(Publisert 05.03.25) (Ski-VM Exstra) Raymond Enoksen fra Mosjøen har laget det offisielle musikkfølget til VM på ski i Trondheim.
Og han har komponert musikken til noen av de mest sette TV-programmene, leser vi på nettsiden nrk.no.
Blant det han har komponert er musikken til mange kjente norske TV-program, som Lars Monsens naturprogrammer. Og serien «Familien Nerdrum» som nylig ble vist.
KARRIEREN TOK AV etter at han, som purung musikkstudent ved Musikkhøgskolen i Oslo, lagde introlåta til Lars Monsens «Canada på tvers» for 20 år siden.
Raymond Enoksen har også laget musikk til store dramaserier som «Atlantic Crossing» – som ble vist i alle delstatene i USA – og til store sportsarrangementer.
Oppsummert så har Raymond Enoksen levert musikkbidrag til over 160 film- og TV-serier.
Han har studert klassisk komponisisjon ved Norsk Musikkhøgskole i Oslo, og er nå bosatt med kone og to barn på Stabekk, der han er så heldig å kunne «jobbe hjemmefra» når det trengs.
(Publisert 04.03.25) Vi prøver i dag ut et annerledes tilbud enn det leserne har vært vant til. Google Street View er svært annerledes, men noen av dere kjenner kanskje tilbudet og har prøvd det ut på nettet.
Det spesielle er uten tvil at det er du selv som bestemmer hva du vil se. Kort sagt: Hvilken gate vil du se – og i hvilken by? Rettere sagt: Hvilken gate vil du starte i? For her gjelder det å styre til venstre og til høyre ettersom du møter gatekryss – eller andre endringer som dukker opp.
Mange førstegangsbrukere vil velge å ta en tur gjennom en by de kjenner. Det disse trenger å vite er at det, nær sagt selvfølgelig, ikke er mulig å «ta en titt» inn i private områder.
Konseptet er ellers basert på opptak fra en bil med et «Google-kamera» på taket, et kamera som fotograferer i flere retninger mens den kjører.
Resultatet av dette er hva du ser på nettet, og ofte er det også informasjon om når opptakene er gjort.
Du kan også finne samredigerte utgaver der f.eks. en bydel er dekket via to kjøringer på forskjellige datoer. Noen ganger også til forskjellige årstider. Dette selv om opptakene vanligvis blir gjort om sommeren eller sensommeren. Og det er da alltid fint vær!
Det vil snart bli lagt ut en fast lenke til Google Street View. Vi håper dette vil friste til å sjekke ut både kjente og ukjente steder.
HER ER LITT FRA SKOLEVEIEN I SON. Start i feltet på venstre side. Bruk PC-musa og styr turen med å bruke pilene – alt ettersom hvor du skal i gata eller til en ny gate.
(Publisert 04.03.25) (Kommentar) Selvfølgelig skal løssalgsavisene selge flest mulig eksemplarer. Men behøver forsidene å være så mistrøstige som de ofte er, noen av dem?
Jada, det er en mildt sagt guffen situasjon vi for tiden har i nyhetsbildet på utenriks-sektoren.
I USA sitter en nyvalgt president og ter seg som om han har forlest seg på tidligere tiders historie. Om eneveldige menn som Napoleon og opptil flere keisere.
En president i et krigsplaget Ukraina gjennom tre år er på besøk hos president Trump. For å få litt støtte og forståelse.
For å hjelpe til (?) i det ovale rom sitter også visepresidenten – og det blir noe av det tristeste og flaueste som har vært vist i TV-nyhetene.
Men hjemkommet er det heldigvis støtte og forståelse å få – som alltid siden Russlands president Putin startet sin fullskalakrig. JA. RUSSLAND.
Og Ukraina kunne ha forhindret det, som Zelenskyj får høre i det ovale rom!
Men det var dette med avisforssider. Nesten øverst i aviskurven min ligger nå Dagbladet.
Hovedoppslaget har tittelen «Professor slår alarm: – Kan bety slutten for Vesten».
Hva professoren heter, kan være det samme. Men hva redaksjonen, vaktsjef og kollegene på nyhetsdesken vet, er mitt tema. Og min bekymring.
Hvor stort mitt følge av bekymrede er, vet jeg ikke. De tabloide løssalgsaviser har hatt ørten høydare som dette gjennom årene.
Vi har jo Pressens Faglige Utvalg. Men hva hadde det hjulpet? Og med bare jeg som fast i LM-redaksjonen, så ligger oppgavene i en lang rekke og venter.
Burde jeg heller prøve å få et intervju? Nei, ikke med professoren. Men hva med en av dem som valgte denne tittelen til forsiden denne dagen? Alternativt en av redaktørene.
BILDE fra Trondheim Bymuseum: Trikk 93 i St. Olavs gate. (Foto: Kjetil Ree) (no.wikipedia.org)
(Publisert 03.03.25) (VM-ExtraKåseri) Det bare må sies, allerede få dager etter åpningen: VM på ski i nordiske grener vil ta en av de fineste plasser i minnenes idrettsbok. Ikke bare for de fine prestasjonene til våre egne deltakere, men for rammen rundt arrangementet i gamle «Trån´hjæm».
I et tidligere kåseri i forbindelse med Ski VM var jeg såvidt innom da jeg var liten og hadde mitt første møte med en trikk.
Her er historien om trikken i Trondheim, redigert fra no.wikipedia. Den ble åpnet i 1901 med 1000 mm sporvidde og hadde på det meste fem linjer.
I dag omfatter den bare linjen Gråkallbanen, som går mellom St. Olavs gate i Midtbyen og Lian på Byåsen via Ila. Boreal Bane er driverselskap.
Et arbeidsnotat fra Byutredningen Trondheim så i 2017 nærmere på muligheten for å utvide trikkenettet.
Konklusjonen ble at man trenger et større trafikkgrunnlag enn Trondheim har i dag dersom det skal satses på trikk. Dette ble begrunnet med henvisning til en utredning fra 2010 som så på muligheten for å opprette to nyetrikkelinjer.
Utredningen viste et potensial på 1000 passasjerer for hver trasékilometer per dag. Men arbeidsnotatet påpekte også at den mest trafikkerte bussruta til sammenlikning hadde knapt 1000 passasjerer per trasékilometer (i 2017).
Trafikkgrunnlaget ville da ikke være stort nok til at det vil lønne seg med to nye linjer. Men det ses ikke bort fra at det kan bli mer aktuelt senere.
