidig en stor takk til MON for inspirasjon til denne utgivelsen.
Formuen “din” økte med 100 000 denne uken
[06.01.2023] I løpet av denne uken har det vært en voldsom økning i vårt felles oljefond. Det lå rundt 12 500 mrd kroner i starten av uken, nå ligger oljefondet på ca 13 000 mrd. Det skyldes bl.a. store internasjonale svingninger i aksjer og eiendommer.
Det betyr at hver av oss innbyggere har blitt ca 100 000 kroner “rikere” de siste dagene. Men det vil ikke merkes på pengeboka nå, dette er vår felles formue som brukes til beste for oss alle etter hvert. F.eks ville det denne uken bare tatt en dag å betale ned en antatt utvidelse av hele Nord-Norge-banen til en pris av 100 mrd, mye mer nytteverdi enn Follo-banen inn til Oslo til 37 mrd som ble forsøkt åpnet denne uken. Den gir 10 min raskere reisetid for østfoldingene…
Den framsynte politikken om forvaltning av oljeinntektene ble bestemt for over femti år siden av politikerne. Ingen visste da helt om de verdiene som lå i Nordsjøen. Skatteprosenten av oljeinntektene ble satt til 79%, og det sikret Norges framtid.
Men i dag er det annerledes. Nå gir politikerne bort rettigheter til å bygge ut store fjellområder til vindkraft for en slikk og ingenting, kun en liten symbolsk eiendomsskatt er man fornøyd med. Mens oljebransjen i Norge har hatt en enorm teknisk utvikling med mange nye løsninger og stor eksport, så har vi blitt rik og sløv og importerer all teknologi til landbasert vindkraft.
[04.01.2023] Vi hører ikke til de som bruker mye penger på duppedingser og tvilsomme digitale tjenester. Når vi ser noe fristende, så ligger det alltid et spørsmål bak og lurer: Blir det brukt?
Vi har drevet med utvikling av elektronikk, datamaskiner og programmer siden 70-tallet og har lært og erfart masse. Her er et enkelt sparetips mht til nåværende tilbud på fiberbredbånd: Gå ned til laveste og billigste hastighet! Som privatkunde hos Telenor kan du spare opptil 6600 kroner i året ved å gå ned til 100 Mbit/s. For oss har dette vært aldeles nok i flere år, selv om vi drifter en Internett-server med diverse portaler og en del kunder, samt driver med utvikling av diverse programvare og webtjenester. Og ser på Netflix o.l. innimellom.
Mange er usikre på behovet og kjøper dyre oppkoblinger for å være på den sikre siden. Vi som er rimelig gubbelert og holdt på med dette i mange år, vet hva som funker og tør å handle deretter.
På hytta bruker vi vår egen mobiltelefon med 4G oppkobling, den fungerer også som en trådløs ruter til PC-ene. Grei hastighet til nettsurfing, feilretting og drift av nettservere, kun et standard mobilabonnement med litt ekstra datakapasitet anbefales. Men på hytta gjør man vanligvis noe helt annet enn å trykke på taster.
Framtidens nyttårsaften
[28.12.2022] I mange år har nyttårsaftener vært feiret med rakettoppskytinger i ulike fasonger. I ungdomstida bygde vi to-trinns nyttårsraketter, men resultatet var tvilsomt. Derimot var det større suksess å fjerne rakettpinnen og lime små pappfinner på rakettmotoren. Den lette rakettmotoren forsvant opp og inn i det lave skydekket før det smalt…
Men vi liker å analysere litt inn i framtida, og vi tror at droner og laserlys kommer til å overta nyttårsaften etterhvert.
[13.12.2022] Trollkulda holder taket ennå, men som regel er vinterens kaldeste periode i slutten av januar, ca en måned etter vintersolverv. I kveld ble det målt -31.9 grader ved en av de offisielle målestasjonene på Majavatn, og temperaturen på flyplassen i Mosjøen ble målt til -24.5 grader. Og en kjøretur i Marka i morges viste uoffisielle -28 grader på bilens termometer.
