(Publisert 16.05.25) Fra det 17. mai-programmet for hele Vestby som er publisert på kommunens hjemmeside har vi hitsatt programmet for Son. Så blir det greiere å orientere seg for oss her i det nære. Red.

07.00 Salutt ved Vestby Forsvarsforening.

09.00 Solhøy Omsorgsboliger: Såner skolekorps spiller.

10.00 Minneparken: Æresvakt ved Vestby og Ås HV-område.
Kransenedleggelse ved de falnes minnesmerke. Tale ved Oberstløytnant Mari Cecilie Tolfsen Reinskou.
Son Blandede Kor synger.

10.45 Son kulturkirke: 17. mai-gudstjeneste.

12.15 Son torg: Soon etter Frokost spiller. Son Eldresenter: Son Blandede Kor synger.

12.45 Sagbruksveien: Togoppstilling ved Eldresenteret i Son.

13.15 TOGAVGANG. Såner Skolekorps, Ås og Vestby Musikkorps og Soon etter Frokost spiller.

TOGRUTE: Sagbruksveien – Fjellstadbakken – Storgata* – Kolåsveien – Sagbruksveien – Kolåsveien – Storgata – Son Torg.

*Elever ved Son skole: Ås og Vestby musikkorps og Son skole fortsetter opp Storgata – Sonsveien – Solhøy – Son skole.

14.00 ANKOMST SON TORG. Oppstilling klassevis for Brevik skole. Såner skolekorps spiller.

15.00 Glenneparken: Soon etter Frokost spiller.

14:00 – 16:00 Arrangement på Son skole med salg av mat og drikke, samt leker og underholdning.

15:00 – 17:00 Arrangement på Brevik skole med salg av mat og drikke, samt leker og underholdning.

TOGREKKEFØLGE
1. 17. mai-komiteen
2. Kommunestyret
3. Ås og Vestby musikkorps
4. Son skole 7. trinn
5. Son skole 1-6 trinn
6. Grevlingen ungdomsskole
7. Såner skolekorps
8. Brevik skole 7. trinn
9. Brevik skole 1-6 trinn
10. Solåsen barnehage
11. Øståsen barnehage
12. Store Brevik barnehage
13. Grevlingen barnehage
14. Bjørkekollen barnehage
15. Deør barnehage
16. Soon etter Frokost

PARKERING OG TRAFIKK
Til det beste for arrangementet og alle myke trafikanter, håper vi at alle som ikke har behov for bil lar den stå hjemme. For de som må ha bil, vennligst ikke parker langs togets rute.

SLIK GÅR TOGET:
Sagbruksveien – Fjellstadbakken – Storgata – Kolåsveien – Havnegata – Sagaveien – Kolåsveien – Storgata – Son torg
* Elever ved Son skole: Ås og Vestby Musikkorps og Son skole fortsetter opp Storgata – Sonsveien – Solhøy – Son skole.

Plan for parkering og trafikk:

I forbindelse med 17. mai-tog og gjennomføring av arrangementet i Son sentrum, vil en del veier og områder bli berørt.

For å sikre best mulig gjennomføring av arrangementet i Son Sentrum, er det ønskelig at det vil bli regulering av parkering og trafikk.

Det er ønskelig at det ikke parkeres i hele sentrum allerede fra 16. mai kl. 20 og hele 17. mai. Vi anmoder beboerne om å flytte biler som er parkert i gatene til Ørajordet. Langs togtraséen er det ønskelig at det ikke blir parkert fra 17. mai kl. 10 og til toget har passert.

Det er også ønskelig at det ikke blir biltrafikk gjennom Son sentrum 17. mai fra kl. 08 til kl. 18. Dette ønsket gjelder også for deler av Kolåsveien når toget passerer kl. 13.15-14.30 og Sonsveien (på strekningen mellom Son skole og Tennisklubben) når toget passerer kl. 13.45-14.30. Det er planlagt å sette opp informasjon i forkant av 17. mai – med informasjon om når 17. mai-toget vil passere gjennom de berørte veiene.