De tar også opp muligheten for bygge trikk til Sluppen og et stykke videre. Her legger de imidlertid til at stasjonene lengst sør vil komme i konkurranse med toget, og at det vil ta lang tid å nå fram til de sørligste stasjonene. Folk vil dermed velge andre alternativer. Av den grunn anbefaler de i så fall at man avslutter utvidelsen på Saupstad.
BRØDRENE SOM KOM FRA SLESVIG
Thomas Angell (født 29. desember 1692, død 19. september 1767) var kjøpmann og legatstifter i Trondheim. Sammen med broren Lorentz Angell forvaltet han formuen til familien, som hørte til en velstående handelsslekt med røtter i Syd-Slesvig.
Som følge av en familiestrid, testamenterte Thomas sin del av familieformuen til allmennyttige formål i Trondheim.
Til å forvalte midlene ble Thomas Angells Stiftelser opprettet. (Og det deles fortsatt ut rente-midler etter søknad, red. anm.)
Thomas Angell ble født i Trondhjem som sønn av kanselliråd Albert Angell og Sara Thomasdatter Hammond.
På morssiden nedstammet han fra England. Farssiden kom fra landskapet Angeln i Syd-Slesvig, som på dette tidspunkt var del av Helstaten.
Hans bestefar, Lorentz Mortensen Angell, etablerte seg som handelsmann og rådmann i Trondheim.
Og Thomas Angells far, Albert Lorentzen Angell, førte familiens handelshus videre. Han var også borgermester og senere magistratspresident i Trondheim.
Handelshuset drev en omfattende virksomhet, både innenfor handel, finans, rederi og trelastproduksjon. I tillegg eide familien store jordområder i Midt-Norge og landrettigheter i Lofoten. Familien kjøpte også opp andeler i Røros kobberverk.
Ved Albert Angells død ble et sidekapell til Nidarosdomen (Johanneskapellet) omgjort til gravkapell for familien og fikk etter hvert navnet Det Angellske gravkapell.
Thomas Angell var ugift og bodde lenge sammen med broren Lorentz og hans familie. Da Lorentz døde, gikk brorens formue – ved hans datter Karen Angell – til historikeren Suhm. Seks år før hans død kom det til et brudd med brorens familie, og Thomas flyttet inn i Thomas Angells gård.
Thomas Angell ble gravlagt i familiekrypten under Johanneskapellet inne i Nidarosdomen, hvor hans gravstein var en av de få som fikk bli liggende etter den store restaureringen på 1800- og 1900-tallet.
(Publisert 28.02.25) (Oppdatert 01.03.25) (VM Extra) I dag klapper vi for Eirin Maria Kvandal fra Mosjøen, en av hopperne i VM på ski i Trondheim. For i dag 1. mars 2025 ble hun historisk da hun var en av de fire norske som tok gullmedale:
Anna Odine Strøm, Eirin Maria Kvandal, Heidi Dyhre Traaserud og Ingvild Synnøve Midtskogen ble verdensmestere i laghopping!
Samtidig husker vi med glede den tidligere Mosjøen-hopperen Anette Sagen.
BILDET: Anette Sagen, her fotografert i 2012. er blitt 40 år. (Foto fra no.wikipedia.org)
Anette går inn i historien som en pionér med å få kvinnehopp akseptert og respektert.
Det var jo ikke mange av dem den gang – veldig godt hjulpet, for å si det sånn – av Torbjørn Yggeseth, en pensjonert pilot som ble skiflyver.
Yggeseth var leder for hoppseksjonen til Det internasjonale skiforbundet fra 1982 til 2004. Han ble omstridt i 2004 da han nektet kvinnelige hoppere å delta i skiflygingsrenn.
Og hvorfor dét? Jo – han hevdet rett og slett at dette er direkte farlig å drive med for kvinner!
Hva slags belegg han hadde? I alle fall ingen ting som på noe vis var faglig forankret. Ren synsing, med andre ord.
DETTE ER HISTORIEN om hennes sportslige karriere:
Anette Sagen (født 1985) var en av verdens mest meritterte kvinnelige skihoppere, og har blant annet vunnet kvinnenes kontinentalcup fem ganger og hoppuka for kvinner fire ganger.
I det første VM-rennet for kvinner i 2009 tok hun bronsemedalje. Hun har også vunnet en rekke norske mesterskap.
Hun har av enkelte grupper blitt fremstilt som en kvinneforkjemper. Dette kom særlig til uttrykk etter at hun og flere andre kvinner ble nektet å være prøvehoppere i Vikersund i 2004.
Anette Sagen representerte Helfjell UL, kort vei fra Mosjøen. Hun deltok første gang i Hoppuka for kvinner i 2000, og ble da nummer 10 sammenlagt. Samme plassering fikk hun i 2001, før hun i 2002 ble nummer 2.
Hun vant hoppuka for første gang i 2003, og vant igjen året etter. I 2005 ble hun bare nummer 19 sammenlagt, etter at det norske landslaget prioriterte NM normalbakke foran det andre av de fire individuelle rennene i hoppuka. Hun ble nummer 3 i det første hoppukerennet og vant de to siste.
Deretter vant hun hoppuka igjen i 2006. I 2007 lå hun på andreplass etter de tre første individuelle rennene. Men landslaget prioriterte NM stor bakke. Dermed gikk hun glipp av det siste rennet og falt ned til 20. plass sammenlagt.
Anette Sagen vant hoppuka for fjerde gang i 2008. Etter at hoppuka ble avlyst i 2009, ble hun nummer 2 sammenlagt i 2010.
Kontinentalcupen for kvinner startet opp i 2004. Anette Sagen vant de fire første cupsesongene og vant i den perioden 34 enkeltrenn. Fra og med sommeren 2008 ble det arrangert separat sommer- og vinter-kontinentalcup. Sagen vant vintercupen 2008/2009 og ble nummer 3 i 2009/2010.
Det norske landslaget har i noe mindre grad satset på sommerrennene. Anette Sagen ble nummer 4 i sommercupen 2008, 11 i 2009 og 34 i 2010.
Til sammen har Anette vunnet 42 renn i kontinentalcupen, inkludert rennseiere i hoppuka, som inngår i kontinentalcupen. Hun har vært på pallen i 86 renn. (Pr. oktober 2010.)
Våtmyr en sensommerdag nær tregrensen i Flå i Buskerud. (Foto: Svein-H. Strand)
(Publisert 28.02.25) (Oppdatert med ekstra bilde 01.03.25) (Kåseri) Det europeiske Naturvernåret i 1970 var en stor greie – ikke minst for de som deltok i et ukeskurs for journalister på Sandefjord Hotell. En av dem var meg. For oss var det som en slags ny tidsregning: Før og etter Naturvernåret.