Men terrenget spiller en stor rolle, det er stillestående kuldegroper som lager rekorder. Vi som har fartet mye i Kjemsåsen opp gjennom årene har kun opplevd -27 på det kaldeste. Det skyldes at kaldlufta “renner” nedover mot byen. Det samme sjekket vi for noen år siden da det var -37 ved Fustvatnet, da var det ca ti grader mildere i Herringbotten under Brurskanken. Det ligger en del høyere og kaldlufta “renner” også her nedover.
Fra Soonspillet i Glenneparken 2011.(Foto: Svein-H. Strand)
(Publisert 03.09.2024) Er det mange som savner MENYEN på toppen av nettavisa vår – med lenker til utvalgte eksterne og noen interne ressurser? Det håper jeg!
Og ja, den skal på plass igjen. Men kanskje ikke så omfattende som den etter hvert ble.
Lenkene gikk jo på det meste over fire lange linjer på grunn av redaktørens nesten umettelige apetitt på dem. Men det får være måte på, ikke sant?
Så det endte vel med et slags kompromiss, der vi la ut en god del «temalenker». Derfra kunne man lenke seg videre etter behov og interesser.
Tre linjers meny ble det da. Men kan det klare seg med to? Dette tenker vi å prøve ut, basert på WordPress-temaet GeneratePress som vi fortsatt bruker.
Men kan vi klare å få inn litt mer enn bare tekst? Følg med, så skal du se!
(Publisert 03.09.2024) (Av Svein-H. Strand) I går opplevde jeg å bli utestengt fra nettbanken til min lokale bank, etter at en medarbeider der slo av tilgangen til min Bank-ID-brikke. Uten å varsle meg som bruker.
Tidligere på dagen hadde jeg telefonsnakket med en medarbeider på hovedkontoret i forbindelse med manglende postsendte kontoutdrag for to måneder.
Nesten daglig bruker jeg kodebrikken når jeg logger inn for å dekke ulike andre behov. Blant annet fordi jeg også er kunde i to andre banker og noen ganger i måneden overfører penger til og fra konti som jeg har der.
Slik har det vært siden denne innloggingsmetoden ble lansert for mange år siden.
Dette fikk bankens mann vite – og litt til om hvordan brikken ble brukt, til praktiske oppgaver som å signere for betaling av fakturaer via brukskontoen min, eller fra ektefellens konto hvis fakturaen er stilet til henne.
Alt med en felles nettbank som plattform. Men dette er ikke lov, ble det påstått. Og at ektefeller skal ha hver sin nettbank.
Ikke lenge etter fikk jeg feilmelding (!) da jeg skulle bruke min ID-brikke. Dette skjer også i dag. Når jeg har fått opp en generell, generert kode på brikken og neste trinn er å skrive inn min PERSONLIGE KODE. En kode som bare jeg skal kunne – heller ikke en ektefelle. Og selv om det skulle være sånn i et hjem eller to i landet:
At en ektefelle rent fysisk signerer/betaler fakturaer. Både den andre sine (fra dennes konto) – pluss fakturaer knyttet til fellestjenester i heimen (fra brukskontoen). Dette er altså ikke greit!
Så nå får jeg heller ikke logget meg inn på viktige offentlige nettsider som Helsenorge.no, Skatteetaten og Altinn.
Og jeg undres: Er dette lov, da? Eller kan bankene gjøre som de vil? Rett nok er det alternative måter å «banke seg inn» på, men ikke på statens nettsider. Mer om dette kommer.
(Publisert 01.09.2024, endret 02.09.2024) (Kommentar: Svein-H. Strand) IGJEN er et forslag om utbygging av Ørajordet i Son som boligfelt lagt fram. Planer for dette har vært lansert og blitt nedstemt en rekke ganger de siste årene. Hvor ofte skal det være mulig å «gå til start» igjen i en sak som dette?
Vestby kommunestyre er en «smeltedigel» med et overordnet mål om å ta vare på HELE kommunen.
