Kategoriarkiv: Industri

Historisk, Industri

BOK om bilfabrikken på Kambo

Plymouth modell P5-4. Bilde fra Stasbil.no

(Bildetekst fra artikkel i Stasbil.no) Selve fabrikken på Kambo fylte 100 år i 2012, og det foregikk faktisk produksjon av flere biler og karosseripåbygg der helt frem til år 2000. Men etter hva vi har forstått, var det bare «serieproduksjonen» av de amerikanske bilene fra rett før krigen som oppnådde et visst volum. Både før og senere ble det mer karosseriproduksjon og industriell skreddersøm som fant sted i lokalene.

LES OGSÅ: Historien om bilfabrikken i det nære.

(Fra LM 20.10.13.) (Republisert 27.04.24) At det en gang var en bilfabrikk her i det nære, er ganske godt kjent, ikke bare blant etterkrigsgenerasjonen. Men visste du at Norsk Automobilfabrikk AS var Norges første og største – allerede før 1. verdenskrig?

Hvordan ingeniør Ivar Fiske, sammen med blant andre godseier Ingar Wankel på Kambo, startet og drev fabrikken, er det i høst utgitt en bok om.

I boka «I Farta med Farfar» både tegner og skriver Lars Fiske om sin ingeniør-bestefar Ivar.

Boka er tenkt som første ledd i det som skal ende som en episk tegneserie om hele Kambo- og familiehistorien.

FORFATTEREN er en drevet tegner og har tidligere gitt ut noen «grafiske romaner». I den nye boka har Lars Fiske tegnet fabrikken slik den så ut.

Store deler av det 100 år gamle anlegget ligger ennå der, og det er foreslått fredet av Riksantikvaren.

Anlegget huser faktisk også noen bilrelaterte virksomheter, skal vi tro bokomtalen i Bilnorge AS.

Lars Fiske:
I Farta med Farfar.
No Comprendo Press, Oslo 2013
ISBN 978-82-8255-024-6.
Kr. 220,-

Relatert bok: Kvamme, P., Trollmenn & askeladdar. Norges kuriose bilproduksjon, Det Norske Samlaget, 1999.

LES OGSÅ i Bilnorge.no om Norges Detroit?

Views: 279

Historisk, Industri, Kulturminner

Hadde landets siste private meieri

Soon Meieri ble opprettet på slutten av 1800-tallet, og det var landets siste privatdrevne meieri da driften i Meierigården (bildet) ble avviklet i 1960. Men selve butikken med diverse meieriprodukter ble drevet helt til 1978. I dag huser gården Galleri Soon.

 

 

 

 

 

 

 (Fra LM 10.11.23) (Republisert 12.04.24) (Av Svein-H. Strand) Det var på slutten av 1800-tallet at Hilma Grønbeck opprettet og drev meieriutsalg i Son. Virksomheten ble overtatt av sjømann Bertinius A. Lie, muligens i 1890, og han utvidet i 1924 med et tilbygg.

I 1905 ble det levert 130.00 kilo melk. Meieriet begynte da også å produsere litt smør og ost.

SØNNEN ALF LIE  overtok så Soon Meieri i 1937. Det ble nå tatt imot 500.000 kilo melk i året fra 20-30-bønder, og meieriet ble enda mer påkostet.

Sammen med kona Kari, opprinnelig fra Hølen, drev Alf Lie meierivirksomhet med tilhørende butikk fram til 1960.

Butikken med diverse meieriprodukter drev de to helt til 1978.

I 2. etasje i Meierigården holdt også Son Telegraf og telefon til – fra 1867 og helt fram til automatiseringen kom i 1975.

I denne gården fra 1700-tallet, tidligere kalt Iversgården, er det altså mye historie!

NAVNET IVERSGÅRDEN fikk den etter en storskipper, Henrik Iversen, som var eier i noen år på 1800-tallet. Han var farfar til båtkonstruktøren Jac. M. Iversen, som drev stort med båtbygging i Son – og senere i Sverige, etter at han emigrerte dit. 

Kilde for historiske data: Soon og Omegns Vel/Soon Leksikon. > Vestby Landbrukslag: Levende bygd gjennom 100 år.

Views: 132

Gamle bilder, Industri

KJØLHALING I SON – I 1879

(Fra LM 23.07.22) (Republisert 11.03.24) Bygging og kjølhaling av store seilskuter på Schinrud-verftet midt i bittelille Son må ha vært litt av et syn!