Kurset i september det året hette offisielt «Den nasjonale naturvernkonferansen i Sandefjord.»
Der konkluderte de frammøtte fra en rekke institusjoner og organisasjoner med at det var «vokset frem en sterk naturvernopinion og at naturvernet med dets mangesidige oppgaver nå står frem som en sentral samfunnssak i vårt land». I HOVED-KONKLUSJONEN pekes det videre på den rekken av positive tiltak og vellykkede aksjoner som var blitt gjennomført. Men at de likevel bare dannet innledningen til den rasjonelle og aktive naturvernpolitikk som var blitt nødvendig grunnet «befolknings-økningen og den tekniske utvikling».
Ifølge forfatter og Naturvernforbundets Bredo Berntsen ble «den politisk-teoretiske debatten omkring naturvern og ressurs-problemer […] skjerpet i naturvernåret».
På sommeren, midt under Naturvernåret 1970, kom imidlertidig aksjonistene ved Mardøla-fossen i Eikesdal i Møre og Romsdal til å tape kampen mot vannkraftutbygging.
Naturvernforbundet skriver i sin årsrapport «Alt i alt var 1970 et godt år for forbundet, tross enkelte tilbakeslag i viktige naturvernsaker». Deres medlemsmasse økte med femti prosent det året. (Kilde: no.wikipedia.)
FOR OSS JOURNALISTER ble det en lang og slitsom konferanse. Det bokstavelig talt veltet inn over oss med tekster fra de mange talerne med tildels sjokkerende fakta – tidligere aldri offentliggjort.
Selv fritiden – kveldene i baren – som holdt oppe til midnatt og vel så det – gikk praten livlig om hva vi hadde hørt.
Dagbladets journalist ringte til redaksjonen og snakket inn et referat. Neste dag var det toppoppslag i avisa. Kanskje var det om tilstanden i Østersjøen – der miljøgifter var blitt dumpet i en rekke år.
På turen hjem til Moss Dagblad (MD) der jeg jobbet da, kjørte jeg sammen med en kollega. Og vi måtte jo riste på hodet da det slo oss at vi knapt hadde vært på hotelltrappa og trukket frisk luft i løpet av de fem dagene vi var der. For min del tror jeg det ble én gang.
Godt lastet med dokumenter, skisser og annet materiell gikk praten om alt det vi kunne gjøre med dette. For eksempel i tilknytning til kommunale byggesaker.
Men som det ofte er i møtet med de daglige rutiner – særlig i en liten redaksjon som i MD – ble mye av materiellet jeg kom med ikke særlig mye brukt.
La meg bare si det sånn: Forgjeves var det ikke! Viktig lærdom hadde tatt bolig i meg.
Og tenk – ikke lenge etterpå ble det dannet et Miljødirektorat. Der ble en av de mange nye innflytterne i Son byråsjef. Det neste som snart skjedde var at direktoratet ble «oppskalert» til Miljødepartement.
Hva som har skjedd siden, får bli en annen historie. Og jeg avslutter med et bilde jeg tok da jeg en høst for noen år siden var – nesten – i Vassfaret, noe bildet nedenfor ikke viser. Jeg var dessverre ikke i stand til å finne det – verken originalen eller digitalisert i databasen her i nettavisa.
(Publisert 26.02.25) Som våre faste reklamekunder vil vite, så er det lenge siden det kom noen faktura herfra. Det må vi gjøre noe med nå.Et enkeltpersonforetak der driftsmidler på konto relativt jevnlig går ut, må også ha noe inn – helst hvert kvartal.
Vi benytter også anledningen til å trekke fram den åpenbart store fordelen som er innebygget i vårt reklamekonsept. Nemlig plasseringen i venstre og høyre sidestolpe.
Sidestolpene er forankret i GeneratePress som ble valgt som tema da vi «emigrerte» til WordPress-plattformen for snart fire år siden.
Og dit rekker ikke den automatiserte reklamefjerningen som det er mulig å kople seg på når du surfer på nettet.
Kjipt, selvfølgelig, for nettavisenes store annonsører som betaler bra mye for å få sitt kommersielle budskap publisert og lest.
MEN, tør jeg si: Greit for meg og deg som strengt tatt bare ønsker å konsumere det redaksjonelle innhold i relevante aviser. Redaktørstyrte aviser. Lokale, regionale og nasjonale. Aviser som trenger å dekke sine løpende utgifter med inntekter fra både abonnement og reklame.
Et grunnriss til delvis betalingsløsning for LM er laget. Utkastet er basert på medlemskap.
Grunnleggende, standard og premium medlemskap.For tilgang til stoffarkivet vårt.
Les innlegget her: https://lokalmagasinet.no/?p=25886 Hvordan dette konseptet kan implementeres rent betalingsmessig gjenstår å se. Her må vi nok ha bistand fra vårt tekniske vertskap eller andre aktører.
BILDET. Fra springflo i Son 27. juli 2021.Det var ikke stormflo, som det sto i den opprinnelige bildeteksten her. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
(Publisert 25.02.25) (Tidligere publisert 26.11.2008) Vestby vil få den høyeste økningen i havnivået blant Akershus-kommunene. Det viser beregninger for alle kystkommunene i fylket. Vestby vil i 2050 ha et havnivå som er 11 cm høyere enn i dag, framgår det.
Men da snakker vi om det normale middelnivå. Ved stormflo vil Vestby komme best ut blant kystkommunene i Akershus.
Men det er marginale forskjeller langs Oslofjorden. Merk dere også at springflohøyden i Vestby i 2050 vil være hele 153 cm høyere enn i dag.
Vil du være med lengre fram i tid – til år 2100? Normalt middelnivå i Vestby er da beregnet til å bli 50 cm høyere enn i dag.
Og hold deg fast for springflonivået i Vestby: 197 cm! Selv om det er lenge til år 2100: Dette er altså nesten to meter!
Og vi finner det samme mønsteret for 2100 som for 2050: Vestby vil få den største økningen på normalt middelnivå. Men den minste for springflo.
HER ER TALLENE FOR ALLE de sju Akershus-kommunene. Kolonnene følger det samme mønsteret med referanser som i presentasjonen av Vestby-tallene ovenfor:
Bjerknessenteret for klimaforskning utarbeidet rapporten på oppdrag for Sekretariatet for klimatilpasning ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Det er presentert estimater for hver enkelt kommune, korrigert for antatt landheving i samme periode.
Dette er viktige grunnlagsdata som kommunene kan legge til grunn i sitt planarbeid, herunder på vann- og avløpsområdet, går det fram av rapporten «Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner».