Under gjennomføringen av toget vil det være vakter langs traséen som vil sørge for sikkerhet og for å slippe gjennom nødetater og annen nødvendig trafikk.

Views: 43

(Publisert 15.05.25) Vi kom nettopp over et virkelig øyeåpnende diagram om hvordan forbrytelser både ble begått og knekket ved hjelp av Facebook. I en historie ble huset til en kvinne utsatt for innbrudd av en person hun nettopp hadde lagt til som venn på Facebook!

Det vi legger ut der – vår private informasjon, bilder, tanker og likes – kan noen ganger vendes mot oss. Selv om Facebook kan føles som et trygt sted for å dele livene våre, må vi være forsiktige med hva vi legger ut der.

HER ER EN LISTE over fem ting du bør tenke deg om to ganger før du legger dem ut på Facebook-siden din:

1. Profesjonelle kontakter

La oss først ta vennelisten din. Bare fordi du kan ha opptil 5.000 venner, betyr det ikke at du bør prøve å nå det tallet.

Her er en idé: Kanskje hold sjefer, ledere, veiledere eller til og med kolleger utenfor listen din. Selv om du er nær disse arbeidsforbindelsene, kan det være vanskelig å blande ditt profesjonelle og personlige liv.

Facebook-dilemmaet: Hvor mange venner er nok?

Hvis du for eksempel har tøffe dager på jobben, bør du gjerne dele tankene dine uten å bekymre deg for hvem som kan se det. Hold arbeidssirkelen din utenfor Facebook-plassen din, slik at du har friheten til å uttrykke deg uten frykt for arbeidsrelaterte konsekvenser.

Å snakke ut om arbeidsfrustrasjoner kan være en god måte å lindre stress på, spesielt når du kan gjøre det fritt. Men sørg for at du kan lufte deg uten å se deg over skulderen ved å holde disse personene borte fra Facebook-vennelisten din.

2. Personlige bilder fra livene våre.

Vi elsker alle å dele øyeblikksbilder av livene våre. Enten det er et rørende eller morsomt øyeblikk, eller bare en selfie. Gallerier fylt med bilder av våre hjem, barn, arbeidsplasser, fester, kjøp, ferier, kjæledyr og familie er vår måte å si: «Se på mitt fantastiske liv. Hva med deg?»

«Overdeling» kan imidlertid tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet. Spesielt hvis du legger ut bilder som viser hvor du bor, hvordan barnas skole ser ut, hva du kjøpte til ektefellen din til bursdagen, eller den nyeste teknologiske dingsen din. Det er bra å dele livet ditt med venner, men ikke gi bort for mye til fremmede.

Husk at du har muligheten til å velge hvilke bilder du deler. Bruk denne kontrollen til å beskytte personvernet ditt på Facebook.

3. Dine nåværende posisjonskoder

Merker du posisjonen din overalt? Det er på tide å kvitte seg med den vanen. Å vise posisjonen din regelmessig – til og med merke ditt eget hjem – er ikke et klokt trekk.

Lenge før sosiale medier frarådet sikkerhetseksperter å sette åpenbare mønstre i din daglige rutine for å unngå å bli et mål for tyveri. Dette rådet er enda viktigere i Facebooks tidsalder.

Unngå dessuten å kringkaste når du skal være borte eller når du er alene hjemme. Det eneste som mangler er et kart over den skjulte nøkkelen og verdisakene dine. Nei, la oss ikke gjøre det enklere for potensielle inntrengere!

Du kan kalle det å være altfor forsiktig, men med litt research på noens Facebook-profil er det mulig å planlegge et lite innbrudd. For å være tydelig: Det er ikke en utfordring – det er en realitetssjekk!

