(Publisert 09.03.25) (Oppdatert 10.03.25) (Ski VM-kommentar) Så er VM på ski i Trondheim slutt. Et arrangement som var planlagt og ble gjennomført på en måte som det står stor respekt av. Arrangørbyen vil ikke minst bli husket for et stappfullt Trondheim torg kveld etter kveld i forbindelse med premieutdelinger og underholdningsinnslag.

Og så arenaen da, som samlet opptil 29.000 tilskere, noe som kan være en verdens-rekord i seg selv.

Det eneste som manglet og virkelig var savnet: Sol og godt vær, uten våt snø i lufta og i løypa. Noe en VM-arrangør kan trenge.

Når det gjelder tilretteleggelsen fra arrangørens side, må «VM-toget» fra sentrum og opp til Granåsen være nevnt. Et tiltak som som sikkert bidro bra mye til den store oppslutningen.

For prominente gjester som kongefamilien – og oss TV-seere – så alt ut til å være tilrettelagt på beste vis i Granåsen:

En «utsiktsplass» i øverst etasje i arena-bygningen, der medaljevinnere gikk trappene opp for å hilse på og få en liten prat med de kongelige.

Og så i ettermiddag: En fin avslutning med taler. Fra arrangørens side og fra Det internasjonale skiforbundet. VM-flagget ble tatt ned og gitt videre til en representant for de som skal arrangere neste Ski-VM. I Falun i 2027.

TO JUKSET MED HOPPDRESSENE SINE!

Men noe negativt – særdeles negativt – blir det dessverre å tilføye arrangements-historien. I kveldinga kom nemlig meldingen om at to norske hoppere skal ha jukset med de nye hoppdressene. Med en «streng» inni dressen. Dette for å kunne hoppe lengre i den store bakken. Og dét etter at dressene var blitt kontrollert og godkjent. Saken blir av noen karakterisert som en historisk idrettsskandale.

– Vi er begge helt knust. Ingen av oss ville ha hoppet med dresser vi visste var manipulerte. Aldri, sier de i en uttalelse sendt ut av Norges Skiforbund.

– Tilliten til støtteapparatet har vært stor og de har alltid jobbet hardt for å utvikle konkurransedyktig utstyr, sier hopperne der.

Marius Lindvik trodde han hadde tatt sølvmedalje i storbakken i Trondheim før han ble diskvalifisert. Nå tar han sammen med Johann André Forfang bladet fra munnen etter at hopplandslaget innrømmet juks med dressene.

SHS

Views: 24

(Publisert 08.03.25) På den årlige Kvinnedagen 8. mars kan vi lese at Norge, til tross for landets framskritt innen likestilling, har falt på den internasjonale likestillingsindeksen.

Siden i fjor har Norge falt fra 8. til 9. plass. Og fortsatt er det flere kvinner enn menn som jobber fulltid, noe som slår negativt inn på deres framtidige økonomi.

For pensjonen kan det få store konsekvenser, særlig hvis man jobber redusert over flere år. Pensjonseksperter anbefaler derfor at man kompenserer for tapt pensjonssparing ved å spare det arbeidsgiveren ville ha spart. Og for å beskytte pensjonen ved en skillsmisse: Bruke såkalte IPS-kontoer.

(Kilde: nettavisen.no)

Views: 20

(Publisert 07.03.25) (Ski-VM Extra) Mens kommentator Herwig Carlsen skriker, og TVNorge står stile, er det Terje Bogen som kommer som ei kanonkule på ski. Han spretter over et gjerde, før han får gitt Oddvar Brå en ny stav.

Oddvar Brå var allerede en anerkjent langrennsløper på 80-tallet da han deltok i stafetten på Holmenkollen. Han hadde vunnet flere verdenscuprenn og VM-medaljer.

«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» Dette ble etter hvert en frase – i likhet med andre historiske hendelser med norske idrettsutøvere. Som «Å hoppe etter Wirkola»

– Uten Terje Bogen hadde det ikke blitt noe gull, fastslo Oddvar Brå overfor Dagbladet, 40 år og noen måneder etter dramaet i Holmenkollen. Her er litt mer om hva vi har funnet etter litt googling på nettet:

– Oddvar Brå (fødd 16. mars 1951 på Hølonda i Melhus kommune) var i ei årrekke den dominerande skiløperen i Norge.