STORMFLO: LANGVARIGE MÅLESERIER
Beregningene av stormflo er basert på langvarige måleserier av flo og fjære i en rekke havner. Den utgjøres av:
Høyeste observerte havnivå + havstigning + 5-10 cm for kraftigere stormer.
Usikkerheten ved tallene er store, understrekes det. Og rapporten oppgir middelverdier.
HAVNIVÅ: SØR OG VEST MEST UTSATT
Ser vi på hele landet, så er Sørlandet og Vestlandet mest utsatt for havnivåstigning. Både i Bergen og Stavanger kan havnivået bli opptil 1 meter høyere fram mot 2100. MINST UTSATT er det indre av Oslofjorden og Nord-Trøndelag.
Nordtrønderne og nordlendingene vil derimot rammes hardest av hyppigere og kraftigere stormflo – på opptil 3,5 meter.
Vestby kommer best ut blant kystkommunene i Akershus. Men det er marginale forskjeller langs Oslofjorden.
Legg også merke til at springflohøyden i Vestby i 2050 er beregnet å bli hele 153 cm høyere enn i dag.
Vil du være med lenger fram i tid – til år 2100? Normalt middelnivå i Vestby er da beregnet til å bli 50 cm høyere enn i dag.
Og hold deg fast for springflonivået: 197 cm! Selv om det er lenge til: Dette er altså nesten to meter!
Vi finner det samme mønsteret for 2100 som for 2050: Vestby vil få den største økningen på normalt middelnivå, og den minste for springflo.
VIKTIG GRUNNLAG FOR PLANARBEID
Det er Bjerknessenteret for klimaforskning som har utarbeidet rapporten, på oppdrag for Sekretariatet for klimatilpasning ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Det er presentert estimater for hver enkelt kommune, korrigert for antatt landheving i samme periode.
Dette er viktige grunnlagsdata som kommunene kan legge til grunn i sitt planarbeid, herunder på vann- og avløpsområdet, går det fram av rapporten «Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner».
STORMFLO: LANGVARIGE MÅLESERIER
De nye beregningene av stormflo er basert på langvarige måleserier av flo og fjære i en rekke havner. Den utgjøres av høyeste observerte havnivå + havstigning + 5-10 cm for kraftigere stormer.
Usikkerheten ved tallene er store, understrekes det. Og rapporten oppgir middelverdier.
(Opprinnelig publisert 24.02.22) (Republisert 24.02.25) (Av Svein-H. Strand) Noen dager går inn i verdenshistorien, og slår inn så sterkt at det også kvalifiserer til å bli en nyhetssak å nevne i det lokale univers. Dette er en slik dag og en slik sak.
Nattens Ukraina-invasjon og folkerettslige brudd er et overgrep som ikke har sin like etter 2. verdenskrig – og en mulig trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Regissert og gjennomført av en dyster russisk president som lener seg til en rådgiverstab av nikkedukker.
I direkteoverførte taler sammenfatter Russlands president Vladimir Putin Ukrainas lange historie og tilknytning til Russland etter eget forgodtbefinnende. Og han oppdaterer den på samme måte – til en situasjon som i dag angivelig rettferdiggjør en full invasjon, via «fredsbevarende styrker» i to østlige provinser.
Han vil avsette den styrende «juntaen» (!) og skifte dem ut med russiskvennlige. Som om ikke det er nok, retter han utvetydige trusler mot ethvert land som måtte blande seg inn i sakene.
Men prisen for invasjonen kan bli høy selv om vestens økonomiske straffetiltak holdes utenfor. Ukrainas forsvarsvilje – og forsvarsevne, til tross for manglende flyvåpen – er stor, og styrkene forberedt.
Falne russiske soldater, og ukrainske soldater og sivile, var betydelige allerede da natten ble dag. Og den russiske befolkningens motstand mot invasjonen kan vise seg å være større enn antatt. En invasjonshær som kommer hjem med hundrevis og kanskje opptil tusen falne, vil være en pris som selv presidentens tilhengere mener er for høy.
Men hvordan får man avsatt en president som Putin i et land som Russland? Hva med sviktende helse og dømmekraft?
BILDET: Her er vi i juni 1945, og den tyske okkupasjon er endelig slutt. Kronprins Olav i militær uniform har inspisert en forlegning med norske soldater – kanskje en hel bataljon. Og vi ser litt av de mange brakkene som okkupantene oppførte sentralt på byflata i løpet av krigen. (LM Arkivfoto)
(Publisert 22.02.25) (Sist oppdatert 24.02.25) (Del 3) «Den tyske okkupasjon var en sjokkbølge for hele landet. Lokale uoverensstemmelser ble lagt til side for å stå samlet for vern av umistelige verdier. Idretten var midt i dette. «Den kom til å spille en vesentlig rolle – og gjorde det med glans», blir det understreket.
Og videre: «Den politiske splitting kom til en slutt, og idretten dannet en front mot okkupanten. Overenskomst og samling av borgerlig idrett som begynte allerede før krigen – fortsatte etter 1936 med en rekke forliksstevner.»
Så i 1939 ble det enighet om å slå seg sammen Arbeidernes Idrettsforbund. Tyskerne meldte raskt at et nytt idrettsforbund måtte dannes. Det var ikke vanskelig å velge side, selv for de temmelig lunkne.
Så i 1939 ble det enighet om å slå seg sammen Arbeidernes Idrettsforbund. Tyskerne meldte raskt at et nytt idrettsforbund måtte dannes. Det var ikke vanskelig å velge side, selv for de temmelig lunkne.
Mosjøen hadde på denne tiden rundt 2200 registrerte innbyggere.
Ganske snart meldte de nye makthaverne at interrimsstyret i Mosjøen IL var avsatt, og at et nytt idrettsforbund skulle dannes. Uendra: Ganske snart meldte de nye makthaverne at interrimsstyret i Mosjøen IL var avsatt, og at et nytt idrettsforbund skulle dannes.
I hele landet ble det idrettsstreik. Idrettsfronten ble dannet – og den holdt under hele okkupasjonen.
Nazistene dannet så Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Alle som ikke ville medvirke «er fiender av av den nye idretten og skal derfor bøtelegges eller sone i fengsel, eller en av delene», som forordningen lød.
Den tyske okkupasjon var en sjokkbølge for hele landet. Idretten sto midt i dette. Den kom til å spille en vesentlig rolle – og gjorde det med glans, som det står videre i jubileumsboka. Uendra: Den tyske okkupasjon var en sjokkbølge for hele landet. Idretten sto midt i dette. Den kom til å spille en vesentlig rolle – og gjorde det med glans, som det står videre i jubileumsboka
Og den politiske splittelsen kom til en slutt. Men ganske snart meldte de nye makthaverne at interrimstyret som ble opprettet i Mosjøen Idrettslag var avsatt, og at et nytt idrettsforbund skulle dannes. Og den politiske splittelsen kom til en slutt.
