Kategoriarkiv: Forskning

Feature, Forskning

Fra Krabbe-tåken til Bevøysund

 

Foto: NASA, ESA og Allison Loll/Jeff Hester (Arizona State University)

 

(Publisert 01.03.09 (LM) 2009 er Astronomiens år. Ved det som for tiden kanskje er det mest spennende området ved Universitetet i Oslo, Institutt for teoretisk astrofysikk, står de på og gir oss bred tilgang til informasjon og noen alldeles fantastiske bilder fra verdensrommet.

♦ Takk skal dere ha, og selvfølgelig ikke minst Hubble-teleskopet, NASA, ESA og alle de andre med høyteknologiske innretninger som gjør det mulig å fryde seg over Universets mirakler. Lokalmagasinet.no skal gjennom året publisere noen av disse bildene, og vi har i dag gleden av å starte med dette svimlende flotte portrettet av Krabbetåken.

♦ Bildet er ikke «datalaget», altså skrudd sammen av deler. Det er et genuint kameraarbeid, men satt sammen av 24 eksponeringer. Vi har skalert bildet ned til 600 pixler fra versjonen på Hubble-hjemmesiden som har høyest oppløselighet, hele 31 Megabyte, for å få med flest mulig detaljer.

♦ Fra Krabbetåken til Bevøysundet med måker på vinterjakt etter mat i havet (nedenfor) er det litt av et sprang. Ja, Hans Christian Aakres påpasselige skudd fra sent i februar ble redaksjonens valg da vi skulle sette Krabbetåken i kontrast til vårt lokale univers. St.

Leserfoto fra Hans Christian Aakre.

Views: 86

Forskning, Historisk

Nederlender forsker på Hollender-tiden

LM Arkivfoto: Reidar Johansen, 2010. Fra reportasjen  Skuta er fra ca 1650 – tømmeret mye eldre!

 

(Reporter Svein-H. Strand) Hollendertiden i Son fra 1550 til 1800/1850 er et begrep. Etter så mange år, hvorfor mistet Son som sin kjempestore betydning som utskipnings-havn for tømmer fra Norge? Tømmer som blant annet ble benyttet da nederlendere slo seg ned på halvøya Manhattan, New York, og trengte å fundere store arealer med tømmerpåler.

(Fra LM 24.01.17. Republisert 18.01.22) Moss vokste, og byens skipsfart likeså. Dette, og Vansjøs betydning for tømmerfløtning, har vært regnet som hovedårsaken til at hollenderne vinket farvel til Son – om enn ikke brått.

► I Nederland sitter Arnoud Verbeeten som privatperson og forsker på hollendertiden i Norge generelt og i Son spesielt.

På slutten av fjoråret lå det et brev fra ham i LMs epostkasse. Hadde vi noe å bidra med herfra?

Litt ble det, med fokus på framveksten av den nærliggende by Moss med sin konkurrerende havn. Det er jo et faktum at veksten i Son stagnerte etter 1720, da Moss ble kjøpstad.

For noen dager siden kom så denne e-posten fra Mr Verbeeten. Her er et utdrag som kan være av interesse for leserne – in extenso på engelsk:

Thank you very much indeed for the additional information! Also I’d like to express my gratitude for your willingness to address this issue. Tusen takk for det. Your information has made me even more curious.

Indeed, following your suggestion to look into the position and growing importance of Moss, I can easily imagine that Moss eventually ‘overpowered’ Son and took over control of the shipping, despite of the fact that Son made more money by the ‘tollintektene’.

I have also found out that after leaving Son as a major port of entry (and for collecting wood) the Dutch eventually preferred to make port in Christiansand. Looking at the map and with nowadays’ knowledge, and considering the ships were dependent on wind (!) it makes sense.

I did not look into the position of Christiansand in those days yet, but leaving Son which seemed to be a very important port in those days still make me wonder. I would very much appreciate if you could elaborate on that in a future reaction.