4. Opphetede kommentarer

Å skrive av sint kan føre til beklagelige innlegg, og på Facebook skjer dette oftere enn det burde. Husk at det du legger ut, former folks oppfatning av deg, selv om siden din er privat.

Å bruke harde ord og fornærmelser løser ingenting. Du tenker kanskje. Dette er min Facebook, jeg kan si hva jeg vil, men innerst inne vet du at det kan komme tilbake for å bite deg. Dine synspunkter og meninger kan utvikle seg, men Facebook-innleggene dine kan henge ved. Det du legger ut kan hjemsøke deg for alltid.

5. Dine bursdagsdetaljer

Hvis det er én personlig informasjon du bør holde for deg selv, så er det din fulle fødselsdato.

(Kilde: hongkiat.com)

MER VAR DET IKKE, men det var kanskje nok? Eller kanskje ikke – om Facebook som tema?

Det har seg nemlig sånn at jeg i over en måned ikke har klart å få logget meg inn på min egen Facebook-side. Og da heller ikke på andres sider.

Men jeg ser at Fb-appen fortsett ligger lagret på min PC. Så jeg er allerede i gang med å finne ut hvorfor dette har skjedd og hva som kan gjøres for å rette feilen.

Følg med!

Red.

Views: 37

(Publisert 11.05.25) Enda en endring i Storgata i Son: Etter å ha stått tomt i lang tid, er det nå klart at det igjen skal bli liv og røre i kjellerlokalene i Woldegården.

Som mange vil huske, så var dette i en årrekke et svært populært utested – og ikke bare sommerstid.

Lengst driftstid hadde italienske Alessandro Oronato (bildet), som sammen med sine to italienske kokker klarte å ha fullt hus – tildels også i helgedagene vinterstid.

Eksotisk skal det sannelig også bli nå. Lokalagasinet.no får nemlig opplyst at det er inngått avtale med en libaneser.

Og om det må være lov: Libanesisk vin har vært regnet blant verdens beste. Men hvordan det nå står til på vinmarkene med sin nærhet til krigens slagmarker, det vites ikke.

Kjellerlokalet står i utgangspunktet klart for innrykk, men den nye driveren har kanskje behov for en viss tilpassing.

Planen er uansett at det skal være åpning allerede 15. juni, får vi opplyst.

Views: 34

Views: 22

(Publisert 08.05.25) Så skjedde det historiske: 1,4 milliarder mennesker innenfor den katolske tro fikk ny pave i dag, etter pave Frans som gikk ut av tiden 21. april, 88 år gammel. Og det på dagen for frigjøringen etter 2. verdenskrig for 80 år siden. Den nye paven, Leo den fjortende, er en tidligere misjonsprest som har arbeidet for de fattige. Og han var leder i Augustiner-ordenen.

Historisk var det sannelig også at det ble en relativt ung nordamerikansk kardinal, 69 år gammel, født i Chicago i september 1955. Han var kardinal fra 2023 og blir karakterisert som en samarbeidsmann som kjenner mange statsledere rundt om i verden.

Kardinalen, Robert Prevost, har nå tatt navnet Leo. Som også var et pavenavn på 1890-tallet.
Eller som dagens ferske pave skal, eller kan, skrives: Pope Leo XIV. Etter at han jobbet i Peru i over 20 år, har han dobbelt statsborgerskap.

Litt overraskende ved valget var kanskje også at han seiret over hele fire italienske kardinaler. Han er ellers firespråklig – og i sin første tale for forsamlingen på den fullpakkede Petersplassen snakket han både italiensk og spansk.

Views: 26

(Publisert 08.05.25) Det er i dag 80 år siden den tyske kapitulasjon, og det kan passe med noen sentrale fakta om hva som skjedde etter Hitlers selvmord 30. april. Først: Flåtesjef Karl Dönitz overtok den militære kommandoen og beordret overgivelse på alle fronter fra 2. mai. Allerede 4. mai kapitulerte de tyske styrkene i Danmark, Nederland og i de nord-vestlige delene av Tyskland.