De største skutene måtte kjølhales ved det som senere ble den kommunale dampskipskaia – med masten pekende opp mot torget.

Et unikt fotografi fra 1879, som Lokalmagasinet.no har digitalisert og skal prøve å forbedre, gir oss en anelse av hvordan det var.

Fotografen er ukjent – kanskje ikke så rart med tanke på når bildet ble tatt.

 

Views: 228

Historisk, Industri

Kvinner fra Vestlandet berget hermetikk-produksjon

Det siste tablået i Son Kystkulturenters Vandreteater i 2013 bød på syngende fabrikkarbeidersker som lovpriser produktene fra Soon Hermetikfabrikk.

En liten flokk Kopervik-jenter dro gjennom 16-17 av mellomkrigsårene til Soon Hermetikfabrikk for å hjelpe til i produksjonen. 11 av dem, derav hele fem søstre Eilertsen, fant seg ektemann og satte bo i det lille ladestedet. Mindre kjent er at det også gikk en liten ”emigrasjon” den andre veien; det var sonskarer som slo ned i Kopervik.

(Fra LM 28.07.13) (Republisert 17.10.23) Tekst og foto: Svein-H. Strand

I 1923 ble Thomas Idsøe, opprinnelig fra Stavanger, hentet fra Kopervik for å bestyre Soon Hermetikkfabrikk, som var startet i 1916. Sammen med ham fulgte endel unge jenter fra Kopervik for å styrke staben av fagarbeidere i Soon.

Behovet for arbeidskraft i fiskehermetikkindustrien varierte da som nå med sesongen. De første årene deltok Kopervik-jentene bare i sommersesongen, i forbindelse med nedleggingen av brisling.

Når leveransene av brisling stanset om høsten, sto en igjen med produksjon av ansjos og gaffelbiter, og Kopervik-jentene vendte hjemover. Kjærestene fra Son fulgte dem ombord i Vestlandsbåten i Moss. Det hendte nok mer enn én gang at styrmannen måtte jage sonskarene i land før avgang!

OVERVINTRERE

Men etter hvert ble fem-seks av jentene også engasjert til produksjonen av gaffelbiter og ansjos utover høsten og vinteren. Dette gjaldt alle Eilertsen-søstrene, eller ”Eilertsen-jentene,” som de ble kalt. De ble ”overvintrere,” og fant seg kjærester i Son.

Den aller første som kom var Bertha Eilertsen. Hun ble med Idsø som hushjelp, men fikk senere arbeid på fabikken. Til sommersesongen 1926 kom en annen gruppe Kopervik-jenter. Jentene kom over i varierende antall hvert år. Noen nye kom så sent som i perioden 1935-1939.

I en normal sommersesong kunne det være 10-12 stykker. Noen ganger flere, andre ganger færre. For å gi et bilde av hvor viktig Kopervik-jentene var for produksjonen, må det nevnes at fabrikken med stort og smått sysselsatte mellom 60 og 70 kvinner og menn i brislingsesongen. Staben ble så redusert til 18 pluss noen hjelpearbeidere gjennom høsten og vinteren.

FRAM TIL KRIGEN

Kopervik-perioden varte helt fram til 1939-1940. Den siste som kom var trolig Gunhild Johansen (pikenavnet vites ikke).

Krigsutbruddet snudde opp ned på det meste i Son som i landet for øvrig. I tillegg hadde en utvidet automasjon nådd bransjen, og ved Soon Hermetikfabrikk ble det installert automatisk røykeri og ansjosfalsemaskin.

Automasjon nådde imidlertid ikke leggerskene.

SONINGER TIL KOPERVIK

Til historien hører det med at minst to-tre av jentene tok med seg en sonskar og satte bo i hjembygda. Blant soningene som flyttet til Kopervik var Anker Thorvaldsen, som startet fiskeforretning. En annen soning som slo seg ned i Kopervik med kjæresten var Arne Hansen.

Nevnes må også Caroline Olsens to sønner som dro på ferie til henholdsvis Kopervik og Haugesund – og kom tilbake til Son med hver sin vestlandsjente!

Til sammen 11 ungjenter gjorde soninger av seg. Én av dem flyttet senere rett over fjorden til Filtvedt i Hurum, to flyttet til Vestby, én til Moss og én til Brumunddal.

