Kategoriarkiv: Kulturminner

Voksendåp på Kugrava i Son




Fotograf ukjent. Bildet er skaffet fram og utlånt av Reidar Johansen.

Et klenodium av et bilde fra det nære:

Dette er ikke fra en brudeferd i Hardanger, heller ikke døperen Johannes i aksjon. Nei, det er et bilde av dåp på Kugrava i Son.

Av Reidar Johansen (Republisert 15.01.23)

Gud vet hvorfor det skulle døpes folk på Kugrava. Jeg har snakket med noen fra den eldre garde som har hørt om dåpsseremonien. De mener det må ha foregått et sted mellom 1920 og åpningen av anlegget i 1907.

Kanskje noen av leserne vet noe?
En kan tydelig se gamlesmia til høyre på bildet, og badestranda rett fram.

Gamlesmia og båthuset er de to bygningene som var uforandret fra åpningen og fram til den bygningsmassen på Kugrava vi kjente (med Son Marina red. anm.) fram til den ble revet foran byggingen av dagens hotell, Son spa.
Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2009, her litt omredigert.

 

Views: 73

Det største og eldste brygge-anlegg som er funnet i Akershus

(Fra LM 23.12.2011 (Republisert 31.12.22) (Reporter Svein-H. Strand, foto Sturla Strand) Bryggeanlegget fra 1600-tallet som er avdekket under utgravningene i Son dekker nesten hele parkeringsplassen foran Kiwi-bygget med tykke furubord. Det fastslår lederen av feltenheten i Akershus fylkeskommune, Kjartan Fønstelien, til Lokalmagasinet.no etter  stikkprøvene som er gjennomført i området.

♦ – Et så stort og gammelt bryggeanlegg har aldri tidligere vært funnet i Akershus. Det bekrefter i høyeste grad bildet man har av Son som et viktig utskipningssted for tømmer i hollendertiden, sier en begeistret arkeolog.

♦ Feltenheten har dannet seg et bilde av et stort anlegg for både oppsamling og lasting av tømmer til skip. Det er snakk om en stor platting bak en kaifront.

 ♦ – For fronten der båtene lå, så vil det bli mulig å danne seg et fullstendig bilde først når Kiwi-bygget er revet. Men vi kan allerede nå fastslå at anlegget strekker seg nesten helt ned til dagens brygge, sier Fønstelien.

Når det gjelder alderen på stokkene i anlegget er det bare to midlertidig prøver og som er datert etter den såkalte C14-metoden, understreker Fønstelien. Den eldste dateringen av disse går tilbake til første halvdel av 1600 tallet!


♦ – Inntil vi får resultatene av en mer detaljert datering med en mer avansert metode, er det vanskelig å si noe om hvor gammelt anlegget kan være. Det er ellers snakk om veldig mange stokker – og prosesser som har foregått i området her over tid, slik at deler av materialet i anlegget kan ha ulik alder. C14-metoden er for øvrig slik at dateringen er mer usikker desto yngre materialet er.

♦ De utgravde feltene vil nå bli liggende tildekket til våren neste år.

Views: 69

Johnnie and Kate – A LOVE STORY

 

 

 

 

 

 

(By Clare McComb) (Photo and editing: Svein-H. Strand) Johnnie Martin and Kate Iversen. I think we are looking at a love story here. Between a quiet english man who went to Eton and Oxford, but does not want an establishment career. Rather preferring to work building boats.

Johnnies parents have come to Norway for the salmon fishing many times.

And he goes to Soon – possibly to build his brother Georg’s boat with the Jac M. Iversen – and becomes Jac’s business partner. I think he is also British Vice Consul. even in 1908.

THEN HE MEETS Jac’s sister. They get married in England. Kate has to live within English upper class society where even the clothes are restricting, never mind all the rules.

In Soon she was free (I imagine) to swim and fish and live on a boat. Things in England are very different.