Men ganske snart meldte de nye makthaverne at interrimstyret som ble opprettet i Mosjøen Idrettslag var avsatt, og at et nytt idrettsforbund skulle dannes.
«En udemokratisk idrett sto for døra med superføreren på toppen og småførere nedover i rekkene».
Og videre: «Den politiske splitting kom til en slutt, og idretten dannet en front mot okkupanten. Overenskomst og samling av borgerlig idrett som begynte allerede før krigen – fortsatte etter 1936 med en rekke forliksstevner.»
Så i 1939 ble det enighet om å slå seg sammen Arbeidernes Idrettsforbund. Tyskerne meldte raskt at et nytt idrettsforbund måtte dannes.
Det var ikke vanskelig å velge side, selv for de temmelig lunkne. (Mosjøen hadde på denne tiden bare rundt 2200 registrerte innbyggere. red. anm.)
Ganske snart meldte de nye makthaverne at interrimsstyret i Mosjøen IL var avsatt, og at et nytt idrettsforbund skulle dannes.
I hele landet ble det idrettsstreik. Idrettsfronten ble dannet – og den holdt under hele okkupasjonen.
Nazistene dannet så Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Alle som ikke ville medvirke «er fiender av av den nye idretten og skal derfor bøtelegges eller sone i fengsel, eller en av delene», som forordningen lød.
Den tyske okkupasjon var en sjokkbølge for hele landet. Idretten sto midt i dette. Den kom til å spille en vesentlig rolle – og gjorde det med glans, som det står videre i jubileumsboka.
Og den politiske splittelsen kom til en slutt. Men ganske snart meldte de nye makthaverne at interrimstyret som ble opprettet i Mosjøen Idrettslag var avsatt, og at et nytt idrettsforbund skulle dannes.
«En udemokratisk idrett sto for døra med superføreren på toppen og småførere nedover i rekkene».
Et bilde fra 1940. Anleggsarbeid på jernbanen ved Kvalfors noen kilometer sør for Mosjøen.
(Publisert 23.02.25) (Redigert fra offentlig nettside med svært mange lenker. Bare noen av disse er beholdt)Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens bane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km).
Etter invasjonen forlangte tyskerne en snarlig åpning av Mosjøen stasjon. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940.
Videre nordover var arbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket tyskerne en rask åpning, og de forlangte toskiftsarbeid.
Banen ble åpnet fram til Elsfjord (i dagens Vefsn kommune, red. anm.) i mars 1941 – og til Mo i Rana i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 kilometer oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen. Denne ble etter ordre fra okkupantene driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen 22. mai 1942. Dette selv om den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.
1. mai 1945, like før frigjøringsdagen 8. mai, ble den 15.7 km lange strekningen mellom Grønfjelldal og Dunderland stasjon åpnet.
Banen er 729 kilometer lang og ikke elektrifisert, bortsett fra strekningen Trondheim–Hell som ble elektrifisert så sent som i januar i år.
Strekningen mellom Trondheim og Hell er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Rognan og Bodø er det også en del lokaltogtrafikk.
Nordlandsanen er enkeltsporet i hele sin lengde med få og ofte korte krysningsspor. Fra Eiterstraum litt sør for Mosjøen og nordover er det heller ikke moderne signalanlegg.
Disse faktorene setter større begrensninger på antall tog som kan kjøres. Derfor er nesten hver stasjon betjent.
Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med Type 76 (Trønderbanen) og Type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 – unntaksvis av type Di 8.
Utbygginger og planer på 2000-tallet
Det ble bygget dobbeltspor på deler av strekningen Hell–Værnes i 2015–2017, men ikke helt til Værnes holdeplass i påvente av utbygging for ERTMS. Nye Hell jernbanebru over Stjørdalselva åpnet i 2016 og erstattet den gamle brua fra år 1902.
Sammen med Meråkerbanen ble det planlagt å elektrifisere Trondheim–Steinkjer med byggestart i 2017,[helt med kontaktledning eller delvis med batteri. Det ble også planlagt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal og tunnel gjennom Forbordsfjellet.
Langs banens nordligste del jobbes det også med utbedringer i form av flere stasjoner og krysningsspor for å øke potensialet for lokaltrafikk på den såkalte Saltenpendelen.
Jernbaneverkets signalplan fra 2015 hadde Nordlandsbanen ført opp blant de første strekningene til å få nye signalsystemet ERTMS og med innføring i 2022/2023. I Bane NORs signalplan 2020 ble det planlagt innføring av ERTMS på strekningen Grong–Bodø i 2022 og på strekningen Trondheim–Grong i 2027.
Som følge av den globale forsyningskrisen ble utbygging av ERTMS forsinket, og i mai 2022 ble det bestemt å utsette innføringen uten at en ny dato ble satt. [
UTVIDELSE TIL TROMSØ?
Forkjempere har arbeidet for en utvidelse av Nordlandsbanen videre nordover, men planene for «Nord-Norgebanen» ble lagt på is av Stortinget 26. mai 1994 – delvis på grunn av den store kostnaden ved å bygge gjennom det vanskelige terrenget mellom Fauske og Narvik, inkludert kryssing av Tysfjorden.
Den 24. mars 2017 bestilte Erna Solbergs regjering en utredning om utvidelse av banen fra Fauske til Tromsø (Nord-Norgebanen).Strekningen ble lagt inn i 2018–2029. Transportplanen ble lagt fram 5. april 2017 og ble enstemmig vedtatt av Stortinget 20. juni 2017.
Fra 24. til 25. januar 2018 foretok samferdselsminister Ketil Solvik Olsen en rundreise på Nordlandsbanen. og 8. februar 2018 ble en framdriftsplan for utvidelsen av banen oversendt samferdselsdepartementet.
Historisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:
Strekning
Kilometrering
Åpnet
Navn
Anmerkning
Trondheim–Hell
0 – 31,5
1881
del av Meråkerbanen
Hell–Sunnan
31,5 – 133,66
1902–1905
Hell–Sunnanbanen
Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen.
Sunnan–Grong
133,66 – 219,54
1926–1929
del av Sunnan-Grong-Namsosbanen
Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen.
Grong–Gullsmedvik
219,54 – 500,85
1940–1942
Nordlandsbanen
Gullsmedvik–Storforshei
(1904)1942
Dunderlandsbanen
Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942.