Natt til 7. mai fulgte så den formelle undertegningen av kapitu­lasjonen i de alliertes hovedkvarter i Reims i Frankrike. Men ikke før dagen etter ble kapitula­sjonen bekreftet i alle land i Europa. Derfor er det 8. mai som regnes som frigjøringsdagen.

Allerede sent om kvelden 7. mai fikk general Franz Böhme ordre om å overgi seg med sine styrker i Norge. I NRKs dagsnyttsending kl. 22.00 samme kveld fikk folk over hele landet bekreftet at den tyske okkupasjonen var slutt.

Men den formelle overgivelsen gjensto, og om ettermiddagen 8. mai landet britiske og amerikanske militære med to sjøfly ved Fornebu. En alliert delegasjon mottok tyskernes overgivelse en halv time før midnatt. Det skjedde på Lillehammer, dit tyskerne hadde flyttet det militære hovedkvarteret sitt. Da hadde folk over hele landet feiret frigjøringen med flagg og plakater i gatene.

QUISLINGS SISTE TIMER i frihet tilbragte han først i førerboligen Gimle på Bygdøy, omgitt av noen av sine ministre. Stemningen var dyster. Han tenkte ikke på kamp eller flukt, men prøvde å kontakte Hjemmefronten for å gjøre en avtale om en slags ære­full tilbaketreden.

Hans manglende virkelighetssans ble da åpenbar. Han syslet også med tanken om å bli sokneprest i Fyresdal etter krigen, som sin far.

HJEMMEFRONTEN TENKTE at Quisling selv og hans ministre skulle melde seg for politiet som kriminelle. Quisling ble rasende, men hadde ikke noe valg. Litt før kl. 7 om morgenen 9. mai meldte han og de øvrige seg på hoved­politistasjonen i Oslo, Møllergata 19.

RETTSSAKEN mot Quisling begynte 20. august 1945 i Logens store sal i Oslo. Både Quisling og hans forsvarer la vekt på at han hadde handlet til beste for landet.

Lagmannsretten så det hele selv­sagt på en annen måte og dømte Quisling til døden for landsforræ­deri (landssvik). Dommen ble bekreftet av Høyesterett.

24. oktober 1945 ble Quisling henrettet ved skyting på Akers­hus festning.

FREDEN, NS OG «DE STRIPEDE»

For de 50.000 medlemmene av Nasjonal Samling (NS) og deres familier, og for «de stripede» som hadde pleid venn­skaplige forbindelser med de tyske okkupantene, var frigjørin­gen et stort nederlag. En del norske nazister tok sitt eget liv.

Folk begikk overgrep ved å snauklippe «tyskertøser» før arrestasjonene begynte 9. mai. Det er anslått at mellom 40.000 og 50.000 norske kvinner hadde et forhold til en tysk soldat eller offiser under krigen. Minst 9000 barn ble resultatet av forholdene. Mange av barna fikk en til dels traumatisk oppvekst som «tyskerbarn» i etterkrigstiden.

Quisling tilbakte første del av sine siste timer i frihet i førerboligen Gimle på Bygdøy, omgitt av noen av sine ministre. Stemningen var dyster. Han hadde da avslått et tilbud fra Reichskommisar Josef Ter­boven (som valgte å sprenge seg selv i bunkeren på Skaugum) om å flykte i et fly.

QUISLING TENKTE IKKE på kamp eller flukt, men på en slags ære­full tilbaketreden. Han prøvde å kontakte Hjemmefronten for å gjøre en avtale om dette.

Hans manglende virkelighetssans ble da åpenbar. Han syslet også med tanken om å bli sokneprest i Fyresdal, som sin far.