Men lar det seg egentlig gjøre når det kommer til planverk, forslag og vedtak? Når nesten halve kommunen lever og bor i Son? Et tidligere ladested og egen kommune som ble tvangs-sammensluttet med Vestby i 1965?
Son – fra grensen med Moss/Østfold (og nordover til Kjenn?) – burde ha status som bydel, med egen bydelsforvaltning.
TANKEN OM å innlemme Son i Moss kommune har gjennom årene vært luftet flere ganger, også i en offentlig utredning fra Østfold-siden.
Det kunne være interessant om en revidert versjon av dette ble luftet igjen. Også i formelle innspill.
Dette kunne så konkludere med en sterk oppfordring: Om å nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide en uttalelse. En fra hver av de to kommunene, naturlig nok.
I UTGANGSPUNKTET må det kanskje forventes at den regionale tilhørighet – henholdsvis Follo, Moss/Rygge og Våler – legger føringer for de to uttalelser. En oppgave som burde være både overkommelig og interessant.
EN FORTSATT RELEVANT UTTALELSE:
Kommentarer til notat fra firmaet Grunnteknikk AS. Gitt 18.01.2024 av ingeniørgeolog Asbjørn Halvorsen.
Innledning:
På vegne av Soon og Omegns vel utarbeidet Asbjørn Halvorsen 02. februar 2023 et notat med tittelen «Ørajordet, Son – Grunnforhold og KVIKKLEIRE-PROBLEMATIKK».
For å få en nærmere avklaring av forhold knyttet til erosjonsproblematikk, foretok han 25. august 2023 opplodding av vanndybder i den aktuelle strekning av Såna (Hølenselva, red. anm.).
Ørajordet-saken ble behandlet av Plan- og miljøutvalget i Vestby kommune den 28.08.2023, med følgende konklusjon vedr. grunnundersøkelser angitt i saksprotokoll:
«Saken sendes tilbake til administrasjonen for oppfølging av følgende:
1. Før planforslaget endelig vedtas skal det gjennomføres nye grunnundersøkelser innenfor planområdet. Undersøkelsene skal gjennomføres av et uavhengig selskap, og skal gi svar på om planlagt bebyggelse trygt kan opparbeides.»
På oppdrag fra Signaturhagen Bolig AS, så utarbeidet firmaet Grunnteknikk AS et notat datert 10.10.2023, med tittelen «Vestby. Son, Ørajordet Kvalitetssikring vurdering av områdestabilitet/skredfare iht. NVEs kvikkleireveileder 1/2019».
Konklusjon:
Sikkert svar på om planlagt bebyggelse på Ørajordet trygt kan opparbeides, forutsetter grundigere undersøkelser og vurderinger enn hva som tidligere er utført og som er godkjent av Grunnteknikk AS.
Begrunnelse for denne konklusjonen er gitt nedenfor.
Kommentarer til notat fra Grunnteknikk AS
Ordlyden i oppdragsbestilling til Grunnteknikk AS fra Signaturhagen er ikke kjent, men oppdraget synes ikke å være utført i samsvar med hva som ble angitt i saksprotokoll fra møtet i Plan- og miljøutvalget 28.08.2023.
Det er opplyst i notatet at Grunnteknikk ikke har inspisert Ørajordet, med andre ord at vurderingene deres bare har vært utført som skrivebordsarbeid.
Det er ikke utført nye grunnundersøkelser, og håndtering av grunnforholds-problematikk kan generelt virke overfladisk. Det gjelder særlig hvordan stabilitet kan påvirkes av erosjon i elveleie og langs elvebredder, noe som igjen er påvirket av værforhold (som ekstremvær).
I en tabell (ikke tatt med her, red. anm.) er det opplistet dokumenter som Grunnteknikk har mottatt.