– Uten Terje Bogen hadde det ikke blitt noe gull, fastslo Oddvar Brå overfor Dagbladet, 40 år og noen måneder etter dramaet i Holmenkollen.

22. november 2023 — Oddvar Brå (72) har bestemt seg: Gir fra seg VM-staven etter 41 år og noen måneder.

«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» ble et kjent uttrykk i etterkant av en høydramatisk avslutning på herrestafetten i VM på ski i 1982.

DEN REDDENDE ENGEL, Terje Bogen, hvem er han, da? Det får bli mitt personlige bidrag her. Han tjenestegjorde nemlig sammen med meg i Hans Majestet Kongens Garde i 1965. For 60 år siden!

Terje var korporal på stabskontoret i kompani 5, der Musikktroppen hørte hjemme da. Der fikk vi blant annet permisjonssedler.

TIL SLUTT:

Bogen ble benådet i Sponsor Service-saken

Terje Bogen hadd hele tiden nektet straffskyld for økonoemisk kriminalitet i Sponsor Service-saken. Nå var han benådet og slapp å sone mer i fengsel.

Ifølge Dagbladet kom benådningen på den tredje søknaden om dette.

– Jeg er lettet, endelig er det over, sa Bogen – som kanskje er aller mest kjent for å ha skaffet en ny stav til Oddvar Brå under innspurten på stafetten i ski-VM i Holmenkollen i 1982.

Han slapp dermed å sone resten av fengselsstraffen på fire og et halvt år for bedrageri, regnskapsmanipulasjon, investorbedrageri og aksjelovbrudd i forbindelse med konkursen i Sponsor Service i 2003.

I Norge er benådning beskrevet i paragraf 20 i Grunnloven. Det skjer gjennom at saken forberedes av Justis- og beredskapsdepartementet og fremmes i Statsråd. Avgjørelsen tas av Kongen i statsråd.

Advokatene Fabian Stang og John Christian Elden jobbet for å få Bogen benådet.

– Endelig har kongen gitt Terje Bogen en stav, sa Elden til Dagbladet.

Ifølge Fabian Stang hadde Bogen bare sonet noen få dager av dommen, og han hadde fått soningsutsettelse flere ganger.

Benådningen var ikke begrunnet, men Stang mente at bakgrunnen var en kombinasjon av Bogens helseproblemer og at saken var nesten 20 år gammel. (©NTB)

Views: 43

(Publisert 07.03.25) Foran Kvinnedagen i morgen: Her er siste nytt fra USA, der fersk president Donald Trump prøver å endre det som endres kan, i sitt eget og i andre land. Se bare på dette, som vi har sakset fra det amerikanske nettstedet Politico:

– Barn i USA skal ikke lenger lære om inkludering og mangfold i skolen. Bøker og kunst fjernes fra skolene med samme argument. Viktig arbeid for å sikre like utdanningsmuligheter – uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet eller seksuell orientering – har blitt stanset.

– 24. januar, fire dager etter at han tiltrådte, gjeninnførte Trump «The global gag rule». Dette er et regelverk om straff for internasjonale organisasjoner som tilbyr aborttjenester og informasjon om aborttjenester gjennom å ta fra dem bistandsmidler. Den hindrer også organisasjoner i å jobbe for reform av abortlover i egne land – selv om det gjøres med egne midler.

– Department of Government Efficiency (DOGE), med dollarmilliardær Elon Musk i lederstolen, utraderer offentlig sektor i USA og retter spesifikke kutt mot likestillings- og inkluderingsarbeid. Nettsiden til DOGE skryter av alt de har kuttet midlene til, for å oppnå en mer kostnadseffektiv offentlig sektor. Målet er å hindre offentlig ansatte fra å jobbe ut fra lovverk og menneskerettigheter, til fordel for verdenssynet til Trump-administrasjonen. Arbeid som avviker fra dette vil bli nedprioritert, latterliggjort eller avviklet. (!)

– Det er publisert en liste med over hundre nøkkelord som skal gi røde flagg når forskningsmidler skal tildeles. På listen står ord som kvinne, lhbt, seksuelle preferanser, rasisme, mangfold, diskriminering, sosial rettferdighet og inkludering, i tillegg til kulturelle forskjeller, sosioøkonomisk, bærekraft, offer og traume.

