35 år siden nedgangstidene lå tungt over landet

Forsiden på Vestby-Kuréren fra torsdag 13. april 1989. Nr. 4 – 2. årgang. To flotte hovedoppslag: Om den historiske Dørnberger-utstillingen, som markerte at det var 125 år siden maleren ble født – med en tegning av den kjente avistegneren Øyvind Sørensen (1887-1962). Og en omtale av øvingsavisa til Journalistlinja ved Follo folkehøgskole – Ung & Gal. Opplaget deres var på hele 6000 eksemplarer. Helt selvfinansiert ved hjelp av reklame, samtidig som vi var nødt til å gi ut en gratisavis til alle kommunens husstander. Halvfinansiert med billig reklame.

(Republisert og endret 04.04.24) Strand Prinfo ble registrert som enkeltpersonforetak allerede i 1986, blant annet med tanke på den uavhengige næravisa Vestby-Kuréren som ble lansert i 1988.

Den var ment å skulle fylle tomrommet etter den uavhengige ukeavisa Vestby Avis, utgitt av aksjeselskapet Moss Avis, men senere nedlagt etter at avishuset kom inn i Orkla-gruppen.

Vestby-Kuréren ble utgitt fra mai 1988, samme måned som de kraftige økonomiske nedgangstidene startet i Norge.

Abonnementssalget, etter to gratisutgaver til alle husstander, var en stor suksess gjennom sommeren og høsten.

Etter det var det naturlig å gå over på abonnements-basis – med ukentlig utgivelse – slik konseptet var tenkt.

Et betalt opplag på litt over 1200 eksemplarer ble nådd – men annonsesalget sviktet stadig mer.

Med betydelige trykkeutgifter, ble hver utgivelse snart et tap.

Etter flere trykkeriregninger som det ikke var midler til å gjøre opp, måtte vi bokstavelig talt sette kroken på kontordøra i Thornegården i Son, i midten av november 1988.

Samtidig fikk trykkeriselskapet i Mysen gjennomført beslag i driftskontoen, noe som gjorde at personlig konkurs ble unngått.

Men det økonomiske mellomværet som lå til grunn for beslaget var ikke gjort opp før over ti år senere.

Etter nyttår ble Vestby-Kuréren relansert som månedlig gratisavis til alle husstander i Vestby.

Men selv med et opplag på 4100 eksemplarer var det ikke mulig å få tilstrekkelig med annonseinntekter.

Som en lokal næringsdrivende sa: – Alle skylder jo hverandre penger!

Ja, nedgangstidene lå tungt over landet, og reklameannonser gikk ofte i boks først etter store rabatter.

Utgaven i mai 1989 ble den siste, og tiden var kommet for å stille seg i arbeidssøkernes stadig lengre rekker.

Svein-Harald Strand

Views: 53

– Forunderlig og glemt bibliotek

Illustrasjonsfoto: Sons første skolebygning, i Løkkeveien 4. (LM Arkivfoto)

Å være arkivar i det lokale kan by på de store overraskelser når man graver lenge og dypt nok. Det har Berit Sæbø og Paul Sporsheim erfart.

(Reporter Svein-H. Strand) (Fra LM 18.02.20) I arkivene etter gamle Son kommune (1838-1963) er det blant annet skoleprotokoller, som i de fleste andre kommuner i landet. En av protokollene har informasjon om jentene som gikk på Soons skole i perioden 1826-1849.
 
I tillegg inneholder den grunnlaget for folketellingen i Son 1865. Det er litt spesielt, sier Paul Sporsheim.
Helt uventet har protokollen også opplysninger om et bibliotek som har gått under radaren for arkivarer og lokalhistorikere. Nemlig Soons Børnebibliothek, med nedtegnelser fra årene 1869-1894.
Dette er unikt! Disse årene er en periode da landet endret seg på mange måter, påpeker Sporsheim.
På dette grunnlaget gikk arkivarene i gang med å skrive en fagartikkel til 2019-utaven av Årbok for Follo.
‒ Artikkelen handler om bøker, givere, lånere og annet som dreier seg om dette forunderlige og glemte biblioteket i Son på 1800-tallet, skriver arkivarene i forordet.
 
Tilfeldighetene var jo også så vennlige mot dem og årboka at det hele kunne presenteres som et 150 års-minne regnet fra Soon Børnebibliotheks fødsel.
 
Hovedbog for pikeskolen heter protkollen, med blant annet fraværslister om jentene som gikk på Soons skole fra 1826 til 1849.
 
Midt i protokollen finner man så de eneste kjente opplysninger om et bibliotek i Son på 1800-tallet. Hvordan kunne alle disse opplysningene havne i samme protokoll?
 

BIBLIOTEKVESENETS FAR I SON?

Det tror arkivarene at de vet svaret på. Og de løfter fram navnet Christian Hansen. Han ble ansatt som lærer i Son i 1862, var senere også ordfører og ser ut til å kunne kåres som intet mindre enn bibliotekvesenets far i Son.
Christian Hansen går også inn i lokalhistorien som far til Kaja Hansen. Gjennom mange år samlet hun inn penger slik at Son kunne få sitt første aldershjem. Det ble innviet i 1925. 
 
Som alle soninger vet, fikk institusjonen senere navnet Kaja Hansens Minde. Den ble nedlagt i 1981, da Son eldresenter sto ferdig.

Views: 1590