HJEMMEFRONTEN KREVDE at Quisling og hans ministre skulle melde seg for politiet som kriminelle. Quisling ble rasende, men hadde ikke noe valg. Om morgenen 9. mai meldte han og de øvrige seg på Møllergata 19, den gang hoved­politistasjon i Oslo.

Rettssaken mot Quisling begynte 20. august i Logens store sal i Oslo. Både Quisling og hans forsvarer la vekt på at han hadde handlet til beste for landet.

Lagmannsretten så selvsagt det hele på en annen måte og dømte Quisling til døden for landsforræ­deri (landssvik). Høyesterett bekreftet dommen, og 24. oktober ble Quisling henrettet ved skyting på Akers­hus festning.

For de rundt 50.000 medlemmene av Nasjonal Samling og deres familier, og for «de stripede» som hadde pleid venn­skaplige forbindelser med okkupantene, var frigjørin­gen et stort nederlag. En del norske nazister tok sitt eget liv.

FØR ARRESTASJONENE begynte 9. mai, begikk folk overgrep ved å snauklippe «tyskertøser». Det antas at mellom 40.000 og 50.000 norske kvinner hadde et forhold til en tysk soldat eller offiser. Minst 9000 barn ble resultatet av forholdene. Mange av «tyskerbarna» fikk en til dels traumatisk oppvekst i etterkrigstiden.

(Kilde: Dags dato.no)

Views: 18

(Publisert 04.05.25) Nei til robotoversettelse – ja til det skandinaviske språkfellesskapet! Om vi lar denne utviklingen fortsette, risikerer vi at framtidige generasjoner ikke lenger kan forstå hverandre på tvers av de skandinaviske grensene. Det skriver Tone Wilhelmsen Trøen (bildet), styreleder i Foreningen Norden, i dette innlegget.

FOTO: Charlotte Sverdrup

Skandinavisk språkforståelse er en av de viktigste bærebjelkene i den nordiske samhørigheten. Likevel ser vi at denne forståelsen svekkes i yngre generasjoner. Jeg er alvorlig bekymret for en utvikling der vi ender opp med å snakke med våre naboer på engelsk.

DA FORSVINNER NYANSENE, budskapet må gjennom en større tankekvern og spontaniteten risikerer å bli borte. I ytterste konsekvens kan det få store og alvorlige følger for bredden og mangfoldet i den nordiske samtalen. For vi ytrer jo oss tryggere – og med mer tyngde – når vi snakker vårt eget språk enn når vi bruker hjelpespråk.

Foreningen Norden har i mange år advart mot denne utviklingen, og nå er vi ved et veiskille: Skal vi ta grep for å styrke nabospråkforståelsen – eller skal vi la den forvitre?

Når medier, inkludert vår egen rikskringkaster NRK, tillater automatiske oversettelser av dansk og svensk, sender det et sterkt signal om at det skandinaviske språkfellesskapet ikke lenger er viktig.

Vi vet at språk formes av vaner, og hvis unge aldri hører dansk eller svensk ufiltrert, mister de evnen til å forstå det. Det er alvorlig.

Foreningen Norden blir jevnlig kontaktet av TV-seere og radiolyttere som reagerer på den mekaniske robotstemmen som legges over dansk- og svensktalende.

Ifølge kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen er kravet om tilgjengelighet årsaken til at robotstemmen er i bruk i dag.

Men hva skjer når praksisen går imot NRKs nordiske mandat – når den ikke bare er forstyrrende, men også et direkte hinder for den naturlige eksponeringen for våre nabospråk?

Om vi lar denne utviklingen fortsette, risikerer vi at framtidige generasjoner ikke lenger kan forstå hverandre på tvers av de skandinaviske grensene.

SPRÅK ER MER enn ord – det er kultur, identitet og fellesskap. Når vi kan forstå hverandre, knyttes vi tettere sammen som én nordisk region. Nabospråkforståelsen er en viktig forutsetning for at Norden skal fungere som et integrert arbeids-, studie- og kulturfellesskap.