– Trump har videre utstedt en rekke presidentordre som fjerner eller påvirker helseprogrammer som har gitt helsehjelp til LHBTQ+-personer. Det er også utstedt en presidentordre som slår fast at kjønnsidentitet ikke finnes.

I NYERE HISTORISK PERSPEKTIV: Har det noen gang vært en valgt statsleder som har proklamert noe liknende? Tja, kan det være han? På TV tidligere denne uka så og hørte vi en politiker i Kongressen som sa: – Han er gal.

Views: 28

(Publisert 05.03.25) (Ski-VM Exstra) Raymond Enoksen fra Mosjøen har laget det offisielle musikkfølget til VM på ski  i Trondheim.

Og han har komponert musikken til noen av de mest sette TV-programmene, leser vi på nettsiden nrk.no.

Blant det han har komponert er musikken til mange kjente norske TV-program, som Lars Monsens naturprogrammer. Og serien «Familien Nerdrum» som nylig ble vist.

KARRIEREN TOK AV etter at han, som purung musikkstudent ved Musikkhøgskolen i Oslo, lagde introlåta til Lars Monsens «Canada på tvers» for 20 år siden.

Raymond Enoksen har også laget musikk til store dramaserier som «Atlantic Crossing» – som ble vist i alle delstatene i USA – og til store sportsarrangementer.

Oppsummert så har Raymond Enoksen levert musikkbidrag til over 160 film- og TV-serier.

Han har studert klassisk komponisisjon ved Norsk Musikkhøgskole i Oslo, og er nå bosatt med kone og to barn på Stabekk, der han er så heldig å kunne «jobbe hjemmefra» når det trengs.

Views: 55

(Publisert 04.03.25) Vi prøver i dag ut et annerledes tilbud enn det leserne har vært vant til. Google Street View er svært annerledes, men noen av dere kjenner  kanskje tilbudet og har prøvd det ut på nettet.

Det spesielle er uten tvil at det er du selv som bestemmer hva du vil se. Kort sagt: Hvilken gate vil du se – og i hvilken by? Rettere sagt: Hvilken gate vil du starte i? For her gjelder det å styre til venstre og til høyre ettersom du møter gatekryss – eller andre endringer som dukker opp.

Mange førstegangsbrukere vil velge å ta en tur gjennom en by de kjenner. Det disse trenger å vite er at det, nær sagt selvfølgelig, ikke er mulig å «ta en titt» inn i private områder.

Konseptet er ellers basert på opptak fra en bil med et «Google-kamera» på taket, et kamera som fotograferer i flere retninger mens den kjører.

Resultatet av dette er hva du ser på nettet, og ofte er det også informasjon om når opptakene er gjort.

Du kan også finne samredigerte utgaver der f.eks. en bydel er dekket via to kjøringer på forskjellige datoer. Noen ganger også til forskjellige årstider. Dette selv om opptakene vanligvis blir gjort om sommeren eller sensommeren. Og det er da alltid fint vær!

Det vil snart bli lagt ut en fast lenke til Google Street View. Vi håper dette vil friste til å sjekke ut både kjente og ukjente steder.

HER ER LITT FRA SKOLEVEIEN I SON. Start i feltet på venstre side. Bruk PC-musa og styr turen med å bruke pilene – alt ettersom hvor du skal i gata eller til en ny gate.

https://www.google.com/maps/place/Skoleveien+2,+1555+Son/@59.523242,10.6876954,16z/data=!3m1!4b1!4m6!3m5!1s0x46414e231e78e223:0xd2e58174bee50886!8m2!3d59.523242!4d10.6876954!16s%2Fg%2F11bzzpk2b4?hl=no&entry=ttu&g_ep=EgoyMDI1MDIyNi4xIKXMDSoASAFQAw%3D%3D

Views: 11

(Publisert 28.02.25) (Oppdatert 01.03.25) (VM Extra) I dag klapper vi for Eirin Maria Kvandal fra Mosjøen, en av hopperne i VM på ski i Trondheim. For i dag 1. mars 2025 ble hun historisk da hun var en av de fire norske som tok gullmedale:

Anna Odine Strøm, Eirin Maria Kvandal, Heidi Dyhre Traaserud og Ingvild Synnøve Midtskogen ble verdensmestere i laghopping!