 

Views: 371

Aktuelt, Forskning

Håndverks-forskning ved norske museer

(Publisert 03.05.22) By og bygd er Norsk Folkemuseums årbok. Siden den ble etablert i 1943, har målsettingen vært å utgi kulturhistoriske og museumsfaglige studier av høy faglig kvalitet. Samtidig skal det være rom for å presentere annet museumsarbeid på en tilgjengelig måte. By og bygd er et samlingssted for forskning i og om de kulturhistoriske museene i Norge.

(Redigert pressemelding.) TEMA for denne utgaven er håndverkerens blikk på byggeskikk og bygnings-vern. To artikler tar for seg problematikk knyttet til mur og bruk av kalk som bindemiddel. To øvrige artikler nyanserer og nærleser bygningsbiografi.

 

Emner som takkonstruksjon i en barokk bygning og bevaring av funksjon i driftsbygninger er også behandlet. Beskrivelsene av slike prosesser bidrar til å utvikle teori og metode i forskningen på tradisjonshåndverk.

Felles for alle artiklene er at både forvaltningshistorikken og vårt håndverkerblikk står sentralt. Artiklene formidler håndverksforskning i prosess og utprøving gjennom et enestående prosjekt.

Prosjektet HårF (bygningsvern, håndverk, forskning) er aksjonsforskning utført av håndverkere og bygningsantikvarer innenfor museumsnettverket for bygningsvern og tradisjonshåndverk.

Terje Planke og Jean Lorentzen (red.)

Håndverksforskning ved norske museer

By og bygd nr 49 – Fag: Historie – Målgruppe: Allmenn

ISBN 9788283051315 – 270 sider  – Hard perm – Kr 390,– – Utgivelsesdato: Mai 2022

Bokas nettside: https://museumsforlaget.no/produkt/handverksforskning-ved-norske-museer/

 

Views: 65

Aktuelt, Forskning

«Opplevelser av olje» – kunstnerisk forskningsprosjekt

(Publisert 04.04.22) Antologien Experiences of Oil er tredje del av et kunstnerisk forskningsprosjekt, Opplevelser av olje, som startet med en forskningskonferanse i Stavanger kunstmuseum høsten 2020. Andre del av prosjektet er utstillingen Opplevelser av olje, kan oppleves i Stavanger kunstmuseum til og med 18. april.

(Redigert pressemelding) Professor Anne Szefer-Karlsen, leder for Masterprogrammet i kuratorpraksis ved Universitetet i Bergen, og konservator ved Stavanger kunstmuseum, Helga Nyman, er fagredaktører for boka.

De er også kuratorer for utstillingen Opplevelser av olje i Stavanger kunstmuseum.

Redaktørene peker på at de som virker innenfor oljeindustrien trenger et større intellektuelt rom for å utforske opplevelsen av å være borger i en oljenasjon. Og at kunst kan være en plattform for dette.

I antologien har fagredaktørene inkludert tekster og kunstneriske bidrag som tar utgangspunkt i kunstneriske praksiser. Gjennom disse analyseres erfaringer med å leve i et oljeproduserende land.

Boka består av bidrag fra store deler av den oljeproduserende verden: Norge, Australia, Kuwait, Irak, Iran, Venezuela, Nigeria, USA, New Zealand, Qatar, Saudi-Arabia og Algerie.

BIDRAGSYTERE:

  • Hanne Beate Ueland
  • Anne Szefer-Karlsen
  • Ragnhild Aamås
  • Marianne Heier
  • Remco de Blaaij
  • Murtaza Vali, Mattin Biglari, Nelida Fuccaro, Laura Hindelang, María Esperanza Rojo Jiménez og Sanaz Sohrabi
  • Anna Ihle
  • George Emeka Agbo and Iheanyi Onwuegbucha
  • Christopher Cozier and Roshini Kempadoo
  • Melissa Gronlund
  • Monira Al Qadiri

Boka er blitt realisert med støtte fra Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, Fritt Ord, Kulturrådet og Stavanger kommune.

Views: 46