Dersom vi aksepterer at skandinaviske språk erstattes med automatiserte stemmer, fjerner vi en av de viktigste bærebjelkene for nordisk samarbeid.

MEDIENES VALG påvirker språk-utviklingen. Foreningen Norden ber derfor mediehusene om å ta sitt samfunnsansvar på alvor. Vi oppfordrer dem til å vedta en tydelig politikk mot bruk av automatiske oversettelser av dansk og svensk.

Vi må våge å stole på at vi fortsatt kan forstå hverandre. La oss bevare det skandinaviske språkfellesskapet – uten robotstemmer som barriere!

Views: 18

(Publisert 04.05.25) (Redigert fra pressemelding) Dei neste tre vekene vil eit britisk Wildcat-helikopter trene saman med norske marinefartøy i fjordane på Vestlandet. Dette for å sikre god integrering før dei skal operere side om side under deployering med Storbritannia sitt flaggskip, hangarskipet «HMS Prince of Wales».

Hangarskipsstyrka skal ut på eit åtte månadars langt oppdrag, saman med norske fartøy og andre allierte fartøy.

Fregatten «KNM Roald Amundsen» er det einaste norske fartøyet som skal vere med på heile oppdraget, og norske «KNM Maud» skal støtte gruppa på delar av deployeringa.

Under oppdraget skal den norske fregatten som nemnt ha eit britisk Wildcat-helikopter ombord.
Ein viktig del blir difor å sikre god integrering av helikopteret med den norske fregatten.

Tamber Shield har blitt gjennomført to gongar tidlegare, med fokus på å utvikle taktikk for kystnære operasjonar i tronge fjordar utanfor Bergen.

I år vil dei i tillegg trene på å handtere torpedo- og missilangrep – og på alle område sikre ei tett integrering mellom Royal Navy og Sjøforsvaret.

Frå Royal Navy vil fire P2000 patruljefartøy og fire Wildcat-helikopter delta.

– Tamber Shield er ein utmerka arena for å vidareføre den tette integrasjonen mellom Royal Navy og Sjøforsvaret, seier sjef Marinen, flaggkommandør Kyrre Haugen.

– Øvinga gir oss også moglegheita til å gjere dei siste førebuingane før den kommande deployeringa med hangarskipsstyrken, legger han til.

Views: 15

(LM Arkivfoto/Svein-H. Strand: Familie i Glenneparken 1. mai 2019)

(Publisert 01.05.25. Sist oppdatert 17:15) Ida Elisabeth Klubnes fra Arbeiderpartiet har hatt hovedansvaret for årets 1. mai-program. Hun mener det er viktig å samles på tvers av partigrensene, og at det «styrker både fellesskapsfølelsen og lokaldemokratiet», som hun sier til Vestby Avis.

På Arbeiderpartiets frokostsamling i Vestby rådhus ble det delt ut medlemsmerker til langvarige medlemmer.

SV hadde sin frokost på Hagestua i Son, for sympatisører og medlemmer. Mens Rødt holdt «åpent hus» for sine medlemmer i kommunen.

Som vanlig har også Fagforbundet i Vestby stått sentralt i planlegging og gjennomføring av Arbeidets dag.

TALERE FOR DAGEN I GLENNEPARKEN:

Tuva Moflag – finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og tredjekandidat til Stortinget fra Akershus.

Iren Mari Luther – leder i Yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet.

Joachim Espe – forbundssekretær i Fellesforbundet og stortingskandidat for Rødt.

Stine Høivik – leder i Akershus SV.

Markeringen av dagen avsluttes med JAZZGUDSTJENESTE i Såner kirke. (Se mer nedenfor.)

Her er årets 1. mai-program i Vestby og Son, time for time:

Kl. 09:00 Vestby Arbeiderpartis 1. mai-frokost i Vestby rådhus.

