Boklansering: «SON: Het water op de Zoon»

Illustrasjon: Sonskilen i 1909, med vestlandsskøyter liggende utenfor dampskipsbrygga for levering av råstoff til Soon Hermetikfabrikk som vi ser litt av øverst t.v . (LM Arkivfoto)

(Republisert og litt endret 18.05.24) 7. juli 2017: En historisk boklansering finner sted i Gullikgården i Son. Betalende  medlemmer av Soon og Omegns Vel får boka gratis. «SON – Het water op te Zoon» skal selges i flere forretninger og institusjoner i sentrum. Her kan medlemmer hente sine bøker, dersom de ikke kan komme på lanseringen. Velleder Jon Warhuus skriver på vellets Facebook-sider:
Denne utgivelsen bygger på en svært velskrevet artikkel i Norsk Ukeblad (mars 1965) av Hans Faye Lund, med bl.a. intervjuer med folk i alle aldre, fra ymse yrker, med mange fotos av Son den gang. De som tror at Son er statisk, vil få se bilder og tekst som viser Sons dynamiske utvikling, frem til vår tid. I denne utgivelsen speiles 1965 mot 2016. Son på raske føtter inn i framtiden! Her følger noen små smakebiter:
LILLEPUTTBYEN Son, som har inspirert så mange kunstnere, er i dag en fredelig idyll mellom Moss og Drøbak, der Sonsbukten skjærer inn i Follo mot nordøst ved Mossesundets begynnelse i nord.
Her inne på østsiden av Sonsbukten ligger Norges nestminste by meget vakkert til i skråningen, med smale, krokete og delvis bratte gater – og en rekke stolte bygninger fra fordums glanstid. Før het byen Soon – med to «o»er, om vi må be – et navn den fikk i hollendertiden, den gang Soon var utskipningsby for trelast og virkelig tellet blant Christianiafjordens byer.
Forfatteren Nils Kjær, som i mange år bodde i Son og døde her i 1924, skrev i sin tid:
«Lige siden hine gamle dage, da trælasthandelen florerede og hollænderne kaldte Kristiania-fjorden for «het water op te Zoon», har det dobbelte o siddet i byens navn. Kofferne er forsvundne, glansen er tabt, og nu holder ogsaa det sidste minde om den, det ene o, paa at forsvinde … Men fremskridtet lader sig ikke stanse hertillands … Vi skriver altsaa Son.»
Trelastutskipning
«—–Sons betydning som utskipningssted ser vi lettest av tollregnskapene. I 1618 viser disse at Son eksporterer like mye som Drøbak, Emmerstad og Skiphelle tilsammen. Og i 1731 var Sons eksport av planker tre ganger så stor som fra Moss….»
Bestyrer Odd Birkeland om Viking Canning – i et ukeblad-intervju for mange år siden.
«………. – Dette er jo Sons eneste virkelige industribedrift, sier vi. – Hvor mange ansatte, og hva lages det her?
– Vi har 51 ansatte, hvorav størsteparten er kvinner, og vi lager fiskemat, salater og sursild. Opprinnelig begynte vi med salater, utvidet til sursild og tok så for et år siden opp fiskemat. I fjor hadde vi f.eks. en fiskematproduksjon på 2-300 kg i uken, mens vi nå er oppe i 10 tonn pr. uke! Og salatene går det 8 – 9 tonn av ukentlig. Vi eksporterer for øvrig våre produkter i stadig større grad. Videre har vi røkeri for laks, makrell og ål….»

Views: 143

Sauholmen til Dritær-tangen

 

 

 

Lokalhistoriker og Son Leksikon-redaktør Ivar Gudmundsen har laget denne flotte alfabetiske oversikten over øyer, holmer og båer m.m. utenfor Son. Godt å vite for nye soninger og sommergjester, greit å friske opp for alle oss andre.

Fra Sonskilen og utover, med Tofteholmen t.h. i bakgrunnen.

(Fra LM juli 2012) (Litt endret og republisert 30.07.2023)

BALLASTBÅEN

♦ Grunne, båe i Sonskilen, sør for Maritangen på Laksa. Det skal ikke ha vært dumpet ballast her, men båen skal ha vært et merke, et med, for et sted der man hentet ballast til skutene. (Kilde: Stadnamn fra Oslofjorden, 1929.)

 

BENTSEBÅEN

Grunne rett nord for Sauholmen. Dybde ca. 1,5 meter. Grunnen er markert med grunnstake i jern. Den er sannsynligvis oppkalt etter los Christen Bentsen (født 1742) i Son. (Kilde: Gustav Indrebø: «Stadnamn fraa Oslofjorden» 1933; videreføring av doktorgradsavhandling 1925/Norsk Stadnamnleksikon.) | Folketellingen 1801.)

BERGEBÅNNRENNA, BÆRBÅNNRENNA

Ei 40 favner dyp renne mellom Kippenes og Brevik i Mossesundet, på grensen mellom Vestby og Moss. Fiske etter torsk. (Kilde: «Stadnamn fraa Oslofjorden», se ovenfor.)

 

BEVØYA

Skogkledd øy rett nord for Jeløya, skilt fra Jeløya ved Bevøysundet, i Moss kommune. Den bidrar til å skjerme Sonskilen mot noe av sørvestkulingen.

Navnet ble tidligere skrevet Bevø. Navnet lød antagelig opprinnelig Beðuey, etter gammelnorsk «beðja»: lag av sand, grus.

Øya er i privat eie og bebygd med en del sommerhytter. (Kilder: «Stadnamn fraa Oslofjorden», se ovenfor.) Se også: Bevøysundet.

BEVØYKOLLEN

Grunne nord for Bevøya, med dybde på bare 4,5 meter. Avmerket med grunnstake i jern.

Fra Bevøykollen og sørover langs Jeløylandet til Nesbukta er det gytefelt for torsk.
(Kilde: Fiskeplasser i ytre og indre Oslofjord.)

BEVØYSUNDET

Trangt sund mellom Bevøya og Jeløya. Et skjær i nordøstre del av sundet, der dybden ikke er mer enn én meter, gjør at større båter må manøvrere med varsomhet.

Låssettingsplass for brisling og sild på innsiden av Bevøya. Snurrevadfelt fra sundet og sørvestover. Fra sundet mot Bile er det sett for garn og torskeruser.

Gamle skriftformer: Beffweswnd 1532, Befue sundt 1696, Befø sund 1650 – 1700, Beføe sund 1707, Befvøe sund 1700 – 1750. (Kilder: «Stadnamn fraa Oslofjorden», se ovenfor | Fiskeplasser i ytre og indre Oslofjord) Se: Dritærtangen.

 

BLÅSTUA

Fritidshus på sørspissen av Laksahalvøya, godt synlig fra Son og fra sjøen. Gnr 159, bnr 6.

Navnet kommer av at det «i alle år» har vært blåmalt. Huset er bygd i tømmer, på gråsteinsmur, antagelig på begynnelsen av 1800-tallet, som en toroms akershusisk hustype. Siden er huset panelt, men ellers er det gjort få endringer. Fra midten av 1930-årene har huset vært i familien Hafstads eie.

DRITÆRTANGEN

Uhøytidelig navn på nordspissen av Jeløya, ved Bevøysundet. Lett å komme i land fra småbåter.

Navnet forklares slik: Når fiskerne dro hjem til Son etter lang tid på sjøen, lå tangen gunstig til for trengende, som ikke kunne vente til de var hjemme.


 

Views: 136