Storforshei–Fauske
1943–1958
Nordlandsbanen
Fauske–Bodø
7. juni 1962
Nordlandsbanens sidelinje til Bodø
Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget: 1. mars 1894 (Hell-Sunnan), 10. juli 1908 (Sunnan-Grong). Og 17. november 1923 Grong-Bodø (!).
Med «den egentlige» Nordlandsbanen menes at Trondheim – Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover. Ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.
Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig.
Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen til Mosjøen ble forsert og skjedde 5. juli 1940.
Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og til Mo i Rana i mars 1942.
Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 km oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen.
Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen 22. mai 1942, selv om den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.
1. mai 1945, like før frigjøringsdagen 8. mai, ble den 15.7 kilometer lange strekningen mellom Grønfjelldal og Dunderland stasjon åpnet.
Pressefoto fra Det Kongelige Slott. Hans Majestet Kong Harald. Handoutbilde fra Det kongelige hoff, publisert 23. juni 2021 i anledning 30-årsdagen for Kongeparets signing. Bildet er bare til redak-sjonell bruk . Foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelige hoff.
(Publisert 21.02.25) Vår kjære og avholdte konge fyller i dag 88 år.
Fra slottet meldes det at dagen skal markeres privat på slottet sammen med familie og venner i kveld.
Å være konge er et verv han har påtatt seg for livet, og arbeidsoppgavene er mange. Men han tilpasser farten etter alderen.
En måling i september i fjor viste at han hadde redusert de årlige arbeids-oppgavene med 26 prosent fra året før.
En liten nedtur speilte nok de problemene som var med kronprinsessens sønn Marius.
En engelsk kollega av meg fikk under EuroSail for noen år siden intervjue kongen. Spørsmålene var i forveien gjennomgått på slottet.
Da hun tok opp dokumentene med spørsmålene sa kongen med et smil:
– Nei, bare legg bort det der, og spør om hva du vil!
Intervjuet ble særdeles bra, og til meg sa hun etterpå at kongen vår er en svært intelligent mann.
(Publisert 21.02.25) (Oppdatert 10:58) (Kommentar) Det vakte oppsikt og forskrekkelse da president Trump kommenterte USAs angivelige synspunkter på krigen i Ukraina og forholdet til Europa.
Som NTB skriver:
EUs utenrikssjef Kaja Kallas lurte først på om Donald Trump forvekslet Vladimir Putin med den ukrainske presidenten da han kalte sistnevnte en diktator.
Onsdag skrev nemlig den amerikanske presidenten på det sosiale mediet Truth Social at Volodymyr Zelenskyj var en «diktator uten valg».
Og han fulgte opp i en TV-sendt kommentar som «halve verden» må ha sett.
– Første gang jeg hørte det, tenkte jeg at nå blander han sammen de to. For det er åpenbart at det er Putin som er diktatoren. Zelenskyj er jo en valgt leder i et fritt og demokratisk valg,
Det sa Kallas, den estiske EU-toppen, til pressen etter å ha deltatt på et utenriksministermøte for G20-landene.
Her hjemme sitter vi andre og har vanskelig for å finne de rette ordene. Men det mest nærliggende – og sammenholdt med andre utsagn etter at Trump overtok som president 20. januar – er vel:
Har Trump mistet forstanden? Er ikke det amerikanske demokratiet så solid fundert at deres folkevalgte kan gripe inn?
La oss håpe det, selv om ledelsen i hans eget republikanske parti så langt ser ut til å være satt ut av spill. Uansett må det da være en sak for Kongressen?
Saken var også et tema i NRKs program Debatten på TV. Mye bra ble sagt der, men vår statsminister kunne kanskje tatt litt sterkere i?
Ikke minst fordi Trump faktisk også hevder at det ikke var russerne som startet krigen – en fullskalakrig – i Ukraina. Og at Zelenskyj kunne ha forhindret det som skjedde!
Og i Moskva sitter Putin og vet nok ikke helt hva han skal tro, han heller. Eller?
(Publisert 19.02.25) (Oppdatert 20.02.25 12:00) Det var jo et langt innlegg som ble lagt ut tidligere i dag – og ikke var det noe fra det nære her vi bor. Men temaet krig og fred berører jo oss alle ekstra sterkt, slik det dessverre ser ut etter presidentskiftet i USA.
Generelt sikter vi mot en bredest mulig miks av temaer innenfor konseptet «Fra fortid og nåtid». Og her er litt smått og stort midt i uka – mest smått, hentet fra nyhetsbildet den siste tiden.
Og i forlengelsen av det forrige innlegget:
NORSK FOLKEHJELP – et grunnfjell i vår nasjonale frvillighet – sier opp 1700 ansatte på grunn av endringene i den amerikanske bistandspolitikken.
Språksaker er også blant det vi følger med på. Både skriftlig, som faste lesere jo vet, men også muntlig.
UKEDAGENE får i radio og på TV ofte stum g og blir hetende «manda», «tirsda», «onsda» og så videre.
Når det gjelder sistnevnte, så tenker jeg til tider på våre nyeste landsmenn. De som skal lære å skrive og å snakke norsk. Det blir jo i første rekke riksmål for de fleste. I alle fall for dem som blir bosatt på Østlandet, og vi ser da bort fra vekslende dialekter i landsdelen.
Men finner de noen stumme g-er der? Eller er det bare i Oslo-området?
Ikke vet jeg, bare at Son – av noen og i noen henseende – regnes for å være i ytterkanten av dette.
Men hva jeg sier selv, ja det sier seg nesten selv – for en som ikke vokste opp i Sør-Norge, men langt sør i Nordland.
Og nå kan det jo bli interessant å legge merke til hva de sier, altså om dagene, våre nye landsmenn som bosetter seg nordpå.
MER SPRÅK: Hva skal vi si om dette da:«Årsak til hvorfor er at…«. (Sagt av en reporter i NRK Dagsrevyen 13. februar.)
Det er vel ikke annet å si enn at det forhåpentligvis var en ren glipp i en stressende situasjon på direkten foran hundretusener av seere.
Men kanskje, ja kanskje kunne det være en tanke at nyhetsredaktøren la opp til et kort internt «huskeseminar». Om at det heter «Grunnen er at…» eller «Årsaken til dette er…»
Nyhetsredaktør Knut Magnus Berge har ellers selv vært å se og høre som nyhetsanker på direkten en stund. Et tiltak ved begynnelsen av et år der NRK må tåle store kutt i budsjettet?
Redaktør Berge er ellers dyktig så det holder til oppgaven med å være anker. Flott og greit nynorsk snakker han også.
Til slutt i denne språkbolken – noe som sto i Dagbladet 24. august i fjor: «Nå mener forskere omsider å ha avslørt mumiens rystende hemmelighet…». En ren korrektursvikt ved deadline?
