Woldebråten ble Alicenborg

(Tekst og foto: Svein-H. Strand) Hun jobbet og jobbet, sjekket og sjekket – i folketellinger, kirkebøker, Statsarkivet, Byarkivet i Oslo og i emigrantlister. Blant annet. For ikke å glemme: Egne notater nedskrevet gjennom mange år. Det var mildt sagt mye fakta å ettergå – eller å finne – til boka hun skulle skrive.

(Fra LM 05.11.21) (Republisert og endret 07.02.23)

PERSONGALLERIET var ganske stort, alt i alt, selv om hovedpersonene ikke var flere enn to: En onkel og hans kone.

Berit Elisabet Botnedal (bildet) ville i tillegg fortelle historien om en stor, gammel eiendom – Alicenborg – som kneiser så fint på høyden rett øst for det sentrale Son. (Og uhuu – spøker det der?)

WOLDEBRÅTEN BLE ALICENBORG

Eiendommen het forresten Woldebråten fram til 1914, da Georg Wedel Jarlsberg (1865-1935) som fersk soning søkte og fikk vedtatt et formelt navnebytte, kan Berit fortelle. Og hvor mange vet dette i dag?

Vi sitter på en kafé i det nære. Berit har med seg et ferskt eksemplar av boka, og sier rett ut at hun ville forske litt – på menneskene i sin nære familie.

Dette bestemte hun seg for å gjøre etter at hun i 2015 bokdebuterte med «SON – barndommens paradis».

– Det var – og ble – et veldig spennende arbeid, som hun sier.

Blant annet viste det seg at hennes svigermor faktisk var født ett år tidligere enn familien trodde. Fødselsåret står også feil på gravstøtta hennes.

Her er baksiden av bokomslaget.

– Etterslekten bør jo vite hva som er sant om sånne ting, bemerker Berit, som i boka har ofret et eget kapittel om denne merkverdighet.

HOVEDPERSONEN I BOKA var jo heller ikke «hvemsomhelst», må det kunne tilføyes.

– Georg Wedel Jarlsberg, greven, var mildt sagt en fargerik person – ja, en eventyrer! 23 år gammel reiser han til Argentina og er bare en snartur hjemme i løpet av fire år.

Senere i livet er han i ti år norsk konsul og sekretær i Wien.

Men så var det hun som var gift med fetteren Fritz – Alice. Hvem var hun egentlig? Hun som ble hetende Alice Wedel Jarlsberg (1861-1913).

Hvor mye kunne faktisk spores – så langt tilbake som til siste del av 1800-tallet?

DET BLE SÅ MYE sporingsarbeid at det også speiles i tittelen på den 136 siders boka: «På sporet av Alice», og med undertittelen «Historien om Alicenborg».

Men noen kunstneriske friheter har forfatteren tillatt seg.

– Jeg har latt Georg «fortelle» litt da, bemerker hun fort over kafébordet i Hagestua.

ALICE-FJELLET PÅ SYDPOLEN

For å si det som i tittelen til denne reportasjen: Boken ble et innskudd på historiens store konto. Og ikke bare lokalt.

Ja, se – på Sydpolen har Alice sannelig fått oppkalt et fjell etter seg: Mount Alice Wedel Jarlsberg.

Oversikten over litteratur og andre kilder forfatteren har lagt til grunn, den spenner over en hel side – og avslutter det som må kunne sies å være en bemerkelsesverdig historiefortelling.

GEORGS FETTER FRITZ Wedel Jarlsberg var på den tiden eier av velkjente Skaugum gård i Bærum. Men hans nye kone ønsket ikke å bo på denne gården langt utpå landet.

Fritz bestemte seg da for å gi gården som bryllupspresang til kronprinsparet Olav og Märtha.

Men kronprinsen insisterte på at det skulle betales! Dette gjaldt kongefamiliens anseelse og renommé, må vite. Eiendomsverdien var jo satt til 550 000 kroner.

Det endte med et kompromiss: Fritz måtte akseptere å motta en firedel av dette.

 

LES OGSÅ: #lm20 Red.valg 7: Alice på Alicenborg som hun var

 

 

 

 

 

 

 

Views: 713

Historien om bil-fabrikken på Kambo

Den Norske Automobilfabrikk på Kambo gjennom krig og fred

Oppstilt rekke av gule, leveringsklare varevogner utenfor Den Norske Automobilfabrikk i bydelen Kambo lengst nord i Moss. Bilene skulle til Norsk Bygdekino A/S, som ble etablert 23. juli 1950. Disse Standard Vanguard (1948-1952) ble klargjort, men ikke montert på Kambo. Fabrikken ble rekvirert av tyskerne under 2. verdenskrig og ble brukt som verksted for tyske Junker-fly, og for overhaling av flymotorer. (Fra no.wikipedia.)

 

Fra Moss byleksikon og no.wikipedia: Norsk Automobilfabrikk, Møllebakken 4, Kambo, ble etablert i 1918. Her ble det produsert 77 lastebiler i løpet av tre år. Men så gikk bedriften konkurs i 1923.

Den ble reetablert i 1929 av Gustav Henning. Denne bedriften ble startet i samarbeid med svenske Scania-Vabis. De siste to årene ble det produsert karosserier og enkelte deler.

13 ÅR SENERE, i 1936, ble Den Norske Automobilfabrikk, R. Hesselberg-Mayer AS, stiftet i de samme lokalene.

Bilde fra Moss Byleksikon. «Auto-Karroserifabrikken», fotografert av Bjørn Wisth i 2014.

Bedriften produserte ikke egne biler, men importerte karosserier til Chrysler- og Plymouth-biler fra USA, som så ble montert på Kambo.

Produksjonen tok til i 1937, og omfattet også karroserier til Fargo lastebiler. I 1938 ble det startet med montering av tysk Adler.

ETTER KRIGEN var det ikke lenger aktuelt å montere Chrysler eller Adler. Produksjonen ble begrenset til montering av lastebiler i en kort periode på slutten av 1940-tallet.

I 1955-1959 ble det også montert britisk Standard 8 i lokalene, men virksomheten gikk etter hvert over til å importere ferdige biler.

(Redigert av Svein-H. Strand)

LES OGSÅ: Bok om bilfabrikken på Kambo.

Views: 398