Illustrasjon: Sonskilen i 1909, med vestlandsskøyter liggende utenfor dampskipsbrygga for levering av råstoff til Soon Hermetikfabrikk som vi ser litt av øverst t.v . (LM Arkivfoto)
(Republisert og litt endret 18.05.24) 7. juli 2017: En historisk boklansering finner sted i Gullikgården i Son. Betalende medlemmer av Soon og Omegns Vel får boka gratis. «SON – Het water op te Zoon» skal selges i flere forretninger og institusjoner i sentrum. Her kan medlemmer hente sine bøker, dersom de ikke kan komme på lanseringen. Velleder Jon Warhuus skriver på vellets Facebook-sider:
Denne utgivelsen bygger på en svært velskrevet artikkel i Norsk Ukeblad (mars 1965) av Hans Faye Lund, med bl.a. intervjuer med folk i alle aldre, fra ymse yrker, med mange fotos av Son den gang. De som tror at Son er statisk, vil få se bilder og tekst som viser Sons dynamiske utvikling, frem til vår tid. I denne utgivelsen speiles 1965 mot 2016. Son på raske føtter inn i framtiden! Her følger noen små smakebiter:
LILLEPUTTBYEN Son, som har inspirert så mange kunstnere, er i dag en fredelig idyll mellom Moss og Drøbak, der Sonsbukten skjærer inn i Follo mot nordøst ved Mossesundets begynnelse i nord.
Her inne på østsiden av Sonsbukten ligger Norges nestminste by meget vakkert til i skråningen, med smale, krokete og delvis bratte gater – og en rekke stolte bygninger fra fordums glanstid. Før het byen Soon – med to «o»er, om vi må be – et navn den fikk i hollendertiden, den gang Soon var utskipningsby for trelast og virkelig tellet blant Christianiafjordens byer.
Forfatteren Nils Kjær, som i mange år bodde i Son og døde her i 1924, skrev i sin tid:
«Lige siden hine gamle dage, da trælasthandelen florerede og hollænderne kaldte Kristiania-fjorden for «het water op te Zoon», har det dobbelte o siddet i byens navn. Kofferne er forsvundne, glansen er tabt, og nu holder ogsaa det sidste minde om den, det ene o, paa at forsvinde … Men fremskridtet lader sig ikke stanse hertillands … Vi skriver altsaa Son.»
Trelastutskipning
«—–Sons betydning som utskipningssted ser vi lettest av tollregnskapene. I 1618 viser disse at Son eksporterer like mye som Drøbak, Emmerstad og Skiphelle tilsammen. Og i 1731 var Sons eksport av planker tre ganger så stor som fra Moss….»
Bestyrer Odd Birkeland om Viking Canning – i et ukeblad-intervju for mange år siden.
«………. – Dette er jo Sons eneste virkelige industribedrift, sier vi. – Hvor mange ansatte, og hva lages det her?
– Vi har 51 ansatte, hvorav størsteparten er kvinner, og vi lager fiskemat, salater og sursild. Opprinnelig begynte vi med salater, utvidet til sursild og tok så for et år siden opp fiskemat. I fjor hadde vi f.eks. en fiskematproduksjon på 2-300 kg i uken, mens vi nå er oppe i 10 tonn pr. uke! Og salatene går det 8 – 9 tonn av ukentlig. Vi eksporterer for øvrig våre produkter i stadig større grad. Videre har vi røkeri for laks, makrell og ål….»
Views: 143