Setningen mangler i alle fall ordet at (som er det som kalles en subjunksjon). Rett skrivemåte her blir da: At de omsider har avslørt…
Denne feilen er stadig oftere å se i ulike tekster utenom redaktørstyrte medier, heldigvis. Selv mistenker jeg at det skyldes ny teknologi der du bare kan trykke på en knapp for å få teksten oversatt til norsk fra et fremmedspråk.
EN «KUN»-SAK til slutt da, likevel. Fra oktober i fjor: «Det skal være om kun få dager.» (NRK om Demenskoret.) Og for å si det rett ut: Adjektivet bare blir stadig sjeldnere brukt til fordel for «kun» – som kort sagt skal brukes BARE når noe annet ikke passer i den språklige sammenhengen!
Og apropos talespråk/dialekt: Har du hørt noen si «Sånn atte»? Ja, da var det nok i NRK….
(Publisert 19.02.25) (Oppdatert 13:58) Det var en dramatisk tirsdag i USA etter at Trump-administrasjonen dagen før ga ordre om å stoppe alle statlige utbetalinger. En universitetsleder ba sine ansatte vente med utstyrskjøp, ikke starte nye eksperimenter og utsette reiser, skriver Khrono, nettavis for universitet og høyere utdanning.
Direktivet sendte sjokkbølger gjennom hele den amerikanske staten. Og hos universitetsledere, ansatte og studenter spredte det seg stor forvirring om hva dette innebar for høyere utdanning og forskning.
Ville forskningsfinansiering bli utbetalt? Ville stipender og studiestøtte? Hva med andre utgifter som kunne knyttes til den føderale pengestrømmen?
— Dette er institusjonell ødeleggelse, uttalte lederen for universitetsalliansen ACE, Ted Mitchell.
Men bare minutter før direktivet skulle trå i kraft tirsdag ettermiddag, kom kontrabeskjeden: En føderal dommer blokkerte ordren fram til førstkommende mandag.
Onsdag kom det meldinger om at Trump-administrasjonen hadde trukket direktivet tilbake, men Trumps pressetalskvinne sådde tvil om hvorvidt dette var tilfelle eller ikke.
Direktivet sendte sjokkbølger gjennom hele den amerikanske staten. Og hos universitetsledere, ansatte og studenter spredte det seg stor forvirring om hva dette innebar for høyere utdanning og forskning.
Ville forskningsfinansiering bli utbetalt? Ville stipender og studiestøtte bli utbetalt? Hva med andre utgifter som kunne knyttes til den føderale pengestrømmen?
— Dette er institusjonell ødeleggelse, uttalte lederen for universitetsalliansen ACE, Ted Mitchell.
Men bare minutter før direktivet skulle trå i kraft tirsdag ettermiddag, kom kontrabeskjeden: En føderal dommer blokkerte ordren fram til førstkommende mandag.
På onsdag kom det meldinger om at Trump-administrasjonen hadde trukket direktivet tilbake. Men Trumps pressetalskvinne sådde tvil om dette var tilfelle eller ikke.
Hos universitetsledere, ansatte og studenter spredte det seg stor forvirring om hva dette innebar for økonomi innen høyere utdanning og forskning, skriver Khrono. Ville finansiering av forskningstipendier, stipendier og studiestøtte bli utbetalt? Og andre utgifter som kunne knyttes til den føderale pengestrømmen?
— Dette er institusjonell ødeleggelse, uttalte lederen for universitetsalliansen ACE, Ted Mitchell.
Men bare minutter før direktivet skulle trå i kraft en tirsdag ettermiddag, kom kontrabeskjeden: En føderal dommer blokkerte ordren fram til førstkommende mandag.
Onsdag kom det meldinger om at Trump-administrasjonen hadde trukket direktivet tilbakeke. Mens Trumps pressetalskvinne sådde tvil om hvorvidt dette var sant.
Donald Trump har sagt at han vil gjennomføre dramatiske endringer i mangfolds- og inkluderingspolitikken i USA.
Allerede på sin første dag som president undertegnet han en ordre om at «alle mangfolds-handlingsplaner, mangfoldstiltak, -initiativer og -programmer, mangfoldsrelaterte tilskudd eller kontrakter» skulle avsluttes innen 60 dager – flere av dem innen høyere utdanning.
Direktivet om pengestoppen kom i form av et memorandum fra en avdeling i Det hvite hus som kontrollerer at føderale etater følger presidentens politikk og budsjett. Dette med unntak av ordninger for personlig støtte. (Trygdeordninger og helseordningen Medicare.)
Årsaken til stansen var å gi regjeringen tid til å undersøke om de føderale programmene er i samsvar med presidentens politiske prioriteringer. Stansen skulle vare minst til midten av februar.
I USA er mange ordninger knyttet til føderal finansiering, selv om også mange inntektskilder kommer fra delstatene og private kilder.
Ved universitetene spredte usikkerheten seg som ild i tørt gress tirsdag morgen. Gjaldt direktivet forskningsmidler? Gjaldt det andre utgifter? Hva med stipender og studiestøtte?
Flere ga uttrykk for at direktivet var så uklart at de ikke helt visste hva det omfattet.
— Det gir ingen mening, sa Patricia McGuire, presidenten ved Trinity Washington University i Washington, D.C., tirsdag morgen.
I stedet for å hjelpe med å «gjøre Amerika stort igjen», svekker det landet fullstendig, sa hun.
Ledelsen ved University of Chicago var usikre på hvordan de skulle forstå den fulle effekten av Trumps ordre. Ansatte ved universitetet mottok denne dagen en epost fra øverste leder ved universitetet. Hun skrev at ledelsen strevde med å forstå den fulleeffekten av direktivet. Men de antok de at løpende utgifter sikkert ikke ville bli dekket av føderal finansiering. Hun ba derfor universitetets forskere om ikke å forplikte seg til flere utgifter, selv om forskning er kjernen i universitetets oppdrag.
Ted Mitchell, president for den amerikanske universitetsalliansen American Council on Education var ikke nådig i sin kritikk av Trumps ordre.
– Dette er en forferdelig, forferdelig politikk. Det er institusjonell ødeleggelse, sa han til sine medlemmer.
Uttalelsen falt i et digitalt hastemøte i regi av ACE, som representerer mer enn 1600 universiteter og colleg-er.
Og med halvannen times varsel ble medlemmer kalt inn til et «webinar». Her kunne de stille spørsmål om hvordan direktivet ville påvirke deres universitet.