Kl. 10:00 Vestby SV arrangerer frokost hos Hagestua i Son.

Kl. 11:00 Kransenedleggelse i Minneparken i Vestby.

FELLES MARKERING:

DEMONSTRASJONSTOG FRA STENLØKKA bo og eldresenter i Son (som det heter, etter en mann som het Sten – ikke «Steinløkka», red. anm.).

Kl. 13:40

Samling i Glenneparken.

DAGENS TALERE:
Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet.
Iren Mari Luther fra Fagforbundet.
Joachim Espe fra Rødt.
Stine Høivik fra SV.

Kl. 19:00

JAZZGUDSTJENESTE I SÅNER KIRKE ved prest Håkon Skaug, og med appell av Ida Elisabeth Klubnes fra Vestby Arbeiderparti.

Views: 11

(Republisert og endret 01.05.25) Gratulerer med dagen! 1. mai 2025- Arbeidernes dag. Men det var krise her, en onsdag i 2022. Ingen kom inn på Lokalmagasinet. Heller ikke jeg. Men det var hjelp å få når det trengtes som mest.

WordPress er ikke bare en publiseringskonsept, det er også en stor familie av profesjonelle og frivillige brukere.

Så jeg søkte hjelp på Facebook-siden til WordPress Norge. Etter kort tid var det en som meldte seg, litt senere en til. Men jeg hadde da gjort avtale med førstemann.

På sosiale medier la jeg ut meldinger både da det sto på og da det var over. Bare en oppsummering her da:

Sent onsdag kveld var det igjen tilgang for alle.

Men en viktig tilføyelse gjelder mobilversjonen vår, og hvor du skal trykke på en lenke. (Og kanskje hvilken nettleser du bruker på dine mobile dingser.)

Nedenfor har jeg oppsummert mine egne erfaringer:

Først, lenka til LM på min personlige Facebook-side med nyhetsdeling: Trykker du på den, så kommer det opp en ny lenke i rødt. Trykk ikke på den, men på de tre prikkene t.h. I menyen som kommer opp, velg «Åpne i nettleseren». Da kommer du rett inn.

Bottom line: Noen forbedringer trengtes på Lokalmagasinets mobilutgave. Men også her på Desktop-utgaven der jeg skriver og redigerer. Og nå vet jeg hvor det er kyndig hjelp å hente! Så kan jeg primært konsentrere meg om å bygge ut innholdet på LM.

HA EN FLOTT 1. MAI-DAG 2025!
Hilsen redaktøren –
fortsatt «sykemeldt»
med ryggsmerter

Views: 1161

(Publisert 27.04.25 Endret 10:37) Pavens sykdom, død og begravelse har vært en toppsak i nyhetene, og preger mange av oss uansett trosretning. Ikke minst i Moss, med mange katolsk troende. Fra 1. januar 1989 ble St. Mikael kirke i Moss en selvstendig menighet, for katolikker i Østfold (Moss, Rygge, Råde, Våler og Hobøl) og Akershus (Vestby: Son og Hølen).

St. Mikael er en katolsk soknekirke. Den ble innviet 29. september 1998 i et tidligere banklokale i en bygning i Rådhuskvartalet. Kirken erstattet kapellet som St. Mikael menighet hadde brukt siden opprettelsen i 1989.

Altertavlen er et kunstverk skapt av Marek Sobocinski og framstiller korsfestelsen, med Jomfru Maria og Johannes under korset. Han har også designet kirkebenkene, alteret, sokkelen for tabernakelet, døpefonten og kirkens korstoler.

I skipets to sider finner vi en mesanin som rommer et orgel og et kor. Langs veggen er det fem veggmalerier malt av Ewa Maria Sobocinska. Motivene på maleriene er fem norske helgener: St. Hallvard, St. Eystein, St. Olav, St. Sunniva og St. Torfinn.