Samtidig husker vi med glede den tidligere Mosjøen-hopperen Anette Sagen.

BILDET: Anette Sagen, her fotografert i 2012. er blitt 40 år. (Foto fra no.wikipedia.org)

Anette går inn i historien som en pionér med å få kvinnehopp akseptert og respektert.

Det var jo ikke mange av dem den gang – veldig godt hjulpet, for å si det sånn – av Torbjørn Yggeseth, en pensjonert pilot som ble skiflyver.

Yggeseth var leder for hoppseksjonen til Det internasjonale skiforbundet fra 1982 til 2004. Han ble omstridt i 2004 da han nektet kvinnelige hoppere å delta i skiflygingsrenn.

Og hvorfor dét? Jo – han hevdet rett og slett at dette er direkte farlig å drive med for kvinner!

Hva slags belegg han hadde? I alle fall ingen ting som på noe vis var faglig forankret. Ren synsing, med andre ord.

DETTE ER HISTORIEN om hennes sportslige karriere:

Anette Sagen (født 1985) var en av verdens mest meritterte kvinnelige skihoppere, og har blant annet vunnet kvinnenes kontinentalcup fem ganger og hoppuka for kvinner fire ganger.

I det første VM-rennet for kvinner i 2009 tok hun bronsemedalje. Hun har også vunnet en rekke norske mesterskap.

Hun har av enkelte grupper blitt fremstilt som en kvinneforkjemper. Dette kom særlig til uttrykk etter at hun og flere andre kvinner ble nektet å være prøvehoppere i Vikersund i 2004.

Anette Sagen representerte Helfjell UL, kort vei fra Mosjøen. Hun deltok første gang i Hoppuka for kvinner i 2000, og ble da nummer 10 sammenlagt. Samme plassering fikk hun i 2001, før hun i 2002 ble nummer 2.

Hun vant hoppuka for første gang i 2003, og vant igjen året etter. I 2005 ble hun bare nummer 19 sammenlagt, etter at det norske landslaget prioriterte NM normalbakke foran det andre av de fire individuelle rennene i hoppuka. Hun ble nummer 3 i det første hoppukerennet og vant de to siste.

Deretter vant hun hoppuka igjen i 2006. I 2007 lå hun på andreplass etter de tre første individuelle rennene. Men landslaget prioriterte NM stor bakke. Dermed gikk hun glipp av det siste rennet og falt ned til 20. plass sammenlagt.

Anette Sagen vant hoppuka for fjerde gang i 2008. Etter at hoppuka ble avlyst i 2009, ble hun nummer 2 sammenlagt i 2010.

Det norske landslaget har i noe mindre grad satset på sommerrennene. Anette Sagen ble nummer 4 i sommercupen 2008, 11 i 2009 og 34 i 2010.

Til sammen har Anette vunnet 42 renn i kontinentalcupen, inkludert rennseiere i hoppuka, som inngår i kontinentalcupen. Hun har vært på pallen i 86 renn. (Pr. oktober 2010.)

Views: 190

(Publisert 28.02.25) (Oppdatert med ekstra bilde 01.03.25) (Kåseri) Det europeiske Naturvernåret i 1970 var en stor greie – ikke minst for de som deltok i et ukeskurs for journalister på Sandefjord Hotell. En av dem var meg. For oss var det som en slags ny tidsregning: Før og etter Naturvernåret.

Kurset i september det året hette offisielt «Den nasjonale naturvernkonferansen i Sandefjord.»

Der konkluderte de frammøtte fra en rekke institusjoner og organisasjoner med at det var «vokset frem en sterk naturvernopinion og at naturvernet med dets mangesidige oppgaver nå står frem som en sentral samfunnssak i vårt land». I HOVED-KONKLUSJONEN pekes det videre på den rekken av positive tiltak og vellykkede aksjoner som var blitt gjennomført. Men at de likevel bare dannet innledningen til den rasjonelle og aktive naturvernpolitikk som var blitt nødvendig grunnet «befolknings-økningen og den tekniske utvikling».

Ifølge forfatter og Naturvernforbundets Bredo Berntsen ble «den politisk-teoretiske debatten omkring naturvern og ressurs-problemer […] skjerpet i naturvernåret».