Mitchell forklarte at alliansens hovedprioritet var å sikre en fortsettelse av ordningen med føderale stipender til studenter fra familier som har lave inntekter. Om ettermiddagen bekreftet utdanningsdepartementet dette.
En foreløpig avklaring kom senere på dagen, da det ble klart at en føderal dommer i District of Columbia kom med en kjennelse som stoppet direktivet. Da var det bare minutter før det skulle trå i kraft.
Dette midlertidige vedtaket ble utstedt som følge av et søksmål anlagt av ideelle organisasjoner som mottar føderale midler, og blokkerte direktivet til over helgen.
Men onsdag kom en ny runde med forvirring. Direktøren ved Office of Management and Budget uttalte nemlig at direktivet var trukket tilbake.
Deretter gikk pressetalskvinne Karoline Leavitt ut og skrev at pausen i føderal pengebruk ikke var stoppet!
Dette er ikke første gang universiter og forskning i USA erfarer at Trumps politikk har skapt uro og endringer.
Trumfs liste over ønskede endringer er lang.
Det vi har skrevet så langt i innlegget er en redigert og nedkortet versjon av artikkelen i Khrono.
MEN HERFRA må det tilføyes: Det gjelder dessverre også på andre viktige områder av samfunnet – som forsvaret og graden av USAs engasjement i Nato.
Og selvfølglig: Krigen i Ukraina! En fullskala krig som er ulovlig etter folkeretten. Mens russerne – foran samtalene med Trump – hevder at det ikke var dem som startet krigen!
«Han lever lever i en boble av uvirkelighet», for å sitere den Ukrainske presidenten.
Glenneparken rommer ikke bare lekeplass og god plass for samlinger ved spesielle anledninger som 1. mai og 17. mai. Og området foran gangveien ved brygga har tjent som scene en rekke ganger gjennom årene. Her fra Soonspillet i 2011. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
(Publisert 17.02.25) (Oppdatert 18:43) Ordføreren har i en periode jobbet sammen med næringsliv og frivillige organisasjoner for å se på om det vil være mulig å oppgradere lekeplassen i Glenneparken. Rådmannen påpeker at det lenge vært et ønske om å oppgradere Glenneparken, som er et naturlig samlingsområde i indre Son. Konseptet innebærer en fullstendig ny lekeplass, med grillplass og oppholdsarealer.
Arbeidsgruppen har i tillegg til ordføreren bestått av blant andre Kristin Utakleiv, Ola Risbråthe, Terje Baardseth, Reinert Hersleth, John Riis, Anders Eckhoff, Tom Upsaker, Lena Torp med flere.
Arbeidsgruppen har foreløpig kostnadsberegnet prosjektet til to millioner kroner eksklusiv moms, totalt 2,5 millioner kroner. Gruppen har søkt om midler fra Sparebankstiftelsen og Trigonorfondet. Til sammen har det blitt gitt tilsagn om 1,5 millioner fra disse organisasjonene.
Videre har næringslivet i Son gitt lovnader om et bidrag på til sammen 300.000 kroner. Den kommunale andelen vil da bli på 700.000 kroner, samt innsats i form av grunnarbeider. Av dette vil 500.000 bli refundert i mva-kompensasjon, slik at kommunens nettoutgift blir på 200.000 kroner. Den framtidige FDV-kostnaden (?) er ikke nøyaktig beregnet, men kan anslås til 30-50 tusen per år, framgår det av dokumentene.
Parken har sitt navn etter et bolighus som sto i nordenden av tomta og ble kalt Glennehuset, etter beboeren der. Parken ble første gang navngitt i Moss Dagblad (da LM-redaktøren var avisas Son-reporter) etter at huset var blitt revet.
Dersom kommunen takker ja til støtten fra næringslivet, Trigonorfondet og Sparebankstiftelsen, vil oppgraderingen kunne skje med en lav kostnad for Vestby kommune. Men saken reiser et par problemstillinger, blant annet i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser.
Slik rådmannen oppfatter det, må kommunen stå som «byggherre» for at momsrefusjonen skal komme. Hovedregelen er nemlig at alle offentlige innkjøp skal skje i konkurranse, og på innkjøp over 1,3 million skal anskaffelsen kunngjøres på Doffin, et offentlig kunngjøringsblad.
Rådmannen mener at anbudet bør skje med forbehold om finansiering og endelig godkjenning av prosjektet i kommunestyret. Dette fordi kommunen også blir eier av lekeapparatene og skal vedlikeholde dem i framtiden. Siden kostnadsoverslagene er gjort av en «privat» gruppering, og kostnadsdelen for den kommunale innsatsen i prosjektet ikke er beregnet, mener rådmannen også at anbudet bør skje med forbehold om finansiering og endelig godkjenning av prosjektet i kommunestyret.
(Publisert 16.02.25) (Oppdatert senest 18:16) I anledning markeringen av 150 års-jubileet for redaktørens hjemby Mosjøen, publiserer vi gjennom året innlegg med fokus på «Byen midt i Norge», som den i perioder ble kalt.Her er noen verdifulle gamle bilder.
1932: Mosjøen Hornmusikk med 16 medlemmer oppstilt foran det som ser ut til å være bygningen til gamle Mosjøen folkeskole.
Kronprins Olav, midt i bildet, kommer til Mosjøen i juli 1945. Her fotografert på Jernbanekaia, der han blir tatt imot av representanter for det frigjorte lokalsamfunnet etter fem år med tysk tilstedeværelse.
Kinosalen med scene – 1950-tallets storstue i Mosjøen. (LM Arkivfoto)Ungdomstidens eneste sommerlige badeplass i Mosjøen, ved elva Skjerva. Der kunne du ta en veldig rask dukkert – i et bra kaldt vann. (LM Arkivfoto)Hopprenn i Haravollan øst for byflata, i riktig gamle dager. (LM Arkivfoto)Den tyske okkupasjonsmakten hadde standkvarter for ulike ressurser i Mosjøen under hele krigen. Det trengtes en god del brakker både til materiell og innkvartering av nødvendig mannskap. Dette bildet av brakker ved Håreksgate (som her slutter foran det gamle huset markert med en rød ring) gir en god pekepinn på behovet. Den siste av disse brakkene ble ikke revet før på 1950-tallet, etter at de hadde gjort tjeneste som bl.a. kommunal bolig og øvingslokale for et av byens musikkirps.
Kronprins Olav i militær uniform har inspisert en forlegning i Mosjøen i 1945. Det ser ut til å være en hel bataljon.
Views: 139
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 05.03.25) (Ski-VM Exstra) Raymond Enoksen fra Mosjøen har laget det offisielle musikkfølget til VM på ski i Trondheim. 