Et viktig Multiconsult notat, datert 08.06.2018 og med tittelen «Vurdering av flomfare og sikringstiltak for Sonskilen» (med vurderinger for Ørajordet), er ikke opplyst mottatt. Dette gjelder også:
Notat fra Sweco Norge AS, datert 15.02.2022: «Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med detaljregulering av Signaturhagen på Ørajordet i Son i Vestby kommune.»
SLIK STÅR ALTSÅ saken når det gjelder en faktor som sikkerhet for liv og helse. Alt tilsier derfor at denne utbyggingsplanen bør legges død en gang for alle.
(Publisert 01.09.2024) Ingen nye bilder her. Men det får så være. Kontrasten mellom dem er i alle fall stor nok – både i tid og når det gjelder motiv. Og noen av dere var kanskje ikke LM-lesere da bildene ble publisert første gang. Det øverste, tatt av Son-fotograf Sturla Strand, trenger strengt tatt ingen bildetekst, mens det andre er et gammelt luftfoto av anlegget på daværende «Kugrava», da det ble bygget båter der. (Foto stilt til rådighet av Reidar Johansen, Son.) Til nederste arkivbilde, tatt av LMs redaktør, følger bildeteksten med.
Sommerarrangement på Son Kystkultursenter et år før senteret ble kommunens eiendom. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
Birgit Skarstein. Den beste og flotteste 1. mai-taleren vi har hørt i Son? Året var 2014. MEN I ETTERMIDDAG skulle vi ha en illustrasjon til at vi ved 16-tiden hadde hatt nesten 400 besøk på LM, mens det på de første dagene etter «gjenåpningen» lå på mellom 15 og 20. Til en sak om dette, skulle det i bildebasen ligge en illustrasjon på søkeordet «Flott». I stedet fikk vi opp dette bildet. Tilfeldigvis – og det er helt sant! – hadde vi nettopp sett et TV-intervju med Skarstein fra Paralympics 2024, etter at hun i dag fikk sølvmedalje i øvelsen singel roing. Gratukerer! Dette er jo vel så flott som vår egen nye «pers», ikke sant, og bildet skal derfor få stå. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 01.09.24) Ny måned, nye besøkstall: Mens besøket i går var på 22, så rundet vi 300-tallet allerede ved 12-tiden i dag.
Ikke har vi annonsert og ikke har vi delt de første innleggene på lokale Facebook-sider.
Med andre ord: Budstikka har gått – LM er oppe og går igjen!
Takk for det, det var en hyggelig og inspirerende start på arbeidsdagen her.
At vi i går ikke fikk vår nye Wi-Fi installert og opp å gå som planlagt, får heller være. VTTT (Visse ting tar tid.)
Nå kontakter vi liksågodt leverandør Telenor og ber dem sende noen som kan gjøre det for oss.
To unge rådyr i hagen en tidlig høstmorgen for noen år siden. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
(Publisert 31.08.24) Vi som bor et stykke «oppi bakken» i Son sentrum får ikke sjelden besøk av rådyr på denne tiden av året, gjerne før vi mennesker har kommet ordentlig i gang med dagens gjøremål.
Ja, i dag var klokka bare sju da et enslig rådyr kom på besøk i hagen – på jakt etter passende morgenmat. Men en av kattene i strøket var også på pletten, sånn at rådyret valgte å skifte beite til den andre siden av gangstia.
Hvor de kommer fra? Primært fra skogsområdene øst og sørøst for Son og Såner. Den lokale bestanden virker å være moderat og bærekraftig, til tross for betydelig boligutbygging i det aktuelle område gjennom en årrekke.
Og nesten helt ned til Storgata i Son sentrum kommer de altså for å spise seg mette.
Mon tro om noen av dem har dristet seg til å prøve matlykken helt nede i Glenneparken? Midt på natta da soninger sover – i alle fall de fleste?
RÅDYR ER VÅRT minste hjortevilt. En nyfødt kalv veier vanligvis mellom én og to kilo.
– Den er relativt velutviklet og i stand til å stå, gå og løpe i løpet av en times tid. Første høst veier kalvene 15–20 kilo, mens ettåringene veier 20–25 kilo, leser vi i et nettleksikon.