THE WAR COMES. Johnnie is British vice consul in Trondheim now, and children are born. Then Kate goes back to England, and they write many letters to each other which have survived until today…

At the same time Jac Iversen and George Martin, brother in law and brother, are becoming famous – so their stories are woven the love story…

This is how I see it.

IF WE CAN blow away the dust, we will see their story which is a beautiful one. And it will tell something quite deep about the relationship between Norway and England at that time.

ETTERORD:

Johnnie Martin (1884-1974) kan trygt sies å være den kjente båtbygger Jack M. Iversens glemte partner før konkursen rammet verftet i Son i 1926.

Sent på høsten i 2013 ble Johnnie så å si fløyet inn i Sons stolte båtbyggerhistorie – med en besøkende fra byen Durham i Nord-England. Det var Johnnie Martins barnebarn, historiker og frilansjournalist Clare McComb.

 

 

Views: 115

Selskaps-KLUBBEN som ville SEILE IGJEN

 

Våren 1923. Byggearbeidene er kommet i gang på det som skal bli Soon Seilforening klubbhus og hele Sons stolhet og selskapslokale. (Fotograf ukjent. Fra Reidar Johansens fotosamling.)

Soon Seilforening har fostret en olympisk mester, men har langt fra hatt seiling på programmet i alle år siden stiftelsen 18. februar 1919. 40 års landligge som selskapsklubb var protokollført da seiling igjen kom på programmet, helt på slutten av 1960-tallet.

Foreningen fikk en knallstart og opplevde noen gylne år med regattaer etter sekelskiftet. Flere solide herrer fra Kristiania meldte seg inn som aktive, sammen med Sons egne entusiaster.

For å trekke til seg også kvinnene, ble ”Damenes ærespremie” innstiftet i 1921.

Senere slo nedgangstidene i samfunnet inn også i foreningen – både sportslig og på annen måte.

FRYDENLUNDS BRYGGERI HJALP TIL

Likevel klarte Soon Seilforening det kunststykke å få bygget det gilde klubbhuset Klubben ved Sonstranda. Frydenlunds Bryggeri hjalp til med en pantobligasjon på kr 7000. Byggebudsjettet var på 4950 kroner og holdt neppe.

Det var ikke vanskelig å få folk til innvielsesfesten 22. september 1923! Intet mindre enn en restaurant, med lokaler som også kunne leies ut, bl.a. til kinodrift, hadde de jo fått i tillegg til et raust møtelokale i andre etasje.

MIDT UNDER FORBUDSTIDEN

Klubben ga etter hvert likevel ikke inntekter nok alene til å betjene lånet. Dette var midt under den såkalte forbudstiden.

Og kanskje var det mer enn bare rykter at det var med bidrag fra noens omsetning av smuglersprit, skaffet til veie av bl.a. forfatteren Arthur Omre som holdt til i Son, at Klubben ikke gikk til tvangsauksjon.

Medlemstallet i seilforeningen skrumpet inn, og i 1924 møtte bare to medlemmer på generalforsamlingen!


Det var nå skralt med penger til drift av noe som helst, og milde gaver fra bedrestilte borgere av Son og Kristiania måtte til for å holde hodet over vannet.

BARE HANKØ HOLDT STAND

I 1927 måtte pinseregattaen avlyses på grunn av sviktende påmelding. De relativt få som seilte i Oslofjorden på denne tiden, også blant «fiffen», samlet seg om miljøet på Hankø, som ennå holdt stand mot depresjonen.

Soon Selforening ble imidlertid, som så mye annet på stedet, ansett som verneverdig – og tok samling om det rent sosiale med Klubben som midte. Et godt formål i og for seg, spesielt i slike tider.

Det ble forskriftsmessig holdt årsmøter hvert år – med etterfølgende årsfest. Dette var en av de store sosiale begivenhetene i ladestedet. Her var det god pjolterføring ved bordene under lærer og klubbmedlem Arvid Balstads veggmalerier.

