Månadsarki: november 2022

Aktuelt, Lederartikkel

Beste WP-versjon til nå

(Publisert 04.11.22) Her jeg sitter og forbereder markeringen av LMs 20 års-jubileum, har jeg hatt gleden av å installere en splitterny versjon av WordPress-publisereren. Den beste til nå.

Det gjelder vel å merke selve programkjernen, som ikke har vært oppdatert siden i våres. Og det er litt av et arbeid som er nedlagt:

VERSJON 6.1 – som det nå ligger lenke til i menyen vår – har hatt hele 68 bidragsytere. Og alle presenteres med navn og bilde. Av disse betegnes 17 som hovedbidragsytere. Tre av dem er utgiveransvarlige.

Det relativt omfattende dokumentet som møter deg når du klikker på menylenka har tre tekstdeler. Så langt er ikke alt dette oversatt fra engelsk til norsk.

OVERRASKENDE nok, så kan en fortsatt stor hop av nordmenn glede seg over at det som er oversatt fra engelsk er på et flott nynorsk! Det pleier jo stort sett være omvendt, ikke sant?

Men WordPress har i lengre tid etterlyst nynorsk-hjelpere, og det vi ser er kanskje første tegn på at kampanjen har vært vellykket.

Jeg benytter da anledningen til å si at bokmålstekster ikke oversettes til nynorsk. Å oversette er noe vi gjør fra et fremmedspråk! Det rette begrepet er omskriving. Fra én norsk målform til en annen!

MEST INTERESSANT å lese for den allmenne hop innenfor hjemmesider? Tja, si det – men kanskje tekstdelen om Dei fire fridomar. Men her er ennå bare overskrifta oversatt fra engelsk, så jeg runder av med et sitat derfra:

«WordPress grows when people like you tell their friends about it, and the thousands of businesses and services that are built on and around WordPress share that fact with their users.»

Svein-H. Strand LM-redaktør

Views: 41

Forskning, Historisk

Nederlender forsker på Hollender-tiden

LM Arkivfoto: Reidar Johansen, 2010. Fra reportasjen  Skuta er fra ca 1650 – tømmeret mye eldre!

 

(Reporter Svein-H. Strand) Hollendertiden i Son fra 1550 til 1800/1850 er et begrep. Etter så mange år, hvorfor mistet Son som sin kjempestore betydning som utskipnings-havn for tømmer fra Norge? Tømmer som blant annet ble benyttet da nederlendere slo seg ned på halvøya Manhattan, New York, og trengte å fundere store arealer med tømmerpåler.

(Fra LM 24.01.17. Republisert 18.01.22) Moss vokste, og byens skipsfart likeså. Dette, og Vansjøs betydning for tømmerfløtning, har vært regnet som hovedårsaken til at hollenderne vinket farvel til Son – om enn ikke brått.

► I Nederland sitter Arnoud Verbeeten som privatperson og forsker på hollendertiden i Norge generelt og i Son spesielt.

På slutten av fjoråret lå det et brev fra ham i LMs epostkasse. Hadde vi noe å bidra med herfra?

Litt ble det, med fokus på framveksten av den nærliggende by Moss med sin konkurrerende havn. Det er jo et faktum at veksten i Son stagnerte etter 1720, da Moss ble kjøpstad.

For noen dager siden kom så denne e-posten fra Mr Verbeeten. Her er et utdrag som kan være av interesse for leserne – in extenso på engelsk:

Thank you very much indeed for the additional information! Also I’d like to express my gratitude for your willingness to address this issue. Tusen takk for det. Your information has made me even more curious.

Indeed, following your suggestion to look into the position and growing importance of Moss, I can easily imagine that Moss eventually ‘overpowered’ Son and took over control of the shipping, despite of the fact that Son made more money by the ‘tollintektene’.

I have also found out that after leaving Son as a major port of entry (and for collecting wood) the Dutch eventually preferred to make port in Christiansand. Looking at the map and with nowadays’ knowledge, and considering the ships were dependent on wind (!) it makes sense.

I did not look into the position of Christiansand in those days yet, but leaving Son which seemed to be a very important port in those days still make me wonder. I would very much appreciate if you could elaborate on that in a future reaction.

 

Views: 370