På sommeren, midt under Naturvernåret 1970, kom imidlertidig aksjonistene ved Mardøla-fossen i Eikesdal i Møre og Romsdal til å tape kampen mot vannkraftutbygging.

Naturvernforbundet skriver i sin årsrapport «Alt i alt var 1970 et godt år for forbundet, tross enkelte tilbakeslag i viktige naturvernsaker». Deres medlemsmasse økte med femti prosent det året. (Kilde: no.wikipedia.)

FOR OSS JOURNALISTER ble det en lang og slitsom konferanse. Det bokstavelig talt veltet inn over oss med tekster fra de mange talerne med tildels sjokkerende fakta – tidligere aldri offentliggjort.

Selv fritiden – kveldene i baren – som holdt oppe til midnatt og vel så det – gikk praten livlig om hva vi hadde hørt.

Dagbladets journalist ringte til redaksjonen og snakket inn et referat. Neste dag var det toppoppslag i avisa. Kanskje var det om tilstanden i Østersjøen – der miljøgifter var blitt dumpet i en rekke år.

På turen hjem til Moss Dagblad (MD) der jeg jobbet da, kjørte jeg sammen med en kollega. Og vi måtte jo riste på hodet da det slo oss at vi knapt hadde vært på hotelltrappa og trukket frisk luft i løpet av de fem dagene vi var der. For min del tror jeg det ble én gang.

Godt lastet med dokumenter, skisser og annet materiell gikk praten om alt det vi kunne gjøre med dette. For eksempel i tilknytning til kommunale byggesaker.

Men som det ofte er i møtet med de daglige rutiner – særlig i en liten redaksjon som i MD – ble mye av materiellet jeg kom med ikke særlig mye brukt.

La meg bare si det sånn: Forgjeves var det ikke! Viktig lærdom hadde tatt bolig i meg.

Og tenk – ikke lenge etterpå ble det dannet et Miljødirektorat. Der ble en av de mange nye innflytterne i Son byråsjef. Det neste som snart skjedde var at direktoratet ble «oppskalert» til Miljødepartement.

Hva som har skjedd siden, får bli en annen historie. Og jeg avslutter med et bilde jeg tok da jeg en høst for noen år siden var – nesten –  i Vassfaret, noe bildet nedenfor ikke viser. Jeg var dessverre ikke i stand til å finne det – verken originalen eller digitalisert i databasen her i nettavisa.

SHS

Views: 51

(Publisert 26.02.25) Som våre faste reklamekunder vil vite, så er det lenge siden det kom noen faktura herfra. Det må vi gjøre noe med nå. Et enkeltpersonforetak der driftsmidler på konto relativt jevnlig går ut, må også ha noe inn – helst hvert kvartal.

Vi benytter også anledningen til å trekke fram den åpenbart store fordelen som er innebygget i vårt reklamekonsept. Nemlig plasseringen i venstre og høyre sidestolpe.

Sidestolpene er forankret i GeneratePress som ble valgt som tema da vi «emigrerte» til WordPress-plattformen for snart fire år siden.

Og dit rekker ikke den automatiserte reklamefjerningen som det er mulig å kople seg på når du surfer på nettet.

Kjipt, selvfølgelig, for nettavisenes store annonsører som betaler bra mye for å få sitt kommersielle budskap publisert og lest.

MEN, tør jeg si: Greit for meg og deg som strengt tatt bare ønsker å konsumere det redaksjonelle innhold i relevante aviser. Redaktørstyrte aviser. Lokale, regionale og nasjonale. Aviser som trenger å dekke sine løpende utgifter med inntekter fra både abonnement og reklame.

Et grunnriss til delvis betalingsløsning for LM er laget. Utkastet er basert på medlemskap.

Grunnleggende, standard og premium medlemskap. For tilgang til stoffarkivet vårt.

Les innlegget her: https://lokalmagasinet.no/?p=25886  Hvordan dette konseptet kan implementeres rent betalingsmessig gjenstår å se. Her må vi nok ha bistand fra vårt tekniske vertskap eller andre aktører.