– De første fem til seks ukene består føden i hovedsak av næringsrik morsmelk, og kalvene vokser raskt. Allerede etter en til to uker begynner de å nappe i vegetasjonen. Rundt tre uker senere begynner de å drøvtygge.
(Publisert 31.08.24) Siste dag i den siste sommermåneden er kommet, og hos oss vil arbeidsdagen bli atskillig preget av at vi nettopp har fått en ny og kraftigere ruter til husets Wi-Fi bredbåndutstyr.
Den gamle ruteren fra Telenor har gjort tjenesten som forventet i en årrekke – med bredbånd fasttelefoni inkludert i pakka. Men midtveis i året har den begynt å falle ut rett som det er.
Foreskrevne prosedyre har da vært: Ta ut stikkontakten i minst ti sekunder, og vent til de tre gule lysene på ruteren blinker som de skal. Noen ganger har heller ikke dèt vært til hjelp.
DA HAR VI ringt Telenor kundesenter, der de kan se hvordan det står til med vårt utstyr i Skoleveien 2 i Son. Modern times!
Men i dag, altså, og uten å gå mer i detaljer enn nødvendig: Ruteren er montert i veggen bak et solid gammelt trebord med plass i nederste del til en rekke tykke – og tunge – nyttebøker: Diverse oppslagsverk, en bok om matskikker i ulike italienske regioner, for ikke å glemme hollenderstadens praktverk Son Leksikon!
Den nye ruteren er såpass mye større enn den gamle at hele bordet – der også fasttelefonen står – må flyttes til et annet sted i (den lille) mellomgangen ved redaktørens hjemmekontor.
Utfordringen er altså ikke liten! Men jobben bare må gjøres – og gode hjelpere finnes i det nære.
LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand) (Mer tekst nedenfor.)
(Republisert 30.08.2024) Å oppdatere siden Visste du… omtrent hver tredje dag tok etter hvert altfor mye tid. Poenget er jo at det ikke var så mye å skrive hver gang, men at det var så mye å velge i – herunder svar som strengt tatt ikke passet for dette konseptet.
Den primære kilden var et hefte som var bilag til en utgave av Norsk Ukeblad for over 20 år siden: «762 spørsmål for små og store».
For en måneds tid siden flyttet vi VISSTE DU… fra menyen og parkerte den med en lenke i venstremargen. Og fra da av ble siden ikke oppdatert. Men i dag er den det.
Saken har også kommet «hjem» – som lenke i menyen. Det ble nødvendig på grunn av formateringen, som var låst til side-format i stedet for innlegg. Og her er er det – VISSTE Du…
AT momentum betyr omtrent det samme som framdrift?
AT legunes er et annet navn på belgfrukter?
AT universitet er en en betegnelse som ble beskyttet i 2005?
AT Fridtjof Nansen en periode var rektor ved St. Andrews Universitet i Skotland, der han i november 1926 holdt sin historiske tale til ungdommen?
AT det elektriske lys ble tent for første gang i Norge i 1877, hos Lisleby Brug ved Fredrikstad?
AT læren om talls mystiske egenskaper heter numerologi?
AT Lokalmagasinet.no i 2019 kunne notere én million besøk før året var slutt – på en av årets siste dager?
AT Lokalmagasinet.no ble født i redaktørens hjemby Mosjøen? Både konseptet og navnet ble klekket ut i 2002, på kontoret til dataingeniør Øyvinn Hjorthen – Info Helgeland.
AT det første hopprenn i Holmenkollen fant sted 31. januar 1892? Det avløste Huseby-rennet (1883-1891).
AT det var Knut Faldbakken som skrev tobindsromanen “Uår”?
AT dikteren Gabriel Scott ble født i Skottland?
AT den første norske forfatteren som fikk kunstnerlønn var Bjørnstjerne Bjørnson?
AT det var så sent som i 1992 samisk fikk status som offisielt språk i Norge?
