(Publisert 25.07.23) Bydebatten i 2012 tok åpenbart mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høringrunde om bystatus for Son kan ikke være noe tabu blant virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale, nå i 2023! Spesielt ikke nå i et valgår!

Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – og det ble bare trist. At opposisjons fremste representanter møttte ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.

AVISENE FULGTE forutsigbart opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet – at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.

Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, var inne på at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» hadde en befolkning på ca 1200.

Men hør: Det er i dag rundt 6000 mennesker som sokner til det som bl.a. i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Dette er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.

Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn. (LM-foto: Svein-H. Strand)

ET EKSEMPEL: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med. Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder».

Son by som en liten enklave etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som er gått ut på dato. Og dét allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune i 1965. Her fantes det bokstavelig talt ikke rom for utvikling!

Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter har lagt et godt grunnlag for å ta ut videre. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å møte innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.

EN HØRING kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side. Selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.

Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av vår nabokommune Moss…

 

IKKE EN HELT NY TANKE

Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.

Det fantes tanker om Son som del av en storkommune langs kysten til Drøbak. Å bli en selvstyrt del av Moss – altså med egen bydelsforvalting – var er et interessant alternativ.

DET NYE VAR at vi hadde fått en ordfører med blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.

Daværende ordfører John A. Ødbehrs innspill til administrasjonen hadde bare den irriterende haken at den ikke var forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.

Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet, der det ble mer enn antydet at en by i Vestby kommune eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!

INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING!

Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.

Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!

Da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.  

 

 

Views: 341