Svein-H. Strand LM-redaktør

Views: 11

BILDET. Fra springflo i Son 27. juli 2021. Det var ikke stormflo, som det sto i den opprinnelige bildeteksten her. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 25.02.25)  (Tidligere publisert 26.11.2008) Vestby vil få den høyeste økningen i havnivået blant Akershus-kommunene. Det viser beregninger for alle kystkommunene i fylket. Vestby vil i 2050 ha et havnivå som er 11 cm høyere enn i dag, framgår det.

Men da snakker vi om det normale middelnivå. Ved stormflo vil Vestby komme best ut blant kystkommunene i Akershus.

Men det er marginale forskjeller langs Oslofjorden. Merk dere også at springflohøyden i Vestby i 2050 vil være hele 153 cm høyere enn i dag.

Vil du være med lengre fram i tid – til år 2100? Normalt middelnivå i Vestby er da beregnet til å bli 50 cm høyere enn i dag.

Og hold deg fast for springflonivået i Vestby: 197 cm! Selv om det er lenge til år 2100: Dette er altså nesten to meter!

Og vi finner det samme mønsteret for 2100 som for 2050: Vestby vil få den største økningen på normalt middelnivå. Men den minste for springflo.

HER ER TALLENE FOR ALLE de sju Akershus-kommunene. Kolonnene følger det samme mønsteret med referanser som i presentasjonen av Vestby-tallene ovenfor:

Asker         8 193 44 234
Bærum       7 192 42 232
Nesodden   7 192 43 233
Oppegård   8 184 44 225
Frogn        9 185 47 228
Ås            9 185 45 226
Vestby     11 153 50 197

VIKTIG GRUNNLAG FOR PLANARBEID

Bjerknessenteret for klimaforskning utarbeidet rapporten på oppdrag for Sekretariatet for klimatilpasning ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det er presentert estimater for hver enkelt kommune, korrigert for antatt landheving i samme periode.

Dette er viktige grunnlagsdata som kommunene kan legge til grunn i sitt planarbeid, herunder på vann- og avløpsområdet, går det fram av rapporten «Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner».

STORMFLO: LANGVARIGE MÅLESERIER

Beregningene av stormflo er basert på langvarige måleserier av flo og fjære i en rekke havner. Den utgjøres av:

Høyeste observerte havnivå + havstigning + 5-10 cm for kraftigere stormer.

Usikkerheten ved tallene er store, understrekes det. Og rapporten oppgir middelverdier.

HAVNIVÅ: SØR OG VEST MEST UTSATT

Ser vi på hele landet, så er Sørlandet og Vestlandet mest utsatt for havnivåstigning. Både i Bergen og Stavanger kan havnivået bli opptil 1 meter høyere fram mot 2100. MINST UTSATT er det indre av Oslofjorden og Nord-Trøndelag.

Nordtrønderne og nordlendingene vil derimot rammes hardest av hyppigere og kraftigere stormflo – på opptil 3,5 meter.

Vestby kommer best ut blant kystkommunene i Akershus. Men det er marginale forskjeller langs Oslofjorden.

Legg også merke til at springflohøyden i Vestby i 2050 er beregnet å bli hele 153 cm høyere enn i dag.

Vil du være med lenger fram i tid – til år 2100? Normalt middelnivå i Vestby er da beregnet til å bli 50 cm høyere enn i dag.

Og hold deg fast for springflonivået: 197 cm! Selv om det er lenge til: Dette er altså nesten to meter!

Vi finner det samme mønsteret for 2100 som for 2050: Vestby vil få den største økningen på normalt middelnivå, og den minste for springflo.

VIKTIG GRUNNLAG FOR PLANARBEID

Det er Bjerknessenteret for klimaforskning som har utarbeidet rapporten, på oppdrag for Sekretariatet for klimatilpasning ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det er presentert estimater for hver enkelt kommune, korrigert for antatt landheving i samme periode.

Dette er viktige grunnlagsdata som kommunene kan legge til grunn i sitt planarbeid, herunder på vann- og avløpsområdet, går det fram av rapporten «Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner».

STORMFLO: LANGVARIGE MÅLESERIER

De nye beregningene av stormflo er basert på langvarige måleserier av flo og fjære i en rekke havner. Den utgjøres av høyeste observerte havnivå + havstigning + 5-10 cm for kraftigere stormer.

Usikkerheten ved tallene er store, understrekes det. Og rapporten oppgir middelverdier.

Views: 853