FORMANN VALGT FOR 20 ÅR

Uforanderlighet og kontinuitet må ha vært et høyt aktet mål. Valg av formann ble valgt for en periode av, tro det eller ei, tjue – 20 – år!

I det sportslige var det Soon Idrettsforening som holdt det gående, på land.

Og slik kunne seilforeningen endt sine dager, evig kullseilt, hadde det ikke vært for noen få ildsjeler,  med formann Arne Hedum i spissen. De så at det var synd og skam at en ikke brukte de mulighetene som lå i de sonske farvannene i en ny tid – med nye båttyper.

Ikke minst: I de olympiske sommerlekene i 1960 hadde Norge med Peder Lunde jr. tatt gull i den nye klassen Flying Dutchman – og så sølv i Star-klassen, i 1968!

Det var en sterk inspirasjon både i Son og andre steder. Jollebåtene var også kommet. I dem kunne barn og unge lære seilsporten å kjenne – alldeles fra grunnen av. Noe å bygge en framtid på – også i Son!  

SÅ SMALT STARTKANONEN IGJEN

Så det var ingen tilfeldighet at det var i det olympiske året 1968, med drahjelp fra Kongelig Norsk Seilforbund og riksinstruktør Peder Lunde jr., at startkanonen igjen smalt i Sonskilen.

Hele 40 Optimist-joller fra flere klubber lå på startlinja ute på kilen den historiske dagen. Deretter skjøt det fart, med egen junioravdeling og kursvirksomhet i nært samarbeid med Moss Seilforening.

Sporten ble mer tilgjengelig for alle, med de relativt billige jollene – som ble enda billigere om du bygde jolla selv på kursene som foreningen arrangerte, med base i og utenfor Klubben. Men også en kjølbåtgruppe for de voksne så dagens lys.

DE UNGE STRØMMET TIL

De unge strømmet til gjennom mange år. Det ble seilt og seilt og seilt på kilen fra tidlig vår til sene høst. Kommandoordene som lød gjennom roperten fra trenerbåten tok – og tar – vi beboere for en like stor selvfølge som skrikene fra måker og terner.

I 1991 sneik ei lita jente på åtte år som het Siren Sundby seg med på et kurs der aldersgrensen var satt til ti år. Hun bare måtte lære å seile, og kunne ikke vente, for hun hadde allerede ventet i tre år!


Resten har vært som et eventyr. På regattabanen var hun «Siren Suveren».

Og ikke langt bak jaktet broder Jon Christoffer på enda mer ære til Son, til det flotte støtteapparatet i og utenfor foreningen og til seilerfamilien Sundby, med doktorpappa Jon E. og fysioterapeutmamma Marianne.

SVEIN-H. STRAND 

Kilde for historiske data: Son Leksikon. Tidligere publisert i Lokalmagasinet.no i 2006.

Views: 61

Kølabua fiskerlag fikk leie del av Kølabua

(Publisert 08.09.22) (LM) Kommunestyret godkjente mandag en avtale for utleie av en del av Kølabua til Kølabua fiskerlag. Kølabua, eller «SAKTE FART» som bygget også har blitt kalt, er et synlig kjennemerke i Son. Bygningen har gjennomgått omfattende rehabilitering. Det gjenstår arbeid innendørs i den søndre delen. Og det arbeides med å få på plass vann, toaletter, kjøkkenløsning og strøm.

For bruk av den søndre delen må det søkes om bruksendring, da det i dag er et lager. Dette må endres til forsamlingslokale med de krav dette medfører. Det vil sikre at den søndre delen kan leies ut til selskaper og brukes til kulturformål. Men dette er ikke mulig før arbeidet er ferdigstilt. Administrasjonen har fått flere henvendelser om utleie av den søndre delen, opplyser rådmannen i saksframlegget.