—
Andre versjoner av artikkelen har tidligere vært publisert i Haugesunds Avis og i Sparebankbladet på 1990-tallet. Den er i hovedsak bygget på opplysninger fra nå avdøde Odd Birkeland, som arbeidet på fabrikken fra han var 15-16 år gammel. Bare to år gammel kom han til Son fra Stavanger sammen med sin familie. Faren Hartvig Birkeland var i forveien kommet med sin kompetanse for å være bestyrer ved fabrikken, og de fikk bolig i “Sjølyst” – i vår tid kjent som Birkelandgården etter nettopp bestyrerfamilien. SHS

Views: 179

Historisk, Industri

Dominerte ved brygga

Bilder av tidligere Soon Hermetikfabrikk er det dessverre ikke mange av. Og flere av dem har en dårlig teknisk kvalitet, som dette.
Redaksjonen har beskåret og skarpet det litt, samt justert kontrasten i et standard redigeringsverktøy.
Bildet er utlånt av Reidar Johansen for digitalisering, og vi takker igjen for et verdifullt bidrag til å få dokumentert den nære Son-historien på internett. I dag er det kanskje bare et mindretall av soningene som er klar over at det en gang lå en så dominerende bygning like ved brygga.
(Fra LM 11.07.08) (Republisert 21.08.23)





Views: 181

Gamle bilder, Industri

Da august var brislingtid

I de midtre augustdager var det en gang brislingtider i Oslofjorden. Båtene kom søkklastet inn til Son for å levere fangstene sine. I Sonskilen satte fiskelagene brislingen i steng for at den skulle gå av seg åtet før fangstene ble levert.
Tekst og foto: Svein-Harald Strand
(Fra LM 14.08.08) (Republisert 01.08.23)
Den stakkars brislingen hadde det trangt på sine siste dager, og det formelig kokte på vannflata i stengene.
Det var et helvetes leven dag og natt med måkene som selvfølgelig hadde megakalas og skrek og åt til de nesten stupte i havet. Ja, noen av oss i «måkesonen» fikk til og med nattesøvnen forstyrret.
Et par år var det så stint med makrell at det ble sendt et fryseskip for å håndtere de millioner små havets frukter. Det ene året tok jeg disse reportasjebildene. Når var dette da, dere som husker de gylne tider?
Det er i alle fall så lenge siden at vi i lokalpressen bare brukte svarthvittfilm. Og ser du noe i nærheten av dette i dag? Hva har skjedd? Skriv og fortell!
Lokalmagasinet.no setter oppå en premie på 10 – ti – bokser, ja selvfølgelig brislingsardiner i olje eller tomatsaus, for det beste bidraget rent fortellermessig.
Litt å bryne seg på for en skoleklasse med en lærer som har lokal forankring! Da må vi kanskje ut med enda flere bokser, men pytt pytt. Vi får se. Lykke til, alle sammen!

 

Views: 449

Historisk, Industri, Næringsliv

DA DET BLE HERØYA I STEDET FOR SON

Fra en artikkel i Bastø-ferjenes magasin for en tid siden. Og gjett hvem som tilfeldigvis var blant de reisende fra Horten til Moss en dag magasinet lå framme. Sam Eydes barnebarn Stig Eyde, på vei hjem til Berg gård i Vestby! NEDENFOR: Forsiden på den aktuelle utgaven av magasinet.

Historien om Son som handels- og seilskuteby ble for en stor del skapt på grunnlag av beliggenhet og naturressurser. Utviklingen i moderne tid – som fiskerby, kunstnerby og sommer- og badeby – videreførte noe av dette, samtidig som båtbygging og foredling av havets ressurser lanserte industrielle trekk.

(Av Svein-H. Strand) (Fra LM 22.04.21 Republisert og endret, senest 24.05.23)

Enn om de «industrielle tilfeldighetene» hadde vært i et annet lune? For å si det sånn, vel vitende om at realiteter er en sterk iboende kraft for den slags tilfeldigheter. På 1920-tallet ville nemlig Aker i Oslo bygge et skipsverft på Laksa-landet (vestsiden av Sonsbukta/Sonskilen, red. anm.). Prosjektetet ble trolig lagt dødt av både økonomiske og andre grunner.

