Dagsarkiv: 31. mai 2023

Historisk, Kulturminner

SAM EYDE – den første som kjørte bil i Son

Sam Eyde fotografert i 1910. (Foto: Fra no.wikipedia)

(Fra boka «Sonsprating», utgitt av Knut Ottesen på eget forlag.)

I begynnelsen av 1900 begynte de første bilene å vise seg på landeveiene i Norge. Det var andre bestemmelser om bilkjøring den gang. Først måtte det søkes amtmannen (dav. fylkesmann) med reisebeskrivelse og tidsangivelse.

Gjenpart av søknaden måtte også sendes til lensmannen i det distrikt saken gjaldt. Lensmennene så helst at en politimann var med i bilen, men dette var frivillig.

Det var assistenten hos lensmannen, også kalt lensmannsdrengen, som fikk den jobben.

Lensmennene ville at bilene skulle ha politieskorte på grunn av hestene, som ble lett skremte.

Den første bilen på besøk i Son tilhørte Sam Eyde, stifteren av Norsk Hydro. Han forsto tidlig at det måtte anlegges en avdeling et sted ved sjøen. Det var jo litt avsides oppe på Rjukan.

En tid var Son langt framme i så måte. Stavnes, nedre Kolås eller Ørajordet ble utsett som eventuelle tomter for dette formålet.

Det kom så langt at han ga to ingeniører i oppdrag å stikke ut jernbanespor fra Kjennstjernet til Son, og vannledning fra Vansjø og Lødengfjorden.

Knut Ottesen fotografert av Sturla Strand.

Første gang en vannledning fra Vansjø kom på tale, eide min oldefar Martinius Kolås eiendommen «Nedre Kålås». Eyde kom til ham og spurte om å få kjøpe gården; han skulle betale bra.

Oldefar var villig til å selge. Han hadde i lengre tid hatt planer om å selge og flytte til Fredrikstad. På den tiden var han blitt mer fiskehandler enn gårdbruker.

Han handlet med ansjos om høsten, og tenkte på at ved Hvaler-øyene hadde det i alle år vært godt fiske, og det lå jo like utenfor Fredrikstad.

Oldefar inngikk da en avtale med Eyde om å «ha gården på hånd».

Han betalte oldefar en sum hver måned inntil det ble endelig avgjort om det ble handel eller ikke.

Så, etter at det hadde gått en tid, kom det et høflig brev fra Eyde med beklagelse om at det ikke ble noen handel.

Han hadde valgt Herøya i stedet.

(Og resten er jo norsk industrihistorie! Red.anm.)

Oppr. publisert 11.06.21. Oppdatert senest 31.05.23

Se for øvrig LM-artikkel: http://lokalmagasinet.no/?page_id=1861 om Sam Eydes bil.

Views: 79

Aktuelt

Bærekraftige barn og en bærekraftig klode

Da Barnehagedagen ble feiret over hele landet 9. mars 2021, var årets tema natur og miljø, med slagordet «Små steg for kloden». Det heiet vi på – men vi får ikke en bærekraftig klode uten bærekraftige barn!

Av Marie Garmannslund Eide  – Illustrasjonsfoto: Esther Merbt, Pixabay.

I barnehageloven står det at barna «(…) skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.» Da kan verken barnehagene eller politikerne hoppe bredbeint bukk over den delen som omhandler den mellommenneskelige bærekraften.

Evnen til å ta vare på seg selv og hverandre har aldri vært viktigere enn nå. Under koronapandemien var barnehager stengt, barn havnet i karantene og fritidsaktiviteter lukket dørene. Besteforeldre hadde vært utilgjengelige, og myndighetene ba oss om å treffe  færrest mulig mennesker.

Økt isolasjon og økt alenetid fikk følge av en økning i bekymringsmeldinger til barnevernet. Dette var bare én av flere alvorlige konsekvenser for barna våre.

Å gi barn kunnskap og kompetanse til å ta vare på seg selv og hverandre gikk fra å være en nyttig egenskap – til en helt nødvendig ferdighet.

NY BARNEHAGELOV

1. januar 2021 trådde en ny barnehagelov i kraft. Den er fremdeles klinkende klar på ansattes plikt til å melde fra når det er mistanke om at et barn ikke har det godt nok hjemme.

Men loven har også blitt tydeligere på ett punkt:

Barnehageansatte er forpliktet til å følge med og gripe inn når et barn ikke har det godt nok i barnehagen. Dette er barnas «arbeidsmiljølov», og tydeliggjøringen kom ikke ett sekund for tidlig.

Loven handler først og fremst om barnets egen opplevelse av hvordan hun eller han har det i barnehagen. Ansvaret for å sikre et godt og trygt barnehagemiljø ligger alltid hos de ansatte, men barnas ekspertise om eget liv skal stå sentralt i oppfølgingen.

Vi håper og tror at lovendringen vil bidra til at flere barn blir sett, hørt og tatt på alvor. Da er vi helt avhengig av at alle som jobber i barnehagen kjenner til hele formålsparagrafen, og til barnas nye «arbeidsmiljølov» og det ansvaret som følger med den. Der har vi en vei å gå!

Marie Garmannslund Eide

markeds- og kommunikasjonsrådgiver

www.stinesofiesstiftelse.no

(Tidligere publisert 07.03.21, litt endret her.)

 

Views: 59