Den er den nordre delen av Kølabua som nå er leid ut til Kølabua fiskerlag. Her har medlemmene i flere år ryddet arealer for mye gammelt skrot, vedlikeholdt, og bidratt til et positivt fokus på Kølabua og vår lokale kystkultur.

Det har over tid vært kontakt, dialog og møter med Kølabua fiskerlag. Fiskerlag har vært involvert i utforming av avtalen og tilretteleggingen for framtidig bruk av området.

– Fiskerlaget har via sin interesse for området og kompetanse på kystkultur vist at det er en organisasjon som har vilje og evne til å bidra til formidling, vedlikehold og tilsyn, understreket rådmannen i sitt saksframlegg.

Rådmannen ser ikke at det er mulig for kommunen selv å ha tilsvarende tilstedeværelse på Kølabua.

UTBEDRINGER TRENGS

En svakhet ved bryggen må utbedres. Det ene søylefundamentet er utvasket, og det står bare ett armeringsjern igjen som holder betongsøyla oppe. På lavvann er søyla over vannspeilet. Rådmannen vil se nærmere på dette, og komme tilbake til saken i Handlingsprogrammet for neste år.

– Med tanke på sikkerhet for alle, og for å kunne ta området og Kølabua mer i bruk og øke aktivitetene, må bryggen være i forsvarlig stand, fastslår rådmannen.

– Bryggen bør også reguleres. Det har vært observert båter av vesentlig størrelse som har ligget fortøyd til bryggen over flere dager, og dermed hindret andre å fortøye og gå i land, tilføyer han.

Rådmannen mener det må være mulig for Kølabua fiskerlag, Skjærgårdstjenesten og Vestby kommune å disponere brygga, spesielt den nordre delen.

Den midtre/søndre delen kan da forbeholdes henholdsvis leietakere og korte stopp for å sette i land eller hente personer og utstyr.

SKILTING OG BESØK MOT VEDERLAG?

Et foreløpig tiltak kan være, mener rådmannen, at denne reguleringen foretas ved skilting. Kølabua fiskerlag får så håndheve reguleringen, gjerne gjennom å kunne ta et vederlag.

Brygga skal primært benyttes av besøkende til Sauholmen mot vederlag ifølge oppslag. Ved kommunens utleie av Kølabuas søndre del har leietakerne fortrinnsrett på bruk av brygga mot nevnte vederlag.

Maksimum størrelse på båter er 30 fot. Bryggas søndre del med innbygd trapp skal bare benyttes til av- og påstigning. Bruk av brygga må ikke være til hinder for Skjærgårdstjenestens bruk av brygga, eller for lasting og lossing av fiskeredskap fra bryggas nordre ende.

I og med at kommunen har ansvar for eiendommen, bygningsmassen og bryggen, er det ved avtalen som nå er vedtatt, lagt til rette for samhandling på tvers av kommune og frivillighet.

Slik rådmannen ser det, vil det derfor være mulig å lage helhetlige planer for området, både når det gjelder drift, vedlikehold og utvikling.

Kommunen kunne ha tilsyn selv, men det ville blitt et dyrere alternativ. Videre ville ikke kommunen kunne skapt tilsvarende aktvitetsnivå, eller ha tilsvarende tilstedeværelse, som Kølabua fiskerlag har mulighet til.

BEVARING GJENNOM BRUK

Bevaring gjennom bruk er prinsippet kommunen legger til grunn ved å inngå samarbeid med Kølabua fiskerlag.

– Kommunen får ingen økonomisk kompensasjon i form av husleie. Men vi får en aktiv organisasjon som forestår tilsyn, vedlikehold, aktivitet og formidling og som bidrar til å ivareta og utvikle Sauholmen og Kølabua, konkluderer rådmannen.

Erfaringene med avtalen vil bli vurdert fortløpende, og forslag til endringer vil bli lagt fram dersom det skulle vise seg å bli nødvendig.