Men få nålevende vet at Norsk Hydro-gründeren Sam Eyde (bildet) planla å bygge fabrikken for det revolusjonerende produktet fullgjødsel på en eiendom like utenfor Son. Eyde hadde kjøpsopsjon på tomta i flere måneder, inntil planene ble skrinlagt.

Dette var noe som selv hans barnebarn, forretningsmannen og lokalpolitikeren Stig Eyde på Berg Gård i Vestby ikke kjente til da Lokalmagasinet.no presenterte saken for ham.

Opplysningene finnes i boka «Sonsprating», der Knut Ottesen har skrevet ned mange minner og historier fra sine unge dager. «Biemannen» – som han gjerne ble kalt på grunn av sine spesielle kunnskaper etter mangeårige virke som «hageprodusent» av prima honning – gikk bort for noen år siden.

Noe av det fascinerende med journalistisk arbeid er hvordan «det ene ofte fører til det andre». Som her.

For etter kort tid med research viste det seg at det arbeides med forprosjektet til en film om industrigiganten Sam Eyde. Kontakt er opprettet med initiativtaker og prosjektleder, forhåpentligvis til gjensidig nytte.

Følg med!

Views: 334

Gamle bilder, Industri

Var de verdens raskeste?

(Publisert 12.09.22) Mange eldre soninger ser med én gang hva dette er. Nemlig to av de sju damene på «løkskrellerlaget» til den sagnomsuste fiskevare- og salatfabrikken med det lange navnet – her bare Viking Canning, i Son.

Bildet er tatt høsten 1974 og sto i en av prøveutgavene av gamle Vestby Avis. Nærmest er det fru Pajesø som skreller løk til sursildproduksjonen. Kollegaen har vi dessverre ikke navnet på.

Fotograf var Bjørn Skovdahl, «innleid» fra Moss Avis til oppdraget.

Disse damene kan faktisk ha vært verdens raskeste løkskrellere, med utgangspunkt i en melding fra telegrambyrået Reuters på denne tiden. Noen britiske damer hadde angivelig satt verdensrekord i disiplinen.

Men «løkskrellerlaget på Viking» slo dem – og det med solid margin! Dette kunne avdelingsleder Odd Th. Birkeland smilende slå fast da han ble konfrontert med avisnotisen og tallene der.

Dermed ble det en nyhetsmessig «spinoff» – om hvor verdensrekorden i denne disiplinen egentlig hørte hjemme.

 

(Tidl. publisert i Herison.no)

Views: 145

Industri, Kulturminner

Soon Hermetikfabrikk – også kulturhistorie!

Dette postkortet er blant de sjeldne av virkelig gode Son-prospekter på første halvdel av 1900-tallet. Hovedattraksjonen for oss i dag er nok å se ladestedets «skyline» fra Laksa-landet, med den dominerende bygningen til Soon Hermetikfabrikk AS (opprinnelig AS Kristianiafjord Canning Co. 1916-1923) på plass. 

Med Viking Canning Co. AS, Oslo, som ny eier, gikk fabrikkbygningen med i en dramatisk brann, så sent som 25. november 1965.

Bildet har redaksjonen fått utlånt av Reidar Johansen for digitalisering. Vi bruker det her som en introduksjon til en egen bolk om hermetikk- – og etter hvert silde- og salatproduksjonen med mer – som har preget Son i nyere tid. Og det i en grad at det også går over til å bli kulturhistorie.

Slik tilfellet er for altfor mange gamle postkort, så savnes årstallet. Men inntil noen hjelper med en nærmere datering, tipper vi at bildet er tatt på 1930-tallet. Den gode tekniske kvaliteten – og båtene i forgrunnen, som selvfølgelig også gjør bildet interessant og verdifullt – fører oss dit.

Samtidig har fabrikkbygningen et friskt ytre, noe som gjør at vi våger oss til første del av 1930-tallet, enda bygningen selvsagt kan være nymalt…

Og igjen: Lesere som har noe å bidra med til LMs publisering av saker om lokalhistorien – enten det er bilder, opplysninger eller kommentarer – kan bare ta kontakt. Sist, men ikke minst i denne omgang: Takk til Reidar Johansen for nok et flott bidrag!

SVEIN-H. STRAND

 (Tidligere publisert i Lokalmagasinet.no, mai 2012.)

 

Les merSoon Hermetikfabrikk – også kulturhistorie!

Views: 116