AT tyskeren Johann Gutenberg regnes for å være boktrykkerkunstens oppfinner? 600-årsjubileet for fødselen ble markert i år 2000.
AT Son kommune fra 1847 hadde kommunenummer 0201? I dag er 3019 kommunenummeret – nå for Vestby.
AT litispendens er et juridisk begrep. – Det kan ikke reises nytt søksmål mellom partene hvis det verserer en sak med samme krav.
AT sandeltremel er et krydder – og at det brukes blant annet i sursild-produkter?
AT Birger Lund Gottwald (1880-1968), som hadde sommerbolig i Son, i 1926 var sjef for radiotjenesten på luftskipet “Norge”?
AT den eldste eplesorten vi har i Norge heter Jens Pedersen og kan føres tilbake til 1700-tallet?
AT Østlandets Blad ble grunnlagt under navnet Øieren?
AT Norges første romrakett het “Ferdinand 1”?
AT det var i 1959 Senterpartiet skiftet navn fra Bondepartiet?
AT den eneste hunderasen med fem tær på hver pote er lundehunden?
AT Knoll og Tott er verdens eldste tegneserie?
AT Værne kloster ligger i Moss.
AT kroner ble innført i Norge i 1874 – etter speciedaler?
AT Sona er en elv i Stjørdal?
AT 1600 kWt er normalforbruk av strøm for norske husstander?
AT det er 356 kommuner i Norge nå?
AT det var Baker Hansen i Oslo som utviklet kneippbrødet, i 1835?
LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand)
(Oppdatert 26.01.24 – republisert 30.08.24) Å oppdatere denne siden omtrent hver tredje dag tok etter hvert altfor mye tid. Poenget er jo at det ikke var så mye å skrive hver gang, men at det var så himla mye å velge i – herunder svar som strengt tatt ikke passet for dette konseptet.
Den primære kilden var et hefte som var bilag til en utgave av Norsk Ukeblad for over 20 år siden: «762 spørsmål for små og store».
For en måneds tid siden flyttet vi VISSTE DU… fra menyen og parkerte den med en lenke i venstremargen. Og fra da av ble siden ikke fast oppdatert.
MEN I DAG er den oppdatert, såvidt det er – og vi har gjort «spalta» til et vanlig innlegg. Dette var ellers vanskelig nok – på grunn av det nye, brede formatet som vanlige innlegg har.
OG VISSTE DU…
AT momentum betyr omtrent det samme som framdrift?
AT legunes er et annet navn på belgfrukter?
AT universitet er en en betegnelse som ble beskyttet i 2005?
AT Fridtjof Nansen en periode var rektor ved St. Andrews Universitet i Skotland, der han i november 1926 holdt sin historiske tale til ungdommen?
AT det elektriske lys ble tent for første gang i Norge i 1877, hos Lisleby Brug ved Fredrikstad?
AT læren om talls mystiske egenskaper heter numerologi?
AT Lokalmagasinet.no i 2019 kunne notere én million besøk før året var slutt – på en av årets siste dager?
AT Lokalmagasinet.no ble født i redaktørens hjemby Mosjøen? Både konseptet og navnet ble klekket ut i 2002, på kontoret til dataingeniør Øyvinn Hjorthen – Info Helgeland.
AT det første hopprenn i Holmenkollen fant sted 31. januar 1892? Det avløste Huseby-rennet (1883-1891).
AT det var Knut Faldbakken som skrev tobindsromanen “Uår”?
AT dikteren Gabriel Scott ble født i Skottland?
AT den første norske forfatteren som fikk kunstnerlønn var Bjørnstjerne Bjørnson?
AT det var så sent som i 1992 samisk fikk status som offisielt språk i Norge?
AT tyskeren Johann Gutenberg regnes for å være boktrykkerkunstens oppfinner? 600-årsjubileet for fødselen ble markert i år 2000.
AT Son kommune fra 1847 hadde kommunenummer 0201? I dag er 3019 kommunenummeret – nå for Vestby.