Views: 279

Med sterke familierøtter i Son og Hølen

(Publisert 28.07.22.) (Reporter Svein-H. Strand) Hun har offisiell adresse i Oslo, men sterke familierøtter både i Son og i Hølen, Sidsel Grue (bildet). På Olsok-dagen i morgen 29. juli holder hun sitt foredrag «Forandringer» i Son kulturkirke. Et foredrag basert på historien om Olav den Hellige – som seg hør og bør på en dag som denne.

MEN I DAG om familierøttene: Først om Sidsels farfar, Ragnvald Oliver Olsen. Han var fra 1918 til 1940 kaptein på D/S «Oscarsborg I», som gikk i rutetrafikk mellom Son og Oslo.

Hennes far, Thorleif Grue, ble født i Son i 1920. I 1940 gikk Thorleif i lære i Oslo.

Han var blant passasjerene om morgenen 9. april 1940, da to tyske skudd foran baugen tvang «Borgen» til å snu. Ikke lenge etter avgang på rutetid kl. 06:50. De måtte ta med seg mange sårede soldater etter senkningen av slagskipet «Blücher» i Drøbaksundet.

KARL JOHAN HOLTER – KEMNER OG KUNSTMALER

Sidsels oldefar på morens side, Johan Holter, drev butikk der Son Kro er nå.

I «Son Kro-huset» ble da Sidsels morfar, Karl Johan Holter, født i 1870. Men – som mange vil vite – han havnet etter hvert i Hølen, som kemner og kunstmaler.

Karl Johan og mormor Amalie, født i 1891, drev både postkontoret og telefonsentralen hvor Hølen kunst- og bokkafe senere etablerte seg.

– Der i Holter-huset ble mor født i 1927. Jeg og broren min ble født i Oslo, men vi bodde i Holter-huset på den tiden. Etter at familien flyttet til Oslo, ble i mange år alle ferier tilbrakt i Hølen og i Son.

– Nå er pappas barndomshjem i Strandgata i Son et sted hvor jeg mer enn gjerne oppholder meg, smiler Sidsel Grue og poserer på verandaen, med utsikt til nærmeste nabo – den en gang så berømte og beryktede kunstmaler Carl Dørnbergers hus.

 

Views: 204

Skaffet kopi av lastebilen «Blåmann»

NYTT BILDE AV «BLÅMANN»-KOPIEN, tatt i juni 2022 av Svein-H. Strand. Lastebilen sto passende dagparkert utenfor Son Kystkultursenter – arbeidsplassen til den nåværende eieren, Alex Johannessen.

(Fra LM 12.04.15) (Republisert 18.o7.22) Det er mange historier fra folk som enten var kunder, hadde jobbet som visergutter eller bak disken, sjauet ved eller reparert bil for de tre generasjoner i Sons handelshus Aimar Hansen & Søn Eftf. Sentralt i dette er blant annet lastebilen «Blåmann», også kalt «Den Store Bukken Bruse». Knut Chr. og Gro Hallan i Hallanderiet i Son satset på å skaffe en tilsvarende.

LM-foto av Hans Jacob Hansen og hunden Klang: Sturla Strand

Hans Jacob – den siste kjøpmann Hansen i gården – var kjent for sin mørke blå Opel Blitz lastebil som ble brukt i en årrekke. Den sto parkert i Thornesjøboden nede ved Dampskipsbrygga.

– Hvor den er blitt av, vites ikke. Men nå har vi funnet en tilsvarende med en veldig spennende historie – ikke fra Son, men fra Svartskog, forteller de til Lokalmagasinet.no.

– Her har vi hatt flaks. Venner i veteranbilmiljøet tipset oss nemlig om en bil som har stått på en låve siden 1987. Dette skal bli et klenodium i og for Son. Lastebilen er identisk med ”Blåmann”, men i dårlig forfatning. Prosjektet krever sitt, men vi har sikret oss bilen.

(Tidligere også publisert i Herison.no)

 

 

 

Views: 52

Soon Hermetikfabrikk – også kulturhistorie!