Disse helgenene er enkle å identifisere på grunn av attributtene og scenene fra deres liv som er framstilt.

I 1983 tok prester ansvar for menighetene i Østfold. Pater Famula Omi begynte i 1980 i Halden, og i 1983 Fredrikstad sammen med Moss.

Kapellet måtte ombygges til større kirkerom, noen av leilighetene til menighetslokaler. Konfirmasjon og 1. kommunion har foregått i Fredrikstad.

Fra 1986 begynte man i St. Mikael kapell, men etter hvert måtte man leie andre steder, hvis det var altfor trangt. Etter pater Famula OMI kom pater Kowal OMI og han var den første katolske soknepresten i Moss.

30. oktober 1989 ble pater Eugeniusz Machnica OMI utnevnt som sokneprest.

I begynnelsen av 90-årene ble Jeløy kirke leid til konfirmasjoner og 1. kommunion.
Etter hvert ble kapellet i Ryggeveien 24 for trangt, og man måtte begynne å lete etter litt større plass.

I 1974 ble pater Johan J. van Vugt sokneprest i Fredrikstad med ansvar også for Moss. Sammen med St. Josephs-søstrene forsøkte de å få større aktiviteter utenom katekese.

I 1977 fikk pater Jacob Boekemam, som prest til Fredrikstad, også ansvar for Moss. I menigheten var det flere nasjonaliteter, og det ble feiret messe både på ungarsk, kroatisk og vietnamesisk.

I DISSE ÅRENE kommer mange vietnamesere til Moss og tar på alvor ansvaret for kirken. Kapellet blir mer og mer selvstendig med eget menighetsråd, regnskap og etter hvert ansvar for driften.

I 1980 kom de to Carl Borromeus Søstrene st. Avita, som var menighetensassistent, og st. Gudulina. De tok ansvar for menigheten, søkte flere medlemmer som ennå ikke var registrert, og besøkte familier. Da st. Gudulina reiste hjem til Nederland kom st. Christin. Men da hun fylte 75 år, reiste også hun tilbake til hjemlandet.

Deretter kom søster Ansgaria, som flyttet til Hamar, og til Moss kom st. Maragretho, som har gjort mye, særlig på den musikalske side. Men hun ble syk og måtte tilbake til Nederland.

I mellomtiden kom st. Puline, som fortsatt jobber i menigheten, og i 1995 st. Agnes, deretter st. Stefani. Og sist, men ikke minst, st. Adriani. De to siste har ikke vanlig jobb i menigheten, men hjelper med religionsundervisning.

I dag har Carl Borromeus-søstrene det eneste klosteret på Jeløy i Moss.

MENIGHETENS LIV

Menigheten, der liturgi, diakoni, og katekese utgjør hjørnesteiner, er som et sammensveiset fellesskap. Katolske kristenliv, rotfestet i kirkelig praksis og spesielt i feiringen av søndager, gir liv og mening til deres samlinger.

Mangfoldet blant menighetens medlemmer, med forskjellige bakgrunner og kulturer, gir kirken sin rike variasjon. Man ser det som deres oppgave å verne om og fremme hver enkelts kultur, slik at det beriker og gagner fellesskapet som helhet.

Som et mindretall i samfunnet, har de funnet styrke i den tette tilknytning til hverandre. Den nære samhørigheten i menigheten gjør det enklere å bli kjent med hverandre, og det styrker fellesskapet.

MENIGHETENS DRIFT og forvaltning er basert utelukkende på de enkelte medlemmene. De opprettholder alle kirkelige aktiviteter gjennom frivillige bidrag. Både i form av økonomisk støtte gjennom kirkebidrag og gaver ved spesielle anledninger, samt praktisk deltakelse gjennom dugnader. Denne selvforvaltningen gir en unik følelse av eierskap til fellesskap – og skaper en bærekraftig modell for menighetslivet.

(Redigert fra omtale i no.wikipedia)

Views: 9