AT litispendens er et juridisk begrep. – Det kan ikke reises nytt søksmål mellom partene hvis det verserer en sak med samme krav.
AT sandeltremel er et krydder – og at det brukes blant annet i sursild-produkter?
AT Birger Lund Gottwald (1880-1968), som hadde sommerbolig i Son, i 1926 var sjef for radiotjenesten på luftskipet “Norge”?
AT den eldste eplesorten vi har i Norge heter Jens Pedersen og kan føres tilbake til 1700-tallet?
AT Østlandets Blad ble grunnlagt under navnet Øieren?
AT Norges første romrakett het “Ferdinand 1”?
AT det var i 1959 Senterpartiet skiftet navn fra Bondepartiet?
AT den eneste hunderasen med fem tær på hver pote er lundehunden?
AT Knoll og Tott er verdens eldste tegneserie?
AT Værne kloster ligger i Moss.
AT kroner ble innført i Norge i 1874 – etter speciedaler?
AT Sona er en elv i Stjørdal?
AT 1600 kWt er normalforbruk av strøm for norske husstander?
AT det er 356 kommuner i Norge nå?
AT det var Baker Hansen i Oslo som utviklet kneippbrødet, i 1835?
For 80 år siden – 18. august 1944: Laksatankene brenner, og røyken står høyt tilværs. Et bilde tatt fra Son-siden. I forgrunnen ser vi tømmer som skal bearbeides på Saga – bygningen som vi ser litt av til høyre. (LM Arkivfoto)
(Publisert 30.08.2024) Etter noen tekniske justeringer legger vi i vei igjen. Siden sist har vi også tatt en nærmere titt på statistikken.
Besøkstallene går sakte opp, og vi ser at det ikke er så rent få som har vært innom saker fra arkivet. Men tiden er kommet for nye innlegg av variert slag.
Det vil selvsagt være snakk om nye tekster, mens vi for illustrasjoner må støtte oss til arkivet en tid framover. Fotoutstyret vårt er ikke lenger hva det var, og mobilens kamera har sine klare begrensninger for slikt bruk.
Et digitalt kamera står derfor på innkjøpslista. Som alle kan se på nettet, så er det nok å velge mellom – og i mange kategorier, ikke minst når det gjelder pris. Kjenner jeg meg selv og budsjettet rett, så lander vi i hvert fall i første omgang på et enkelt kamera i den lavere prisklasse.
Ja, den lange tiden uten oppdateringer har naturlig nok ikke vært tiden for å fakturere våre faste reklamekunder. Hvordan vi konkret gjør det med den første faktureringen, vil bli tatt opp i en dialog med dem så snart som mulig.
Her vil det jo være et poeng at endel innlegg fra før «nedetiden» har vært delt på min Facebok-side. Det ene mot det andre, altså.
MÅNEDSPRIS for liggetid siden siste fakturering blir uendret – kanskje for siste gang. Se ellers vårt innlegg fra 21. juli om mulige endringer i framtidig fakturering.
Svein-H. Strand, LM-redaktør
Views: 19
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 08.09.2024 11:19) Domenenavn på internett som faller bort kan få store konsekvenser for kommunikasjon internt i virksomheter, kommunikasjon med andre virksomheter og kommunikasjon med publikum og offentligheten. 
Her er ordfører Tom Anders Ludvigsen 1. mai-taler i Glenneparken i Son. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
Vi behandler personopplysninger i samsvar med personvernlovgivningen. Dette betyr kort sagt:
(Publisert 03.09.2024) (Av Svein-H. Strand) I går opplevde jeg å bli utestengt fra nettbanken til min lokale bank, etter at en medarbeider der slo av tilgangen til min Bank-ID-brikke. Uten å varsle meg som bruker.
(Republisert 30.08.2024) Å oppdatere siden Visste du… omtrent hver tredje dag tok etter hvert altfor mye tid. Poenget er jo at det ikke var så mye å skrive hver gang, men at det var så mye å velge i – herunder svar som strengt tatt ikke passet for dette konseptet.