Dette postkortet er blant de sjeldne av virkelig gode Son-prospekter på første halvdel av 1900-tallet. Hovedattraksjonen for oss i dag er nok å se ladestedets «skyline» fra Laksa-landet, med den dominerende bygningen til Soon Hermetikfabrikk AS (opprinnelig AS Kristianiafjord Canning Co. 1916-1923) på plass. 

Med Viking Canning Co. AS, Oslo, som ny eier, gikk fabrikkbygningen med i en dramatisk brann, så sent som 25. november 1965.

Bildet har redaksjonen fått utlånt av Reidar Johansen for digitalisering. Vi bruker det her som en introduksjon til en egen bolk om hermetikk- – og etter hvert silde- og salatproduksjonen med mer – som har preget Son i nyere tid. Og det i en grad at det også går over til å bli kulturhistorie.

Slik tilfellet er for altfor mange gamle postkort, så savnes årstallet. Men inntil noen hjelper med en nærmere datering, tipper vi at bildet er tatt på 1930-tallet. Den gode tekniske kvaliteten – og båtene i forgrunnen, som selvfølgelig også gjør bildet interessant og verdifullt – fører oss dit.

Samtidig har fabrikkbygningen et friskt ytre, noe som gjør at vi våger oss til første del av 1930-tallet, enda bygningen selvsagt kan være nymalt…

Og igjen: Lesere som har noe å bidra med til LMs publisering av saker om lokalhistorien – enten det er bilder, opplysninger eller kommentarer – kan bare ta kontakt. Sist, men ikke minst i denne omgang: Takk til Reidar Johansen for nok et flott bidrag!

SVEIN-H. STRAND

(Tidligere publisert i Lokalmagasinet.no, mai 2012.)

 

Les merSoon Hermetikfabrikk – også kulturhistorie!

Views: 90

Olivenlunden: Kommunen ber om redegjørelse

(Publisert 20.03.22) (Reporter Svein-H. Strand) Er de omsøkt og godkjent, arbeidene som – litt til og fra – er utført i Olivenlunden, utearealet til Café Oliven? Henvendelser om de nye tiltakene i tilknytning til den fredede Stoltenberggården i Storgata 26, er kommet til LM siden sent på fjoråret.

DETTE OVERSIKTSBILDET fra februar viser både tidligere og nyere tiltak i Olivenlunden. 

Etter en epost som ble sendt til kommunen 24. januar, har LM fått kopi av et brev til innehaver Shaker Sabetzadeh, datert 18. februar.

Der ber Vestbys bygningssjef June Cathrine Ormstad og byggesaksbehandler Claes-Borger Landfald om at innehaveren – som også er eieren av Gnr. 160 Bnr. 24, Storgata 26 – leverer en skriftlig redegjørelse.

Kommunen ber videre om at det ettersendes fotografier av arbeidene. Fristen for ettersendelse er satt til i dag, 20. mars.

VEDTAKSFREDET AV RIKSANTIKVAREN

Det anføres at eiendommen er omfattet av kommunedelplan for kulturminner, og den er registrert som fredet (vedtaksfredet av Riksantikvaren, red. anm.).

Eiendommen er videre omfattet av henssynssone bevaring i selve kommuneplanen.

 – Bygningen – og deler av uteområdet – ligger innenfor den delen av bevaringsområdet som er definert som et svært viktig strøk i kommunedelplanen for kulturminner, presiseres det.

PARAGRAF 16 I KOMMUNEPLANEN

Deretter følger et lengre utdrag av bestemmelsene i paragraf 16 i kommuneplanen – om bevaring. Her heter det blant annet at «Bygningenes og strøkets karakteristiske preg skal videreføres.»

Vi kommer tilbake med mer om disse bestemmelsene, og håper at vi da også har fått en kommentar fra Shaker Sabetzadeh.

 

 

Views: 121